Uten en rød tråd

[Mafalda]

Bare kjapt innom for å ønske deg og guttene dine (i alle størrelser) en god helg.

Med eller uten hagearbeid og humler.

Har vært inne og lest her tidligere i uka, og mente jeg svarte... men det gjorde jeg tydeligvis ikke, så da tar jeg det nå. Bedre sent enn aldri, ikke sant, og dette fikk meg til å le så tårene trillet her om dagen.

Det underlige her er jo meg. Jeg vet at den kommentarer ikke hjelper en verdens ting, tvert i mot. Men det er så deilig å si det! Så deilig, faktisk, at det er verdt det, selv om mannen blir pottesur.

*setter det på kontoen for dårlige karaktertrekk jeg vet om, men ikke gidder å endre på*

Genialt- virkelig genialt!

Og hvis vi skal være helt ærlige, så tror jeg de aller fleste kjenner seg igjen, på ett eller annet plan!

[Ciara]

Bare kjapt innom for å ønske deg og guttene dine (i alle størrelser) en god helg.

Med eller uten hagearbeid og humler.

Har vært inne og lest her tidligere i uka, og mente jeg svarte... men det gjorde jeg tydeligvis ikke, så da tar jeg det nå. Bedre sent enn aldri, ikke sant, og dette fikk meg til å le så tårene trillet her om dagen.

Genialt- virkelig genialt!

Og hvis vi skal være helt ærlige, så tror jeg de aller fleste kjenner seg igjen, på ett eller annet plan!

Genialt, vet jeg ikke. Det er jo ikke akkurat et sympatisk trekk. Og enda mindre sympatisk at jeg ikke forsøker å skjerpe meg engang. Men veldig ærlig er det, det skal jeg ha!

[Ciara]

Tiden flyr!

Det har vært travle dager her. Mye å gjøre på jobb, mye å gjøre hjemme. Vi har hatt (og skal ha) dugnader her og der, og så var jeg så dum grei å på ta meg en ekstraoppgave for noen andre på jobb. Så det var ikke så mye helg forrige helg.

Men nå!

I helgen har vi absolutt ingen planer. Jeg har riktignok et hus som ikke ser ut, så jeg blir nok ikke sittende så mye på rumpa likevel. Vi klarer vanligvis å holde kaoset ganske godt nede, men den siste halvannen uken har ingen av oss hatt ork til det. Vi har holdt kjøkkenet greit i orden (blir sprø hvis kjøkkenbenken ser ut som et helvete, og man ikke finner plass til å smøre matpakker på, liksom), men ellers flyter det. Vaskerommet er fullt av skitne klær. Går man gjennom gangen blir sokkene fulle av sand. På badet er det hår og tannkrem i vasken. I stua har hybelkaninene begynt å sprette fram fra sitt tilholdssted under sofaen. Når kvelden har kommet i det siste og jeg får slappet av bittelitt har jeg krysset fingrene for at ingen naboer ringer på

Så i dag gleder jeg meg faktisk til husvasken. I kveld skal ungene legges, oppvaskhanskene på og så blir det et par timer med shinings. Og etter det skal jeg ha meg et digert glass rødvin. Vurderer også sterkt å stikke innom og kjøpe et par makroner på vei hjem, som en påskjønnelse etter noen hektiske dager og kveldens vasking.

Ellers planlegger jeg 17. mai. Det er fortsatt ikke en hektisk dag hos oss. Vi går bare i tog i nærmiljøet, og koser oss med familie. I år har jeg tenkt å lage god mat på 17. mai - det har liksom vært år hvor jeg ikke har hatt så mye tid til å lage mat den dagen, men i år går det fint. Så jeg leter etter en bra 17. mai-meny. Kaken er allerede bestemt, det blir marsipankake med bringerbærmousse og sjokoladekrem. Jeg er glad å bake (dog ikke i cupcake-kategorien).

God helg etter hvert!

