Ulykkelig forelska for alltid...?

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som har postet her jeg også.. vil bare si at jeg tror noe av den verste kjærlighetssorgen begynner å legge seg litt.. kanskje for tidlig å si for jeg har bare vært ovenpå de siste 24 timene.. men jeg HÅPER jeg snart ser litt forbi ham og videre på noe nytt og mer fruktbart!

Anonymous poster hash: 0bfcd...0de

Så bra å lese. Nesten så jeg blir helt rørt her. Heheh...

Jeg bestemte meg i går om å IKKE gå inn på fb.. nå skal jeg avhekte meg. Men den som tenker ENDA mer på dette, kjenner jeg nesten har en kjærlighetssorg her.. og jeg vet dette er ikke kjærlighet... Dette handler om meg. og noe jeg har savnet lenge. Han gav meg LITT i en liten periode... så ham blir på en måte "gjenstand for hekten".

Det at jeg er lei meg nå, kan være en prosess som jeg må gjennom.. Har sagt til venninner at nå skal jeg ikke snakke om dette til torsdag heller. Sakte meg sikkert så SKAL han ut av mitt liv.. Dvs, han kan godt være der.. men han skal ikke ha noen altoppslukende betydning.

AMEN!

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere her? Jeg synest dette er skikkelig slitsomt.... bruker så mye energi på det her. På noe som faktisk ikke er NOEN TING. Jeg har sendt han noen småmeldinger i det siste... som han ikke svarer på. Men allikevel går ikke dette over... ene øyeblikket liker han bilde jeg la ut på fb...men han svarer ikke. Snakkes senere sa han... og jeg VET jo hva det betyr... han bryr seg ikke... driter i meg, mitt liv, og jeg skulle ønske han holdt opp med ignoreringen... er nesten det som er det tyngste.. og jeg tror at det er drivkraften bak min voldsomme hekt.

Og hvorfor han ikke bare sletter og blokkerer meg lurer jeg på... jeg har sagt til meg selv at å sende melding til han er som å skyte seg selv i foten... så det MÅÅå jeg slutte med.

Jeg burde jo slettet han da... men... kjenner jeg klarer ikke det enda.. jeg... vanligvis oppegående person... totalt hektet... føler dette ikke er helt som forelskelse heller...det er ikke de ømme følelsene for han. Er kombinasjon om seksuelle.. et ønske om å bli sett... og kanskje noe mer... noe som kanskje ikke handler om han heller.

Men.. tid er nok nøkkelen... leste et sted om å nullstille seg så det fokuserer jeg på.

Håper det er bra med alle dere andre som er hektet eller ulykkelig forelsket.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere her? Jeg synest dette er skikkelig slitsomt.... bruker så mye energi på det her. På noe som faktisk ikke er NOEN TING. Jeg har sendt han noen småmeldinger i det siste... som han ikke svarer på. Men allikevel går ikke dette over... ene øyeblikket liker han bilde jeg la ut på fb...men han svarer ikke. Snakkes senere sa han... og jeg VET jo hva det betyr... han bryr seg ikke... driter i meg, mitt liv, og jeg skulle ønske han holdt opp med ignoreringen... er nesten det som er det tyngste.. og jeg tror at det er drivkraften bak min voldsomme hekt.

Og hvorfor han ikke bare sletter og blokkerer meg lurer jeg på... jeg har sagt til meg selv at å sende melding til han er som å skyte seg selv i foten... så det MÅÅå jeg slutte med.

Jeg burde jo slettet han da... men... kjenner jeg klarer ikke det enda.. jeg... vanligvis oppegående person... totalt hektet... føler dette ikke er helt som forelskelse heller...det er ikke de ømme følelsene for han. Er kombinasjon om seksuelle.. et ønske om å bli sett... og kanskje noe mer... noe som kanskje ikke handler om han heller.

Men.. tid er nok nøkkelen... leste et sted om å nullstille seg så det fokuserer jeg på.

Håper det er bra med alle dere andre som er hektet eller ulykkelig forelsket.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Jeg slettet jo min håpløse forelskelse.. og jeg har vel sendt ham ett par meldinger som jeg har fått svar på.. men siste 2 mld har jeg ikke fått svar på.

