Ulykkelig forelska for alltid...?

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her tidligere..

Jeg tror min forelskelse har møtt en dame, på en 17 mai fest, utifra hva jeg har skjønt på Facebook.. Ja, jeg følger veldig med på han i newsfeeden..

I tilegg har han har "likt" bilder av henne og hun er smellvakker! Sånn superdupervakker.

Nå har jeg "unfollowed" han på Facebook så jeg slipper å se noe mer til han i newsfeeden og skal prøve å gå videre, etter å brukt 6 mnd på å være forelsket i en fyr som ikke er interessert i meg..

Det er utrolig kjipt, men.. får bare tro at det venter noe bedre for meg, han bare har ikke dukket opp enda

Anonymous poster hash: c3f77...9a3

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her tidligere.. Jeg tror min forelskelse har møtt en dame, på en 17 mai fest, utifra hva jeg har skjønt på Facebook.. Ja, jeg følger veldig med på han i newsfeeden.. I tilegg har han har "likt" bilder av henne og hun er smellvakker! Sånn superdupervakker. Nå har jeg "unfollowed" han på Facebook så jeg slipper å se noe mer til han i newsfeeden og skal prøve å gå videre, etter å brukt 6 mnd på å være forelsket i en fyr som ikke er interessert i meg.. Det er utrolig kjipt, men.. får bare tro at det venter noe bedre for meg, han bare har ikke dukket opp enda Anonymous poster hash: c3f77...9a3

Klarer du å la være å følge han allikevel? Jeg slettet jo min hekt på fb pga den whats app status meldingen jeg tenkte var til meg. Tror ikke min hekt bryr seg et sekund dessverre... men jeg klarer ikke la være å gå inn på siden hans for å se. Virkelig håpløst. Og det som værre er er jo at jeg helt seriøst vurderer å sende han en venneforespørsel på fb igjen....ikke helt enda... må isåfall vente litt. Lager jo trøbbel for meg selv... jaja... mulig jeg kommer på bedre tanker etterhvert. Rart igrunn en kan bli så hektet på en som driter i en.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Ja, går det bra med dere her? Nå er det nesten en mnd siden jeg slettet min hekt fra fb. Det går jo greitt, men han opptar fortsatt mye av min tid i tankene. Er mange spørsmål jeg har som jeg nok aldri får svar på.

Egentlig så tror jeg han likte meg... eh.. på en måte. MEN.. Men hans intensjon var aldri noe alvorlig i det hele tatt og når jeg viste sterke følelser og følelser som nesten gikk litt ut av kontroll så trakk han seg helt tilbake og tilslutt helt bort.

Kjenner avogtil jeg angrer på at jeg slettet han... men samtidig så VET jeg at det strengt tatt var nødvendig for meg.

Selv om det egentlig er idiotisk så tenker jeg på at jeg nå kommer til å adde han som en venn på fb igjen....men skal jeg gjøre det.. så må jeg være ferdig med han på den romantisk og seksuelle måten. Vel.. det kan ta en stund... 😅 og i mellomtiden så får jeg kose meg så godt jeg kan.. forsøke å glemme han her ... min hekt på et luftslott.

Æsj... for et år siden visste jeg ikke hvem han var en gang...

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Jeg slettet ikke min "hekt", men jeg lot være å følge han på FB.. i ca 20 timer.. huff. På en vinkveld endte jeg opp med å skrive en melding til han, og han svarte! Og jeg var helt i ekstase. Vi sendte noen meldinger frem og tilbake, han spurte en drøss med spørsmål og virket superinteressert i at samtalen skulle fortsette.. så plutselig: stopp. Er 3 dager siden jeg sendte siste melding og han har ikke svart. Han har vært pålogget mange ganger og gjort masse ting der, i tilegg til at han har sett meldingen for lengst.. Selvtilitten min fikk seg en ny knekk og nå føler jeg bare for å ligge hjemme å sove selv om det er kjempefint vær.. føler meg så mislykket. Og alt dette pga en gutt. Så tåpelig.. føler at det er så typisk, at den man vil ha, vil aldri ha deg og de som vil ha meg er gutter jeg ikke syntes noe om på noen som helst måte.. hva er greia med det da?? Jeg gir opp snart

Anonymous poster hash: c3f77...9a3

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som før. Jeg kan ikke unngå å treffe han heller, og i sommer vet jeg det blir flere sosiale samnenhenger der vi treffes. Det jeg synes er verst nå, er at jeg ikke vet hva jeg skal snakke med han om. Hvis vi snakker sammen, er det han som starter samtalen. Men jeg finner aldri på noe smart å si! Føler meg skikelig duat. Han tror sikkert at jeg ikke er helt riktig...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Ehem... "skikkelig dust" skulle det være

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Godt å høre at vi er flere, men siden man har det så dårlig når man har kjærlighetssorg er det trist også. Skulle virkelig ønske at vi slapp dette og at det ordnet seg for oss også.

