Redd for å fortelle familien om graviditet og navn

[Novemberellie]

http://www.babynology.com/mongol_babynames.html

Holy crap on a cracker!

[Adhara]

Tråden er ryddet for AB-hets og svar til dette.

Irrlys, mod.

[Tanuki]

De utenlandske navne-eksempelene var ihvertfall IKKE pene.

Anonymous poster hash: fd8d6...5b0

Takk for dine two cents!

[Tanuki]

Dersom ungen nå skulle vokst opp i Mongolia, hadde vel disse navnene vært utmerket. Men stakkars unge som vokser opp i Norge og heter Dolma eller Todrol ....

Ok, fint at folk tydligvis bryr seg, men lighten up! Jeg vet godt at folk med utenlandsk navn kan ha vansker i Norge, men jeg vil ikke la andre folks meninger diktere hva jeg skal kalle mitt barn. Barnet vokser opp i Norge, men skal ha ogsaa ha en dose av farens kultur. Det er tydelig at det er mange her inne som har fordommer.

[Novemberellie]

Ok, fint at folk tydligvis bryr seg, men lighten up! Jeg vet godt at folk med utenlandsk navn kan ha vansker i Norge, men jeg vil ikke la andre folks meninger diktere hva jeg skal kalle mitt barn. Barnet vokser opp i Norge, men skal ha ogsaa ha en dose av farens kultur. Det er tydelig at det er mange her inne som har fordommer.

Oi, du har ikke helt forstått det, du! Det er nettopp pga disse fordommene du burde ta hensyn til barnet, ikke ditt eget ønske om originalitet. Det er ikke oss det går ut over, det er ditt eget barn. Ingen andre.

Den dagen barnet blir mobbet eller ungdommen ikke får sommerjobb får du bare be han lighten up!

Endret 27. januar 2014 av Novemberellie

[AnonymBruker]

Jeg tror Tarmgas er et mongolsk navn. Lukt litt på det.

Anonymous poster hash: e1bef...1d7

[AnonymBruker]

Igjen, det meste av dette vitner om en ekstrem umodenhet. Evnen til refleksjon er totalt ikke eksisterende.

Anonymous poster hash: 6e5cf...a85

[AnonymBruker]

Dersom ungen nå skulle vokst opp i Mongolia, hadde vel disse navnene vært utmerket. Men stakkars unge som vokser opp i Norge og heter Dolma eller Todrol ....

Eller Altan. Se der går verandadør, tenk å hete det. Beklager, men alle de navnene legger opp til store problemer for ditt barn. De må staves hver eneste gang du skal ringe noen, det skal uttales av noen eller lignende. Jeg lover deg 100% at barnet ditt kommer til å bytte navn når det er gammelt nok. Vil du ikke bli såret da? Gi hvertfall ungen et norsk fornavn og så dere har gitt et navn som kan brukes. Ellers kommer ingen din til å hate dere som foreldre og skylde på dere når han blir mobbet, tenk så sårende det blir!!

Anonymous poster hash: a4506...28a

[Binta Ba]

Oi, du har ikke helt forstått det, du! Det er nettopp pga disse fordommene du burde ta hensyn til barnet, ikke ditt eget ønske om originalitet. Det er ikke oss det går ut over, det er ditt eget barn. Ingen andre.

Den dagen barnet blir mobbet eller ungdommen ikke får sommerjobb får du bare be han lighten up!

Eller Altan. Se der går verandadør, tenk å hete det. Beklager, men alle de navnene legger opp til store problemer for ditt barn. De må staves hver eneste gang du skal ringe noen, det skal uttales av noen eller lignende. Jeg lover deg 100% at barnet ditt kommer til å bytte navn når det er gammelt nok. Vil du ikke bli såret da? Gi hvertfall ungen et norsk fornavn og så dere har gitt et navn som kan brukes. Ellers kommer ingen din til å hate dere som foreldre og skylde på dere når han blir mobbet, tenk så sårende det blir!!