Den ene var av en noe spydig karakter - noe ala jeg vet vi er i to ulike ligaer når det kommer til alder og preferanser..

den siste var egentlig bare hvordan står det til, håper du hadde en fin påske.. og egentlig noe jeg vet han ikke svarer på.

Litt irritert på meg selv for jeg vet jo at han ikke er klar for noe, og enda minnet jeg ham på kaffekoppen.. noe så teit.

Vel vel, jeg er variert grad av hektet.. klarer fint å se på andre, men jeg faller alltid tilbake på at det er ham jeg vil ha.

Han eller x'en min.. og exen min og jeg går ikke overens så da må det blir ham da..

Evig singel, og det får bare være greit

Jeg har hatt min del "lykke".

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Jeg slettet jo min håpløse forelskelse.. og jeg har vel sendt ham ett par meldinger som jeg har fått svar på.. men siste 2 mld har jeg ikke fått svar på.

Den ene var av en noe spydig karakter - noe ala jeg vet vi er i to ulike ligaer når det kommer til alder og preferanser..

den siste var egentlig bare hvordan står det til, håper du hadde en fin påske.. og egentlig noe jeg vet han ikke svarer på.

Litt irritert på meg selv for jeg vet jo at han ikke er klar for noe, og enda minnet jeg ham på kaffekoppen.. noe så teit.

Vel vel, jeg er variert grad av hektet.. klarer fint å se på andre, men jeg faller alltid tilbake på at det er ham jeg vil ha.

Han eller x'en min.. og exen min og jeg går ikke overens så da må det blir ham da..

Evig singel, og det får bare være greit

Jeg har hatt min del "lykke".

Anonymous poster hash: a3719...68b

Idag fikk jeg jammen svar gitt :D

Oh joy!

Da er det bekreftet at han er elendig på slike ting, og at ansikt til ansikt er best måte å kommunisere med ham på

Nå må jeg holde isen i magen, jeg har 2 billetter til wallmans og tenkte faktisk be ham... Men jeg venter en stund nå

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har det omtrent som jeg hadde det i januar, jeg. Fortsatt like håpløst forelska. Det eneste som har forandra seg at jeg ikke hele tiden går rundt og har lyst til å si eller gjøre noe ifht han. Jeg er mer avslappa på en måte, fordi jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe mer. Jeg håper jo fortsatt, men jeg er sjelden skikkelig trist på samme måte som tidligere. Passer på å være mye med venner, trene og finne på ting. Men jeg tenker jo fortsatt på han hele tiden. Han skal visst bare være inni hodet mitt.

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har det omtrent som jeg hadde det i januar, jeg. Fortsatt like håpløst forelska. Det eneste som har forandra seg at jeg ikke hele tiden går rundt og har lyst til å si eller gjøre noe ifht han. Jeg er mer avslappa på en måte, fordi jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe mer. Jeg håper jo fortsatt, men jeg er sjelden skikkelig trist på samme måte som tidligere. Passer på å være mye med venner, trene og finne på ting. Men jeg tenker jo fortsatt på han hele tiden. Han skal visst bare være inni hodet mitt.

Anonymous poster hash: c24bf...361

Da er vi to...

Også får vi bare innfinne oss med det inntil videre

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Da er vi to...

Også får vi bare innfinne oss med det inntil videre

Anonymous poster hash: a3719...68b

Jepp, det får vi visst

"Tiden til hjelp" my ass!! Hvor lang tid skal det liksom gå?? Men det er jo min egen feil, som dyrker det her...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Dyrker ikke en gang jeg... men jeg er rett og slett skikkelig forelska i denne mannen...

Og jeg er faktisk villig til å la de få dryppene som kommer være nok til at jeg ikke gir meg riktig enda.. for i mitt hode, om man OVERHODET ikke er interessert.. så lar man det bare ligge.

Man svarer ikke på en mld over 1 uke etter den er sendt, hvis man ikke setter pris på oppmerksomheten, hvis man tenker at det bare er slitsomt og fælt..
Da lar man det være, særlig når man er en aldrende mann...

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Dyrker ikke en gang jeg... men jeg er rett og slett skikkelig forelska i denne mannen...

Og jeg er faktisk villig til å la de få dryppene som kommer være nok til at jeg ikke gir meg riktig enda.. for i mitt hode, om man OVERHODET ikke er interessert.. så lar man det bare ligge.

