En Smitt til Smule

[Pyntestøv]

En liten kommentar til hundeskåla - her har vi en gutt som syns det er særdeles morsomt å finne ut hva som er under skåla, noe som resulteterer i at han heller alt vannet over hele seg. Har også vært noen nestenepisoder hvor Kasper har tatt en god neve pellets og har vært på vei til å smake på hva det er for noe spennende. Iiiik. Ser for meg at slike pellets som vår lille dachs spiser ikke er spesielt bra for små, trange spiserør. Så nå er vann- og matskåla oppe på beken her også og en hund som plutselig må finne seg i å spise når jeg, kremt, husker å sette de ned til henne igjen.

Det ekleste er dog at Kasper har fått en forkjærlighet for disse tannsticksa til hunden. Du vet, de som skal rense tennene og gi en frisk og freidig ånde. De ja. De finner han stadig vekk, på mystisk vis (selv om jeg nå har ryddet bort alle), og sutter og tygger på - glad og fornøyd. Hurra!!! Blææææh. :humre:

Edit: Ingen humre-smiley altså? Det må det jo være. Åkei, slenger på denne jeg da:

Endret 23. januar 2014 av Pyntestøv

[Mafalda]

Det ekleste er dog at Kasper har fått en forkjærlighet for disse tannsticksa til hunden. Du vet, de som skal rense tennene og gi en frisk og freidig ånde. De ja. De finner han stadig vekk, på mystisk vis (selv om jeg nå har ryddet bort alle), og sutter og tygger på - glad og fornøyd. Hurra!!! Blææææh. :humre:

Edit: Ingen humre-smiley altså? Det må det jo være. Åkei, slenger på denne jeg da:

Næmmen Pyntestøv, da

Greit at jeg er en veldig avslappet og uhysterisk mamma (skuldrene er så lave at de omtrent sleper i gulvet), men selv jeg gidder å pusse tenna på ungene, altså. Men det du sier er at stakkars Kasper bare får en tannstick slengt til seg nå og da, sånn for å holde ånden i sjakk?

Neida, men er det ikke rart hvordan disse hundegreiene fascinerer de små? Godt å høre at vi ikke er alene om akkurat det. Smule har også vært bortpå diverse tyggebein, og pelletsene er veeeeldig festlige å plukke opp. Tipper at min hund sender en forståelsesfull tanke til din hund, ettersom de begge er frarøvet skålene sine av hensyn til disse "småvalpene" som krabber rundt og lager krøll i systemene deres (vårt dyr er i alle fall skikkelig vanedyr, og liker svært lite at ting blir endret på). Det er et hundeliv!

Og for øvrig kan jeg rapportere at maten (min mat, altså) er i ferd med å finne tilbake til plasseringen jeg slet med i ni måneder sist: den legger seg rett under spiserøret, i en ekkel klump, og nekter å bevege seg videre. Ser fram til å tilbringe tiden fram til september med konstant uggen, småkvalm følelse, som går over til å bli storkvalm etter hvert som Smitt virkelig begynner å kreve litt plass. Joda, alt følger skjemaet her!

God natt

[Gjest Neferet]

Det er ikke bare barna som må skjermes for hundegreier... Jeg glemmer aldri det som skjedde for 23 år siden da min kusine var på besøk og hadde kjøpt hundesjokolade på dyrebutikken (våre dyr var ikke vant til sånt!) Den så ut som små marsipanpølser og lå i en hvit papirpose i kjøleskapet. Uttrykket til min mammas samboer som kastet seg over godteriet og plutselig skjønner at det ikke var godis for mennesker var ubetalelig! Der fikk han for å snike på andres ting i kjøleskapet, den slikkmunnen!

Huff, håper maten finner sin rette plass igjen og at du ikke blir plaget like lenge som med Smule! Ha en fin dag Mafalda!

[Ciara]

Jeg vet ikke om jeg tør å si det, men Softie har altså fått i seg mye verre saker enn dette. Her snakker vi kattemat, men halvfordøyd sådan. Dere kan tro jeg hylte da jeg så ungen var i ferd med å putte en kattespypølse i munnen. Jeg var grinete på den stakkars katten hele resten av dagen.

Mystisk nok gikk det helt fint med Softie

[Mafalda]

Kattespy

Det havner jo nesten i kategorien "dobørste", det. Stakkars Softie!

På den annen side er det jo som du sier, det går som regel helt fint. Kanskje det til og med er godt for immunforsvaret å få en god dose hundehår, støvdotter, sand og kaninbæsj i løpet av de første par årene...

Derimot var det ikke synd på stefaren din, Neferet, han fikk vel som fortjent, kjøleskap-snoken!

Men, spurte du om hvordan det smakte, dette hundegodteriet? Er det virkelig sånn at det kan forveksles med vanlig godteri?

Nå skal Smule og jeg ta turen ned til stasjonen og hente Gubben. Hurra! Sjelden har jeg vært så glad for å få den gamle gubben min tilbake fra tur. Og glem jet-lag, det er bare å begynne kjøringa: aller først skal SnillVimsens obo hentes fra reparatøren klokka ett. Bare å brette opp ermene!

