NAV - "aktivitet likestilt med arbeid".? - foreldrepenger! -

[Ninakanin]

Så mange fordømmende og sneversynte mennesker det finnes her inne... Fascinerende.

Men til dere som har tatt dere tid til å svare skikkelig: takk for svar!

[studenten]

Husk at dersom du har for høy inntekt/mottar overgangsstønad, får du redusert foreldrestipend fra lånekassen jeg får bare en tusenlapp i måneden pga resten av inntekten men dette står skrevet lite om på lånekassen sine sider, måtte ringe de for å få svar!

Ettersom jeg må jobbe hele sommeren for å komme over 45.000 i år, så er ikke inntekten min stor nok til at de kan redusere noe som helst tenker jeg.. Hehe Ja, jeg får undersøke dette etterhvert, føles litt tidlig å ta fatt på alt dette allerede nå. Jeg får bare jobbe mer, så jeg hvertfall har grunnlaget.

Jeg vet at som vanlig student kommer det en stor utbetaling to ganger i året.

Når det et snakk om foreldrestipend er det derimot noe annet, i inntil 44 uker kan du få opptil 10.690 kr i forrldrestipend.

Det som evt regulerer utbetalingen er samboer sin inntekt.

http://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Fodsel_barn/Foreldrestipend/Sa-mye-kan-du-fa/

Aha, ja der ser du. Ja, men da er det greit. Disse pengene vet jeg at jeg har rett på uansett, da jeg har tenkt å stå oppført som student og ikke ta ut permisjon. Vel, det er planen, men vi får se. Regner ikke med at samboers inntekt er en trussel slikt sett, men det er nok å sette seg inn i

[Gjest navnelapp]

Så mange fordømmende og sneversynte mennesker det finnes her inne... Fascinerende.

Men til dere som har tatt dere tid til å svare skikkelig: takk for svar!

Er ein fordømmande og sneversynt når ein meiner at ein bør tenke igjennom dei økonomiske konsekvensane med å få barn før ein gjer det? Jaja, då er eg vel det.

[Ninakanin]

Er ein fordømmande og sneversynt når ein meiner at ein bør tenke igjennom dei økonomiske konsekvensane med å få barn før ein gjer det? Jaja, då er eg vel det.

Det finnes de som føler seg hjemme i "prøver og ufrivillig barnløshet"-forumet, og så er det de som ikke gjør det.

Jeg oppfatter deg som en av dem som ikke hører til i den kategorien.

For oss som gjør det, er de fleste dessverre tynget med en sånn type livserfaring at man jubler og tar imot graviditeten som det mirakelet det er, og heller ser på økonomiske hensyn som en bagatell som ordner seg på sikt uansett.

[AnonymBruker]

Det finnes de som føler seg hjemme i "prøver og ufrivillig barnløshet"-forumet, og så er det de som ikke gjør det.

Jeg oppfatter deg som en av dem som ikke hører til i den kategorien.

For oss som gjør det, er de fleste dessverre tynget med en sånn type livserfaring at man jubler og tar imot graviditeten som det mirakelet det er, og heller ser på økonomiske hensyn som en bagatell som ordner seg på sikt uansett.

Men når man først går aktivt inn for å prøve, så er det vel ganske vanlig at man setter seg inn i hvordan ting fungerer? At man har en viss formening om hvordan man skal løse det økonomiske og praktiske sånn HVIS det skulle klaffe liksom. I min verden er det iallefall det..

Uansett, i ditt tilfelle ville jeg prøvd å jobbe så mye som mulig fremover. Hvis du ikke har rett på støtte fra Lånekassen nå, så får du nok ikke foreldrestipend derfra.

Er det en fast stilling du har fått deg? Har du jobbet eller studert de siste årene?

NAV ser både på hva du tjener på det tidspunktet du går ut i permisjon + hva du har tjent (og gjort) de siste 3 årene. Du kan jo se litt på Foreldrepengeveilederen på nav.no, så får du kanskje en viss pekepinn på hva dere kan forvente å få når det er tid for permisjon.

