Lei meg etter første kontroll

[AnonymBruker]

Leger sier jo ifra til undervektige gravide at de må opp i vekt, hvorfor skal de ikke si til overvektige gravide at de må ned/passe vekta?

Synes det var bra gjort av legen jeg da.

Hvem har sagt at legen ikke skal si fra?

Anonymous poster hash: d77ae...6d5

[Sweet77]

Først: Gratulerer med en liten en i magen, TS!

Og ekstra gledelig når dere har strevet en stund, man blir nesten dobbelt lykkelig når man har trodd det ikke skulle gå og så skjer det plutselig likevel

Og legen din: Fy for en oppførsel, høres ut som hun hadde en skikkelig PMS-dag. Dette skal du ta kun på legens kappe, ikke på din.

For det første så er ikke overvekten din av alarmerende dimensjoner, som du ser av andre svar.

For det andre: ALLE leger vet (skal vite, i hvert fall) at endring skjer best under oppmuntring, og at en anklagende tone kan gjøre problemet værre. De vet også at svangerskap gjør en ekstra følsom, og de vet hvor viktig det er både for ungen og moren at den gravide greier å holde på positiviteten sin. Dette er grunnleggende kunnskap for en lege, så denne legen brøt, mot bedre vitende, med alle punkter.

Denne legen har tydeligvis et eller annet personlig problem som skinner igjennom i sin behandling av deg. Jeg skal fortelle en lignende historie, men med en annen problemstilling.

En bekjent ble gravid. Hun var gift og student. Legens problem var utseendet hennes:

Hun var pen, normalvektig, slank og veldreid, hadde store, flotte - silikonfrie - pupper, og langt, naturlig lyst hår med lokker. En såkalt "10-er dame".

Da hun kom på første svangerskapskontroll var hun som deg, lykkelig. Alle prøver var i orden. Men legen har tydeligvis en alvorsprat å komme med, setter seg ned ved skrivebordet sitt og sier (jeg husker det ikke ordrett, men overdriver dessverre ikke):

"Hva har bimboer egentlig å komme med i forhold til et barn? De har ikke den grunnleggende intelligensen som skal til for å oppdra et barn og veilede det gjennom livets små og store problemer, men barn skal dere på død og liv ha allikevel. Barnet blir lidende på så mange områder at de egentlig ikke burde bli satt til verden i det hele tatt. Tenker du ikke på det?"

Vel, denne damen svarte ved å slenge sannheten i bordet hans: hun hadde kun 6-ere og et par 5-ere fra videregående, og samme toppkarakterer i studiene hun holdt på med ved universitetet. Som forøvrig var juss. Deretter marsjerte hun ut av legekontoret - og anmeldte ham.

Etterpå sa hun det samme som du egentlig bør tenke TS:

Hun kunne latt ham ta bort noe av gleden ved å være gravid. Denne legen oppfordret nesten til abort, bare fordi hun så ut som hun gjorde. Kanskje representerte hun en type dame som hadde avvist tilnærmelsene hans x antall ganger, umulig å vite. Men hun valgte uansett å ta det kun på hans kappe, ikke på sin.

Leger er også mennesker, og av og til trigger man, bare ved å være til, personlige punkter - også hos dem. Det kan hende hun har slitt med å bli gravid selv, kanskje hun har blitt mobbet av en som minnet om deg, det kan være hva som helst egentlig. Noe er det, når hun greier å oppføre seg sånn. Personlige ting skal uansett ikke ha noe å si i behandlingen av pasienter, og er fryktelig uprofesjonelt.

Så glem det hun sa. Tenk heller det hun burde sagt, om hun skulle kommentert i det hele tatt:

"Vekten er ikke så høy at det er grunn til å gå rundt og bekymre seg. Prøv å spise næringsrikt og unngå for mye fett og sukker, det er den beste måten å ta vare på både deg og barnet og da unngår du ytterligere økning i real-vekt. Og pass på å glede deg over graviditeten og nyte den så godt du kan. Da skaper du de beste forutsetninger for et godt svangerskap, sunt barn og god psykisk helse. Lykke til ".

Eller noe sånt.

For øvrig enig med hun som sa at det kan være lurt å heller ta den ekstra kjøretimen til en annen lege. Det kan hende du vil trenge legehjelp i løpet av de neste 9 mnd, og hun der blir ikke sunn for deg.

Lykke til med alt sammen! IKKE la en sur lege, eller besserwisser-kommentarer fra andre, få ta fra deg gleden over at du er på vei med en liten en. Dette kommer til å gå kjempefint!

Endret 17. februar 2014 av Flair

[AnonymBruker]

Bytt lege, selv om det er en time unna. Vil ikke anbefale deg kun å gå til jordmor.