[Mafalda]

Vi klarer vanligvis å holde kaoset ganske godt nede, men den siste halvannen uken har ingen av oss hatt ork til det. Vi har holdt kjøkkenet greit i orden (blir sprø hvis kjøkkenbenken ser ut som et helvete, og man ikke finner plass til å smøre matpakker på, liksom), men ellers flyter det. Vaskerommet er fullt av skitne klær. Går man gjennom gangen blir sokkene fulle av sand. På badet er det hår og tannkrem i vasken. I stua har hybelkaninene begynt å sprette fram fra sitt tilholdssted under sofaen. Når kvelden har kommet i det siste og jeg får slappet av bittelitt har jeg krysset fingrene for at ingen naboer ringer på

Så i dag gleder jeg meg faktisk til husvasken. I kveld skal ungene legges, oppvaskhanskene på og så blir det et par timer med shinings. Og etter det skal jeg ha meg et digert glass rødvin.

Ellers planlegger jeg 17. mai. Det er fortsatt ikke en hektisk dag hos oss. Vi går bare i tog i nærmiljøet, og koser oss med familie. I år har jeg tenkt å lage god mat på 17. mai - det har liksom vært år hvor jeg ikke har hatt så mye tid til å lage mat den dagen, men i år går det fint. Så jeg leter etter en bra 17. mai-meny. Kaken er allerede bestemt, det blir marsipankake med bringerbærmousse og sjokoladekrem. Jeg er glad å bake (dog ikke i cupcake-kategorien).

God helg etter hvert!

(den tror jeg rett og slett jeg skal stjele, hvis det er i orden? Hørtes veeeeldig god ut!)

Ha en god helg, med lite sjauing ute og desto mer vasking, vin og makroner inne! Det gjør godt etter en tid med hektisk aktivitet på flere fronter samtidig...

[Ciara]

(den tror jeg rett og slett jeg skal stjele, hvis det er i orden? Hørtes veeeeldig god ut!)

Ha en god helg, med lite sjauing ute og desto mer vasking, vin og makroner inne! Det gjør godt etter en tid med hektisk aktivitet på flere fronter samtidig...

Jeg antar kysset skyldes at noen kjenner seg igjen?

Og stjel i vei! Gleder meg som et barn til å lage den kaka. Her i huset elsker nemlig ungene bløtkake. Selv synes jeg bløtkake er utrolig kjedelig, men marsipankake er jeg fan av. Men så liker jeg også noe friskt, og i tillegg er jeg så glad i sjokolade at jeg har vanskeligheter med å bake noe som det ikke er sjokolade i. Denne kaken løser jo alle problemer! I-landsproblemer, altså.

[Ciara]

Etter at jeg fikk barn har jeg sagt mye jeg aldri trodde jeg ville si.

Ta for eksempel TV. Mine barn skulle ikke se ofte på TV! Barne-TV, kanskje, men det var det. En film en sjelden gang. Og hva skjer?

I dag, etter at Eldstemann hadde hoppet og brølt seg rundt rekkehuset mens Softie tok en lur og jeg forgjeves forsøkte å holde lydnivået nede, kommer det fra den en gang så prinsippfaste mor:

"Du har ikke lyst til å se en film, vel?"

[Ciara]

...fint vær var det også!

[Ciara]

Harmonisk morgen i dag.

Ungene våknet klokka seks, pigge og i strålende humør. Det er uvanlig at de våkner så tidlig. Særlig Eldstemann kan lett sove til sju, vanligvis. Jeg prøver som regel å ikke vekke dem, for jeg synes de trenger all søvnen de kan få. Men da kan man fort få litt dårlig tid på morgenkvisten. Derfor passet det ganske greit at de våknet seks. Og opp i senga vår skulle de, og der kravlet de rundt og hoppet i dynene mens Eldstemann skrålte i vei på "Norge i rødt, hvitt og blått" (den satt ikke helt, kan man si). Så hadde vi en rolig og fin frokost. Litt vannmelon ved siden av brødskivene, og jubelen stod i taket. Og jammen rakk jeg ikke å rydde skikkelig opp etter oss også - synes i grunnen det er pyton å komme hjem og møte frokostkaoset. T-banen seilte inn på perrongen et minutt etter at jeg hadde kommet dit, og jeg var på jobb ganske tidlig.

