Ulykkelig forelska for alltid...?

[AnonymBruker]

Du - denne HER er en forelskelse du må legge vekk... dette er ikke sunt, for DEG.

Om han er en slik type mann, så vil du ikke ha ham.

Hva skal du med ham? Ser du virkelig for deg en fremtid med dette? Med dop og greier?

Dette vil du virkelig ikke!

Anonymous poster hash: a3719...68b

Du har virkelig helt, helt rett og jeg ser galskapen i det hele. Jeg virkelig nekter å ha det sånn i 7 år som en annen her skrev, det er jo virkelig trist.

Denne hektingen min henger nok sammen med andre ting, tidligere forhold og relasjon der.. og så blir alt i ei gedigen stor suppe.

Dette er ingen mann jeg har sett fremtiden med, sånn egentlig... Men fantasien kan jo ta en med på all verdens galskap, men nei... det er ferdig. Kjenner jo på sårheten over at han har behandlet meg sånn, over at jeg har tillatt det...

Jeg må si jeg virkelig gleder meg sånn til jeg både ser og kjenner på at dette virkelig var helt tullball, der jeg kan kjenne på at tiltrekningen mot han er helt, helt over. :-)

Stor klem til alle dere som er hektet.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har vel skrevet tidligere at den kontakten jeg har med han jeg er interessert i, er det han som tar initiativ til. Ikke fordi jeg ikke vil snakke med han, men jeg har vært redd for å presse meg på, på et vis. Vil ikke at han skal tro jeg er helt fjern og fortsatt prøver meg, selv om jeg vet at han ikke er interessert. Men jeg lurer litt på om jeg skal endre denne. tankegangen litt. Det kan jo ikke skade om jeg tar litt initiativ til å prate innimellom også? På vennskapelig vis, selvfølgelig. Vi er i samme vennegjeng, og jeg lan ikke unngå å møte på han nå og da.

Anonymous poster hash: c24bf...361

Gjør det ta litt mer initiativ.

Du har jo ikke så mye å tape?

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Gjør det ta litt mer initiativ.

Du har jo ikke så mye å tape?

Anonymous poster hash: a3719...68b

Nei, jeg har som du sier ingenting å tape. Jeg har virkelig ikke presset meg på. Føler heller jeg har vært litt kald, på en måte. Skal prøve å ta litt mer initiativ. Klart jeg fortsatt har håp om at det skal bli noe mer, men om det ikke blir det, har jeg jo lyst til å være venn med han uansett

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Nei, jeg har som du sier ingenting å tape. Jeg har virkelig ikke presset meg på. Føler heller jeg har vært litt kald, på en måte. Skal prøve å ta litt mer initiativ. Klart jeg fortsatt har håp om at det skal bli noe mer, men om det ikke blir det, har jeg jo lyst til å være venn med han uansett

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Da må du iallefall bare hoppe i det, hvem vet - kanskje den kalde skulderen har gjort ham mer interessert?

Jeg sitter fortsatt på gjerdet og venter.. vi er jo venner på facebook igjen nå da, om ikke annet.. men, jeg må nok bare innse at for ham er jeg bare en hvilken som helst.

Kjedeliii..

Det er noe med den følelsen av at man faktisk går ut av ett elendig forhold fordi man blir betatt av en annen... det var jo ikke FOR ham, men pågrunn av ham.. På grunn av følelsene som bare eksploderte.

Irriterer meg i og for seg at jeg ikke bare får testet de ut.

Og det irriterer meg at jeg ikke finner måten å bli kjent med ham på, komme mer inn på ham.

Da må jeg løpe ned døren i butikken, og det gidder jeg ikke.

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Jeg tror besettelsen er i ens eget hode, og at den utvalgte mannen bare er en tilfeldig krok å henge det på. I mitt tilfelle har det vært dårlig selvbilde og lav selvtillit. Da er det lett at en mann blir stående som svaret på alle ens drømmer. "Hvis HAN som er så fantastisk kunne like meg, så ville alt vært bra."