Anonymous poster hash: bccaa...4aa

[AnonymBruker]

Det finnes de som føler seg hjemme i "prøver og ufrivillig barnløshet"-forumet, og så er det de som ikke gjør det.

Jeg oppfatter deg som en av dem som ikke hører til i den kategorien.

For oss som gjør det, er de fleste dessverre tynget med en sånn type livserfaring at man jubler og tar imot graviditeten som det mirakelet det er, og heller ser på økonomiske hensyn som en bagatell som ordner seg på sikt uansett.

Poenget er vel at her er det snakk om (slik jeg forstår det) en planlagt graviditet, og da blir det jo litt merkelig at man klarer å planlegge det ene men ikke det andre. Hvis det kom helt ut av det blå kunne jeg forstått at det var nødvendig å sette seg inn i lover og regler før man tok en beslutning. Siden det tydeligvis er av betydning så er jeg en av dem som hører hjemme på "prøvere og ufrivillig barnløse".

Anonymous poster hash: 00775...c76

[AnonymBruker]

Gi rett over 45 000 noe særlig utbetaling pr. måned da?

Anonymous poster hash: 9ac42...93a

[AnonymBruker]

Det står andre steder på nav at utdanning regnes som aktivitet likestilt med arbeid.. så da får jeg se hva de sier, med mindre det er noen studenter her med erfaring fra nav og fødsel?

Nei, studie er ikke likestilt med arbeid. De snakker om penger du har mottatt som feks NAV penger, foreldrepenger osv. Er du student og mottar støtte fra lånekassen har du krav på permisjon fra de. Jobber du i tillegg tror jeg du får foreldrepenger og lånekassen penger om jeg ikke tar feil.

Anonymous poster hash: f12ad...5c7

[AnonymBruker]

Men når man først går aktivt inn for å prøve, så er det vel ganske vanlig at man setter seg inn i hvordan ting fungerer? At man har en viss formening om hvordan man skal løse det økonomiske og praktiske sånn HVIS det skulle klaffe liksom. I min verden er det iallefall det..

Uansett, i ditt tilfelle ville jeg prøvd å jobbe så mye som mulig fremover. Hvis du ikke har rett på støtte fra Lånekassen nå, så får du nok ikke foreldrestipend derfra.

Er det en fast stilling du har fått deg? Har du jobbet eller studert de siste årene?

NAV ser både på hva du tjener på det tidspunktet du går ut i permisjon + hva du har tjent (og gjort) de siste 3 årene. Du kan jo se litt på Foreldrepengeveilederen på nav.no, så får du kanskje en viss pekepinn på hva dere kan forvente å få når det er tid for permisjon.

Anonymous poster hash: bccaa...4aa

Det er litt relativt det med inntekt de siste 3 årene. Jeg var nyutdannet innen det jeg har jobbet med de siste 7-8 mnd og har fått beskjed i fra NAV at jeg vil få beregnet foreldrepenger KUN ut i fra det jeg har tjent de siste 10 mnd.

Anonymous poster hash: f12ad...5c7

[AnonymBruker]

Er ein fordømmande og sneversynt når ein meiner at ein bør tenke igjennom dei økonomiske konsekvensane med å få barn før ein gjer det? Jaja, då er eg vel det.

Dessverre er det slik at ikke alt kan planlegges i livet. Noen blir gravide bare de ser på hverandre så å si, mens andre ikke blir det uansett hvor godt de har planlagt det eller hvor god økonomi du har.

Anonymous poster hash: f12ad...5c7

[AnonymBruker]

Dessverre er det slik at ikke alt kan planlegges i livet. Noen blir gravide bare de ser på hverandre så å si, mens andre ikke blir det uansett hvor godt de har planlagt det eller hvor god økonomi du har. Anonymous poster hash: f12ad...5c7

Det er vel noe alle vet? Det Alt godt sa var jo strengt tatt ikke myntet på de som blir gravide ved et uhell, noe alle vet at kan skje. Men de fleste graviditeter er nok mer eller mindre planlagte.