Ja, tidene forandrer seg. En lykkelig morgen nå består av glade unger, vannmelon, god t-bane-timing og et ryddig kjøkken. Før jeg fikk barn klarte jeg ikke å ha et ryddig kjøkken før jeg gikk på jobb, og du kunne banne på at jeg mistet trikken. Tenk hvis jeg hadde kunnet og visst det jeg vet nå den gangen!

Det blir som Kari Bremnes synger: "Vi skulle begynt på nytt, skulle visst alt som vi siden har fått vite"

[Daria]

En ting er hva man kan og vet, noe annet er hva man må og hva man synes er viktig å prioritere... Da jeg bodde fem minutter fra jobben og hadde full fleksitid utover åpningstiden 10-14, var det å stå opp før nærmere 8 ganske uoverkommelig. Nå står vekkeklokka på 5 hver morgen og jeg MÅ rekke et tog 6.30 - jeg skal ikke påstå at det er uproblematisk, men jeg har ennå aldri mistet toget (eller måttet løpe for å rekke det). Men den dagen jeg får jobb med kortere reisevei igjen, kommer kl 5 til å bli veldig uoppnåelig og umulig igjen veldig fort, selv om jeg vet at jeg kan...

[Ciara]

En ting er hva man kan og vet, noe annet er hva man må og hva man synes er viktig å prioritere... Da jeg bodde fem minutter fra jobben og hadde full fleksitid utover åpningstiden 10-14, var det å stå opp før nærmere 8 ganske uoverkommelig. Nå står vekkeklokka på 5 hver morgen og jeg MÅ rekke et tog 6.30 - jeg skal ikke påstå at det er uproblematisk, men jeg har ennå aldri mistet toget (eller måttet løpe for å rekke det). Men den dagen jeg får jobb med kortere reisevei igjen, kommer kl 5 til å bli veldig uoppnåelig og umulig igjen veldig fort, selv om jeg vet at jeg kan...

Helt enig i dette. Det er jo ofte slik at de har kortest reisevei er senest ute. Jeg husker at jeg likte godt de gangene jeg kom meg opp tidlig og liksom hadde full kontroll hele morgenen, men jeg klarte aldri å ha det sånn lenge av gangen. Jeg syntes det var tidlig å være på jobb til ni! Og nå er jeg på jobb klokka sju støtt og stadig uten at det er noe problem.

[Ciara]

Jeg ble helt satt ut i går.

Jeg så en høygravid narkoman dame i byen i går. Jeg vet jo selvfølgelig at det forekommer at også narkomane kvinner får barn, men det var bare så forferdelig trist å se. Tenkte på dette barnet, som sannsynligvis blir født med abstinenser. Og denne moren som ikke er en egnet omsorgsperson for barnet sitt. Snakk om ha det verst tenkelige utgangspunktet her i verden

Det er en vekker å se, faktisk. Da jeg kom hjem var det liksom ikke så farlig at oppvaskkummen var full og at skoene lå strødd i gangen. I stedet tenkte jeg på hvilket privilegium det er å ha det så godt og å kunne ha forutsetninger for å kunne gi barna sine en trygg og god oppvekst. Noe som igjen øker sjansene for at også de vil bli trygge og gode foreldre en gang.

[Ciara]

Det er på tide å skrive litt om guttene igjen.

