En Smitt til Smule

[Mafalda]

Jeg kjenner jeg blir mer og mer glad for at vi ikke en gang har et korps i nærheten her, for da slipper vi ihvertfall å ende opp med en unge som blir musikalsk. Ikke at risikoen for det er så veldig stor, for både jeg og samboeren er tonedøve, noteblinde og synger verre enn kråker, men jeg kjenner at jeg er lite lysten på å f.eks få et flygel, en cello eller noe annet instrument i hus. Det får være nok med den obligatoriske blokkfløyta som jeg antar at man fortsatt blir torturert med på skolen...

Det, og selvsagt den udødelige hit'en "Tom Dooley" med tre grep på gitaren!

Grattis med 28 uker! Og med det bakteppet du skisserer forstår jeg godt at du satser alt på å knipe igjen til uke 36. Håper virkelig du får det til, det ser jo lovende ut hittil, ikke sant? Men har du ikke muligheten til å ha et annet andrevalg enn lokalsykehuset (hvis det er dit du overhodet ikke vil)? Eller går ikke det?

Men nei, åtte uker igjen- vi krysser fingrene for at det skal gå bra!

Seriøs nedtur: laget satte seg på bussen for 20 minutter siden, med estimert reisetid 2-2,5 time. Det var bare det som manglet. Er det i det hele tatt verdt å gå og legge seg når jeg må opp om to timer? Og det er før Smule har kommet inn i bildet, hun våkner jo når som helst Pokker altså, dette var det siste vi trengte- både jeg, og garantert alle guttene som skal på skolen i morgen! Men- sånn er det. Kanskje legge meg litt på sofaen, i alle fall, så jeg ikke sovner bak rattet etterpå.

Og Benedict? Elementært, min kjære Watson, elementært!

[Pyntestøv]

Takk for gratulasjon, og så håper jeg dere koser dere grønne (eller kanskje heller brune og fine) i Australia. Det høres helt herlig ut!

Og da har du og Kasper kommet til det festlige nivået jeg og Smule har vært på i det siste... Det er en nydelig periode, store babyer er utrolig søte og sjarmerende, men FY så slitsomt det er med unger som fysisk sett er i stand til nesten alt, og mentalt sett ikke forstår et kvekk. Farlige situasjoner oppstår i det du snur deg for å ta ut smøret av kjøleskapet, det er aldri fred å få.... og sånn kommer det vel til å være i et års tid framover, hvis jeg ikke husker fullstendig feil. Jaja. Vi skal få kjørt oss!

Hvordan liker Kasper vannet, da? Jeg antar et besøk på stranda er med når man først drar til Australia. Her i huset er Bondi Beach en slager, til min store sorg, og SnillVimsen har flere ganger operert med planer om å bli livredder i Australia når han blir stor (jeg prøvde meg med: "Er ikke det veldig langt å reise fra mamma, da? Du kan jo nesten aldri besøke oss?", men det var visst ikke noe problem- vi kunne jo bare Skype! )

Kasper har funnet ut at det eneste han vil er å gå rundt møbler. Så han gjør det uansett hvilken hindring som måtte være i veien. Den gutten eier ingen hukommelse, for det blir alt for mange knall og fall, men opp igjen skal han og prøve på nytt. Det positive er at han har blitt særdeles god på veldig kort tid. Det negative er at han har blitt særdeles god på veldig kort tid . Er vel ikke lenge før han klatrer på møbler også her, grøss. Krabbekoden er også knekt så jeg kan ikke legge han på gulvet og forvente å finne han på samme plass 15 sekunder etterpå. Men, så er det bare å lokalisere nærmeste møbel og der står han og prøver å komme seg rundt. Jaja.

Ellers så har vi det knallfint. Så fint at jeg faktisk blir litt deprimert når jeg kommer på at vi skal hjem igjen. Er litt som å leve et fantasiliv dette - vi står opp og dagene ligger åpne for oss. Det meste er billigere enn i Norge så pengene strekker langt. Kasper er stort sett glad og fornøyd (forutenom de to siste dagene, med to urolige og klagete netter så her er det vel en tann som truer....håper jeg!!), vi er stort sett glad og fornøyd, og ikke minst - sola skinner og vannet er varmt. Det vi klager mest på om dagen er at det kan tidvis være litt for varmt. Haha. Vi kommer til å bite i oss de ordene så fort vi er hjemme igjen.

