En Smitt til Smule

[Gjest Neferet]

Takk!

Det ble noen timer... ikke mange, og slett ikke sammenhengende, men søvn ble det. I den forbindelse har jeg laget meg et nytt livsmotto: fire timer er langt bedre enn tre! Den burde jo nesten komme over en helside i Aftenposten, spør du meg! Om det er veldig dyp livsvisdom eller bare ekstremt dårlig humor som følge av trøtthet, er jeg derimot litt usikker på

Livet hadde ikke vært levelig uten galgenhumor/svart humor/humor for å overleve, så jeg stiller meg bak ditt nye livsmotto og tenker at du kommer gjennom det denne gangen også! Og Cola light og Japp må jo være lov i en slik setting!

[Mafalda]

Men det viktigste er jo at dere er konsekvente mpt sovingen til Smule, det har jeg nemlig lært inne på Graviditet og Spedbarnsforumet

Hvis det er noen trøst så er vi flere som er våkne om natta. Mistenker at noen lot tassen få smake på litt krem eller kake i familieselskap i går, for det var noen som hadde vondt i magen og var våken halve natten. Mistenker at nattevåket er straffen for å lene seg uforstyrret tilbake i sofaen med kaffe og en kakebit og la bestefar passe på tassen under mesteparten av besøket

OK, så vingler vi kanskje voldsomt med leggetidene, men vi er faktisk utrolig konsekvente i vår inkonsekvens, skal jeg si deg! Mottoet er: aldri to like kvelder på rad. Altså, det MÅ da finnes et eller annet amerikansk delfinmusikk- og aura-forum som mener at dette er den magiske oppskriften til å få fleksible, tolerante og lykkelige barn?

At bestefar kunne være denne noen du snakker om, er vel ganske sannsynlig- det kunne det i alle fall vært her i huset Men som du sier: du tillot deg jo å lene deg tilbake en stakket stund, slikt gjør man ikke ustraffet. Eller som jeg tenker hver gang jeg åpner Outlook første arbeidsdag etter ferien: straffen for fritid er kaos... Håper denne natta blir bedre, da!

Og, hvem i huleste har satt opp fotballkamper kl 21 en lørdagskveld?

*Bare å begynne å grue seg til gutten begynner med fotball skjønner jeg*

Du kan så si... synes det var et temmelig sært tidspunkt, og gutta er ikke så store. Det skal også sies at det var langt færre foreldre til stede enn normalt, hehe.

Og heller aketur enn 40 minusgrader! Steike, dere har skikkelig vinter, dere jo. Kanskje på tide å ta seg sammen og slutte med den klagingen jeg kan bedrive så fort gradestokken kryper under ti blå...

Bare vent til de begynner med nattcuper. Altså spiller hele natten, hele helgen. Hurra.

Uh-uh. Jeg har sett at det arrangeres hos oss også, men vi har (bank i bordet!) ikke deltatt hittil. Nei, gi meg heller 07:30 med oppmøte tre kvarter før, på et sted en times kjøretur unna. Sleng på fire grader, regn, vind og bane som ser ut som et gjørmehull, så begynner det virkelig å bli idyllisk

Her vil jeg følge med

Please do! :bukke:

Egentlig bare innom for å fortelle tre ting angående mine søte små og ikke fullt så små:

1) Susain hadde sin første dag på arbeidsuka i dag, og jeg fikk nettopp en sms der det sto at hun var i full gang med å invtervjue lederen av Miljøpartiet De Grønne. Heia heia!

2) Fikk mail om at Nani & co får enda mer sponsede klær! Denne gangen er det reiseklær, må vite. Cubus skal kle opp gutta i like piquet-skjorter, jeans og jakker. Dæven, dette begynner nesten å bli lukrativt.

3) ... og noen, som jeg ikke helt vet hvem er (besteforeldregenerasjonen er i dette tilfellet unntatt, det lukter mer pubertet eller pre-pubertet) har tatt opp dokumentaren "En mann- 60 kilo testikler", som jeg snublet over da Smule skulle få se dagens episode av Drømmehagen. OK. En mann, 60 kilo testikler. Lurer fælt på hvem det er som har interesse av å se noe sånt

[Gjest Neferet]

3) ... og noen, som jeg ikke helt vet hvem er (besteforeldregenerasjonen er i dette tilfellet unntatt, det lukter mer pubertet eller pre-pubertet) har tatt opp dokumentaren "En mann- 60 kilo testikler", som jeg snublet over da Smule skulle få se dagens episode av Drømmehagen. OK. En mann, 60 kilo testikler. Lurer fælt på hvem det er som har interesse av å se noe sånt

og for Susain!!