Anonymous poster hash: a4506...28a

Herregud.

Man skal ikke velge navn basert på andres fordommer. Det er det dummeste jeg har lest på lenge.

[Binta Ba]

LÆRDOM:

i.

“Your name is Tasbeeh. Don’t let them call you by anything else.”

My mother speaks to me in Arabic; the command sounds more forceful in her mother tongue, a Libyan dialect that is all sharp edges and hard, guttural sounds. I am seven years old and it has never occurred to me to disobey my mother. Until twelve years old, I would believe God gave her the supernatural ability to tell when I’m lying.

“Don’t let them give you an English nickname,” my mother insists once again, “I didn’t raise amreekan.”

My mother spits out this last word with venom. Amreekan. Americans. It sounds like a curse coming out of her mouth. Eight years in this country and she’s still not convinced she lives here. She wears her headscarf tightly around her neck, wades across the school lawn in long, floor-skimming skirts. Eight years in this country and her tongue refuses to bend and soften for the English language. It embarrasses me, her heavy Arab tongue, wrapping itself so forcefully around the clumsy syllables of English, strangling them out of their meaning.

But she is fierce and fearless. I have never heard her apologize to anyone. She will hold up long grocery lines checking and double-checking the receipt in case they’re trying to cheat us. My humiliation is heavy enough for the both of us. My English is not. Sometimes I step away, so people don’t know we’re together but my dark hair and skin betray me as a member of her tribe.

On my first day of school, my mother presses a kiss to my cheek.

“Your name is Tasbeeh,” she says again, like I’ve forgotten. “Tasbeeh.”

ii.

Roll call is the worst part of my day. After a long list of Brittanys, Jonathans, Ashleys, and Yen-but-call-me-Jens, the teacher rests on my name in silence. She squints. She has never seen this combination of letters strung together in this order before. They are incomprehensible. What is this h doing at the end? Maybe it is a typo.

“Tas…?”

“Tasbeeh,” I mutter, with my hand half up in the air. “Tasbeeh.”

A pause.

“Do you go by anything else?”

“No,” I say. “Just Tasbeeh. Tas-beeh.”

“Tazbee. All right. Alex?”

She moves on before I can correct her. She said it wrong. She said it so wrong. I have never heard my name said so ugly before, like it’s a burden. Her entire face contorts as she says it, like she is expelling a distasteful thing from her mouth. She avoids saying it for the rest of the day, but she has already baptized me with this new name. It is the name everyone knows me by, now, for the next six years I am in elementary school. “Tazbee,” a name with no grace, no meaning, no history; it belongs in no language.

“Tazbee,” says one of the students on the playground, later. “Like Tazmanian Devil?” Everyone laughs. I laugh too. It is funny, if you think about it.

iii.

I do not correct anyone for years. One day, in third grade, a plane flies above our school.

“Your dad up there, Bin Laden?” The voice comes from behind. It is dripping in derision.

“My name is Tazbee,” I say. I said it in this heavy English accent, so he may know who I am. I am American. But when I turn around they are gone.

iv.

I go to middle school far, far away. It is a 30-minute drive from our house. It’s a beautiful set of buildings located a few blocks off the beach. I have never in my life seen so many blond people, so many colored irises. This is a school full of Ashtons and Penelopes, Patricks and Sophias. Beautiful names that belong to beautiful faces. The kind of names that promise a lifetime of social triumph.

I am one of two headscarved girls at this new school. We are assigned the same gym class. We are the only ones in sweatpants and long-sleeved undershirts. We are both dreading roll call. When the gym teacher pauses at my name, I am already red with humiliation.

“How do I say your name?” she asks.

“Tazbee,” I say.

“Can I just call you Tess?”

I want to say yes. Call me Tess. But my mother will know, somehow. She will see it written in my eyes. God will whisper it in her ear. Her disappointment will overwhelm me.

“No,” I say, “Please call me Tazbee.”

I don’t hear her say it for the rest of the year.

v.