Ser de stadig vekk har livvaktopptrening på stranda hos oss og jeg tror SnillVimsen må henge i, for her begynner de tidlig. Vi snakker bittesmå kids som uredd går ut i vannet med padlebrettet sitt og møter bølgene med stoisk ro. Er liksom ikke helt en-sommer-Ibiza-og-du-er-bartneder over opplegget ;P

[Ciara]

Å, nå ønsker jeg at jeg hadde noen fridager framover så jeg kunne trille rundt på Smulemor noen timer så du fikk sove! Det der høres jo ut som tortur... Håper mann og sønn kom hjem ikke så aaaaltfor sent og at Smule sov en del i natt

[Mafalda]

Tusen takk for omtanken, Ciara!

Skal ikke påstå annet enn at det var t-u-n-g-t å stå opp i morges, og jeg føler meg litt som en søvngjenger. Eller zombie

Jeg hentet dem halv to i natt, Nani ramlet i seng, og vi var også på vei dit- da det ringte en 110% hysterisk mamma som ikke kunne finne sønnen sin på Oslo S. Gleden ved å være lagleder Men med et par telefoner løste det seg, altså- det er tross alt ingen voksne mennesker med vettet i behold som går fra en guttunge alene på Oslo S midt på natta, så gutten var trygt plassert sammen med noen andre.

Smule sover søtt nå, men vi skal på sangkurs om en liten time så jeg kan ikke legge meg nå heller. Tanken om å sove i morgen utgår nok også, det er jo- skrekk og gru- tid for å borre hos tannlegen. Hmm. Den alltid like striglede og velduftende Ken tar nesten 900 kroner for å gjøre ingenting, så jeg er spent på hvor mye jeg må ut med for å få fylt et ordentlig hull...

Alt i alt: det står til liv, men bare så vidt

Men noen ganger blir det sånn, og da er trikset bare å sette det ene benet foran det andre og holde ut. Jeg burde ha gjort både det ene og det andre her hjemme, huset bærer preg av en altfor travel helg der lørdagsryddingen og -vasken har blitt grovt neglisjert, men akkurat nå får det bare være. Jobben min i dag er å gjøre det absolutt nødvendige med barn, mann og hund, og så får resten bare vente på bedre tider...

Ellers så har vi det knallfint. Så fint at jeg faktisk blir litt deprimert når jeg kommer på at vi skal hjem igjen. Er litt som å leve et fantasiliv dette - vi står opp og dagene ligger åpne for oss. Det meste er billigere enn i Norge så pengene strekker langt. Kasper er stort sett glad og fornøyd (forutenom de to siste dagene, med to urolige og klagete netter så her er det vel en tann som truer....håper jeg!!), vi er stort sett glad og fornøyd, og ikke minst - sola skinner og vannet er varmt. Det vi klager mest på om dagen er at det kan tidvis være litt for varmt. Haha. Vi kommer til å bite i oss de ordene så fort vi er hjemme igjen.

Ååååh, kos dere masse! Det ER jo nesten en fantasitilværelse, som dere sikkert kan drømme dere tilbake til mange tidlige mandagsmorgener når dere må haste til barnehagen i halvmørket og det regner sidelengs.... Hverdagen kommer tidsnok, men akkurat nå må dere bare nyte hver dag, selv om det blir mye løping etter møbelklatreren

Og jeg visste ikke at det var et så strengt opplegg for å bli livvakt, men det er jo logisk nok når man ser hva de får til på TV. Manøvrerer rundt i kjempebølger med bevisstløse mennesker på slep- da skal du ha øvd en stund. Men ta det med ro, min yngste sønn er ikke av typen til å la seg avskrekke. Tvert imot, det aller meste her i verden er fullt mulig å få til, og det på forbausende kort tid, i følge SnillVimsen. Stakkars liten, han skal få seg noen trøkk i trynet framover....

