Uten en rød tråd

[Gjest Tekola]

Åh, skikkelig sommeridyll!

Mamma fant en lekebil i blomsterbeddet her om dagen... Lillebror er tjue og jeg blir tjuefire i år. Den har visst ligget der en stund

[Ciara]

Flinke storebror!

Og godt gjort av deg å se det- altså legge merke til forandringen. For siden det går så gradvis er det lett å gå glipp av hvor flinke de faktisk blir på ganske kort tid..

Jeg hadde det sånn med HK-jenta, som er Snill, Flink og Grei A/S. "Jøss, så FLINK hun er!", "Klarer hun DET selv??" "Hun har jo vært voksen siden hun var tre!", og så står jeg der og klør meg og huet og tenker at enten er mor Mafalda blind, eller bortskjemt, eller begge deler

... og min fascinasjon for babyer og småbarn til tross: det er jo fantastisk når det at junior blir med i butikken blir en hjelp, og ikke en kamp. Da får man endelig litt igjen for strevet, liksom

Og så må du hilse herlige Softie!

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg er svært enig i akkurat det utsagnet!

Raddisbestemor må være topp, både for barna og ikke minst for mor og far. Da går det kanskje an å invitere henne hjem selv om det ikke er 100% strøkent og serviettene matcher (ikke for det, jeg har inntrykk av at du har det meste på stell bestandig Mer enn de fleste andre jeg kjenner, i alle fall. Men du skjønner hva jeg mener).

Uff, narkoman dame med babymage måtte være et nitrist syn

Vi hadde en tilsvarende case da jeg bodde på studentbyen på Tøyen, ved siden av de kommunale blokkene. En konstant rusa, sløv mor i rullestol, som hadde babyen i en BabyBjörn på magen samtidig som hun satt og røkte (og jeg har røkt selv og er ikke hysterisk, men det sier seg selv at ungen fikk fleisen full av sigarettrøyk hver gang hun tok et trekk).

Det "gode" ved å bo i et land med en sterk offentlig styring kan sikkert alltid diskuteres (bare ikke med konservative amerikanere, gah!), men det at jeg etter hvert så henne kun uten babyen så jeg på som utelukkende positivt. Det va'kke liv laga, liksom. Katastrofe i sakte film.

Men jeg er glad for at jeg ikke så det du så, for jeg er kjeks i utgangspunktet og hormonene gjør det ikke bedre. Får fremdeles tårer i øya over BBC-saken om foreldre til syke babyer i Kina som ikke har penger til medisinsk hjelp, og situasjonen for barna i Sør-Sudan gjør meg eitrende forbanna. Den som hadde hatt superkrefter!

Håper ellers du har det strålende og har hatt noen fine dager Og jeg må motsi det at kaken var latterlig høy. Høy, joda, men først og fremst var den fin. Og innmari god... takk igjen for tipset, uten deg hadde det blitt noe vanlig i år igjen...

Edit: måtte fjerne noen smileys- det får være grenser for fjortisspråk, hehe.

Ikke sant! Det er mye som har vært sånn, synes jeg. Da Eldstemann var i den verste grise-ved-matbordet-fasen var jeg oppgitt mange ganger. "Fy fader", tenkte jeg, "så deilig det skal bli når jeg slipper å skure størknet grøt vekk fra den tripp-trappen!" Eller slippe å skure gulvet under matbordet hver bidige dag... Og plutselig en dag demret det får meg: Nå er det lenge siden jeg har gjort det! Når var det egentlig det skjedde? Så man er nok ganske flink til å legge merke til det man irriterer seg over, og litt mindre flink til å legge merke til det når det slutter. Enklere med andrebarnet, jeg har ikke irritert meg over Softies grising et sekund, for nå er jeg jo sikker på at det faktisk vil gå over

Eldstemann skal også ha for at han er en ganske grei unge. Han hadde en ganske langvarig trassfase, men han har i grunnen aldri vært håpløs i butikken. Det er bare en gang jeg snudde og dro ham med hjem. Han har skjønt at det ikke blir noe godteri på tirsdag, og han har stort sett fått velge seg noe annet (verdens beste avledningsmanøver, spør du meg: "Nei, du kan ikke få godteri - det er jo bare tirsdag!, men stikk i fruktdisken og finn deg noe du har lyst på der!" Problem løst).