My history teacher calls me Tashbah for the entire year. It does not matter how often I correct her, she reverts to that misshapen sneeze of a word. It is the ugliest conglomeration of sounds I have ever heard.

When my mother comes to parents’ night, she corrects her angrily, “Tasbeeh. Her name is Tasbeeh.” My history teacher grimaces. I want the world to swallow me up.

vi.

My college professors don’t even bother. I will only know them for a few months of the year. They smother my name in their mouths. It is a hindrance for their tongues. They hand me papers silently. One of them mumbles it unintelligibly whenever he calls on my hand. Another just calls me “T.”

My name is a burden. My name is a burden. My name is a burden. I am a burden.

vii.

On the radio I hear a story about a tribe in some remote, rural place that has no name for the color blue. They do not know what the color blue is. It has no name so it does not exist. It does not exist because it has no name.

viii.

At the start of a new semester, I walk into a math class. My teacher is blond and blue-eyed. I don’t remember his name. When he comes to mine on the roll call, he takes the requisite pause. I hold my breath.

“How do I pronounce your name?” he asks.

I say, “Just call me Tess.”

“Is that how it’s pronounced?”

I say, “No one’s ever been able to pronounce it.”

“That’s probably because they didn’t want to try,” he said. “What is your name?”

When I say my name, it feels like redemption. I have never said it this way before. Tasbeeh. He repeats it back to me several times until he’s got it. It is difficult for his American tongue. His has none of the strength, none of the force of my mother’s. But he gets it, eventually, and it sounds beautiful. I have never heard it sound so beautiful. I have never felt so deserving of a name. My name feels like a crown.

ix.

“Thank you for my name, mama.”

x.

When the barista asks me my name, sharpie poised above the coffee cup, I tell him: “My name is Tasbeeh. It’s a tough t clinging to a soft a, which melts into a silky ssss, which loosely hugs the b, and the rest of my name is a hard whisper — eeh. Tasbeeh. My name is Tasbeeh. Hold it in your mouth until it becomes a prayer. My name is a valuable undertaking. My name requires your rapt attention. Say my name in one swift note – Tasbeeeeeeeh – sand let the h heat your throat like cinnamon. Tasbeeh. My name is an endeavor. My name is a song. Tasbeeh. It means giving glory to God. Tasbeeh. Wrap your tongue around my name, unravel it with the music of your voice, and give God what he is due.”

- The names they gave me, by Tasbeeh Herwees

[Gjest Magdalene]

Herregud.

Man skal ikke velge navn basert på andres fordommer. Det er det dummeste jeg har lest på lenge.

Seriøst?

Skal man ikke ta hensyn til barnet da? Man for jo ikke barnet et navn, som mest sannsynlig vil gi det problemer, bare fordi man skal stå på prinsipper?

Ufattelig korttenkt hvertfall.

Det andre innlegget ditt bør for langt, så det gadd jeg ikke lese..

[Susa]

Men viser ikke denne lærdommen at det er hardt for et barn å måtte rette på navnet sitt hele tiden? Tasbeeh ble jo stolt av navnet sitt til slutt, men hun hadde jo mange rare kallenavn før det.

Hadde det vært meg hadde jeg gitt barnet ett norsk og et mongolsk navn. Eller gått for et internasjonalt navn.

[AnonymBruker]

Men likevel så mye smerte gjennom hele barndommen, det slipper heldigvis mine barn å gå igjennom...

Anonymous poster hash: a4506...28a

[Binta Ba]

Seriøst?

Skal man ikke ta hensyn til barnet da? Man for jo ikke barnet et navn, som mest sannsynlig vil gi det problemer, bare fordi man skal stå på prinsipper?

Ufattelig korttenkt hvertfall.

Det andre innlegget ditt bør for langt, så det gadd jeg ikke lese..

Hva om man da gir barnet ett helnorsk navn, og barnet velger å flytte til ett annet land senere, og får pes for det da? Man skal være stolt over røttene sine, selv om man bor i lille Norge.