[Ciara]

Hvem har interesse av å se 60 kg testikler? Jeg! Det går jo ikke an?

[Teriyaki]

Oh, den dokumentaren hadde jeg lyst til å se Det er jo helt utrolig at det er mulig!!

[Silfen]

Han hadde en eller annen lymfesykdom eller noe, syns jeg at jeg leste et sted.

[Mafalda]

Stemmer, Silfen, det var en uvanlig sykdom av noe slag og egentlig ikke noe å le av... men på den annen side, den tittelen var jo bare out of this world...

Det ble dog en lykkelig slutt, han fikk fjernet mesteparten av, øh, vedhenget sitt og så fram til et nytt og bedre liv. Jeg så ikke så nøye etter, men det var i alle fall tilløp til jubel i stua da fyren tilsto at han håpet å finne kjærligheten etter hvert. Tnawww! Vi liker happy endings!

Ellers håper jeg det er greit at jeg siterte fra Excel-arket og tar det hit, Ciara. Den gamle boka kommer nok til å snø ned, kjenner jeg meg selv og hverdagen rett er det ikke sjans for at jeg klarer å holde liv i to bøker samtidig. Og ditt innlegg var jo en sånn positivitetsboost at alle blir i godt humør av å lese det!

... nå har jo mandagen både kommet og gått, men jeg regner med at livet i Ciara-familien svever videre på en rosa sky? Det høres jo helt vidunderlig ut! Mannen frisk og rask, oppussing ferdig, gutter som koser seg i barnehagen (og du som har KORT vei til og fra, det er deg så evig fortjent!), ny jobb i sikte... Godt å lese at ting faller på plass, og at tilværelsen begynner å ligne på det man ønsker seg. Hurra for det!

Og jeg er så glad på dine vegne at jeg ikke blir misunnelig en gang (i høyden kanskje bittelitt medunnelig) på at dere har trukket vinnerloddet i forhold til soving Det hjelper på at Smule har lagt av seg den verste kvelds-skrikingen og at vi to dager på rad har fått henne i seng med bare en liten dose fram-og-tilbake og pupp. Hun våkner fremdeles noen ganger i løpet av natta, men det lever jeg greit med en stund til, bare leggingen går sånn noenlunde greit. Tommel opp!

Smule, ja. Hun ble jo knapt nevnt i sin egen bok, stakkars, men nå kan hun i alle fall ta hevn ved å være sterkt tilstede i Smitts bok Det skjer så mye for tiden, utviklingen går i rivende fart. Hun bikket jo ni måneder i helgen, og nå er de siste babyfaktene i ferd med å forsvinne- nå er det en liten jente som styrer showet her hjemme, på liten jente-vis. Borte er den lille, nydelige, passive babyen som bare skal ha sine behov dekket, nå er det en liten racer som stort sett er på to bein og utforsker alt hun kan finne. Som "prater" og kommuniserer, kjenner igjen navnet sitt og ordet "Nei!" (ikke dermed sagt at hun alltid hører etter, da ) og i det hele tatt er mye mer vendt utover, mot verden, enn hun var for bare en måned eller to siden.