Men det skal bli så godt å se ham, altså!

Han gleder seg nok til å se meg også, men aller mest til å se Smule. Lurer på hvordan hun reagerer, håper hun krabber bort som et lyn og gir pappaen sin en skikkelig knusekos- for han har nok savnet henne veldig

[SmallTalk]

Åh, det hørtes ut som en flott løsning- hvis du er i form til det

Det er noe med det å kunne brukes til det man klarer, det er godt for selvfølelsen også, men samtidig ikke være i en posisjon at andre er avhengig av en, det kan lett bli stress. Men for all del, pass på at du ikke kjører for hardt ut og blir megasliten. Det er lett å ville for mye, det er i alle fall min erfaring.

Spennende med mulige planer for etter permisjonen, da! Jeg har også vært på jobbmøte i dag. Det ble litt sånn halv-rart, men ikke så ille som fryktet. Jeg er jo kjempeklar over at jeg har bæsjet på leggen og gjort alt veldig vanskelig for alle, så jeg var veldig klar på at jeg gjør det de vil, når de vil, og at de bare kan se helt bort fra det som er mine egentlige oppgaver. Sommerjobb som arkivrydder og scannemester, det er meg!

Fastlegen var ikke enig i at det var en veldig god løsning, og mente at det var bedre at jeg dekket opp jobbabstinensene mine ved å stikke innom jobben en gang iblant. Jeg er med andre ord fortsatt sykemeldt og kan vel bare belage meg på at jeg forblir det fremover. Men, jeg må jo si at det er et lyspunkt i det hele - jeg kan faktisk ligge på sofaen og se på OL med veldig god samvittighet.

Ja, jeg tror det kan bli spennende å komme tilbake etter permisjonen. Det ser ut som om jeg går inn i en ny rolle når jeg kommer tilbake igjen, og at jeg skal inn som en eller annen form for systemingeniør i gruppa mi. Nøyaktig hva det faktisk innebærer aner jeg ikke, ettersom rollen ikke har eksistert før, men nye utfordringer er alltid velkomne!

Arkivrydder og scannemester, sier du? Jaja... Det kunne vært verre! Da har du ihvertfall noe konkret å gjøre, og du har jo alltids psykologien å lese på når du kommer hjem fra jobb.

Og nei, nei, nei. En av hver er ikke en god løsning på kjønnstippedebatten. Da tror jeg seriøst at min stakkars mann hadde lagt seg ned og hulket

Eller så hadde han bare fått enda større hast med å bestille seg time til å klippe strengene...

Hun ER herlig!

Nå skal jeg ikke påberope meg noen særlig objektivitet, for jeg er jo subjektiv som fy. Men hun er en liten, kvikk skjønning. Minner egentlig ganske mye om Susain da hun var baby- kanskje det lover godt for karakterene om 15 års tid?

Og klart jeg er stolt av Susain, hun er en smart jente og veldig selvdreven og seriøs. Og når hun kommer hjem med selvfisket jobb til arbeidsuka og flotte karakterer, så ser jeg gjerne mellom fingerne med hennes overdrevne mobilbruk og et rom som ser ut som... som... tja, si det. Grønmo, kanskje? Men noen quirks skal man ha som tenåring, hvis ikke er det vel noe rart! Hva hun skal bli varierer fra uke til uke omtrent. Akkurat nå er det journalist (rettere sagt korrespondent, og helst i London!), men det er ikke sikkert at det varer så lenge

Da er det jo ingen grunn til å klage!

Bedre med det målet enn f.eks hudpleier som jeg ville bli når jeg var 15. Da fikk pappa omtrent spader, og det mye til før han lar seg vippe av pinnen...

Da hadde jeg først vært bombesikker på at jeg skulle bli dataingeniør. Så arkitekt. Så Lege. Og plutselig så kom jeg hjem og ville bli hudpleier... Det var visst ikke akkurat det han hadde lyst til at datteren hans skulle bli når karakterene lå på mellom 5 og 6, favorittfagene var realfagene og lærerne mine var overbevist om at jeg kom til å gå en lys fremtid i møte.

Jeg tok til fornuften, da... Til hans store lettelse!

Jeg vet ikke om jeg tør å si det, men Softie har altså fått i seg mye verre saker enn dette. Her snakker vi kattemat, men halvfordøyd sådan. Dere kan tro jeg hylte da jeg så ungen var i ferd med å putte en kattespypølse i munnen. Jeg var grinete på den stakkars katten hele resten av dagen.

Mystisk nok gikk det helt fint med Softie

*Grøss og gru*

Samboeren fikk omtrent nervesammenbrudd når Knerten bestemte seg for å smake på en god håndfull jord fra en av svigermor sine potteplanter i går. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde blitt dersom Knerten hadde prøvd seg på noe sånn...