Slev traff jeg min hekt for 2 år siden og er ennå veldig lei meg for at han avviste meg Følger han ikke, sender han ikke meldinger eller treffer han, men han opptar tankene mine likevel. Er så lei meg for at det ble slik..

Ser dere andre lys i tunnellen eller? Jeg har fått meg en skikkelig knekk av dette og tør ikke involvere meg med menn igjen. Kommer sikkert til å være alene hele livet..

Anonymous poster hash: 584e4...74b

[Sunbeam]

Avstandsforelsker er noe dritt nettopp fordi den vokser seg så sterk over tid. Ikke fordi dere blir kjent og du blir mer glad i han, men fordi du skaper deg et bilde i hodet av hvem og hvordan han er og derfor kan tilpasse han etter dine preferanser.

At han tok opp dette to ganger synes jeg ikke er rart. Sterke avstandsforelsker er enkle å "snuse ut" (det har noe med de stjernene i blikket å gjøre når du ser på personen). At du var kald de gangene tror jeg ikke noe på - det er noe hodet ditt senere har supplert med, som en unnskyldning for at du fikk nei begge gangene (ergo: du var for kald, ergo: hadde ikke du vært så avvisende, hadde kanskje ikke han avvist deg). Jeg har sett venninner komme med denne unnskyldningen flere ganger, og ofte har jeg vært tilstedet i situasjonene også - og venninnene mine er langt fra avvisende. De er rødmende, fnisete og forelsket og det er ikke kaldhet (nå sier jeg ikke at DU var sånn, men jeg tviler på at du var så kald som du skal ha det til). Så jeg tror ikke du kan skylde på deg selv for at han sier nei - det ligger i hans følelsesregister og hans opptreden, ikke din.

Noen forelskelser må man pakke bort og glemme, rett og slett. Å pine seg selv over en fyr man i realiteten ikke kjenner ordentlig en gang er verken sunt eller bra for deg. Jeg tror de fleste jenter har vært der på et eller annet (eller flere) stadier i livet. Det går sjelden noen steder, desverre.

Edit: posten min hørtes så streng ut. All sympati og støtte selvsagt, TS. Vi har mange vært i samme båt her.

Endret 29. mai 2014 av Sunbeam

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet i denne tråden... hun med han som skrev den ekle meldingen på whags app...kokain. Mr charming mao... 😎

Jeg har skjønt at dette er ikke en vanlig forelskelse....dette er mer en destruktiv hekt som mye ligger i min fantasi.

Kjenner igjen opplegget fra du som

skrev par innlegg oppenfor her... en chatter samme i noe en oppfatter som en fin prat og vips så er det taushet... en sitter helt på alærten og kjenner det bobler i en.

Jeg har lest en del her også;

http://hektablogg.blogspot.no/?m=1

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[Ferny]

Jeg har det akkurat som før. Jeg kan ikke unngå å treffe han heller, og i sommer vet jeg det blir flere sosiale samnenhenger der vi treffes. Det jeg synes er verst nå, er at jeg ikke vet hva jeg skal snakke med han om. Hvis vi snakker sammen, er det han som starter samtalen. Men jeg finner aldri på noe smart å si! Føler meg skikelig duat. Han tror sikkert at jeg ikke er helt riktig...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Har lest det du har skrevet i tråden her, og tenker vel egentlig at du ødelegger litt for deg selv. Det virker som om du fremdeles har et håp, til tross for at han har sagt at han ikke er interessert i deg på den måten. Det du nå klamrer deg til, er hans vennlighet - og du går rundt og håper at det betyr mer enn det gjør. Jeg tenker at han er hyggelig og omgjengelig fordi han er sånn som person, og dermed er han også grei mot deg - som en venn. Det er bare tull å tolke det som at han kanskje kan være interessert likevel. Man sier ikke til noen at man ikke er gira, dersom man er det. Hvorfor skulle han gjøre det?