HK-jenta høres helt super ut. Noen kaller det mellomste barnet "dritten i midten", men hun må da ha fått det beste fra begge verdener? Mulighet til å være minstebarnet i noen år, for så å få noen søte små å være storesøster til?

Ja, hun hever ikke øyebrynene over smuler på gulvet, heldigvis! Ja, vi har det nok ganske på stell. Vel og merke i betydningen "synlig at vi faktisk tar en skikkelig husvask hver uke, men overhodet ikke ryddig og smulefritt sånn til hverdags". Så kommer man innom på besøk uanmeldt midt i uka er det omtrent uunngåelig at det er en stabel med skittentøy på gulvet foran vaskemaskinen, det er smuler under kjøkkenbordet, fingermerker på vinduene, uoppredde senger og en hinderløype av lego på stuegulvet. Det har lite med manglende innsats å gjøre, og jeg hadde blitt direkte sur om jeg hadde fått kommentarer på det, for det er ikke noe jeg får gjort noe med. Det er ikke sånn et en kommentar gjør at jeg plutselig kan klare å ha det shinings alltid, liksom. Jeg har jo skjønt at din mor er vesentlig verre på det området...

"Katastrofe i sakte film", der sa du det. Og jeg har så vondt av alle i en sånn situasjon. Først og fremst er det barnet, selvfølgelig, og den fremtiden det vil få. Så har du moren. Jeg tenker at det jo MÅ komme en tanke fra tid til annen om at man skulle ønske at man kunne tilby barnet sitt noe mer. Og den tanken må være fullstendig hjerteskjærende. Jeg ser på mine egne barn og konstaterer at de er veldig heldige barn. Ikke på en sånn selvtilfreds vi-er-en-perfekt-familie-måte, men lykken i å kunne tilby barna våre to normalt oppegående foreldre, et ålreit og barnevennlig sted å bo, det de trenger av oppfølging og kjærlighet. Så det står for meg som helt forferdelig å se på sitt eget barn og konstatere at det ikke har det godt, og det er på grunn av meg og mitt liv. Noen liv lar seg ikke kombinere med barn, så enkelt er det vel. Så helt enig, at det finnes instanser som tar affære (og i noen tilfeller allerede på fødestua ) er av det gode.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men jeg måtte skjære vekk 3-4 cm av sukkerbunnen. Men den var veldig god og skal definitivt lages flere ganger. Bringebærmousse og nøttebunn gjorde susen

*herregud, så mange skriveleifer det var i dag da...*

Endret 30. mai 2014 av Ciara

[Ciara]

Åh, skikkelig sommeridyll!

Mamma fant en lekebil i blomsterbeddet her om dagen... Lillebror er tjue og jeg blir tjuefire i år. Den har visst ligget der en stund

Haha! Det kommer garantert til å skje med meg også, for jeg kommer ikke til å luke!

[Serafina.]

Å, herlig med rosevinanbefaling. Det er så godt når det er sånn vær som nå. Da "glemmer" jeg sikkert at Hagen ser ut som en katastrofe. Neste helg skal jeg ha en minidugnad, så det er håp om bedre tider.

[Ciara]

Å, herlig med rosevinanbefaling. Det er så godt når det er sånn vær som nå. Da "glemmer" jeg sikkert at Hagen ser ut som en katastrofe. Neste helg skal jeg ha en minidugnad, så det er håp om bedre tider.

Hehe, ja, rosevin hjelper på humøret!

[Ciara]

For en helg!

Vi har vært ute fra morgen til kveld. Litt på lekeplassen, en tur på butikken, men mest bare hjemme i hagen. Perfekt, for ungene har plasket i badebassenget sitt og vannet plantene (små hagehjelper liker vi! Softie elsker å fylle vann i den lille vannkannen sin fra bassenget og helle på plantene. Det er jo supert!). Det er også veldig praktisk å være hjemme, for da kan Softie sove på dagen uten at Eldstemann må gå inn - og Eldstemann kan stikke inn og leke med lego selv om Softie er i full vigør med vanningen. Eldstemann er ikke veldig glad i sol og varme. Han vil helst sitte i skyggen, og klager fort hvis det blir for varmt. Jeg tror nok ikke vi skal prioritere sydentur de nærmeste årene, da tror jeg det er stor risiko for at Eldstemann blir misfornøyd.