Vi har jo søkt barnehageplass fra 1. mai, men tar den om den så kommer i august eller mars. Jeg har på ingen måte lyst til å putte henne i barnehagen nå, men gi henne et par måneder til, så er hun fullt i stand til å være en del av en større gruppe og finne på ting, heller enn å bare være hjemme med mamma. Mine har jo startet i barnehage rundt ettårsalderen, alle sammen, og det har gått finfint. Noe av det skyldes selvsagt at vi har hatt veldig flaks med barnehagene vi har brukt, jeg har bare pent å si om alle tre (nå har vi jo hatt den siste i ti år, og håper veeeldig på at Smule også får plass der. Det er faktisk viktigere enn oppstartstidspunktet for oss). Men vi har nok også unger av den veldig sosiale og eventyrlystne sorten. Det debatteres jo stadig inne på Gravid om storesøsken bør tas ut av barnehagen når babyen kommer, og for noen kan det sikkert være helt riktig å gjøre- men jeg har aldri vurdert tanken, ikke en gang da Nani ble født halvannet år etter Susain. Hun elsket jo barnehagen- og elsket å bli hentet. Stabil base hjemme, stabil base ute. Og siden Smule åpenbart faller i samme aktive og sosiale kategori, ser jeg ikke for meg at hun blir hjemme med meg og Smitt, selv om vi hadde spart noen- eller faktisk ganske mange, kontantstøtten inkludert- tusenlapper på det. Heller kortere dager og en fridag i ny og ne

Hvis vi får plass, da. Det kan jo hende at vi ikke får napp i barnehagen "vår", og må søke generelt til hovedopptaket... og risikerer å få plass i en barnehage en halvtime unna i stikk motsatt retning, for eksempel. Ugh. Men man skal ikke ta sorgene på forskudd...

Ellers humper og går det her hjemme. Susain har det kjempegøy i arbeidsuka og har fått lage sine første, egne saker allerede. Jeg er SÅ glad for at hun valgte å søke aktivt, og ikke bare endte opp på jobben min med å vaske heisen og rydde på lageret (som henholdsvis er ganske ren og ganske ryddig, etter at mine kollegers barn har vært der i fjor, forfjor og året før ). Håper hun får en fin attest, og kanskje- i aller beste fall- en mulighet til å komme tilbake som frilanser eller ferieavløser. Det hadde vært fantastisk!

I går kom hun for øvrig hjem med limpistol og sløyfebånd. Og vips var de enkle ballerinaskoene fra H&M (moren min skulle ta henne på shopping for å finne sko, hun var jo dønn fortvilet over at Susain ikke valgte noe mer eksklusivt. Jaja...) forvandlet til pensko som matchet hårbånd og clutch-veske. Nå er hun klar for ball i morgen!

Jeg tullet litt om at hun kanskje ville få seg en date til Valentine's, noe som frembragte litt hengeleppe. "Pøh, det er ingen jenter i klassen som får seg beundrere, hvis de ikke har utringning som viser halve puppen og shorts som viser hele rumpa. Du vet, "De kule", liksom." Og selv om jeg jo får en viss sympati med det, kunne jeg berolige henne med at om et par år har også guttene vokst til et modenhetsnivå der det er mulig for smarte og søte jenter å få seg kjæreste, uten å måtte flashe halve brystvorta. Det kommer, det kommer, jenta mi- det er ingen hast! Og jeg tenker tilbake på den gangen hun kom styrtende ut fra skolen for å si at hun var så glad for at vi ikke kranglet, og jeg innser enda en gang at jeg har en lett jobb i så måte. Det er ikke vanskelig å ikke krangle med ei jente som stort sett holder seg til filmkvelder, Ringenes Herre og twitter med en kameratgjeng av typen Skikkelig Og Ordentlig A/S. Det hadde nok vært mer krangel i heimen om hun hadde tilhørt nettopp De Kule, som springer rundt og flasher puppene og bare skal "Ut, vel, ikke bry deg!" når mor og far spør. De Kule, som arrangerer Kule fester der festdeltakerne flere ganger har blitt observert i forskjellige stadier av beruselse. Hvordan skal man da IKKE krangle med småjentene eller småguttene sine? Jeg er altså så evig glad for at jeg slipper, inntil videre.

For det kommer jo, før eller siden. Og det er helt greit, men jo lenger ungene venter, jo bedre er det.

Det er forskjell på å ta første fylla eller første samleie som 14-åring og som 17-åring, for eksempel. Jeg ønsker i grunnen bare at de skal vokse på seg mest mulig vett og forstand før de begynner å rote rundt med voksenting på alvor. Foreløpig ser det ut som det går bra, men vi har maaange unger igjen som skal gjennom tenåringskverna.