En annen ting er at dere omgås litt uansett, på fester og sånt. Kan hende det er litt kjipt, men egentlig tenker jeg at du burde unngå de sosiale settingene hvor han er, dersom du ønsker å komme over han. Er vel andre fester du kan gå på. Og andre folk du kan henge med...? Og de felles vennene deres kan du vel ta initiativ til å treffe uten at han er på slep.

Høres uansett ut som en kjip situasjon - misunner deg ikke....

[AnonymBruker]

Har lest det du har skrevet i tråden her, og tenker vel egentlig at du ødelegger litt for deg selv. Det virker som om du fremdeles har et håp, til tross for at han har sagt at han ikke er interessert i deg på den måten. Det du nå klamrer deg til, er hans vennlighet - og du går rundt og håper at det betyr mer enn det gjør. Jeg tenker at han er hyggelig og omgjengelig fordi han er sånn som person, og dermed er han også grei mot deg - som en venn. Det er bare tull å tolke det som at han kanskje kan være interessert likevel. Man sier ikke til noen at man ikke er gira, dersom man er det. Hvorfor skulle han gjøre det?

En annen ting er at dere omgås litt uansett, på fester og sånt. Kan hende det er litt kjipt, men egentlig tenker jeg at du burde unngå de sosiale settingene hvor han er, dersom du ønsker å komme over han. Er vel andre fester du kan gå på. Og andre folk du kan henge med...? Og de felles vennene deres kan du vel ta initiativ til å treffe uten at han er på slep.

Høres uansett ut som en kjip situasjon - misunner deg ikke....

Du har nok helt rett i at jeg ødelegger for meg selv, og at jeg legger mer i det enn det er. Ikke bra, men søren ikke enkelt å slutte med!

Å unngå å treffe ham er ikke så lett. Og ikke vil jeg unngå å gå på fest eller festival, som jeg har lyst til å gå på, fordi jeg vet han sannsynligvis er der. Vi er mye med de samme folka, så det er vanskelig å unngå...

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Det er noe dritt dette.. Jeg synest det er trist også ... det at tankene mine går så mye til han... det å lure på hva han tenker, hva gjør han... Og han er IKKE intressert.

HAN ER IKKE INTRESSERT!!!! KOM DEG VIDERE! NYT DAGEN! DRIT I HAN !!!!!

Ja, det var klar tale til meg selv først og fremst, men også for andre som trenger det.

Leste på nettet et sted at det finnes ca 1.52 millioner aktuelle partnere som en kan passe sammen med. Det er ganske mange. Det burde jo virkelig være mulig for de fleste av oss å finne en som liker oss LITT da og ikke juble for eventulle smuler som måtte komme. For det er jo det jeg har gjort.. Og så analyseres det... en blir utålmodig, for en vil ha mer...mer og mer... en begynte å mase LITT ... Han responderte litt tvetydig på det... og en henger seg fortsatt fast.. fikk gjerne positiv tilbakmelding.... ville ha mer av det... mer, mer, mer... så ender det med at du blir den "galne dama" som gir seg hen uten selvrespekt. En gir på den måten også han "tillatelse" til å trampe litt på en.

Så blir en lei seg, en svarer tilbake... positive tilbakemeldingene slutter å komme.... en sitter der med et hjerte og en kropp klar til servering, men det ser han ikke.

Som jeg sa....

HAN ER IKKE INTRESSERT!!!! KOM DEG VIDERE! NYT DAGEN! DRIT I HAN !!!!!

Når jeg tenker meg om, så må det jammen være utrolig mye mer morsomt å bruke tid på en som faktisk VIL investere i tid i meg også.

Ønsker alle en flott dag. Nå må jeg på trening, det hjelper alltid. :-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg her og kjenner veldig på min hekt /forelskelse. Har drukket litt og MÅ gå legge meg nå..

Jeg slettet jo han fra fb for litt over en mnd siden.