Svaret er heller å rette fokus mot seg selv. Se på dine positive sider, finn ut hva du liker å gjøre. Dyrk interesser, finn en jobb du liker, ha gode venner, forny garderoben, kle deg som en stilfull, sexy dame. Tren deg på å føle deg vel, uavhengig av en mann. Og kjæledyr er også en veldig fin medisin. DU skal være hovedpersonen i ditt liv.

Anonymous poster hash: b9f3c...a89

[AnonymBruker]

Veldig enig med siste AB over her. Tenk på dwg selv og gjør ting du blir glad av. Selv om jeg fortsatt er håpløst forelska, hjelper det å ha fokus på ting som gjør meg glad. Trening, baking, venner osv. Jeg blir glad av det. Det hjelper mye å ikke sitte alene hjemme og tenke. Jeg tenker forsåvidt uansett, men jeg er i hverr fall opptatt med noe positivt

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Jeg for min del er i full fres stort setthele tiden jeg, og bruker egentlig lite (ingen) tid på å sture over den jeg er betatt av..

Og det går nok over på sikt... Vart en god stund nå selv om jeg ikke har noe særlig med ham å gjøre, startet jo helt i slutten på januar...og er likedan enda 😖

Men jeg både ser på andre, og har en fin hverdag uten ham han er bare en mann..

Hilsen hu på gjerdet

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Jeg for min del er i full fres stort setthele tiden jeg, og bruker egentlig lite (ingen) tid på å sture over den jeg er betatt av..

Og det går nok over på sikt... Vart en god stund nå selv om jeg ikke har noe særlig med ham å gjøre, startet jo helt i slutten på januar...og er likedan enda 😖

Men jeg både ser på andre, og har en fin hverdag uten ham han er bare en mann..

Hilsen hu på gjerdet

Anonymous poster hash: a3719...68b

Du er heldig som klarer å se på andre menn! Det klarer ikke jeg. Det er liksom ingen som kan måle seg med HAN. Forferdelig dumt å være inni en sånn boble, når det garantert er mange flotte menn der ute!

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Jeg har også vært betatt av en mann nå i over en måneds tid... tenkt mye på ham, selv om vi ikke har møttes særlig mye i det siste. Han har vært opptatt, og vi har ikke sett mye til hverandre. Men vi treftes for et par dager siden, og jeg merker at jeg virkelig er tiltrukket av ham og har lyst å være nær ham... vet ikke hva han føler om det, men han liker meg i hvert fall som venn og synes jeg er en interessant person.

Er ikke ofte at jeg har sex med en mann... kanskje vært tredje år eller noe slikt. For jeg gidder ikke å ha sex med noen jeg ikke egentlig liker, da får det bare være. Ville så veldig gjerne prøvd å gått videre med han her, se om det kunne ha blitt noe. Hadde vært fornøyd med sex i grunn, og hadde ikke trengt å blitt noe mer. Men nå skal han selvsagt reise bort for å jobbe, og jeg aner ikke når - eller om - jeg kommer til å få se ham igjen..

Det er så kjedelig når det er sånn...

Anonymous poster hash: e01ea...16a

[AnonymBruker]

Åh, digg å se at jeg ikke er den eneste som går rundt og er avstandsforelska i en jeg egentlig ikke kjenner. Likte den posten om at man har skapt seg en illusjon om hvordan han er. I mine øyne er han jo p e r f e k t. Alt! Utseendet, humor, klesstil, yrke, musikksmak.. you name it. Jeg tror igrunn han kunne tatt på seg en søppelsekk og jeg hadde fortsatt syntes han var perfekt, haha.

For min del har det vart siden december i fjor (!). Og det går altså ikke over. Jeg tror neppe han er særlig interessert i meg, han har hatt muligheten til å evnt vise det, men har ikke gjort det. Samtidig er det små drypp fra han som gjør at jeg går rundt med et konstant håp.. utrolig slitsomt!