Nani på sin side tenker verken på jenter eller festing, han spiller bare fotball. På fredag setter han, laget og Gubben kurs for Stockholm, der de skal være i tre dager på treningsleir. Stakkars mannen min har sittet med Excel-lister og hotellbookinger og togtabeller tidlig og sent de siste ukene, i et forsøk på å koordinere tre talentlag, X antall trenere, klubbrepresentanter og foreldre (mange av foreldrene til de yngste gutta er med, hos de som har vært en stund i gamet er det ingen som gidder lenger Vi får jo ikke sett dem likevel. Så den eneste grunnen til at Gubben er med er at han er lagleder, ellers hadde han blitt hjemme)

Og Smitt?

Smitt gjør ikke så mye av seg. Det er det vanlige- jeg er trøtt, vekselvis sulten og kvalm, og med en ubendig lyst på syrlige ting (våknet i natt av en heftig og intens drøm om.... mangosorbet! ). Og jeg merker at de rosenrøde brillene er lagt vekk for en stund. Ikke at jeg er trist og lei (ennå?), men livet fortoner seg som temmelig ordinært for tiden. Jaja, hvis det blir med det skal jeg IKKE klage, jeg har fremdeles månedene under dyna i fjor friskt i minne, og tenker at så lenge livet ikke er D-R-I-T-T, med store hormonbokstaver, så er det i grunnen ganske fint. Det er det som er så fint med moderate forhåpninger- det er ikke lett å bli skuffet da

Ønsker alle en super onsdag!

[Gjest Tekola]

Mangosorbet!

Det er virkelig en herlig ungeflokk du har!

Og jeg er overrasket over hvor fort babytiden egentlig gikk over! Men jeg er nok også av dem som egentlig foretrekker det neste stadiet over baby, selv om det skal bli fint med en pitteliten nyfødt igjen

Men før den tid har vi jo nærmest vårt eget Excel-ark med masterfagstæsj, finne leiligheten, flytte halve landet, søke barnehage før vi vet hvor vi ender, tror vi skal i et par bryllup og alt helst før knertiknerten kommer

Men alt ordner seg

[Susa]

Ei jeg jobber med blei bestemor i går, så i dag fikk jeg se bilder av en helt nyfødt liten tass...SMELT...

Rasler i eggstokkene mine nå ja

[Gjest Neferet]

Og Smitt?

Smitt gjør ikke så mye av seg. Det er det vanlige- jeg er trøtt, vekselvis sulten og kvalm, og med en ubendig lyst på syrlige ting (våknet i natt av en heftig og intens drøm om.... mangosorbet! ). Og jeg merker at de rosenrøde brillene er lagt vekk for en stund. Ikke at jeg er trist og lei (ennå?), men livet fortoner seg som temmelig ordinært for tiden. Jaja, hvis det blir med det skal jeg IKKE klage, jeg har fremdeles månedene under dyna i fjor friskt i minne, og tenker at så lenge livet ikke er D-R-I-T-T, med store hormonbokstaver, så er det i grunnen ganske fint. Det er det som er så fint med moderate forhåpninger- det er ikke lett å bli skuffet da

Ønsker alle en super onsdag!

Men Smitt, er h*n fortsatt en godt bevart hemmelighet i heimen, eller har barna fått med seg at noe er på gang?

Håper du har en super onsdag og at mannen din kommer hjem med mangosorbet til deg!!

[smilo]

Jeg kjenner meg igjen når du forteller om filmkvelder og vennegjeng som er skikkelig. Og jeg håper det fortsetter. Her er det heller ingenting å krangle om. Hun hører etter, gir beskjed hvor hun er, kommer hjem til avtalt tid, og de største utskeielsene er på kino med halve klassen.

Nå skal det sies at hun har alltid vært slik. Jeg har ventet på trassen siden hun var tre, men den har enda ikke kommet.

Ellers høres det ut som dere har gjort en kjempejobb med oppdragelsen for alle sammen, og jeg håper dere får plass i samme barnehage for Smitt og Smule som HK-jenta. Det er en ekstra trygghet å etterlate en liten en et sted man kjenne og vet er bra fra før.