Anonymous poster hash: 0758d...0bc

[Vera Vinge]

Helt enig med de andre i at dette var merkelig oppførsel. Legen må gjerne ta opp temaet vekt, men ikke på denne måten, nei. Det ideelle er sikkert å ha lavere BMI, men samtidig er det mange grupper å ta tak i, dersom denne vekta nærmest skal gjøre det utenkelig å bli gravid. Hva med alle med kroniske sykdommer av ulike slag som ønsker seg barn? Frarådes hoveddelen av disse å bli gravide, selv om de ikke en gang har noen utsikter til å bli friske?

Stusser også over at legen anbefaler slanking. Trodde det var fy som gravid, annet enn evt at man ikke går noe opp, som i praksis vil si ned i egenvekt. Men at du skal gå ned i vekt totalt? Prøv heller å bruke graviditeten som en motivasjon til å spise sunnere og gå mer tur, men ikke legg i vei på diett eller et nytt treningsopplegg.

Og gratulerer med graviditeten, ja.

Endret 17. februar 2014 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Leger uten bedside manners burde ikke få beholde jobben sin. I statene ville de ikke det heller. Oppførselen på legestanden i det offentlige blir dårligere og dårligere. De får jo betalt uansett og risikerer ikke jobbene sine. Og de er beskyttet av et ugjennomtrengelig system, som gjør at de ikke trenger å ta seg sammen til neste gang, på det meste får man et beklager, men så er det samme tralten neste gang. Og dette gjelder over hele linjen, ikke bare for overvekt. Her må det snart skje en forandring, rett og slett.

Jeg tenker at du har fire alternativer:

1. Fortsette å gå til denne legen, ikke si noe, og bære dette med deg i stillhet gjennom hele graviditeten.

2. Fortsette å gå til denne legen, ta det opp med henne neste gang så fint du kan, og ut i fra hvordan hun hånderer det enten: a) fortsette hos henne eller b) slutte.

3. Slutte umiddelbart og ta kjøreturen til neste lege (det er jo ikke så ofte det blir aktuelt uansett, det er kanskje verdt det?)

4. Gå til en privat lege, dersom det finnes noe i nærheten.

Med det sagt, undrer det meg at så mange i tråden snakker om at de ikke er så fryktelig store, men i forhold til bmi er jo de aller fleste som har nevnt vekt og høyde, om ikke faktisk obese, faretruende nær å være det, og i hvertfall overvektig. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er et sjakktrekk å slanke seg som gravid, og det er dere som kjenner deres kropper. Men det er vel også noe med å stikke fingeren i jorden og innrømme for seg selv at man faktisk er så stor? Det finnes tid og sted for alt, men er ikke nettopp det å få barn en viktig grunn til å ta tak i sin egen livvstil og unngå å videreføre uheldige vaner? Gi best mulig grovilkår for barna? Jeg spør ikke fordi jeg dømmer, dere vet selv best hvordan deres kropper fungerer og hvordan dere lever, det er bare en liten undring

Og sist, men ikke minst, gratulerer så mye med barn i magen ts, sikker på at du kommer til å bli en kjempefin mamma, så ønsket som dette lille livet har vært hos dere

Anonymous poster hash: 38dc2...8c5

[Gjest Maman]

Min svigerinne er overvektig, og hun fikk hjelp til en sunnere kosthold når hun ble gravid. Hennes fastlege var bekymret for vektoppgang i svangerskapet. I samarbeid med legen gikk hun ned en del kilo, slik at totalvekten ikke økte. Så det at legen tar opp overvekt hos gravide er riktig, men langt i fra på denne måten?!

Jeg ville gått på kontroll hos jordmor fra nå av, og byttet fastlege.

[Gjest Evans]

Jøyemeg. Får ikke leger kurs i kommunikasjon med pasienter? Og er det ingen som sier i fra til den kommende legen om han/hun mangler sosiale egenskaper og evne til å kommuniserer bør denne heller satse på en karriere innenfor forskning?

(har selv møtt leger uten evne til å kommunisere, så vet godt at de eksisterer, men blir like overrasket hver gang...)

Endret 17. februar 2014 av Evans

[AnonymBruker]

Det er bra at legen sier det til deg slik at du er klar over risiko og ikke dekker over i redsel for din reaksjon på å få høre det. Overvekt kan være svært skadelig for et foster og jeg forstår heller ikke hvorfor folk velger å bli gravide når de er så overvektige. Selv gikk jeg ned 20 kg før jeg begynte prøvingen med å bli gravid slik at jeg var innenfor normalen på BMI.

Anonymous poster hash: 6ff85...acb

[Harlekin]

Det er bra at legen sier det til deg slik at du er klar over risiko og ikke dekker over i redsel for din reaksjon på å få høre det. Overvekt kan være svært skadelig for et foster og jeg forstår heller ikke hvorfor folk velger å bli gravide når de er så overvektige. Selv gikk jeg ned 20 kg før jeg begynte prøvingen med å bli gravid slik at jeg var innenfor normalen på BMI.