Jeg har sagt før at jeg - i likhet med mange andre - lurte på hvordan det kunne være mulig å bli like glad i baby nummer to. Men lille Softie, som lenge var så beskjed og medgjørlig, snek seg liksom til en plass der inne i hjertet, han også

Han er altså, om jeg må få si det selv, et veldig, veldig sjarmerende vesen. Han er rett og slett en skikkelig kosegutt. Om morgenen når han våkner står han strålende blid i sprinkelsenga si med kosebamsen under armen. Han stråler opp når han ser storebror hver eneste morgen. Han elsker å lese bok - da kommer han vandrende bort til oss i sofaen med boka i hånden, legger boka i sofaen, klatrer opp og rygger stumpen sin på plass i fanget. Avis og andre ting får bare vike, nå skal Softie leses for! Selv når han sitter ved matbordet og spiser skal han kose. Da bare lener han hodet sitt mot siden der en av oss voksne sitter, og vi lener oss mot ham og koser. Samtidig spiser han (mat er Softies andre store pasjon her i verden). Når han ser barne-tv skal han sitte på fanget i godstolen. Ved siden av meg sitter Eldstemann, og sånn ser vi barne-tv - tre mennesker i en stol.

Barnehagen er et kapittel for seg selv. Softie er aldri lei seg når jeg går. I hvert fall ikke hvis han får sitte på fanget til en av damene i barnehagen. Og damene, de holder gjerne Softie. For han kan godt finne på lene hodet sitt ordentlig inn i halsgropen og hvile der. Her om dagen var det en vikar på plass som Softie aldri hadde sett før, men null problem! Hun hadde da et dugandes fang, hun også! Ha det bra, mamma! De sier det helt åpent i barnehagen: Softie er veldig tillitsfull og trygg på de voksne, og han vet å ta for seg av kos. Og som en ansatt sa: "Man blir jo veldig sjarmert av Softie."

Hvor vil jeg med dette?

Jeg vil bare skryte, jeg Jeg koser meg altså så masse med ham!

Eldstemann er et lite unikum, han også, så klart!

Etter hvert som tiden går blir det tydeligere og tydeligere at vi har med en litt pussig kar å gjøre. I positiv betydning av ordet, hvis dere forstår hva jeg mener. Han har en underfundig humor, og han har uvante synsvinkler på det meste. Han er også temmelig veslevoksen av seg (på grensen til gammelmodig vil jeg si - her om dagen lagde vi fyrstekake fordi det var den kaken han ønsket seg!), men enn så lenge av det sympatiske slaget.

Denne alderen synes jeg er preget av store kontraster. Han vil veldig gjerne ha masse kos, bli behandlet som en baby i ny og ne (vugget på fanget, for eksempel). Samtidig er det brøling og muskelfleksing flere ganger om dagen. "Jeg er sterk! Se på musklene mine da!" ....for så i neste øyeblikk å spørre om vi skal gå ut og plukke hvitveis.

Han hadde en morsom kommentar her om dagen. Bestemoren hans har nettopp hatt bursdag, og vi skulle kjøpe gave. Så jeg spør Eldstemann: "Hva tror du bestemor ønsker seg til bursdagen sin?"

Svaret? "En prinsessekjole".

[Daria]

Jeg håper virkelig dere kjøpte prinsessekjole til bestemor...?

[Susa]

De guttene dine høres helt herlige ut Min lille gutt er nok en blanding av dine to, elsker å kose, men har ikke så veldig god tid Alt må utforskes!

[Gjest Tekola]

Det er innmari trist med sånne "reality checks" noen ganger

Åh, herlige gutter du har, altså!

Håper dere får en kjempefin dag i morgen!

[Gjest Tekola]

Gratulerer med dagen!

Håper store og små hos dere koser seg masse i dag!

[Fibonacci]

Gratulerer med dagen!

[Ciara]

Jeg håper virkelig dere kjøpte prinsessekjole til bestemor...?