[Mafalda]

Og jeg er overrasket over hvor fort babytiden egentlig gikk over! Men jeg er nok også av dem som egentlig foretrekker det neste stadiet over baby, selv om det skal bli fint med en pitteliten nyfødt igjen
Men før den tid har vi jo nærmest vårt eget Excel-ark med masterfagstæsj, finne leiligheten, flytte halve landet, søke barnehage før vi vet hvor vi ender, tror vi skal i et par bryllup og alt helst før knertiknerten kommer

Men alt ordner seg

Ja, ting har det med å falle på plass etter hvert. Heldigvis!

Men det er jo litt av en kabal dere skal få til å gå opp, altså- det kommer til å kreve innsats (og Excel). På den annen side, når dere da kommer i mål blir det tilsvarende deilig!

Og ja, det er nesten bare det første halvåret som er sånn skikkelig "baby"... og så skyter det fart. Og stopper ikke før de står der med ballkjolen og stresser med håret

Ei jeg jobber med blei bestemor i går, så i dag fikk jeg se bilder av en helt nyfødt liten tass...SMELT...

Rasler i eggstokkene mine nå ja

Hoi hoi, får mannen din litt uventet drahjelp fra kollegene dine her?

Eller har du fremdeles lyst til å jobbe litt mer før dere setter i gang med neste runde? Beklager hvis jeg spør og graver, altså, men du hørtes nesten litt babysyk ut her et øyeblikk!

Men Smitt, er h*n fortsatt en godt bevart hemmelighet i heimen, eller har barna fått med seg at noe er på gang?

Håper du har en super onsdag og at mannen din kommer hjem med mangosorbet til deg!!

Hmm, vanskelig å si...

Vi har ikke sagt noe, og venter så lenge som mulig. Men, de største ungene har nok allerede stusset litt over at mamma går og legger seg supertidlig, at jeg heller innpå juice og knasker oliven, og innimellom spurter ned på do, grønn i trynet At Gubben og jeg ikke har drukket vin siden nyttår hadde ikke trengt å vekke oppsikt i seg selv, men kombinert med det andre blir det også en "rar" ting som neppe går mine to eldste hus forbi. Særlig Nani legger jo nesa si i absolutt alt, så de har nok en vag mistanke. Vi får se hvor lenge vi klarer å holde på hemmeligheten. For sånn er det jo i en stor familie: når noen vet, så vet alle!

Han kom ikke hjem med mangosorbeten min... men vi var og handlet mens SnillVimsen var på speider, og da ble det mye rart i handlekurven, hehe. Vel hjemme hadde eldstegutten lagd vafler, og så toppet jeg det med oliven, japp, pistasjnøtter og fetaost rett fra boksen... som selvsagt ble altfor mye for min sarte gravidmage, så da endte jeg opp foran doskåla igjen. Burde montere en eller annen form for pensumholder på cisternen, så jeg får gjort noe nyttig der nede. Det blir vel ganske mange timer sammenlagt jeg kommer til å tilbringe der fremover, så

Jeg kjenner meg igjen når du forteller om filmkvelder og vennegjeng som er skikkelig. Og jeg håper det fortsetter. Her er det heller ingenting å krangle om. Hun hører etter, gir beskjed hvor hun er, kommer hjem til avtalt tid, og de største utskeielsene er på kino med halve klassen.

Nå skal det sies at hun har alltid vært slik. Jeg har ventet på trassen siden hun var tre, men den har enda ikke kommet.

Hehe, det er akkurat den følelsen jeg også har. Når skal det egentlig bli vanskelig? Men det er da jeg tenker på kolleger og bekjente med voksne barn, de har jo hatt det så forskjellig med tenåringene sine. Noen har slitt fryktelig og gått fra konflikt til konflikt, mens andre har faktisk bare seilt igjennom og synes at tenårene var topp. Så det er kanskje ingen grunn til å frykte at "noe" kommer til å skje, bare fordi man forventer at tenåringstiden skal være en tid med mye drama og krangel.

Susain sa det til og med selv i bilen her om dagen. "Mamma, når kommer disse hormonene alle snakker om? Jeg har liksom ikke merket noe til det, og da blir jeg redd for at det snart kommer og blir skikkelig heftig!"- men jeg måtte jo bare si det samme, at det er ikke alle som blir hormonmonstre, selv om det er en etablert "sannhet" at tenåringer ER vanskelige, og sånn er det bare. Og hormonene for hennes del har nok vært i sving allerede, så det er god grunn til å tro at hun bare slapp unna.