Anonymous poster hash: 00775...c76

[Ninakanin]

Beklager Alt Godt og Anonym Bruker for atjeg ikke tilfredsstiller deres krav om planlegging rundt graviditet og økonomi. Da dette forumet tydeligvis ikke eksisterer for å få svar på ting man faktisk ikke vet eller få gode råd fra noen som har erfaring, skal jeg for fremtiden unngå å provosere dere allvitere med min uvitenhet....

Noen som tydeligvis ikke forstod at poenget mitt med min sneversynt-kommentar var:

Jeg ba om råd og tips innen økonomi.

Ikke belærende innlegg om hva folk flest gjør, planlegger osv.

Jeg er gravid og er glad for det. Uavhengig av grad av planlegging eller ei. Min erfaring i livet er at jeg ønsker å leve, og jeg vil leve NÅ. For alt kan snu på et øyeblikk, man kan miste alt man har, sykdom og død kan inntreffe brått, man vwt rett og slett ikke hva morgendagen bringer.

Slik lever jeg livet mitt basert på mine livserfaringer.

Ta med dere KG-pekefingeren et annet sted, takk.

[AnonymBruker]

Så mange fordømmende og sneversynte mennesker det finnes her inne... Fascinerende.

Men til dere som har tatt dere tid til å svare skikkelig: takk for svar!

Fordømmende når man er kritisk til at man har prøvd lenge på å bli gravid, men ikke ofret en tanke på hvordan man skal finansiere det? Ja, det er i høyeste grad idotisk å bli planlagt gravid når man ikke er i stand til å forsørge seg selv. Det eneste du kommer til å få er engangsstønad. Lykke til med å overleve på det ett år. Og hvordan har du til å forsørge deg og barnet i årene som kommer???

Anonymous poster hash: 844e2...646

[lisalisa86]

Grattis med en mini magen:) for noe tull at det kreves at man setter seg inn i alt før man blir gravid. Bor man i Norge er man heldig nok til at det alltid ordner seg!

Her er mine erfaringer: Jeg er student selv, og samboeren min jobber. Jeg har i tillegg deltidsjobb fast hver 3 helg, + evt ekstravakter. Vi venter en liten til sommeren. Mine alternativ: 1) Om jeg vil ha permisjon utover de tre ukene før og 6 ukene etter fødsel, må jeg ta alt, ettersom studenter ikke opparbeider far rett til fedrekvoten. Da kan jeg få foreldrestipend, som tilsvarer lån + stipend (90.000ish) Jeg har rett på foreldrestipend hvis jeg ikke har brukt opp de totalt 8 årene med støtte, eller ikke har tatt 60+ studiepoeng mindre enn det jeg burde de årene jeg har fått lån/stipend tidligere (man skal ta 60 studiepoeng hvert år man får støtte)

2) Far kan ta ut all permisjon minus mine fastsatte uker (3 uker før fødsel+ 6 uker etter fødsel) HVIS jeg er i 75%+ arbeid eller tilsvarende aktivitet. Tilsvarende aktivitet kan vere studier. Da mister mor rett til foreldrestipendet, men kan ta ut a) foreldrepenger for deltidsjobben HVIS det ikke går mer enn to uker mellom hver vakt (da anses det det som et arbeidsforhold som avluttes mellom hver vakt. tullete men sant) b) engangsstønad, som oftest vil utgjøre mer enn 9 uker med foreldrepenger, om deltidsjobben ikke er så innbringende uansett, i mitt tilfelle omtrent 5000/mnd.

Vi har valgt alternativ 2. Da får jeg omtrent 35-40.000ish i engangsstønad. Jeg tar pause fra de "ordntlige" studiene mine, og melder meg opp i noe lett uten obl oppmøte innen 1 april. NAV krever at jeg er tatt inn på feks universitetet og at jeg skal studere minst 75% fulltid, men skal ikke se at du møter opp eller vite om du har stått/møtt opp til eksamen. Sånn får jeg og samboeren min permisjon sammen og begge får "fri", selv om vi da må leve på en lønn. Ettersom jeg studerer til vanlig, er ikke dette så langt fra den inntekten vi har per i dag uansett, så det går bra. Jeg gleder meg veldig til å ha disse mnd sammen! Planen er videre at jeg begynner i de vanlige studiene mine etter jul, og at far da tar permisjon frem til sommeren.