Det blir som klesstil og fordømmelse; jeg gidder ikke kle meg mer ordentlig for at folk skal slippe å ha fordommer mot seg.

Det angår ikke meg.

Men viser ikke denne lærdommen at det er hardt for et barn å måtte rette på navnet sitt hele tiden? Tasbeeh ble jo stolt av navnet sitt til slutt, men hun hadde jo mange rare kallenavn før det.

Hadde det vært meg hadde jeg gitt barnet ett norsk og et mongolsk navn. Eller gått for et internasjonalt navn.

Jeg har et vanlig, helnorsk navn, og har også fått mye stygge kallenavn opp igjennom åra, og vurderte sterkt å endre det da jeg var 18-19år.

Idag er jeg stolt av navnet mitt. Det ble gitt meg av min mor av en grunn.

[Gjest Magdalene]

Hva om man da gir barnet ett helnorsk navn, og barnet velger å flytte til ett annet land senere, og får pes for det da? Man skal være stolt over røttene sine, selv om man bor i lille Norge.

Det blir som klesstil og fordømmelse; jeg gidder ikke kle meg mer ordentlig for at folk skal slippe å ha fordommer mot seg.

Det angår ikke meg.

.

Jeg har ikke sagt noe om et helnorsk navn.

Det finnes jo en mellomting. Mongolske mellomnavn, internasjonalt navn.

Og selv om DU ikke bryr deg, så er det dessverre slik at veldig mange gjør det. Det ser man jo i dag i arbeidslivet F.eks.

[Binta Ba]

Jeg har ikke sagt noe om et helnorsk navn.

Det finnes jo en mellomting. Mongolske mellomnavn, internasjonalt navn.

Og selv om DU ikke bryr deg, så er det dessverre slik at veldig mange gjør det. Det ser man jo i dag i arbeidslivet F.eks.

Og hvordan skal den holdninga endres, mener du, om alle gir ungene sine helnorske navn for å tekkes fordommer?

[bib_84]

Er det virkelig så ille om et barn får navnet Saran Mikkelsen eller Erdene Østmo? Det virker som alle går ut i fra at foreldrene kommer til å velge det lengste, vanskeligste navnet bare på trass... Navnetrender og tradisjoner er i konstant utvikling, JEG tipper at om 15-20 år er uvanlige navn blitt så vanlig at problemet med å ikke få jobb på grunnav navn er minimalt.

Og ja: Barn kan bli mobbet for navnene sine, men de kan også bli mobbet for klærne sine. Betyr det da at alle foreldre MÅ kjøpe merkeklær til podene fordi det er til det beste for barnet? Nei. Det betyr at foreldregenerasjonen har et ansvar når det kommer til holdninger og opplæring. VI må lære barna våre at mobbing ikke hører hjemme noen plass, og at alle er like mye verdt uansett navn eller klær.

[AnonymBruker]

Bare si det, de finner ut av det før eller siden. Og de har faktisk INGENTING med det!

De har ingenting med å mene en j*vla dritt om hva du foretar det, du er et voksent menneske, halvveis til 50! Drit i dem, når du forteller om dette, forteller du det. Du ber ikke om aksept eller tillatelse, du FORTELLER dem om ditt valg, og hva som nå skal skje. Du opplyser dem.

Anonymous poster hash: 6e36a...e15

[Tanuki]

Jeg har sagt mitt, og kommer ikke til a forandre mening. Jeg gidder ikke a gi mitt barn navn basert paa hva andre eventuelt kan mene om det. Det virker som det de fleste er inne sikter til er at et barn med et ikke-vestlig navn kan bli utsatt for diskriminering. Javel, mye kjipt kan skje i livet, men det skal ikke gaa utover barnets identitet. Barnet blir halvt norsk og halvt mongolsk, og skal vokse opp med begge kulturene. Andres negativitet og fordommer er ikke mitt problem. Peace.

[Gjest Magdalene]

Andres negativitet og fordommer er ikke mitt problem. Peace.

Nei, men det kan bli ditt barns problem.