Nå har vi litt hormoner her likevel, altså. Min eldste sønn, som også er fryktelig snill og grei, er noe... skjør, for tiden. EN litt kritisk eller skjev kommentar, og så står tårene i øya på ham og han tramper ned trappa i en strøm av selvrettferdige kommentarer. To minutter senere er alt bra, selvfølgelig

Og det er sant det du sier- det er mye lettere å levere fra seg de små til noen man kjenner godt fra før. Det er også en viktig faktor for at vi håper så veldig på denne barnehagen, i tillegg til det praktiske. Man hører jo om barnehager med høyt gjennomtrekk og vikarer overalt- mens halvparten av "våre" barnehageansatte har jobbet der i 10-15-20 år. Det er jo gull verdt, så jeg krysser fingre og alt som er...

*******************

Torsdag morgen og dagen kunne definitivt begynt bedre

Våknet på de ytterste 20 centimetrene av senga, men en verkende skulder og en svært fornøyd baby på tvers innenfor meg. Godt at noen er fornøyde, jeg er nemlig ganske muggen på han jeg er gift med, etter at han har lovet meg bort til noen fjerne slektninger på Norgesbesøk i løpet av helgen. Telefonen ringte midt i Copa del Rey i går (same procedure as always, these days, Neferet: vente på en akseptabel ledelse, så gå og legge seg før kampen er ferdig...), og jeg skjønte raskt at samtalen bar dithen at de ville møte oss. Men Gubben og Nani er jo i Sverige, og selv om jeg gjorde mine beste No! Nein! Njet! Nix!-bevegelser endte han opp med å si at joda, jeg kunne sikkert møte disse folka på lørdag... Joda, jeg vet jeg er sidrumpa, men det er jo HAM de først og fremst ønske å treffe. Og lørdagen- eller hele helgen- er jo bare et eneste langt pliktprogram som det er: fra og med i kveld til søndag skal jeg kjøre hit og dit, og lørdag er verst av alle. Først den ene balletten, så den andre balletten, og i hele Majorstuområdet er det kun totimersparkering å oppdrive. Valse oppover Bogstadveien med Smule og frossen jente i ballett-tights, og så rett ut til moren min (en times kjøring) og middag der, og en time tilbake igjen- og der kan du banne på at soveingen til Smule, som har vært ganske bra de siste dagene, rykker tilbake til start. Joda, jeg brenner av lyst etter å stappe inn enda et kleint plikt-moment, kjære, det var liksom bare det som manglet.

Som jeg surt påpekte etter gårsdagens telefonsamtale, så har jeg- i motsetning til ham- verken ork eller tid til å treffe mine egne venner. Kanskje vi skulle begynne der, og ikke med noen fjerne slektninger vi kommer til å se toppen hvert femte år framover? For all del, det er sikkert hyggelige mennesker (og jeg hører selv at jeg er en surpomp), men jeg ble bare så oppgitt over at han med største selvfølgelighet gjør som moren min og bestemoren min og lærere og speiderledere og fløytestyret gjør allerede: antar at Mafalda ordner opp og trår til. Blæh!

VG-reklamedama tar feil: Helgen ER faktisk bare burde-burde.

Men fysj, nå var det mye negativt her. Det går bra. Det går fint! Pust med magen, remember you are blessed, og så tar vi en ting om gangen. Først: få alle opp og ut av huset, og så rydde og støvsuge så det er klart til storinnrykk av jenter som skal sminke seg før ballet i ettermiddag, pluss min mor som kommer innom for å pushe på oss en lenestol som hun mener ville passet absolutt fabelaktig ved salongbordet. At jeg i de siste fem årene siden vi flyttet inn desperat har forsøkt å bli kvitt ting, ikke pådra oss enda flere, spiller ingen rolle- den matcher jo sofaen, må vite!

Øh. Var dette liksom forsøket på å tenke positivt?