Ikke klarer jeg å ense andre gutter heller, for jeg sammenligner alle med han. Ingen andre er bra nok..

Lurer på hvordan dette skal gå

Anonymous poster hash: c3f77...9a3

[AnonymBruker]

Åh, digg å se at jeg ikke er den eneste som går rundt og er avstandsforelska i en jeg egentlig ikke kjenner. Likte den posten om at man har skapt seg en illusjon om hvordan han er. I mine øyne er han jo p e r f e k t. Alt! Utseendet, humor, klesstil, yrke, musikksmak.. you name it. Jeg tror igrunn han kunne tatt på seg en søppelsekk og jeg hadde fortsatt syntes han var perfekt, haha.

For min del har det vart siden december i fjor (!). Og det går altså ikke over. Jeg tror neppe han er særlig interessert i meg, han har hatt muligheten til å evnt vise det, men har ikke gjort det. Samtidig er det små drypp fra han som gjør at jeg går rundt med et konstant håp.. utrolig slitsomt!

Ikke klarer jeg å ense andre gutter heller, for jeg sammenligner alle med han. Ingen andre er bra nok..

Lurer på hvordan dette skal gå

Anonymous poster hash: c3f77...9a3

Ser ut som vi har det ganske likt, vi to! Jeg hater at jeg får, som du sier, små drypp som stadig gir meg håp. Det er som om jeg blir satt tilbake hver gang. Ikke rart jeg ikke kommer meg videre!

Jeg ser dog ikke på han som perfekt. Kan hende jeg har ment det tidligere, men ikke nå. Han er en flott mann på mange områder, men jeg ser at han har "feil" som alle andre. Jeg føler ikke at jeg har lahet en illusjon og jeg ser ikke for meg et perfekt liv med han. Men jeg har en sterk følelse av at vi kunne hatt det fint sammen. Ikke perfekt. Med opp- og nedturer som alle andre. Det har jeg aldri følt ifht noen før. Det føles både rart og fint på en gang. Og trist, fordi det sannsynligvis ikke kommer til å skje. Av og til gjør det så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hvorfor kan han ikke bare forsvinne ut av hodet mitt??

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Har en venninne som er hekta på en fyr som ikke vil ha henne. Men de har vært elskere en stund, og han vil gjerne bruke henne til sex. Og hun klarer ikke å stå imot. Det som er litt opplagt for meg som står utenfor, er at venninnen min er noen ligaer under han utseendemessig. Han er vant til å ha pene damer som kjærester. Mens min venninne har et middelmådig utseende. Tror ikke hun selv ser denne opplagte grunnen til at han ikke vil ha henne, og jeg kan ikke fortelle henne det heller. Men i slike tilfeller hvor det er en del forskjell i utseende, så bør man kanskje holde seg for god til å fortsette å håpe.

Anonymous poster hash: 8dec1...bb1

[AnonymBruker]

Har en venninne som er hekta på en fyr som ikke vil ha henne. Men de har vært elskere en stund, og han vil gjerne bruke henne til sex. Og hun klarer ikke å stå imot. Det som er litt opplagt for meg som står utenfor, er at venninnen min er noen ligaer under han utseendemessig. Han er vant til å ha pene damer som kjærester. Mens min venninne har et middelmådig utseende. Tror ikke hun selv ser denne opplagte grunnen til at han ikke vil ha henne, og jeg kan ikke fortelle henne det heller. Men i slike tilfeller hvor det er en del forskjell i utseende, så bør man kanskje holde seg for god til å fortsette å håpe.

Anonymous poster hash:

8dec1...bb1

Enig i det. Jeg er redd jeg er under "min utkårede" utseendemessig. Men utseendemessig klarer jeg ikke være objektiv om han; han er utrolig kjekk! Vetvikke om jeg ville visst det hvis vennene mine mener jeg ikke er pen nok for han. Apropo dette; jeg har hørt flere som i starten av sine forhold mente at de ikke syntes de var pene nok. I mine øyne er de kjempepene! Så ikke godt å si hvordan man skal vite det, egentlig. Og så er det jo så individuelt hvem og hva man liker også

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Ser ut som vi har det ganske likt, vi to! Jeg hater at jeg får, som du sier, små drypp som stadig gir meg håp. Det er som om jeg blir satt tilbake hver gang. Ikke rart jeg ikke kommer meg videre!