Og NÅÅÅ tenker jeg at jeg kan jo adde han som venn igjen... altså... Han ER ikke intressert i noe seriøst..Han synest jeg er pen... å ha et uforpliktede opplegg var det HAN ville ha. Og jeg... i utgangspunktet ingenting....men så skjedde det noe oppi hodet mitt. Jeg ble FOR på... en smule kokolol.... og han ble vel etterhvert drittlei.... og jeg tenker altså på å adde han som venn ogjen. Jeg bør nok vente....selv om venner sier keg IKKE må gjøre det så VET jeg at jeg kommer til å gjøre det. Men ikke nå i kveld.

Gjør jeg det... så må jeg takle at han IKKE aksepterer... men klart gjør han ikke det... så vil han ikke ha meg som perifer venn heller.

Lurer på hva jeg styrer meg igrunn...uff

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Jeg som skrev siste melding. Ingen ting ble sendt til han i går. Dagen i dag kjennes mye bedre. :-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Jeg som skrev siste melding. Ingen ting ble sendt til han i går. Dagen i dag kjennes mye bedre. :-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Så bra!

Min søndag var ikke så bra. Tenkte altfor mye... Men det føles bedre nå, og jeg håper mandagen blir fin! Håper den blir det for deg også

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Så bra!

Min søndag var ikke så bra. Tenkte altfor mye... Men det føles bedre nå, og jeg håper mandagen blir fin! Håper den blir det for deg også

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Hei! Takk for det. Mandagen var fin den.. men det er klart tenker mye. Men ikke bare på HAN... og den sårheten for at ting ble som de ble. Men på alt mulig.. mye av min hekt henger sammen med samlivsbrudd og følelser ovenfor x. Så jeg går nok gjennom en prosess med å finne hva jeg vil videre...

Ang, min "forelskelse", hekt, så hang jeg meg voldsomt på han fordi det kjennes tryggere å hoppe uti det ukjente sammen med en... Men så klart ikke riktig det heller.

Vel, nå er det sommer, jeg trener mye, er i god form og det kjennes godt når jeg får tilbakemeldinger på at jeg ser godt ut for tiden. ;-)

Må jo innrømme at mine skrullete tanker NÅ kverner rundt om at jeg tenker å adde han som FB venn igjen... Men.. skal jeg det, så må jeg vente litt.. jeg må rett og slett komme til det punktet at ting kjennes ok ut og at jeg ikke innerst inne vil sitte på gjerde og titte inn med et håp om NOE...

Flere venninner sier jo også at "du han der tullingen, han ER faktisk ikke så veldig kjekk". Selv om utseende ikke er det som betyr alt, så kan jeg ikke la være å glede meg over det heller. En må finne seg små gleder her...

Men det er det som er så utrolig irriterende med meg, det er at jeg er veldig "lojal", har jeg først hengt meg opp i en så har det en tendends til å holde fast en stund.

Du sier du tenker mye... er det mer om deg og han ?

Stor klem til deg. Dette er jammen ikke noe særlig.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Hei! Takk for det. Mandagen var fin den.. men det er klart tenker mye. Men ikke bare på HAN... og den sårheten for at ting ble som de ble. Men på alt mulig.. mye av min hekt henger sammen med samlivsbrudd og følelser ovenfor x. Så jeg går nok gjennom en prosess med å finne hva jeg vil videre...

Ang, min "forelskelse", hekt, så hang jeg meg voldsomt på han fordi det kjennes tryggere å hoppe uti det ukjente sammen med en... Men så klart ikke riktig det heller.

Vel, nå er det sommer, jeg trener mye, er i god form og det kjennes godt når jeg får tilbakemeldinger på at jeg ser godt ut for tiden. ;-)

Må jo innrømme at mine skrullete tanker NÅ kverner rundt om at jeg tenker å adde han som FB venn igjen... Men.. skal jeg det, så må jeg vente litt.. jeg må rett og slett komme til det punktet at ting kjennes ok ut og at jeg ikke innerst inne vil sitte på gjerde og titte inn med et håp om NOE...

Flere venninner sier jo også at "du han der tullingen, han ER faktisk ikke så veldig kjekk". Selv om utseende ikke er det som betyr alt, så kan jeg ikke la være å glede meg over det heller. En må finne seg små gleder her...

Men det er det som er så utrolig irriterende med meg, det er at jeg er veldig "lojal", har jeg først hengt meg opp i en så har det en tendends til å holde fast en stund.

Du sier du tenker mye... er det mer om deg og han ?