Man svarer ikke på en mld over 1 uke etter den er sendt, hvis man ikke setter pris på oppmerksomheten, hvis man tenker at det bare er slitsomt og fælt..

Da lar man det være, særlig når man er en aldrende mann...

Anonymous poster hash: a3719...68b

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg tenker ofte at er man ikke interessert, så gjør man ingenting som kan tyde på det motsatte. Man tar ikke alltid kontakt selv i sosiale sammenhenger, man sitter ikke ekstra nærme og man ser i hvert fall ikke den andre ekstra lenge i øynene. Kan hende jeg legger for mye i det. Men hadde jeg vært han og ikke vært interessert, hadde jeg ikke tatt kontakt på den måten han gjør det. Så kanskje jeg ikke dyrker det så mye som jeg tror. Kanskje det er han som ikke lar meg slippe det lille håpet jeg har, ved å komme med så utrolig forvirrende hint. Det er jo til å bli gal av.

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Dyrker ikke en gang jeg... men jeg er rett og slett skikkelig forelska i denne mannen...

Og jeg er faktisk villig til å la de få dryppene som kommer være nok til at jeg ikke gir meg riktig enda.. for i mitt hode, om man OVERHODET ikke er interessert.. så lar man det bare ligge.

Man svarer ikke på en mld over 1 uke etter den er sendt, hvis man ikke setter pris på oppmerksomheten, hvis man tenker at det bare er slitsomt og fælt..

Da lar man det være, særlig når man er en aldrende mann...

Anonymous poster hash: a3719...68b

Kan hende du har skrevet det lenger oppe, men hvor lenge har du likt han?

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

TS, jeg synes det virker som det er så seriøst og stivt de gangene du og denne mannen prater sammen, og du lar bare pratingen være opp til han og inntar en passiv rolle. Prøv heller å løsne litt opp. Dere pleier jo å møtes på fest. Hva med litt kroppskontakt - ta han på skulderen, smil til han, vær flørtende. Ikke ta det så seriøst. Kanskje dere kan kline litt, så vil du kjenne om kjemien stemmer, om du virkelig er tiltrukket av denne mannen, eller om det er et fantasibilde.

Anonymous poster hash: 8dec1...bb1

[AnonymBruker]

Kan hende du har skrevet det lenger oppe, men hvor lenge har du likt han?

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Siden februar

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg tenker ofte at er man ikke interessert, så gjør man ingenting som kan tyde på det motsatte. Man tar ikke alltid kontakt selv i sosiale sammenhenger, man sitter ikke ekstra nærme og man ser i hvert fall ikke den andre ekstra lenge i øynene. Kan hende jeg legger for mye i det. Men hadde jeg vært han og ikke vært interessert, hadde jeg ikke tatt kontakt på den måten han gjør det. Så kanskje jeg ikke dyrker det så mye som jeg tror. Kanskje det er han som ikke lar meg slippe det lille håpet jeg har, ved å komme med så utrolig forvirrende hint. Det er jo til å bli gal av.

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Samme tenker jeg..

Jeg trakk meg jo unna, vi har ingen felles omgangskrets og kontakt foregår om heg er innom arb.plassen eller evt på Facebook.. Han har sagt fra at han ikke er klar for noe enda men at man aldri skal si aldri, og det i seg selv er kanskje ikke så positivt.. Men all den tid han vet om min fascinasjon og at han allikevel opprettholder å svare, og ta personlig kontakt når det ikke er påkrevd, noe som da vil si det er utover forventet... Så drypper det jo litt på meg.

Jeg er en del yngre (14 år) enn ham, og jeg møtte ham helt tilfeldig..

Han vekker godfølelse... Skikkelig og

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

TS, jeg synes det virker som det er så seriøst og stivt de gangene du og denne mannen prater sammen, og du lar bare pratingen være opp til han og inntar en passiv rolle. Prøv heller å løsne litt opp. Dere pleier jo å møtes på fest. Hva med litt kroppskontakt - ta han på skulderen, smil til han, vær flørtende. Ikke ta det så seriøst. Kanskje dere kan kline litt, så vil du kjenne om kjemien stemmer, om du virkelig er tiltrukket av denne mannen, eller om det er et fantasibilde.

Anonymous poster hash: 8dec1...bb1

Neida, det er ikke stivt og seriøst når vi snakker sammen. Hva har jeg skrevet som gir inntrykk av det?