Jeg ser dog ikke på han som perfekt. Kan hende jeg har ment det tidligere, men ikke nå. Han er en flott mann på mange områder, men jeg ser at han har "feil" som alle andre. Jeg føler ikke at jeg har lahet en illusjon og jeg ser ikke for meg et perfekt liv med han. Men jeg har en sterk følelse av at vi kunne hatt det fint sammen. Ikke perfekt. Med opp- og nedturer som alle andre. Det har jeg aldri følt ifht noen før. Det føles både rart og fint på en gang. Og trist, fordi det sannsynligvis ikke kommer til å skje. Av og til gjør det så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hvorfor kan han ikke bare forsvinne ut av hodet mitt??

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Uff, jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Det beste hadde vært å bare kutte all kontakt, slette de fra sosiale medier osv, slik at vi blir tvunget til å gå videre og slipper disse små dryppene hele tiden som aldri fører til noe som helst:( Jeg har ikke sagt rett ut til han jeg er betatt av at jeg liker han på den måten, så han vet det ikke, men jeg skjønner jo at han ikke er superinteressert når han heller ikke har vist så mye interesse, da jeg har en idé om at gutter gjerne lar oss vite det hvis de liker oss :/

Har en venninne som er hekta på en fyr som ikke vil ha henne. Men de har vært elskere en stund, og han vil gjerne bruke henne til sex. Og hun klarer ikke å stå imot. Det som er litt opplagt for meg som står utenfor, er at venninnen min er noen ligaer under han utseendemessig. Han er vant til å ha pene damer som kjærester. Mens min venninne har et middelmådig utseende. Tror ikke hun selv ser denne opplagte grunnen til at han ikke vil ha henne, og jeg kan ikke fortelle henne det heller. Men i slike tilfeller hvor det er en del forskjell i utseende, så bør man kanskje holde seg for god til å fortsette å håpe.

Anonymous poster hash: 8dec1...bb1

Uff, jeg har faktisk vært i en lignende situasjon for noen år siden. Jeg hadde en flørt med en fyr jeg vet er mange hakk over meg utseendemessig (selv om det kommer vel litt ann på øyet som ser kanskje), og jeg syntes det var helt sprøtt at en sååå kjekk fyr i det hele tatt ville bli sett med meg ute:p jeg skjønte innerst inne at han nok ikke så på meg som kjærestemateriale, men alikevel klarte jeg ikke å holde meg unna. Hadde jo et håp. Men så hadde vi sex et par ganger, og etter det var han ferdig med meg. Rett etterpå fant han seg en dame som han ble sammen med og hun er jo latterlig pen i forhold til meg. Følte meg rimelig dum da kan man si. Selvtilitten fikk seg en skikkelig knekk. Tok laaang tid å bygge den opp igjen..

Anonymous poster hash: c3f77...9a3

[ALTGR]

edit

Endret 11. mai 2014 av ALTGR

[AnonymBruker]

Jeg tror besettelsen er i ens eget hode, og at den utvalgte mannen bare er en tilfeldig krok å henge det på. I mitt tilfelle har det vært dårlig selvbilde og lav selvtillit. Da er det lett at en mann blir stående som svaret på alle ens drømmer. "Hvis HAN som er så fantastisk kunne like meg, så ville alt vært bra."

Svaret er heller å rette fokus mot seg selv. Se på dine positive sider, finn ut hva du liker å gjøre. Dyrk interesser, finn en jobb du liker, ha gode venner, forny garderoben, kle deg som en stilfull, sexy dame. Tren deg på å føle deg vel, uavhengig av en mann. Og kjæledyr er også en veldig fin medisin. DU skal være hovedpersonen i ditt liv.