Men da er det bare å sette i gang med dagens plan:

1. Sangkurs

2. Lunsj

2. Middag (Jamie Oliver, se en annen vei)

4. HK-jenta på fløyte

5. Susain på cello

6. Kollapse i seng så fort Smule er lagt for kvelden. Med mobilen på lydløs

Ha en fin dag, både dere som koser dere på ferie og dere som jobber og sliter!

[smilo]

Jeg håper du snart er på tur i seng

Endret 10. februar 2014 av smilo

[Fibonacci]

Håper du får en fin avslutning på en travel dag!

[LilleBallerina]

Håper du får sove litt! Sånn sett er det greit med syk baby. Jeg får sovet litt om dagen. At jeg har måttet sitte og sove i senga siden torsdag behøver vi ikke prate om

[Mafalda]

LilleBallerina: er det ikke utrolig hvordan mammaer kan snu ting til det positive? Syk baby, armen i klem, tør ikke røre seg av frykt for å vekke babyen- men hei, du får sove! Hurra!

Håper det går bedre med den lille sjuklingen, da.

Jeg håper du snart er på tur i seng

Takk, Smilo!

Klokka seks var nok litt optimistisk Eller, med både HK-jenta og et par av de andre hadde det vært fullt mulig. De var sovedyr, eller så var det jeg som var flinkere til å få rutinen på plass, men med Smule blir klokka fort både ni og ti... Håper det går seg til, eller- det gjør det helt sikkert. Om ikke annet, så blir hun nok trøttere på kvelden når hun begynner i barnehagen og det blir full rulle hver dag!

Men klokka ti hadde stillheten senket seg over barnerommet, og da var jeg bra rask til å sette TV'en på opptak og hoppe i seng. Tror jeg rakk å lese akkurat fire setninger av den nye Cooper & Fry-boka før jeg sovnet oppå den.

Håper du får en fin avslutning på en travel dag!

Takk for det!

En travel dag går helt greit, egentlig, men når det blir mange dager på rad med altfor tett program og altfor lite søvn, da merkes det godt... spesielt på humøret. Prøver å ta meg sammen, altså, men du når liksom et punkt hvor alt går i en tåke og små irritasjonsmomenter blåses opp til det ugjenkjennelige. Så selv om krimmen på TV i går begynte å bli ganske spennende, så var det eneste fornuftige å sparke seg i seng.

Fikk sove helt til kvart over fem, bare avbrutt av et par Smule-matinger (eller, mat og mat. Kos er det vel hun vil ha, hun trenger neppe så mye mat midt på natta...). Da hadde HK-jenta også kommet inn, spill våken, og jentene hadde party i dobbeltsenga. Fatter ikke at Gubben klarer å sove gjennom det der, men det gjør han altså...

Dagen i dag har vært av den effektive sorten: før klokka ni har jeg vært hos tannlegen og borret! Første gang på 20 år, så jeg var ikke spesielt høy i hatten. I bilen på vei dit vinglet jeg litt frem og tilbake om bedøvelse. Det var bare en avskalling som hadde begynt å bli et hull- ingen rotfylling eller noe annet skummelt- og jeg syntes strengt tatt det ble litt pysete å skulle mase om bedøvelse for noe sånt. Gubben var helt enig: "Her har du hatt fem tunge, lange og dritvonde fødsler, et lite hull er bare et piss i havet!"

Men min kjekke tannlege Ken tok like godt valget for meg, og ære være ham for det. Det var bare et lite stikk i kinnet, gjort på tre sekunder, og selv likte han best bedøvede pasienter- de er nemlig flinkere til å ligge stille Og jeg var i grunnen glad for det da han begynte med det grove borret, bare lyden var nok til å sende meg tilbake til den ekle skoletannlegen for ørten år siden. Hurra for bedøvelse. Så nå sitter jeg her, slaff i leffa men ellers tiff toff i kroffen, og det er et helt år til neste tannlegebesøk. Ikke var det så dyrt som jeg fryktet heller- i og med at Ken tar nesten 900 kroner for å gjøre ingenting, så jeg tusenlappene flagre, men hele moroa kom på bare 1500 kroner. Med bedøvelse og alt (og pen tannlege og jazzmusikk i øret).