Stor klem til deg. Dette er jammen ikke noe særlig.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Det er rett og slett slitsomt å tenke så mye, hele tiden. Fort sur blir jeg også, og der i hvert fall ikke bra. Jeg tenker mye på hvordan det kunne vært om han bare gav meg en sjanse. Jeg vet det er idiotisk, og det er jo disse tankene som gjør at jeg ikke kommer meg videre. Og så lurer jeg så veldig på om han fortsatt tror/merker at jeg fortsatt er interessert. Jeg er ikke klengete og jeg tar aldri initiativ selv heller, men kanskje jeg stråler ut noe som han fanger opp :-P Føler meg som en tulling i samme rom som han i hvert fall, og navnet hans kunne like gjerne stått skrevet i pannen min. Så obvious føler jeg at det er...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Det er rett og slett slitsomt å tenke så mye, hele tiden. Fort sur blir jeg også, og der i hvert fall ikke bra. Jeg tenker mye på hvordan det kunne vært om han bare gav meg en sjanse. Jeg vet det er idiotisk, og det er jo disse tankene som gjør at jeg ikke kommer meg videre. Og så lurer jeg så veldig på om han fortsatt tror/merker at jeg fortsatt er interessert. Jeg er ikke klengete og jeg tar aldri initiativ selv heller, men kanskje jeg stråler ut noe som han fanger opp :-P Føler meg som en tulling i samme rom som han i hvert fall, og navnet hans kunne like gjerne stått skrevet i pannen min. Så obvious føler jeg at det er...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Hei TS! Går det bra? Jeg er den som skreiv innlegget rett oppenfor ditt her...

Det kan godt være han merker / enser at du liker han... en utstråler jo kanksje noe spesielt. Øynene lyser opp, en smiler kanskje litt ekstra... :-) MEN.. det er jo egentlig bare fint.

Jeg tenker at en må jo respektere at andre ikke ønsker et forhold til en... Men.. OM han merker det, så tenker jeg at han bare blir sjarmert av det.

Det å "bare gi deg en sjanse", har ei venninne som også kjenner på det med en, men avogtil så er det mennesker som en rett og slett VET en IKKE vil ha. Ser på menn på jobben min.. hyggelige, flere kjekke.. men det er flere der jeg allikevel VET hadde vært helt uaktuelle.

Men... det betyr jo ikke at det må være sånn for alltid... Undere har jo skjedd... plutselig er det NOE som skjer som får en til å åpne opp øynene. * optimist* ;-)

Kjenner igjen det med å bli fort sur.. har vært et par episoder der jeg har kjent på meg at NÅ må jeg roe meg ned. Bank i bordet, så er ting begynt å stablisere seg.

Jeg er fortsatt opptatt av "min hekt".. Selv om dette med han er noe å bare glemme, så henger det sammen med den prosessen jeg er i i forbindelse med nydelig samlivsbrudd. En prosess i å "finne meg sjøl, hvor går veien videre osv..." men jeg forsøker å sortere tanker og sinn sånn at det blir noe positivt. Jeg lærer mye om meg selv og all energi, både positiv og negativ bruker jeg mye på å trene, finne på ting osv.

Det er ca 1 1/2 mnd siden jeg slettet han fra FB Ja, dette var jo han som bl.,a skreiv den status meldingen på whats app.. osv... "get out of my life". AKkurat det har jeg tenkt MYE på... var den til meg, var den til meg... TEIT å bruke så mye energi på det ja visst.

Uansett.... selv om alle tips sier jo det at glem han, aldri ta kontakt med han igjen... bla,bla.... så gjorde jeg det... på lørdag etter jeg hadde drukket ei flaske vin. ;-)

Jeg har jo tenkt på det, at tar jeg kontakt så kan jeg risikere å få en "get out of my life" melding... ikke noe svar... eller hva vet jeg...

Vel, jeg sendte kun en kort melding om vi bare kunne være venner... Han svarte med en gang... i 3 meldinger...

sorry, I`m watching tv...

so, yeah, we can be friends... og siste melding...

so we can have a talk later..

Det kjenntes faktisk helt ok og jeg føler meg på en måte lettet, selv om han ikke akkurat hoppet i sofaen og droppet fotballen for meg. ;-)

OM jeg hører noe fra han... vel... det forsøker jeg faktisk ikke å tenke så mye på. Jeg må bare la det være og sender han en melding en eller annen gang, så blir det som venner. Jeg må jo respektere at han IKKE vil noe mer enn det... Jeg kommer heller ikke til å ta opp ting og tang som har vært... mine følelser.. og OM den ekle meldingen var eller ikke var til meg... Nei, jeg kommer til å la det ligge.