Anonymous poster hash: b9f3c...a89

Jeg tror du har helt rett... for min del tror jeg dette noe som handler om helt andre ting enn HAN. Ja, jeg er han som er hektet på han med kokainet.

Selv om jeg VET han ikke liker meg.. så er denne hektingen værre enn når jeg var 14 oppleves det som. Det som er kjipt er at jeg føler vi fortsatt har noe usnakket.. jeg føler det fortsatt er noe der som ikke er ferdig. Går det an liksom..

Den største fienden er virkelig en selv...

Det som jeg synest nesten er det værste er at jeg sliter med konsentrasjonen pga dette... det ligger og ulmer i hodet hele tiden.. og selv om jeg tross av dette har det også greitt. Trener og har det ok, så ligger det der... er på jobb nå og det ligger i hodet mitt og dveler hele tiden... Snart hjem.. sitte i bilen for meg selv... med musikken på øret... jada... hva vil jeg tenke på da...

Har ikke lyst å være forelsket i noen andre heller om det skal være på denne måten.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Jeg tror du har helt rett... for min del tror jeg dette noe som handler om helt andre ting enn HAN. Ja, jeg er han som er hektet på han med kokainet.

Selv om jeg VET han ikke liker meg.. så er denne hektingen værre enn når jeg var 14 oppleves det som. Det som er kjipt er at jeg føler vi fortsatt har noe usnakket.. jeg føler det fortsatt er noe der som ikke er ferdig. Går det an liksom..

Den største fienden er virkelig en selv...

Det som jeg synest nesten er det værste er at jeg sliter med konsentrasjonen pga dette... det ligger og ulmer i hodet hele tiden.. og selv om jeg tross av dette har det også greitt. Trener og har det ok, så ligger det der... er på jobb nå og det ligger i hodet mitt og dveler hele tiden... Snart hjem.. sitte i bilen for meg selv... med musikken på øret... jada... hva vil jeg tenke på da...

Har ikke lyst å være forelsket i noen andre heller om det skal være på denne måten.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Jeg sliter også med konsentrasjonen, fordi jeg hele tiden har han i tankene. Det var verre i begynnelsen, da var jeg ofte helt fjern. Kobla helt ut og var som i en boble. Det har heldigvis blitt bedre, men det er fortsatt ganske slitsomt.

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

_{Dette er så slitsomt... å være hektet på et luftslott.. på en som jeg ikke vil ha noe fremtid med.. og som jeg trengt tatt ikke har særlig positiv fortid med heller.}

_{Jeg er hun som er hektet på han som la ut en teit melding på whats app, get out of my life... og det har helt hengt seg opp. Mener han at det var til meg... har jeg vært så ille... sukk, sukk..}

_{Han er nok en som har mange kontakter, så det er mulig innbilsk av meg å tro at den skulle være til MEG. ;-) Tenker jo igjen på hvorfor han da ikke bare blokkerer... sukk, sukk.. og han har også tatt bort whats app... Tankene har hengt seg opp.. men på en annen måte.. så er ting også litt roligere... Nå verken venter eller håper jeg på noe livstegn fra han. Og når det er sagt, jeg tar ikke kontakt med han heller..}

_{Det var tiden som skulle være til hjelp her ja...}

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Så utrolig åpenhjertige dere er, fy søren! Sjela mi vrenger seg over ærligheten deres. Og dette mener jeg på en positiv måte. Jeg tror dog dette kan være en av grunnene til at dere blir skuffet. Å legge ut hjertet sitt bankende i hånda, tror jeg gir disse gutta en følelse av makt. Og det kan gjøre noen og enhver til drittsekker.. Selv er jeg i en lignende situasjon, bortsett fra at han jeg har vært hektet på i to år nå, er min aller nærmeste, fortrolige venn. Jeg blir egentlig forbanna av å tenke på det. Hvorfor tillot han seg å komme så tett inn på ham, når han vet hva jeg føler, men ikke kan gjengjelde det? Jeg syns faktisk han skulle tatt ansvar for det. Jeg er jo maktesløs og forhekset. Vi er sammen hver dag, vi kjenner hverandres familier, barn, vi snakker dypt sammen, vi har sex flere dager i uka, venner sier 'vi er mere kjærester enn vanlige kjærester', selv moren min sier at 'jeg må gjerne si jeg ikke er i et forhold, men det er det ingen som tror på'.