Så da var den tingen unnagjort. Neste på lista: pelle meg til fastlegen og få antibiotika mot den sovende UVI'en jeg har hatt siden første sexforsøket etter Smule (noe som er... godt over et halvt år siden nå?), og gå til frisøren før noen kommer bort til meg på gata for å kjøpe =Oslo.

Sånn i forhold til Smitt, så tusler dagene av gårde uten den store dramatikken. Men hormonene er i full sving allerede, og jeg gruer meg som en hund til rushet av avslutninger og oppvisninger før sommeren. Hulke-alarm, hulke-alarm! Sentimental gammel dame bryter sammen på kor-konsert og hikster på ballettforestilling, til mann og barns store fortvilelse

Grunnen til at jeg kan forutsi det, med ganske stor sikkerhet, er at jeg fikk kjørt meg allerede på sangkurset i går. Vi hadde en vikar, og Smule var først temmelig skeptisk. Men vikaren peiset på med den ene aktiviteten etter det andre, i et langt høyere tempo enn vanlig- og jeg tror jammen at hun må ha gått på samme kurs som jeg gjorde med de eldste barna for jeg kjente igjen mye av materialet hun brukte. Kjempemoro med gamle sanger om igjen...

... helt til vi skulle danse rolig med babyene våre, til "Fred hviler over land og by", med den danske sangerinnen Pia Raug.

Altså, på slutten av nittitallet en gang danset jeg samme dansen, til samme nydelige sang, med en knøttliten jentebaby på armen. Det lille knøttet har nettopp fått attest fra sin første journalistjobb og gleder seg til Oxfordreise til sommeren, men den gang var hun liten og blid og danset med mammaen sin (som var ung og lekker og ikledd lyse sommerkjoler). Og her sto jeg enda en gang, med enda et lite knøtt- nydelige lille Smule- og kjente akkurat de samme følelsene fra den gangen velle opp i brystet, sammen med den bittersøte erfaringen som tilsier at snart er det Smule som lærer seg å gå, og stabber vekk fra mamma og ut i den store verden.

Da måtte jeg bite meg hardt i leppa, altså

*enter Hormonell Og Sentimental A/S, klar til å gjøre familien ille berørt det neste halve året*

[Gjest Tekola]

Man er ikke hormonell når man får tårer i øynene bare ved å lese om det der, altså

Godt du er litt slaff i leffa, men ellers tiff toff! Jeg har aldri hatt problemer med tennene mine, det verste har vært litt tannstein. Meeen det begynner å bli snart fem år siden forrige sjekk, så jeg bør vel karre meg avsted igjen Er bare så lei av alle vitser om hestetenner og dårlig kunde til tross for lite bruk av tanntråd #Du vet du egentlig har det greit når...

Jeg hadde vel kommet meg gjennom hverdagen på andre måter også, men det er helt himmelsk med en baby som sover to dupper om dagen à 30 min hver (selv om det av og til må litt overbevisning til), pysjes, spiser kveldsmat 17:45-ish, pusses tenna på og får en nattasang på sengekanten, og poff sover i ca 12 timer. Det er jo alt for godt til å kunne vare

Endret 11. februar 2014 av Tekola

[Serafina.]

Bedøvelse er tingen altså. Jeg synes også lyden av boret er fæl, så jeg vil gjøre opplevelsen så bra den kan få blitt. Jeg byttet til en super tannlege for et par-tre år siden og det gjorde at tannlegebesøk til en mer behagelig opplevelse.

Nå er jeg syk hjemme og lese i dagboken din setter ting virkelig i perspektiv. Jeg kan sove, slappe av, se på TV etc når det passer meg og formen min. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg skulle taklet å være i dine sko en uke, eller en dag for den del. De står respekt av det du får til, Mafalda. Og i tillegg har du og Gubben fått til en herlig familie hvor barna får utvikle sine egne personligheter. Jeg er imponert.