Men... om han tenker at "hun der vil jeg ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt", så kunne han jo tross alt utelatt å skrive at vi snakkes senere tenker jeg. Strengt tatt, så var det HAN som sa det...

Tiden vil vise... ;-)

Ønsker alle en fin dag :-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Hei TS! Går det bra? Jeg er den som skreiv innlegget rett oppenfor ditt her...

Det kan godt være han merker / enser at du liker han... en utstråler jo kanksje noe spesielt. Øynene lyser opp, en smiler kanskje litt ekstra... :-) MEN.. det er jo egentlig bare fint.

Jeg tenker at en må jo respektere at andre ikke ønsker et forhold til en... Men.. OM han merker det, så tenker jeg at han bare blir sjarmert av det.

Det å "bare gi deg en sjanse", har ei venninne som også kjenner på det med en, men avogtil så er det mennesker som en rett og slett VET en IKKE vil ha. Ser på menn på jobben min.. hyggelige, flere kjekke.. men det er flere der jeg allikevel VET hadde vært helt uaktuelle.

Men... det betyr jo ikke at det må være sånn for alltid... Undere har jo skjedd... plutselig er det NOE som skjer som får en til å åpne opp øynene. * optimist* ;-)

Kjenner igjen det med å bli fort sur.. har vært et par episoder der jeg har kjent på meg at NÅ må jeg roe meg ned. Bank i bordet, så er ting begynt å stablisere seg.

Jeg er fortsatt opptatt av "min hekt".. Selv om dette med han er noe å bare glemme, så henger det sammen med den prosessen jeg er i i forbindelse med nydelig samlivsbrudd. En prosess i å "finne meg sjøl, hvor går veien videre osv..." men jeg forsøker å sortere tanker og sinn sånn at det blir noe positivt. Jeg lærer mye om meg selv og all energi, både positiv og negativ bruker jeg mye på å trene, finne på ting osv.

Det er ca 1 1/2 mnd siden jeg slettet han fra FB Ja, dette var jo han som bl.,a skreiv den status meldingen på whats app.. osv... "get out of my life". AKkurat det har jeg tenkt MYE på... var den til meg, var den til meg... TEIT å bruke så mye energi på det ja visst.

Uansett.... selv om alle tips sier jo det at glem han, aldri ta kontakt med han igjen... bla,bla.... så gjorde jeg det... på lørdag etter jeg hadde drukket ei flaske vin. ;-)

Jeg har jo tenkt på det, at tar jeg kontakt så kan jeg risikere å få en "get out of my life" melding... ikke noe svar... eller hva vet jeg...

Vel, jeg sendte kun en kort melding om vi bare kunne være venner... Han svarte med en gang... i 3 meldinger...

sorry, I`m watching tv...

so, yeah, we can be friends... og siste melding...

so we can have a talk later..

Det kjenntes faktisk helt ok og jeg føler meg på en måte lettet, selv om han ikke akkurat hoppet i sofaen og droppet fotballen for meg. ;-)

OM jeg hører noe fra han... vel... det forsøker jeg faktisk ikke å tenke så mye på. Jeg må bare la det være og sender han en melding en eller annen gang, så blir det som venner. Jeg må jo respektere at han IKKE vil noe mer enn det... Jeg kommer heller ikke til å ta opp ting og tang som har vært... mine følelser.. og OM den ekle meldingen var eller ikke var til meg... Nei, jeg kommer til å la det ligge.

Men... om han tenker at "hun der vil jeg ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt", så kunne han jo tross alt utelatt å skrive at vi snakkes senere tenker jeg. Strengt tatt, så var det HAN som sa det...