Jeg er full av skam. Det viser så utrolig godt hvor liten egenverd man har for seg selv. For det eneste jeg ikke kan si noe på, er at han aktivt søker og flørter med andre jenter. Det er så nedverdigende!

For å gi dere et lite håp - for håp er det alltid! - så fortalte han meg for et par dager siden at han vurderer å bli sammen med meg. Han føler at alt stemmer, men er da ikke forelsket - men kanskje han ikke behøver det, sier han. Herregud. Jeg vet ikke om jeg skal være glad for det eller ikke. For jeg gir jo egentlig fullstendig pokker, jeg vil bare ha ham.. Men kan det føre til noe godt? Det bekymrer meg. Mitt største ønske er jo at HAN skal bli lykkelig...

Anonymous poster hash: 474eb...0f0

[AnonymBruker]

Så utrolig åpenhjertige dere er, fy søren! Sjela mi vrenger seg over ærligheten deres. Og dette mener jeg på en positiv måte. Jeg tror dog dette kan være en av grunnene til at dere blir skuffet. Å legge ut hjertet sitt bankende i hånda, tror jeg gir disse gutta en følelse av makt. Og det kan gjøre noen og enhver til drittsekker.. Selv er jeg i en lignende situasjon, bortsett fra at han jeg har vært hektet på i to år nå, er min aller nærmeste, fortrolige venn. Jeg blir egentlig forbanna av å tenke på det. Hvorfor tillot han seg å komme så tett inn på ham, når han vet hva jeg føler, men ikke kan gjengjelde det? Jeg syns faktisk han skulle tatt ansvar for det. Jeg er jo maktesløs og forhekset. Vi er sammen hver dag, vi kjenner hverandres familier, barn, vi snakker dypt sammen, vi har sex flere dager i uka, venner sier 'vi er mere kjærester enn vanlige kjærester', selv moren min sier at 'jeg må gjerne si jeg ikke er i et forhold, men det er det ingen som tror på'.

Jeg er full av skam. Det viser så utrolig godt hvor liten egenverd man har for seg selv. For det eneste jeg ikke kan si noe på, er at han aktivt søker og flørter med andre jenter. Det er så nedverdigende!

For å gi dere et lite håp - for håp er det alltid! - så fortalte han meg for et par dager siden at han vurderer å bli sammen med meg. Han føler at alt stemmer, men er da ikke forelsket - men kanskje han ikke behøver det, sier han. Herregud. Jeg vet ikke om jeg skal være glad for det eller ikke. For jeg gir jo egentlig fullstendig pokker, jeg vil bare ha ham.. Men kan det føre til noe godt? Det bekymrer meg. Mitt største ønske er jo at HAN skal bli lykkelig...

Anonymous poster hash: 474eb...0f0

For meg har det hjulpet å være ærlig om dette. Å få det ut gir alt litt mer perspektiv. Det er også godt å vite at andre føler det samme som meg, og ofte beskrives forelskelsen slik jeg også føler den for min egen del. Det er godt å få råd og høre hva andre gjør for å komme seg videre. Som før, føles det fortsatt umulig å komme over denne ulykkelige forelskelsen. Det river og sliter og gjør skikkelig vondt, samtidig som jeg heldigvis klarer å leve mer i nuet enn jeg gjorde for noen måneder siden. Det har snart gått ett år. Det føles både som en evighet, og som at det har gått kjempefort. Jeg har virkelig tro på at fremtiden blir fin, og jeg gleder meg. Med eller uten han. Helst med...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361