Softie begynner å bli stor gutt. Det sitter litt langt inne for 'a mor å innse det, men akk. Softie kan jo mye mer enn jeg innbiller meg! Han er sen med språket, men nå begynner det å løsne litt. I helgen sa han plutselig både "ball" og "vann" (ja, det sier en del om interessesfæren ). Når jeg gir ham oppgaver han kan gjøre selv stråler han opp. Smøre mat selv (enkle ting som i å ta på smøreost eller syltetøy). Vaske hender selv når han står på krakken. Jeg innrømmer glatt at jeg har sydd puter under armene på ham. Jeg synes det er fort gjort å undervurdere barn som ikke snakker noe særlig. Men jeg ser jo at han forstår omtrent alt jeg sier. Han henter klærne sine og rydder når jeg ber ham om det. Han går på badet når jeg sier det er leggetid. Så forståelsen er helt klart der. Og så er det vel ikke til å stikke under en stol at jeg sikkert tviholder litt på småbarnstilværelsen i og med at Softie er minstemann og sannsynligvis sistemann. Han er mammas lille baby, han, vet dere! Men Softie, stakkar, han ser jo med store øyne på storebror og ønsker at han fikk til at storebror får til. Og da blir han naturligvis forferdelig utålmodig når jeg behandler ham som om han var spedbarn (jeg overdriver nå, altså). Og tilsvarende strålende blid når han også får være stor gutt. Det er tydeligere med Softie enn det var med Elstemann - sikkert fordi Softie er lillebror - at han har en indre stor gutt som han drømmer veldig om å få slippe fri

Eldstemann har, helgeidyllen til tross, vært litt sutrete. Jeg må tilstå at jeg - som ellers er veldig, veldig tålmodig - har absolutt null tålmodighet med sutring. Det blir jeg sur av etter sånn ca to minutter. Det er ingen som vinner fram med et ynkelig "mammaaaaaaaaa" her i huset - han får bare beskjed om at jeg skal høre etter når han snakker ordentlig. Det er litt krasst, kanskje. Og underlig. Jeg trøster gjerne og har ingen problemer med det om han er lei seg eller sint, så lenge han snakker skikkelig. Men når den verste sutrete pipestemmen brukes og intonasjonen er så klagende at jeg nesten ikke skjønner hva han sier, da forsvinner all sympati I helgen tror jeg han dels var litt gretten på grunn av varmen, faktisk, og dels var han litt frustrert over at mannen måtte jobbe en del. Det innebar jo at jeg ikke kunne være med å bygge lego så mye som han ville, fordi Softie selvfølgelig krevde sitt. Men jeg planlegger en dag på bare Eldstemanns premisser om ikke så lenge. Jeg tenkte Eldstemann og jeg (og kanskje mannen, hvis vi får pass til Softie) kunne stikke en tur til Tusenfryd. Jeg må si jeg gleder meg til å se øynene på ungen når han kommer dit

Etter at ungene har lagt seg har jeg sittet i hagen med et vinglass (eller tre) og sett House of Cards. Jeg er litt blandet i synet på den serien. Den er både spennende og godt laget, og Kevin Spacey er verdt å se i seg selv. Men det blir litt for søkt noen ganger, og det politiske spillet går jeg i surr i.

[Skravla]

Høres idyllisk ut den helgen din.

Og jeg skjønner godt eldstemann.... noen og hver kan bli sutrete når det blir for varmt og man egentlig ikke er soltilbeder.

Hvor gamle er guttene dine?

[Ciara]

Høres idyllisk ut den helgen din.

Og jeg skjønner godt eldstemann.... noen og hver kan bli sutrete når det blir for varmt og man egentlig ikke er soltilbeder.

Hvor gamle er guttene dine?

Ja! Jeg er ikke altfor glad i varme selv heller. Dvs, slik det er nå synes jeg er helt perfekt, men 30 grader vil jeg ikke ha. Gi meg 25 grader, sol og spredte skyer som driver forbi hele sommeren! Og Eldstemann er ganske lik. Helt fra han har vært liten har han vært tydelig ukomfortabel i varmt vær. Vi var en tur i sørlige strøk for et par år siden, og det vil jeg kalle en fiasko - ungen ville nemlig titt og ofte inn der det var aircondition...