Jeg er lettrørt og får klump i halsen av de rareste ting, og en tåre i øyekroken av din opplevelse på sangen. Kjære vene, er det enda verre ved en graviditet?

[SmallTalk]

Det, og selvsagt den udødelige hit'en "Tom Dooley" med tre grep på gitaren!

Grattis med 28 uker! Og med det bakteppet du skisserer forstår jeg godt at du satser alt på å knipe igjen til uke 36. Håper virkelig du får det til, det ser jo lovende ut hittil, ikke sant? Men har du ikke muligheten til å ha et annet andrevalg enn lokalsykehuset (hvis det er dit du overhodet ikke vil)? Eller går ikke det?

Men nei, åtte uker igjen- vi krysser fingrene for at det skal gå bra!

Og Benedict? Elementært, min kjære Watson, elementært!

Tom Dooley? Nå måtte jeg faktisk google for å finne ut hva dette var...

Jeg var ikke akkurat i mitt ess i musikktimene, og klarte aldri å lære meg noen grep på gitaren heller, så denne har faktisk gått meg hus forbi...

Tja... Jeg har vel muligens et annet sykehus som kunne vært en mulighet, men det står ikke akkurat øverst på ønskelista det heller. Uansett så må vel Riksen sørge for å overføre journalen min til et eventuelt annet sykehus dersom det skulle bli nødvendig (dvs dersom jeg går i fødsel), og de må jo sørge for å koordinere slik at de avtalene som er gjort med Riksen faktisk kommer frem til det andre sykehuset og blir gjennomført der?

---

Bedøvelse hos tannlegen er toppers!

Jeg har riktig nok bare hatt et bittelite hull en eneste gang, og ettersom tannlegen min er som Ken (som foretrekker bedøvede pasienter), så ble jeg på det sterkeste anbefalt å kjøre på med bedøvelse med en gang. Men, jeg måtte jo prøve hvordan det faktisk var å borre, så vi startet uten bedøvelse. Det tok riktig nok ikke mer enn 1 minutt eller så før jeg fant ut at jeg ikke gadd å sitte i den stolen og ha vondt, så da kunne tannlegen lykkelig finne frem bedøvelsessprøyta.

I dag er det godt at jeg ikke skal til legen, for da tror jeg blodtrykket hadde vært litt vel høyt. Jeg er vel det man nesten kan kalle en sportsidiot, og koser meg for øyeblikket med å se på sprint-kvartfinalene for damer og herrer. Men, det begynner jo å bli ulidelig spennende å se om det blir noen norske gull i dag eller ikke, så nå kjenner jeg at blodtrykket begynner å stige faretruende her...

Eller så kan jeg jo trøste deg med at du ikke er den eneste som er i snufs-hulk-humør for tiden... Jeg er vel det man kan kalle en smule hormonell, jeg også, og begynner å snufse for ingenting. Samboeren synes jo dette er utrolig festlig og sørger jo som best han kan for å sette på ting som gjør at tårene triller og snufsingen når nye høyder. :gjeiper:

Endret 11. februar 2014 av SmallTalk

[Gjest Tekola]

Fuck karma. Selvfølgelig er dagen jeg skrev skryteinnlegget om søvn den samme som hun sover først et kvarter og så ikke før halv fem imens hun spiser middag.... Såeh, lys våken baby fortsatt

Men jeg fortjente vel den

[Gjest Neferet]

... så nært, så nært, men likevel akk så fjernt, Neferet!

Men altså. Kanskje Moyes ikke er Fergie (akkurat det kan vi vel slå fast med ganske stor sikkerhet nå). Kanskje gutta ikke har spilt optimalt. Men makan til uflaks, da! Kamp etter kamp etter kamp med marginene akkurat på feil side, det er så anti-flow som det kan få blitt.

Jeg må holde meg unna Facebook og United.no, for der er det jo rene lynsjestemningen. Pubertale gutter på fylla som roper om at Moyes må sparkes eller aller helst henges Men se på statistikken i dag, da: Fulham 3 målsjanser, United 19. Fulham 260 pasninger, United 620. Possession: United 75, Fulham 25. Det er jo et RAN at vi ikke vant dette, og sånn synes jeg det har vært hele vinteren. Uflaks, uflaks og dobbelt-uflaks. Skader i øst og vest.