Når vi snakker sammen, går praten veldig lett, vi tuller og jeg føler jeg smiler fra ørw til øre som en tulling :-P Men jeg kan godt ta initiativ til mer kontakt. Jeg er absolutt ikke passiv, men jeg vil jo ikke presse meg på, siden han egentlig har sagt at han ikke er interessert. Men jeg blir usikker av at han tar kontakt, og så føles det veldig riktig både å snakke med han og sitte ved siden av han. Tror jeg bare må ta tiden til hjelp, som jeg har gjort. Vil jo ikke skremme han bort heller, i tilfelle det skulle være noe håp...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Samme tenker jeg..

Jeg trakk meg jo unna, vi har ingen felles omgangskrets og kontakt foregår om heg er innom arb.plassen eller evt på Facebook.. Han har sagt fra at han ikke er klar for noe enda men at man aldri skal si aldri, og det i seg selv er kanskje ikke så positivt.. Men all den tid han vet om min fascinasjon og at han allikevel opprettholder å svare, og ta personlig kontakt når det ikke er påkrevd, noe som da vil si det er utover forventet... Så drypper det jo litt på meg.

Jeg er en del yngre (14 år) enn ham, og jeg møtte ham helt tilfeldig..

Han vekker godfølelse... Skikkelig og

Anonymous poster hash: a3719...68b

Skal ikke være enkelt å forstå seg på dem, nei. Hold meg/oss gjerne oppdatert! Så skal jeg også fortelle, dersom et under skulle skje...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Jepp, det får vi visst

"Tiden til hjelp" my ass!! Hvor lang tid skal det liksom gå?? Men det er jo min egen feil, som dyrker det her...

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361

Jeg som spurte lenger oppe her om hvordan det går... Jeg med han assen med kokain.. mr. charming får en vel si.

Jeg er fortsatt hektet, men har nå slettet han fra FB... Han var blokkert i tillegg i 2 dager, men så måtte jeg sjekke om han hadde blokkert meg.. men det hadde han ikke... og da tar det 48 timer før jeg kan blokke han igjen.Jaja...

Han driter i meg, så han kommer ikke til å blokke meg i det hele tatt.

Jeg tror faktisk han hater meg. Og jeg er hektet... på en mann langt borte. Der forholdet KUN vil være av distansert vennskap, kanskje det kunne vært flørting og ++. Men når alt kommer til alt, så SER jeg ikke for meg noe sånn veldig seriøst med han. Himmel for ei suppe, min fantasi har rotet seg opp i.

For meg er dette ikke forelsket tror jeg.. men det er måten han her herset meg meg på, som gjør at jeg er blitt koko. Jeg likte at han var veldig påååå meg, gav meg spenning, skribling herfra og helt til månen og jeg er visst dessverre helt utsultet, så jeg grep fatt og har holdt fast.

Jeg kan jo ikke kreve at han skal ha kontakt med meg, men underveis så har han gitt meg doble signal som jeg har skrevet her inne.. Samtidig så er det så klart signal om at han ER faktisk ikke intressert.

HAN har ikke behandlet meg helt bra, mester i hersketeknikk som ei venninne sa. MEN jeg skylder meg selv for at jeg har latt meg være så pååå... være så totalt blindet av alt mulig.

Skylder ikke på han for at jeg har vært altfor lett på.. men jeg VET det for HAN kunne være enkelt å fått meg litt ut av dette. Hørt litt på meg, snakket litt med meg og vært forståelsesfull og hyggelig, så hadde dette roet seg for meg. Jeg hadde opplevd noe verdighet... men det bryr han seg visst ikke om. Mye av dette handler nok om kulturforskjell også tror jeg. Muslim.. er i et land lang unna.. han er nok en player, med damer her og der. Jeg vet han synest jeg er veldig pen ( hurra for det liksom ) men det finnes mange, mange pene damer. :-)

Men sIste nå... jeg hatt han på whats app og sendt en og annen melding.. og aldri stygge meldinger... Men mer ala, ønsker deg en fin dag... Jeg fikk jo svar i påsken var det vel, og da var det jo bare we talk later... later kom tydeligvis ikke..