Guttene er ca 4 og drøye 1,5.

[Ciara]

Jeg har hengt opp lysslynge i hagen! Synes jeg ser mannen himle med øynene allerede. Men jeg er barnslig fornøyd og kan nesten ikke vente til det blir mørkt. Og har allerede konstatert at jeg nok må ha fler...

[Tøytigern]

Jeg har, etter mye drøfting fram og tilbake med meg selv, funnet ut at det er på tide at jeg vender tilbake til dagbok. I gamle dager hadde jeg bokhjørnet mitt som jeg trivdes veldig godt med. Men så tok tilværelsen av (les: Ciaras inntog i familielivet) og jeg klarte ikke lenger å holde den vedlike. Men nå, folkens, nå!

Hodet er over vannet, og jeg føler jeg har noe å fare med igjen. I hvert fall på gode dager

Det blir nok mye om barn, mange spredte tanker og funderinger - og en del om bøker. Én gang bokdame, alltid bokdame.

Så velkommen inn

Takk. Da tar jeg meg en tur inn

Hyggelig dagbok du har.

[Tøytigern]

Jeg har hengt opp lysslynge i hagen! Synes jeg ser mannen himle med øynene allerede. Men jeg er barnslig fornøyd og kan nesten ikke vente til det blir mørkt. Og har allerede konstatert at jeg nok må ha fler...

Hvis han himler får du bare alliere deg med noen veninner som også syns det er fint og stemningsfullt, og sette er hagebord under og sjenke litt Ramlösa og rødvin.

[Ciara]

Hvis han himler får du bare alliere deg med noen veninner som også syns det er fint og stemningsfullt, og sette er hagebord under og sjenke litt Ramlösa og rødvin.

Å, han pleier å himle med øynene over alt som er litt tullete og unødvendig, og så ender han opp med å synes det er litt koselig likevel. Men helt enig - har mange venner som garantert vil sitte under den lysslyngen i sommer - og om ikke annet kommer jeg til å fryde meg over den selv

Nå gjelder det bare å begrense seg. Nå har jeg jo hengt opp én, men så plutselig behovet for to til - én til i hagen og én ved inngangspartiet. Artig!

...koselig at du kom hit, forresten!

[Tøytigern]

Å, han pleier å himle med øynene over alt som er litt tullete og unødvendig, og så ender han opp med å synes det er litt koselig likevel. Men helt enig - har mange venner som garantert vil sitte under den lysslyngen i sommer - og om ikke annet kommer jeg til å fryde meg over den selv

Nå gjelder det bare å begrense seg. Nå har jeg jo hengt opp én, men så plutselig behovet for to til - én til i hagen og én ved inngangspartiet. Artig!

...koselig at du kom hit, forresten!

Takk

Jeg anbefaler lysslynge på espalier, som en slags vegg bak en sitteplass under et tre.

Sett ned klematis som kan klatre og dander litt med lyspå espalier og i treet over.

Det blir mysligt og mannen kommer muligens til å like det godt uten å innrømme det

Plutselig har du heller under og en terassevarmer...

(Sa han og lot som han ikke hadde gjort noe sånt for kona...)

[Tøytigern]

Nå gjelder det bare å begrense seg. Nå har jeg jo hengt opp én, men så plutselig behovet for to til - én til i hagen og én ved inngangspartiet. Artig!

Men, det er klart. Det er en fordel om det ikke ser ut som du har julebelysningen oppe i juni...

Jeg tror jeg hadde skrinlagt inngangspartiet.

Har forresten nedlagt veto mot hagegynge.

Hagegynge med tak og puter skal ikke inn i min hage.

Dessuten skal det ikke være tacky, hvite plastmøbler heller.

[Ciara]

Takk

Jeg anbefaler lysslynge på espalier, som en slags vegg bak en sitteplass under et tre.

Sett ned klematis som kan klatre og dander litt med lyspå espalier og i treet over.

Det blir mysligt og mannen kommer muligens til å like det godt uten å innrømme det

Plutselig har du heller under og en terassevarmer...

(Sa han og lot som han ikke hadde gjort noe sånt for kona...)

Jeg har lyslenken på en terrassevegg med benk. Og klematis, faktisk! Har du gjort dette for kona, altså?