... og bohem-gutta våre tapte elegant den første La Manga-kampen mot ett eller annet japansk andredivisjonslag eller noe. For en start, det minner jo litt om... i fjor?

Nei, jammen godt jeg har Ronaldo, Benzema og Tante Olga å klamre meg til utover våren. De står herved personlig ansvarlige for mitt fotballmessige humør framover!

Det har tatt litt tid, men endelig skal du få svar på denne også... Men ja, nært og fjernt og lynsjestemning og alt på en gang, det er jo ikke akkurat som før denne sesongen... Og selv om det vanligvis har vært litt nerver å spore ved de store oppgjørene tidligere også, så har det ikke akkurat vært å grue seg sånn som er tilfelle nå. Jeg og kjære gleder oss til helga, for da er det ingen kamp...

Og apropos uflaks, er det ikke irriterende at all flaksen og stang-inn United noensinne har hatt skal bli trukket tilbake og snudd mot oss isteden??? Det får da være måte på til sammenfallende greier...

Og bare for å ha sagt det, jeg husker ikke om det var i min eller din bok det ble sagt, men jeg er på ingen måte med på tankegangen om at man bare må ha ett lag (til nød to) for å være ordentlig fan. Hvem er det som fant på det da?? Det må jo være lov å ha noe å trøste seg med når ting går trått! Selv om det for oss akkurat nå ikke ser lyst ut, må nok finne et lag til

Grunnen til at jeg kan forutsi det, med ganske stor sikkerhet, er at jeg fikk kjørt meg allerede på sangkurset i går. Vi hadde en vikar, og Smule var først temmelig skeptisk. Men vikaren peiset på med den ene aktiviteten etter det andre, i et langt høyere tempo enn vanlig- og jeg tror jammen at hun må ha gått på samme kurs som jeg gjorde med de eldste barna for jeg kjente igjen mye av materialet hun brukte. Kjempemoro med gamle sanger om igjen...

... helt til vi skulle danse rolig med babyene våre, til "Fred hviler over land og by", med den danske sangerinnen Pia Raug.

Altså, på slutten av nittitallet en gang danset jeg samme dansen, til samme nydelige sang, med en knøttliten jentebaby på armen. Det lille knøttet har nettopp fått attest fra sin første journalistjobb og gleder seg til Oxfordreise til sommeren, men den gang var hun liten og blid og danset med mammaen sin (som var ung og lekker og ikledd lyse sommerkjoler). Og her sto jeg enda en gang, med enda et lite knøtt- nydelige lille Smule- og kjente akkurat de samme følelsene fra den gangen velle opp i brystet, sammen med den bittersøte erfaringen som tilsier at snart er det Smule som lærer seg å gå, og stabber vekk fra mamma og ut i den store verden.

Da måtte jeg bite meg hardt i leppa, altså

*enter Hormonell Og Sentimental A/S, klar til å gjøre familien ille berørt det neste halve året*

Som tidligere nevnt her inne, man trenger på ingen måte å være gravid for å bli sentimental og hormonell av det der... Jeg har tross alt bevis svart på hvitt på et papir at jeg ikke er det, og jeg syntes også det var vanskelig å ikke blir rørt av seansen du beskrev... Det kan jo bli interessant for familien framover ja, jeg synes å minnes du var litt sentimental på avslutninger med Smule både i og utenfor magen...??

[Gjest åffårno]

Hva slags sangkurs er dette her?

Snakker vi babysang? Har en sånn lapp liggende til kirka borti gata her, men tenkte vente litt med å luske meg bort- mest fordi jeg mistenker det er utrolig kjedelig (havner vel bare sammen med en gjeng aupairer....neida...joda)

Nå ligger forøvrig den lille skjønnasen her og smatter/grynter mot meg. Nusselig asså :D

[¤flicka¤]

Hva slags sangkurs er dette her?