Det har jo plaget meg at han hadde en FB melding fra meg som jeg sendte for over en mnd siden som han ikke har tatt bryet med seg å late som han har lest en gang. Så jeg sendte han først en melding på whats app.. kommentere det med den fb meldingen at det plaget meg... nesten ei uke senere så sendte jeg han en melding på fb om at han kunne jo LATE som han hadde lest den..

Uff, jeg ER visst en plagånd blitt. Uansett... jeg slettet alle meldinger fra fb, så om den siste ble lest vet jeg jo ikke....

Det jeg da ikke la merke til før ei uke senere... var at han hadde lagt inn en status melding på whats app " get out of my life" . Jeg kjente jeg ble såååå lei meg, så frustrert, kaos... sendte så klart melding når jeg såg det... spurte om det var til meg...bla,bla... fikk ikke svar..

Det som PLAGER meg nå... det er jo hvorfor han ikke blokkerer meg. Men nå har han altså en status melding som synest der alle hans kontakter på whats app ser det og kan fortelle til alle om hvor gal dame JEG er.

Ja, jeg vet jo ikke om den er til meg, men jeg er overbevist om det dessverre.

Men hvorfor blokkerte han meg ikke bare???? Jeg kan jo fortsatt sende melding til han, er fortsatt ikke blokkert.. nesten så jeg føler han fortsatt geiper til meg.

Vel, jeg slettet han fra FB etterpå. Jeg MÅÅÅÅ gi slipp... Han er IKKE intressert og ER han det, så tar han etterhvert kontakt med meg. Føler dette ble litt ille alt dette....og selv om jeg egentlig ikke vil gi slipp så må jeg nå, å bruke så mye energi på en som tross alt ikke er intressert det er jo galskap.

Noen som har en tanke om hvorfor han bare skreiv en sånn stygg melding.. men ikke gidder en gang å blokkere om det har vært såååå plagsomt.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

[AnonymBruker]

Jeg som spurte lenger oppe her om hvordan det går... Jeg med han assen med kokain.. mr. charming får en vel si.

Jeg er fortsatt hektet, men har nå slettet han fra FB... Han var blokkert i tillegg i 2 dager, men så måtte jeg sjekke om han hadde blokkert meg.. men det hadde han ikke... og da tar det 48 timer før jeg kan blokke han igjen.Jaja...

Han driter i meg, så han kommer ikke til å blokke meg i det hele tatt.

Jeg tror faktisk han hater meg. Og jeg er hektet... på en mann langt borte. Der forholdet KUN vil være av distansert vennskap, kanskje det kunne vært flørting og ++. Men når alt kommer til alt, så SER jeg ikke for meg noe sånn veldig seriøst med han. Himmel for ei suppe, min fantasi har rotet seg opp i.

For meg er dette ikke forelsket tror jeg.. men det er måten han her herset meg meg på, som gjør at jeg er blitt koko. Jeg likte at han var veldig påååå meg, gav meg spenning, skribling herfra og helt til månen og jeg er visst dessverre helt utsultet, så jeg grep fatt og har holdt fast.

Jeg kan jo ikke kreve at han skal ha kontakt med meg, men underveis så har han gitt meg doble signal som jeg har skrevet her inne.. Samtidig så er det så klart signal om at han ER faktisk ikke intressert.

HAN har ikke behandlet meg helt bra, mester i hersketeknikk som ei venninne sa. MEN jeg skylder meg selv for at jeg har latt meg være så pååå... være så totalt blindet av alt mulig.

Skylder ikke på han for at jeg har vært altfor lett på.. men jeg VET det for HAN kunne være enkelt å fått meg litt ut av dette. Hørt litt på meg, snakket litt med meg og vært forståelsesfull og hyggelig, så hadde dette roet seg for meg. Jeg hadde opplevd noe verdighet... men det bryr han seg visst ikke om. Mye av dette handler nok om kulturforskjell også tror jeg. Muslim.. er i et land lang unna.. han er nok en player, med damer her og der. Jeg vet han synest jeg er veldig pen ( hurra for det liksom ) men det finnes mange, mange pene damer. :-)

Men sIste nå... jeg hatt han på whats app og sendt en og annen melding.. og aldri stygge meldinger... Men mer ala, ønsker deg en fin dag... Jeg fikk jo svar i påsken var det vel, og da var det jo bare we talk later... later kom tydeligvis ikke..