[Ciara]

Men, det er klart. Det er en fordel om det ikke ser ut som du har julebelysningen oppe i juni...

Jeg tror jeg hadde skrinlagt inngangspartiet.

Har forresten nedlagt veto mot hagegynge.

Hagegynge med tak og puter skal ikke inn i min hage.

Dessuten skal det ikke være tacky, hvite plastmøbler heller.

Her er det ingen hagegynge eller plastmøbler. Faktisk er alt av møbler plassbygd, veldig kjekt.

[Gjest Tekola]

Ååh, så koselig med lysslynge! Det blir så mye stemning av det!

[Mafalda]

Hva er alt dette pratet om å begrense seg?

Er det ikke like greit å kjøre på, da, både med lyset over og vinen under?

Hmm, lysslynge forbinder jeg i utgangspunktet med vinter, men det kan sikkert være vel så fint om sommeren! Har også sett slike solcelle-lykter som ser veldig kjekke ut. Ingen ledninger og lyser av seg selv når mørket faller på. Det er lett å tenke at det blir så koselig med stearinlys atte, men egentlig blir det ofte akkurat hakket for mørkt, så litt "lyshjelp" er vel en god investering for de fleste uteplasser.

(se her, hagepratet ditt inspirerer selv de treige av oss. Før du vet ordet av det begynner det å se direkte fint ut hjemme hos oss også, og det er i så fall først og fremst denne dagbokas skyld/fortjeneste )

[Ciara]

Hva er alt dette pratet om å begrense seg?

Er det ikke like greit å kjøre på, da, både med lyset over og vinen under?

Hmm, lysslynge forbinder jeg i utgangspunktet med vinter, men det kan sikkert være vel så fint om sommeren! Har også sett slike solcelle-lykter som ser veldig kjekke ut. Ingen ledninger og lyser av seg selv når mørket faller på. Det er lett å tenke at det blir så koselig med stearinlys atte, men egentlig blir det ofte akkurat hakket for mørkt, så litt "lyshjelp" er vel en god investering for de fleste uteplasser.

(se her, hagepratet ditt inspirerer selv de treige av oss. Før du vet ordet av det begynner det å se direkte fint ut hjemme hos oss også, og det er i så fall først og fremst denne dagbokas skyld/fortjeneste )

Det er ikke ofte noen svarer her klokka fire på natta...

Det med å begrense seg handler jo om at min største frykt er å være tacky. "Tacky" må vel være det verste man kan være, i hvert fall i mine omgangskretser hvor det helst skal være stilig og avslappet elegant, og hvis man liker noe tacky kaller man det "guilty pleasure" eller later som om man har en ironisk distanse til det hele

Men altså, VINEN skal man da ikke begrense (igjen er dette smakspolitiet morsomt: Så lenge vinen er dyr nok er det ikke tacky å være full. Faktisk er "brisen på Sancerre" (eller hva det nå er it-menneskene drikker om dagen, øl fra mikrobryggerier i gokk?) mer et uttrykk for en passe elegant og kul livsførsel).

Hehe, så bra du blir inspirert! Og du, nå aner jeg ikke hvor stor hage du har, men som regel er det ikke så mye som skal til, tross alt. Noen krukker hjelper mye - ta et par svære, så gjør de mye ut av seg samtidig som du ikke trenger å vanne absolutt hele tiden

[Tøytigern]

Jeg har lyslenken på en terrassevegg med benk. Og klematis, faktisk! Har du gjort dette for kona, altså?

Vel, ikke alt.

Hun lagde seg levegg med klematis selv en sommer og satt under trærne med venner.

Etterhvert kom det noen lysykter og noen vepsefeller i de trærne.

Året etter hang hun opp en sånn slynge, fordi hun syns det var stress med å tenne lykter.

Jeg var ikke voldsomt begeistret. Juletrebelysning på et epletre midt i juli, tenkte jeg.

I august kom det lys på leveggen også.

-Hm..tenkte jeg. -Det mangler noe der.

Så da hun var borte en helg, så kjøpte jeg sand og heller, stakk opp en passe firkant, løftet av torva, planerte ut og la heller.

Så kjøpte jeg noen små fleecepledd fra Plantasjen og en terassevarmer, så hun kunne sitte der litt utover. Så da var det plutselig praktisk uteplass der, da hun kom hjem.

Hun likte det veldig godt