Anonymous poster hash: 6ff85...acb

Ingen vet bedre enn overvektige hva risikoen er, så å innbille seg at legen MÅ si i fra på en krass og stygg måte, er bare tull. Legen kan informere om viktigheten av sunt kosthold osv., men på en generell måte, og ikke på den personlige og utrolig fornærmende måten som TS' lege gjorde. Hun fortjener en stor smekk på lanken og et kurs i hvordan forholde seg til sine pasienter.

TS, gratulerer med graviditeten! Håper du klarer å nyte det til tross for din leges kommentarer.

[AnonymBruker]

Mulig at TS kun er hormonell og overfølsom og at det legen sa ikke ble sagt på den måten hun skriver. Det finnes overfølsome gravide under enhver stein føler jeg.

Ja, jeg er gravid selv.

Anonymous poster hash: e6bfa...d50

[AnonymBruker]

Leger uten bedside manners burde ikke få beholde jobben sin. I statene ville de ikke det heller. Oppførselen på legestanden i det offentlige blir dårligere og dårligere. De får jo betalt uansett og risikerer ikke jobbene sine. Og de er beskyttet av et ugjennomtrengelig system, som gjør at de ikke trenger å ta seg sammen til neste gang, på det meste får man et beklager, men så er det samme tralten neste gang. Og dette gjelder over hele linjen, ikke bare for overvekt. Her må det snart skje en forandring, rett og slett.

Jeg tenker at du har fire alternativer:

1. Fortsette å gå til denne legen, ikke si noe, og bære dette med deg i stillhet gjennom hele graviditeten.

2. Fortsette å gå til denne legen, ta det opp med henne neste gang så fint du kan, og ut i fra hvordan hun hånderer det enten: a) fortsette hos henne eller b) slutte.

3. Slutte umiddelbart og ta kjøreturen til neste lege (det er jo ikke så ofte det blir aktuelt uansett, det er kanskje verdt det?)

4. Gå til en privat lege, dersom det finnes noe i nærheten.

Med det sagt, undrer det meg at så mange i tråden snakker om at de ikke er så fryktelig store, men i forhold til bmi er jo de aller fleste som har nevnt vekt og høyde, om ikke faktisk obese, faretruende nær å være det, og i hvertfall overvektig. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er et sjakktrekk å slanke seg som gravid, og det er dere som kjenner deres kropper. Men det er vel også noe med å stikke fingeren i jorden og innrømme for seg selv at man faktisk er så stor? Det finnes tid og sted for alt, men er ikke nettopp det å få barn en viktig grunn til å ta tak i sin egen livvstil og unngå å videreføre uheldige vaner? Gi best mulig grovilkår for barna? Jeg spør ikke fordi jeg dømmer, dere vet selv best hvordan deres kropper fungerer og hvordan dere lever, det er bare en liten undring

Og sist, men ikke minst, gratulerer så mye med barn i magen ts, sikker på at du kommer til å bli en kjempefin mamma, så ønsket som dette lille livet har vært hos dere

Anonymous poster hash: 38dc2...8c5

Nå vet jeg ikke helt hvem du sikter til for jeg (og andre) som har kommentert at vi var like store eller større, har jo ikke sagt noenting om at vi ikke er store? Jeg er fullt klar over at jeg er stor, og stikker ikke hodet i sanden av den grunn. Poenger mitt var bare at selv om jeg er stor, ble jeg ikke møtt av en så nedlatende holdning når jeg var gravid, og selv om jeg gikk opp mye, forsvant alt etter fødsel igjen.

Forøvrig holder jeg på å gå ned i vekt, men gjør det sakte og sikkert (slik at det faktisk holder seg slik, og ikke går opp igjen), og har man såpass mye at det kan ta år å få det vekk, synes jeg ikke at man skal måtte vente for å begynne prøvingen, man vet jo aldri hvor raskt det klaffer.

Som overvektig (eller strengt talt har jeg fedme), har jeg også ekstra motivasjon på å gi mine barn et bedre utgangspunkt enn jeg selv hadde, med et sunt og variert kosthold (jeg er vokst opp med å stort sett få det som gikk kjapt, ofte pølser, spaghetti med kjøttsaus ol) og aktiviteter som er moro for barn, slik at man ikke blir stillesittende for mye. Nå vet jeg ikke om jeg er representativ, men med tanke på hvordan samfunnet fungerer vil jeg tro at mange overvektige som meg er veldig bevisste vår egen overvekt, uten at det nødvendigvis er enkelt å fikse opp i.