Det morsomme her er at bestemor er så langt fra prinsessemateriale som man kan komme, selv når man ikke tar alderen i betraktning. Her snakker vi raddisbestemor! (...og takk og pris for det, derfra er det null vaske- og cupcakepress! Og hun er like glad for at jeg ikke er opptatt av sånt. Hun sa her en kveld: "Du, jeg er veldig glad for at ikke du er en sånn cupcake-dame. For all del, du gjør det veldig hyggelig hjemme og baker gode kaker, ikke sånn ment, men jeg må si jeg stusser litt når kvinner klager over tidsklemma for så å bruke en time på kakeglasur...").

De guttene dine høres helt herlige ut Min lille gutt er nok en blanding av dine to, elsker å kose, men har ikke så veldig god tid Alt må utforskes!

Ja, er det ikke rart de skal ha så dårlig tid? Det er et paradoks.

Men nå som min eldste nærmer seg fire år ser jeg stor forskjell på ham. Plutselig må han ikke gjetes lenger, og han har roet ned tempoet (i hvert fall på noen områder...). Vi kom på det her på butikken en dag, at nå er det jammen lenge siden vi drev og løp etter ham for å forhindre knusing av syltetøyglass (ved uhell, vel og merke) eller prøvesmaking av smågodtet.

Nå går han pent og rolig i nærheten av oss og henter ting.

(...og da henter han de tingene han faktisk skal hente. Ikke som den gangen han ble sendt for å hente karbonadedeig, og kom tilbake med en sjokoladepudding og følgende kommentar: "Jeg tenkte vi kunne ha denne til middag i stedet, jeg!")

Det er innmari trist med sånne "reality checks" noen ganger

Åh, herlige gutter du har, altså!

Håper dere får en kjempefin dag i morgen!

Ja, da jeg så den magen knøt det seg i min egen mage, og jeg ønsket virkelig at alt, alt, alt annet skal ligge til rette for det barnet her i verden.

Gratulerer med dagen!

Håper store og små hos dere koser seg masse i dag!

Gratulerer med dagen!

Takk for det!

Det begynner jo å bli en stund siden 17. mai nå, men det ble en suksess. Fint vær, glad familie, god (og latterlig høy) marsipankake

[Mafalda]

Flinke storebror!

Og godt gjort av deg å se det- altså legge merke til forandringen. For siden det går så gradvis er det lett å gå glipp av hvor flinke de faktisk blir på ganske kort tid..

Jeg hadde det sånn med HK-jenta, som er Snill, Flink og Grei A/S. "Jøss, så FLINK hun er!", "Klarer hun DET selv??" "Hun har jo vært voksen siden hun var tre!", og så står jeg der og klør meg og huet og tenker at enten er mor Mafalda blind, eller bortskjemt, eller begge deler

... og min fascinasjon for babyer og småbarn til tross: det er jo fantastisk når det at junior blir med i butikken blir en hjelp, og ikke en kamp. Da får man endelig litt igjen for strevet, liksom

Og så må du hilse herlige Softie!

Det morsomme her er at bestemor er så langt fra prinsessemateriale som man kan komme, selv når man ikke tar alderen i betraktning. Her snakker vi raddisbestemor! (...og takk og pris for det, derfra er det null vaske- og cupcakepress! Og hun er like glad for at jeg ikke er opptatt av sånt. Hun sa her en kveld: "Du, jeg er veldig glad for at ikke du er en sånn cupcake-dame. For all del, du gjør det veldig hyggelig hjemme og baker gode kaker, ikke sånn ment, men jeg må si jeg stusser litt når kvinner klager over tidsklemma for så å bruke en time på kakeglasur...").

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg er svært enig i akkurat det utsagnet!

Raddisbestemor må være topp, både for barna og ikke minst for mor og far. Da går det kanskje an å invitere henne hjem selv om det ikke er 100% strøkent og serviettene matcher (ikke for det, jeg har inntrykk av at du har det meste på stell bestandig Mer enn de fleste andre jeg kjenner, i alle fall. Men du skjønner hva jeg mener).