Jeg brukte lang tid på å komme frem til dette, men har fått alt bekreftet fra NAV, så dette skal være helt innafor!

Mitt beste tips er nesten likevel å ringe Nav og få snakke med en som kan alt om dette, og gå nøye gjennom din plan for hvordan du vil gjøre det. Veldig nyttig for meg.

Lykke til!

[lisalisa86]

ps, er du aleneforsørger er det en haug med stønader du kan få. Det kan en telefon til nav fortelle deg alt om.

[Ninakanin]

Fordømmende når man er kritisk til at man har prøvd lenge på å bli gravid, men ikke ofret en tanke på hvordan man skal finansiere det? Ja, det er i høyeste grad idotisk å bli planlagt gravid når man ikke er i stand til å forsørge seg selv. Det eneste du kommer til å få er engangsstønad. Lykke til med å overleve på det ett år. Og hvordan har du til å forsørge deg og barnet i årene som kommer???

Anonymous poster hash: 844e2...646

Ok siden ingen tydeligvis har tenkt tanken:

Vi har oppsparte midler men vil helst ikke bruke dem før vi skal kjøpe hus etter studiene.

Min klokke tikker og min samboer er såpass mye eldre enn meg at skal vi få alle 3 barna vi drømmer om måtte vi ta ting slik de kom.

Penger kan man ordne senere, livet får man ikke tilbake.

Takk til alle belærende og hissige mennesker nå, det begynner å bli barnslig

[Ninakanin]

Fordømmende når man er kritisk til at man har prøvd lenge på å bli gravid, men ikke ofret en tanke på hvordan man skal finansiere det? Ja, det er i høyeste grad idotisk å bli planlagt gravid når man ikke er i stand til å forsørge seg selv. Det eneste du kommer til å få er engangsstønad. Lykke til med å overleve på det ett år. Og hvordan har du til å forsørge deg og barnet i årene som kommer???

Anonymous poster hash: 844e2...646

Ok siden ingen tydeligvis har tenkt tanken:

Vi har oppsparte midler men vil helst ikke bruke dem før vi skal kjøpe hus etter studiene.

Min klokke tikker og min samboer er såpass mye eldre enn meg at skal vi få alle 3 barna vi drømmer om måtte vi ta ting slik de kom.

Penger kan man ordne senere, livet får man ikke tilbake.

Takk til alle belærende og hissige mennesker nå, det begynner å bli barnslig

[Ninakanin]

Og:

Les gjennom tråden.

Jeg har aldri sagt vi ikke har råd til å forsørge oss selv.

Jeg kritiserer dere kritikere for å være fordømmende og trekke slutninger dere ikke har belegg for å trekke.

At jeg er motivert for å få stønad men ikke har forstått hva de ulike instansene har å bidra med selv om jeg har forsøkt å sette meg inn i det er ikke det samme som å ikke ha tenkt på økonomien i det hele tatt.

Sure kvinnfolk, burde dette forumet hete, jeg blir matt!

[Ninakanin]

Ooooog:

Jeg har aldri sagt at min samboer er student, eller at jeg studerer deltid!?

Helt utrolig hva enkelte trekker ut ifra thin air, KG slutter aldri å forbløffe.

Så for ordens skyld:

Til dere med pekefingeren, ja jeg synes dere er fordømmende og sneversynte

[AnonymBruker]

Takk til alle belærende og hissige mennesker nå, det begynner å bli barnslig

Det eneste som begynner å bli barnslig (eller kanskje ufrvillig morsomt) er dine desperate forsvarstaler.

Anonymous poster hash: 00775...c76