Snakker vi babysang? Har en sånn lapp liggende til kirka borti gata her, men tenkte vente litt med å luske meg bort- mest fordi jeg mistenker det er utrolig kjedelig (havner vel bare sammen med en gjeng aupairer....neida...joda)

Nå ligger forøvrig den lille skjønnasen her og smatter/grynter mot meg. Nusselig asså :D

Jeg har vært på sånn baby-kirkesang og det var ingen au-pairer der men derimot følte jeg det var en overvekt av spreke jenter med bibelbelte-dialekt, sprudlende latter og veldig hvite tenner (mulig det er noen fordommer inne i bildet her) Ettersom jeg var på nippet til å himle med øynene under noen av sangene kom jeg til at det var best for alle om jeg/vi ikke dro tilbake dit (det VAR veldig koselig altså, det er bare det at jeg ikke er spesielt koselig..så da...)

[¤flicka¤]

Haha, kirke-babysang mente jeg jo!

Har forresten hatt bedre utbytte av åpen barnehage, også med ganske liten baby.

[Gjest Tekola]

Hva slags sangkurs er dette her?

Snakker vi babysang? Har en sånn lapp liggende til kirka borti gata her, men tenkte vente litt med å luske meg bort- mest fordi jeg mistenker det er utrolig kjedelig (havner vel bare sammen med en gjeng aupairer....neida...joda)

Nå ligger forøvrig den lille skjønnasen her og smatter/grynter mot meg. Nusselig asså :D

Vi har vært med på kirkebabysang et par ganger, en haug med mammaer og en pappa,men det ble for repetetivt og... Eh... Et eller annet for meg, og jeg er jo egentlig glad i kirka og sånt!

[SmallTalk]

Jeg har vært på sånn baby-kirkesang og det var ingen au-pairer der men derimot følte jeg det var en overvekt av spreke jenter med bibelbelte-dialekt, sprudlende latter og veldig hvite tenner (mulig det er noen fordommer inne i bildet her) Ettersom jeg var på nippet til å himle med øynene under noen av sangene kom jeg til at det var best for alle om jeg/vi ikke dro tilbake dit (det VAR veldig koselig altså, det er bare det at jeg ikke er spesielt koselig..så da...)

Sikkert fælt å si det, men der bekreftet du ihvertfall mine fordommer mot kirkelige baby-aktiviteter. Jeg klarer liksom ikke helt å fri meg for at de som stort sett deltar på dette er de som er i halleluja-stemning i utgangspunktet, og da vet jeg ihvertfall at jeg hadde passet veldig dårlig inn.

[¤flicka¤]

Sikkert fælt å si det, men der bekreftet du ihvertfall mine fordommer mot kirkelige baby-aktiviteter. Jeg klarer liksom ikke helt å fri meg for at de som stort sett deltar på dette er de som er i halleluja-stemning i utgangspunktet, og da vet jeg ihvertfall at jeg hadde passet veldig dårlig inn.

Uff, ja - det var vel sånn for meg også. Det var som sagt veldig koselige folk, men jeg følte at det ble helt feil og da var det liksom ikke rettferdig overfor de som virkelig fikk noe ut av det at vi gikk tilbake. Men hvis man liker musikk så finnes det andre muligheter, her i byen er det iallefall åpen musikkbarnehage med felles musikksamlingsstund. Veldig artig å se en håndfull ettåringer slåss om trommene

[LilleBallerina]

Sikkert fælt å si det, men der bekreftet du ihvertfall mine fordommer mot kirkelige baby-aktiviteter. Jeg klarer liksom ikke helt å fri meg for at de som stort sett deltar på dette er de som er i halleluja-stemning i utgangspunktet, og da vet jeg ihvertfall at jeg hadde passet veldig dårlig inn.

Jeg er ateist og går på babysang med vesla hos Frelsesarmeen. Bare snur meg litt bort når de snakker om Gud og Jesus (heldigvis kun første gangen). Også er de flinke å synge ikke-kristelige sanger også. Vi er flere som går der med det utgangspunktet. Et pluss er at vi får ferdig påsmurt lunch etterpå