Tiden vil vise... ;-)

Ønsker alle en fin dag :-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Joda, det er som det har vært. Jeg tenker fortsatt på han omtrent hele tiden, men forskjellen på nå og for et år siden, er at jeg som deg bruker energien på å finne på ting. Trening, venner osv. Tidligere, etter å ha truffet ham/vært sammen med han på ulike ting, har jeg alltid blitt trist. Spesielt dagen etter. Men etter å ha truffet han nå i det siste, har jeg ikke kjent sånn på den følelsen. Som regel er jeg bare positiv etterpå. Positivt påfyll på en måte Jeg er glad det har gått den veien. Det kommer seg jo tross alt, og selv om jeg er like forelska, er det ikke så ødeleggende for psyken som tidligere. Det gjør fortsatt vondt, men ikke SÅ vondt. Som du sier kan undere skje, og det er jo selvsagt det jeg håper på. At han skal få opp øynene og tenke at det er meg han vil ha. Sukk...

Tenker du også på din hele tiden? Håper og tror du at det kommer til å ordne seg mellom dere, eller hva tenker du?

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å like en mann like mye noen gang. Dette her er så utrolig intenst!

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Joda, det er som det har vært. Jeg tenker fortsatt på han omtrent hele tiden, men forskjellen på nå og for et år siden, er at jeg som deg bruker energien på å finne på ting. Trening, venner osv. Tidligere, etter å ha truffet ham/vært sammen med han på ulike ting, har jeg alltid blitt trist. Spesielt dagen etter. Men etter å ha truffet han nå i det siste, har jeg ikke kjent sånn på den følelsen. Som regel er jeg bare positiv etterpå. Positivt påfyll på en måte Jeg er glad det har gått den veien. Det kommer seg jo tross alt, og selv om jeg er like forelska, er det ikke så ødeleggende for psyken som tidligere. Det gjør fortsatt vondt, men ikke SÅ vondt. Som du sier kan undere skje, og det er jo selvsagt det jeg håper på. At han skal få opp øynene og tenke at det er meg han vil ha. Sukk...

Tenker du også på din hele tiden? Håper og tror du at det kommer til å ordne seg mellom dere, eller hva tenker du?

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å like en mann like mye noen gang. Dette her er så utrolig intenst!

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Ja, jeg er den som skreiv rett oppenfor her ja...

Det er bra å lese at det går bedre med deg, at ting ikke kjennes ødleggende for deg.

Ja, kjenner også på det å tenke på han hele tiden og det er slitsomt. Ukonsentrert på jobb til tider...

Dette med han... nei... det kommer aldri til å bli noe. Og jeg vet det.. og jeg har visst det helt fra starten. Dette har også KUN vært en "morsom" flørt... men JEG tok av.. jeg likte den oppmerksomheten han gav meg.. det vekket til live følelser som har kjentes halvdøde ut en ganske lang stund.

Pga jeg var midt i samlivsbrudd, så var jeg nok ekstra mottagelig for en flørt og tok dette til meg som en tørr svamp. Tenker at han her har vært en jeg kunne "hoppe utfor stupet med" i en tøff periode..

Men jeg ble for PÅÅÅÅÅ... han trakk seg jo helt unna da... og strengt tatt så har vi jo egentlig ikke noe med hverandre å gjøre...

Men HAN har satte seg fast i mitt hode... vet jo strengt tatt ikke helt hva jeg vil med han... Klart.. når en får voldsomme seksuelle følelser for en.. blir betatt og nysgjerrig så får en kanksje litt romantiske tanker om å ri ned i solnedgangen sammen... heheh... Men strengt tatt så vet jeg jo ikke om jeg vil det heller...

Snakk om å være koko sier jeg nå... bruke all verdens med tanker på en som en ikke VET om en kunne tenke seg noe langvarig med. Heheh....

Men etter at jeg sendte han den meldingen i helgen om vi kunne være venner, og han sa det kunne vi.. så kjenner jeg at ting er bedre. Jeg brukte mye tid på å tenke på om den ekle whats app meldingen var til meg. Uansett.. å annonsere noe sånt... "get out of my life"... det er jo strengt tatt veldig fjortis, ... ;-)

Så sånn sett er vi jo på bølgelengde tenker jeg.. heheheh...

Det er klart... det at han skreiv at "we talkes later"... gjør jo at en fortsetter å håpe litt at han tar kontakt. Men samtidig så VET jeg jo at han ikke er intressert... så forventningene er allikevel ganske redusert til om at han tar kontakt.

Nesten som jeg blir irritert på at han skriver sånt OM han ikke mener det.... Men jeg MÅÅÅ la det ligge... ikke gi det for mye tanker.

Hjelper å skrive litt av seg her, selv om det blir mye babbel. :-)

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Anonymous poster hash: 437af...dbe