Anonymous poster hash: 9ebc8...59a

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke helt hvem du sikter til for jeg (og andre) som har kommentert at vi var like store eller større, har jo ikke sagt noenting om at vi ikke er store? Jeg er fullt klar over at jeg er stor, og stikker ikke hodet i sanden av den grunn. Poenger mitt var bare at selv om jeg er stor, ble jeg ikke møtt av en så nedlatende holdning når jeg var gravid, og selv om jeg gikk opp mye, forsvant alt etter fødsel igjen.

Forøvrig holder jeg på å gå ned i vekt, men gjør det sakte og sikkert (slik at det faktisk holder seg slik, og ikke går opp igjen), og har man såpass mye at det kan ta år å få det vekk, synes jeg ikke at man skal måtte vente for å begynne prøvingen, man vet jo aldri hvor raskt det klaffer.

Som overvektig (eller strengt talt har jeg fedme), har jeg også ekstra motivasjon på å gi mine barn et bedre utgangspunkt enn jeg selv hadde, med et sunt og variert kosthold (jeg er vokst opp med å stort sett få det som gikk kjapt, ofte pølser, spaghetti med kjøttsaus ol) og aktiviteter som er moro for barn, slik at man ikke blir stillesittende for mye. Nå vet jeg ikke om jeg er representativ, men med tanke på hvordan samfunnet fungerer vil jeg tro at mange overvektige som meg er veldig bevisste vår egen overvekt, uten at det nødvendigvis er enkelt å fikse opp i.

Anonymous poster hash: 9ebc8...59a

Høres ut som en veldig fin og sunn holdning Jeg er AB som skrev innlegget du siterte. Helt enig at man ikke skal møtes med nedlatende holdning, uansett hva det måtte gjelde.

Anonymous poster hash: 38dc2...8c5

[AnonymBruker]

En ting er hva og hvordan legen sa dette, en helt annen er hvordan ts oppfattet det. Meget mulig legen har vært helt normal i tonefallet og slett ikke frekk i sin fremstilling, men dersom ts forventer en hoppende glad lege som bare snakker kose-baby-snakk så har hun jo helt feile forventninger og kan dermed lett tolke alt i feil retning.

Anonymous poster hash: ba2d9...aaa

[Harlekin]

Mulig at TS kun er hormonell og overfølsom og at det legen sa ikke ble sagt på den måten hun skriver. Det finnes overfølsome gravide under enhver stein føler jeg.

Ja, jeg er gravid selv.

Anonymous poster hash: e6bfa...d50

Mulig vi må ta det TS skriver for god fisk, ellers er det liksom ikke mulig å diskutere det ...

[AnonymBruker]

Jeg er 169 cm og var 89 kg. før graviditet. Er nå 4 mnd. på vei, og ligger på 88 kg. Jordmor var veldig behagelig i forhold til vekt, og kom med gode kostholdstips, tips til aktivitet og sa at jeg ideelt skulle gå opp max. 9 kg. Følte meg aldri tråkket på. Slik burde det være.

Anonymous poster hash: a86cb...53b

[Obelix88]

http://www.tv3play.se/program/vi-ater-oss-till-dods/4827?autostart=true

[absinthia]

Bytt lege og send inn en klage!

[bib_84]

Dersom det ikke er mulig å bytte ville jeg tatt fremtidige kontroller hos jordmor for å unngå dette trollet av en lege. Greit at helsepersonell skal opplyse om slike ting, men det går ann å gjøre det på en annen måte. Legen min er på ingen måte en hjertevarm mors-figur, men hun gratulerte meg iallefall med graviditeten og var hyggelig, det er jo bare normal folkeskikk.

[AnonymBruker]

Hvilke store risikoer er det vi overvektige har i løpet av svangerskap/fødsel som dere normalvektige ikke har? Jeg veide 99 kilo første gangen jeg ble gravid, og hadde null plager, jobbet fullt hele veien fram til termin og var aktiv i hele svangerskapet - i motsetning til flere av mine slanke bekjentskaper som var sykemeldte for både det ene og det andre. Jeg hadde også en kjempefin fødsel uten komplikasjoner - også her i motsetning til flere av mine slanke og langt sprekere bekjentskaper.

Forresten, så gikk jeg bare opp 6 kilo. Veier fremdeles 99 kilo og er gravid med nr 2. Sliter heller ikke med å bli gravid, til tross for min usunne vekt.

Anonymous poster hash: e8185...7dd

[AnonymBruker]

Jeg var ca samme sted som deg vekemessig da jeg ble gravid. Og jeg kom over et kurs for overvektige gravide, som jeg fikk lyst til å bli med på. Beskjeden jeg fikk var at jeg var for lett. Kurstet var beregnet på de som var sykelig overvektige, dvs bmi over 30.

Anonymous poster hash: 77840...e87