Uff, narkoman dame med babymage måtte være et nitrist syn

Vi hadde en tilsvarende case da jeg bodde på studentbyen på Tøyen, ved siden av de kommunale blokkene. En konstant rusa, sløv mor i rullestol, som hadde babyen i en BabyBjörn på magen samtidig som hun satt og røkte (og jeg har røkt selv og er ikke hysterisk, men det sier seg selv at ungen fikk fleisen full av sigarettrøyk hver gang hun tok et trekk).

Det "gode" ved å bo i et land med en sterk offentlig styring kan sikkert alltid diskuteres (bare ikke med konservative amerikanere, gah!), men det at jeg etter hvert så henne kun uten babyen så jeg på som utelukkende positivt. Det va'kke liv laga, liksom. Katastrofe i sakte film.

Men jeg er glad for at jeg ikke så det du så, for jeg er kjeks i utgangspunktet og hormonene gjør det ikke bedre. Får fremdeles tårer i øya over BBC-saken om foreldre til syke babyer i Kina som ikke har penger til medisinsk hjelp, og situasjonen for barna i Sør-Sudan gjør meg eitrende forbanna. Den som hadde hatt superkrefter!

Håper ellers du har det strålende og har hatt noen fine dager Og jeg må motsi det at kaken var latterlig høy. Høy, joda, men først og fremst var den fin. Og innmari god... takk igjen for tipset, uten deg hadde det blitt noe vanlig i år igjen...

Edit: måtte fjerne noen smileys- det får være grenser for fjortisspråk, hehe.

Endret 30. mai 2014 av Mafalda

[Ciara]

Herlighet, for en deilig tilværelse jeg har!

Nå har jeg og mannen fått plantet! Vi er ikke ferdige (helt utrolig hvor mange planter et bed på 7x2 meter egentlig rommer!), men har kommet langt - og det har blitt så fint! Nå sitter vi ute på terrassen så ofte vi kan, og jeg føler at jeg har fått min egen lille oase. Det er fint skjermet mot naboene, klematisene slynger seg oppover terrasseveggene, trær og blomsterpotter hist og her. Nå er hageputeproduksjon i gang også Nei, det har blitt så fint. Og det beste av alt: Lettstelt. Hagen er jo mikroskopisk, egentlig, det er bare det bedet jeg nevnte - så når jeg har vannet bedet og klipt en mikroskopisk plen og vannet noen blomsterkasser er jobben gjort.

(Jeg er forresten på instagram, så hvis noen vil se kan dere sende meg en PM.)

Det bildene av terrassen min ikke viser, er det dagligdagse, hyggelige kaoset som utspiller seg der. I går flyttet hele lekeparken midlertidig ut på terrassen i tillegg til et oppblåsbart basseng. Og da må jeg si jeg virkelig så verdien i å være rekkehuseier: Ungene plasket og koste seg i bassenget i to (!) timer, mens jeg og mannen solte oss og leste avisen - og humret av alle de festlige scenene som utspilte seg i bassenget. Softie er i verste hermegås-fasen, så når Eldstemann hopper og spretter og brøler tar Softie etter som best han kan. Så der stod de og hoppet med de små stumpene sine, sprutet vann på hverandre og koste seg glugg i hjel. Softie tok seg en liten powernap i bare bleia på den ene benken etterpå.

Det er med andre ord ikke pent og pyntelig der vanligvis. Du vet du har barn når du finner en lekebil, en ball og en skje oppi blomsterbedet...

I dag skal jeg kjøpe et par ting til hagen på vei hjem. Spisebrikker (Softie polerte spisebordet i tre med ketsjup i går), en plante (jeg klarer virkelig ikke å gå forbi Stortorget uten å handle noe) og et par flasker vin (jeg må jo bare anbefale den ultimate sommervinen).

God helg!

Endret 30. mai 2014 av Ciara