Det har jo plaget meg at han hadde en FB melding fra meg som jeg sendte for over en mnd siden som han ikke har tatt bryet med seg å late som han har lest en gang. Så jeg sendte han først en melding på whats app.. kommentere det med den fb meldingen at det plaget meg... nesten ei uke senere så sendte jeg han en melding på fb om at han kunne jo LATE som han hadde lest den..

Uff, jeg ER visst en plagånd blitt. Uansett... jeg slettet alle meldinger fra fb, så om den siste ble lest vet jeg jo ikke....

Det jeg da ikke la merke til før ei uke senere... var at han hadde lagt inn en status melding på whats app " get out of my life" . Jeg kjente jeg ble såååå lei meg, så frustrert, kaos... sendte så klart melding når jeg såg det... spurte om det var til meg...bla,bla... fikk ikke svar..

Det som PLAGER meg nå... det er jo hvorfor han ikke blokkerer meg. Men nå har han altså en status melding som synest der alle hans kontakter på whats app ser det og kan fortelle til alle om hvor gal dame JEG er.

Ja, jeg vet jo ikke om den er til meg, men jeg er overbevist om det dessverre.

Men hvorfor blokkerte han meg ikke bare???? Jeg kan jo fortsatt sende melding til han, er fortsatt ikke blokkert.. nesten så jeg føler han fortsatt geiper til meg.

Vel, jeg slettet han fra FB etterpå. Jeg MÅÅÅÅ gi slipp... Han er IKKE intressert og ER han det, så tar han etterhvert kontakt med meg. Føler dette ble litt ille alt dette....og selv om jeg egentlig ikke vil gi slipp så må jeg nå, å bruke så mye energi på en som tross alt ikke er intressert det er jo galskap.

Noen som har en tanke om hvorfor han bare skreiv en sånn stygg melding.. men ikke gidder en gang å blokkere om det har vært såååå plagsomt.

Anonymous poster hash: 437af...dbe

Du - denne HER er en forelskelse du må legge vekk... dette er ikke sunt, for DEG.

Om han er en slik type mann, så vil du ikke ha ham.

Hva skal du med ham? Ser du virkelig for deg en fremtid med dette? Med dop og greier?

Dette vil du virkelig ikke!

Anonymous poster hash: a3719...68b

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har vel skrevet tidligere at den kontakten jeg har med han jeg er interessert i, er det han som tar initiativ til. Ikke fordi jeg ikke vil snakke med han, men jeg har vært redd for å presse meg på, på et vis. Vil ikke at han skal tro jeg er helt fjern og fortsatt prøver meg, selv om jeg vet at han ikke er interessert. Men jeg lurer litt på om jeg skal endre denne. tankegangen litt. Det kan jo ikke skade om jeg tar litt initiativ til å prate innimellom også? På vennskapelig vis, selvfølgelig. Vi er i samme vennegjeng, og jeg lan ikke unngå å møte på han nå og da.

Anonymous poster hash: c24bf...361

[AnonymBruker]

Lykke til. Jeg er på sjuende året med lengsel og savn etter ham jeg aldri fikk. Det er til tider like intenst som i starten, men forelskelsen har lagt seg og igjen sitter en dyp kjærlighet til verdens fineste mann. Trist og tragisk for meg. Men jeg ville ikke vert det foruten, for det gir meg litt håp å se, i dette tilfellet oppleve selv, at det fortsatt finnes ting som evig, ubetinget kjærlighet.

Anonymous poster hash: 0e8c0...e76

[AnonymBruker]

Lykke til. Jeg er på sjuende året med lengsel og savn etter ham jeg aldri fikk. Det er til tider like intenst som i starten, men forelskelsen har lagt seg og igjen sitter en dyp kjærlighet til verdens fineste mann. Trist og tragisk for meg. Men jeg ville ikke vert det foruten, for det gir meg litt håp å se, i dette tilfellet oppleve selv, at det fortsatt finnes ting som evig, ubetinget kjærlighet.

Anonymous poster hash: 0e8c0...e76

Oj, det var lenge. Var dere sammen i det hele tatt? Eller var/er du interessert og han ikke og ingenting skjedde? Jeg håper ikke jeg er i denne "tilstanden" i årevis, det kan bli slitsomt!

TS

Anonymous poster hash: c24bf...361