Nei, det er visst bare å gi opp i dag. Får ta en tur ut med Dyret i steden, så blir noen fornøyde i alle fall

[Ciara]

Du er ingen surpomp, jeg hadde blitt minst like sur. Går det ikke an å avlyse? Helt seriøst? Jeg vet det river i den dårlige samvittigheten din da, "...men nå har jeg sett på lørdagens timeplan og jeg rekker dessverre ikke et besøk mellom alle andre gjøremål. Skulle gjerne, men nei...." ...og det er jo faktisk helt sant!

Fader heller, sånn som du stiller opp for andre får jeg lyst til å ordne opp for deg. Jeg får finne en blond parykk og noen ekstra hjerneceller og være stand-in et par timer

De skjønner nok hvordan det ligger an, de eldste. De har jo tross alt sett dette før for ikke så lenge siden Tenker du å vente til de magiske tolv siden noen av dem kan tenkes å sladre utover den innerste kretsen?

Må forresten dele en søt historie fra en venninne av meg. Hun har en datter på fire, og hun fortalte nylig denne datteren at en lillesøster er på vei. Hvorpå jenta tenker litt og spør: "Mamma, er beina hennes inni beina dine?" For et fantastisk spørsmål! Jentungen ser tydelig for seg at mor og baby er som babusjka-dukker tredd inni hverandre i hele kroppslengden. He he.

Nå kom jeg på en annen venninne som ble gratulert med baby på vei av barnehagepersonalet her om dagen. Det viser seg at hennes oppfinnsomme datter (5 år) har sagt: "Mamma er hjemme i dag. Hun sier hun er syk, men egentlig er det fordi hun har en baby i magen." Digger disse små, altså. De er slitsomme vesener i blant, men så mye moro de lager.

Jeg håper det blir lite tid over doskåla framover. Det er ikke så lett å huske "Remember you are blessed" med DEN utsikten... Huff. Ha en super dag da, Mafalda

[Mus-Katt]

Jeg tenker som Ciara. Kalenderen din er full nok som den er, og du er gravid. Nei, sier ikke det er invalidiserende, men ha roen for deg selv, du blir lett kvalm og er alltid ute og farter, din mor vet om graviditeten...litt avslapping er ikke for mye forlangt. Hadde absolutt takket nei uten ettertanker.

Ja du er blessed men det betyr ikke at du aldri an takke nei eller tenke pa deg selv hver 5e jul....

[Gjest Tekola]

Håper du finner en vei utenom det nyeste punktet i pliktprogrammet! Fornuftpomp heller enn surpomp

Jeg er veldig spent på å søke barnehageplass uten å ane hvor vi kommer til å bo! Løsning: Søke på barnehager enten nært besteforeldre eller med busser rimelig ofte

[Gjest Neferet]

Han kom ikke hjem med mangosorbeten min... men vi var og handlet mens SnillVimsen var på speider, og da ble det mye rart i handlekurven, hehe. Vel hjemme hadde eldstegutten lagd vafler, og så toppet jeg det med oliven, japp, pistasjnøtter og fetaost rett fra boksen... som selvsagt ble altfor mye for min sarte gravidmage, så da endte jeg opp foran doskåla igjen. Burde montere en eller annen form for pensumholder på cisternen, så jeg får gjort noe nyttig der nede. Det blir vel ganske mange timer sammenlagt jeg kommer til å tilbringe der fremover, så

Det der kunne virkelig tatt knekken på hvem som helst, gravid eller ei...!

Telefonen ringte midt i Copa del Rey i går (same procedure as always, these days, Neferet: vente på en akseptabel ledelse, så gå og legge seg før kampen er ferdig...)

Copa del Rey?? *google*

Aha, spansk cup...

Og jeg stiller meg bak de andre som synes det er lurt å ta litt hensyn til deg midt oppi det hele også, uansett hva andre tenker og tror. Men jeg vet jo forsåvidt også at det er lettere sagt enn gjort... Men i disse dager bør det være rom for det synes jeg!

[Wolfmoon]

Stabilitet i barnehager er viktig!

Slik som der jeg vokste opp, der både min 9 år eldre bror og mitt 20 år yngre tantebarn, og meg og min søster, har hatt de samme "barnehagetantene" Det var jo flott når jeg som tante skulle hente i barnehagen, ikke noe frykt for å bli mistenkt for å kidnappe ungen der, de kjente meg jo

Jeg lurte på om de skulle ta en generasjon til, men de valgte å pensjonere seg nå for litt siden

[Fibonacci]

Høres ut som det blir litt mer stress enn kos med den familien fra utlandet, og jeg hadde blitt skikkelig sur over å ikke bli spurt først!

Ellers er det veldig koselig og underholdende å lese her i dagboka di!

[SmallTalk]

Huff, Mafalda! Jeg skjønner godt at pliktbesøk av fjerne familiemedlemmer ikke står høyest på ønskelisten for tiden, og jeg skjønner veldig godt at du ble en smule muggen på gubben da. Det har du nemlig god grunn til!

Hvordan gikk ballforberedelsene til Susain? Ble sluttresultatet så bra som det høres ut som? Jeg antar at hun og venninnene hennes storkoste seg når de ordnet seg sammen før ballet...

---

Her tror jeg at jeg har blitt rammet av et akutt snev av redebygging. I går begynte jeg å grave i posene med babyklær etter Knerten, og jeg ble jo selvfølgelig ikke bare litt nostalgisk av å se på de bitte, bitte små bodyene i str 50 som han svømte i til å begynne med. Det er nesten litt flaut å si det, men herregud så små nyfødte faktisk er!

I dag var jeg på kontroll hos fastlegen igjen, og det som i utgangspunktet kun skulle være kontroll av blodtrykk og urin endte med å bli en full svangerskapskontroll med blodprøver og full pakke. Jeg har hatt skikkelig halsbrann de siste dagene, noe som har fått magesekken til å føles ut som om den har stått i brann, og dette kombinert med +1 på proteiner og et SF-mål som ikke hadde steget helt som forventet førte til at legen absolutt ville sjekke leververdier, nyrefunksjon og blodplater for å være helt sikker på at det ikke var svangerskapsforgiftning i anmarsj. At blodtrykket mitt var på 102/58 spilte liten rolle, så da måtte jeg pent finne meg i å stille armen til disposisjon for stikk.

Og etter timen hos legen så ble det til at jeg unnet meg lunch på kafé og en shoppingrunde (tenkt at jeg våget det nå som jeg er sykemeldt! ). Da ble det utrolig nok handlet inn 2 stk rosa strømpebukser str nyfødt, en beige sparkedress med en mintgrønn kanin på og 5 par sokker som så helt vanvittig små ut. Samt tre stk jentete sengesett og ei ny babydyne ettersom Kid hadde 40% rabatt på babyting. 99% av klærne etter Knerten i str 50 kan gjenbrukes, og det samme gjelder egentlig det meste annet også, så det er igrunnen ikke så mye vi egentlig må kjøpe.

Stabilitet i barnehager er viktig!

Slik som der jeg vokste opp, der både min 9 år eldre bror og mitt 20 år yngre tantebarn, og meg og min søster, har hatt de samme "barnehagetantene" Det var jo flott når jeg som tante skulle hente i barnehagen, ikke noe frykt for å bli mistenkt for å kidnappe ungen der, de kjente meg jo

Jeg lurte på om de skulle ta en generasjon til, men de valgte å pensjonere seg nå for litt siden

Slik har vi det i bygda her også.

Flere av de som jobber i barnehagen til Knerten er damer jeg hadde som "barnehagetanter" når jeg gikk i barnehagen for over 20 år siden, så det er ikke akkurat stor gjennomtrekk av ansatte her heller.

[Susa]

Jeg er enig med de andre her, tenk på deg selv! Dessuten, tror mannen din må ha hatt ei bevisstløst øyeblikk da han sa ja for deg??? Han veit da at du er gravid, dårlig og har som vanlig masse og gjøre!

Blir nok til at jeg kaster ppillene om en måneds tid...Men tar det vel litt med ro første tida.

Har nemlig kjøpt en kjærestetur til gubben som blir 40 i november. Så vi skal på kjærestetur til Krakow i slutten av mai. Vi har aldri vært på kjærestetur før, å ta danskebåten til svigermor teller liksom ikke....Og han har aldri eid ett pass

Vil helst ikke være altfor gravid da, har ikke lyst til å tilbringe turen på samme måte som du driver av med nå (ref: innsiden av en do...) Må jo være i form til andre ting da