[Ciara]

Å, SmallTalk, med neste unge trekker dere bare litt på skuldrene og sier "Pyttsan, hun overlever vel"

Jeg ringte nemlig giftsentralen den gangen Storebror hadde fått i seg to ynkelige kronblad av en hortensia. Med Softie er jeg vesentlig roligere, og godt er det! Tror ikke jeg hadde hatt mental kapasitet til å ha to stykker å være så bekymret for.

[LilleBallerina]

Å, SmallTalk, med neste unge trekker dere bare litt på skuldrene og sier "Pyttsan, hun overlever vel"

Jeg ringte nemlig giftsentralen den gangen Storebror hadde fått i seg to ynkelige kronblad av en hortensia. Med Softie er jeg vesentlig roligere, og godt er det! Tror ikke jeg hadde hatt mental kapasitet til å ha to stykker å være så bekymret for.

Hehe, helt sant det du sier der. Jeg ringte giftsentralen etter at småen hadde åpna fluortablettene selv. Dama holdt seg heldigvis rolig og forklarte at vi måtte kanskje skifte noen ekstra bleier. Det er ikke så lett å være førstegangsmamma

[Susa]

Jeg ringte giftsentralen da gutten her hadde finni anti-bac flaska, hele guttungen stinka sprit jo! Fikk jo enda mer hetta da dama der prata om å legge gutten inn på observasjon på sjukehus hvis han hadde fått i seg mye! Men så ble det bare til at jeg måtte holde han våken i et par timer.

Angående tvillinger...ei jeg kjenner hadde tre barn, det holdt mer enn nok, men så blei ho uventet gravid igjen, tror du ikke det blei trillinger da

[SmallTalk]

Å, SmallTalk, med neste unge trekker dere bare litt på skuldrene og sier "Pyttsan, hun overlever vel"

Jeg ringte nemlig giftsentralen den gangen Storebror hadde fått i seg to ynkelige kronblad av en hortensia. Med Softie er jeg vesentlig roligere, og godt er det! Tror ikke jeg hadde hatt mental kapasitet til å ha to stykker å være så bekymret for.

Jeg har allerede begynt å øve meg på dette og prøvde som best jeg kunne å overbevise samboeren om at sikkert kom til å overleve heeeelt fint. Og, det fungerte veldig fint etter første smaksprøven på jorda. Da klarte samboeren å roe seg sånn passe greit. Verre var det når Knerten helt tydelig ikke syntes at han hadde fått smakt nok, og like gjerne forsøkte å gomle i seg enda en neve jord. DA var samboeren rask på pletten med få ut jord av munnen og neven og å få vekk potteplanta, og å virkelig overgå meg i antall repetisjoner med "ÆSJ" og "NEI!!!!". Vanligvis så er det jeg som bruker de ordene mest...

[Gjest åffårno]

Jeg ringte giftsentralen da gutten her hadde finni anti-bac flaska, hele guttungen stinka sprit jo! Fikk jo enda mer hetta da dama der prata om å legge gutten inn på observasjon på sjukehus hvis han hadde fått i seg mye! Men så ble det bare til at jeg måtte holde han våken i et par timer.

Angående tvillinger...ei jeg kjenner hadde tre barn, det holdt mer enn nok, men så blei ho uventet gravid igjen, tror du ikke det blei trillinger da

Nei...............................................................................stakkars dame på den UL`en

Jeg hadde svimt av, uten tvil.

Gleder meg ingenting til den "stappe alt inn i munnen" fasen, jeg er jo hysterisk på alt som går inn i munnen og er overbevist om at det sikkert blir forgiftning.

De ungene er jo som rene støvsugerne i perioder, gnafser i seg alt i umiddelbar nærhet

[SmallTalk]

Nei...............................................................................stakkars dame på den UL`en

Jeg hadde svimt av, uten tvil.

Gleder meg ingenting til den "stappe alt inn i munnen" fasen, jeg er jo hysterisk på alt som går inn i munnen og er overbevist om at det sikkert blir forgiftning.

De ungene er jo som rene støvsugerne i perioder, gnafser i seg alt i umiddelbar nærhet

Jepp!

Jeg husker jeg fikk kommentar fra de i barnehagen når Knerten hadde vært der et par mnd om at han ikke lenger var like fæl til å spise på pinner, gress, sand og grus som i begynnelsen... Mon tro hvorfor det smakte godt i begynnelsen?

Jo, gutten hadde jo en mor og en far som var livredde for at han skulle sette noe i halsen eller bli forgiftet når han var ute, så her hjemme våket vi jo over ham som en hauk og var på pletten ved den minste antydning til å skulle putte noe som helst i munnen. Ikke rart at sanda og grusen i barnehagen smakte veldig godt...

[Kakaoen]

Fikk plutselig se tickeren din og da datt haka mi litt.. MÅTTE inn og snoke i dagbøker og lese så fort jeg kunne før mini våkna. (rakk ikke lese gjennom denne )

Men enda en unge?? Du er gal.. og tøff GRATULERER så mye

Hvor gamle er de andre ungene dine?

Gøy å lese hva du skriver, så jeg følger med videre

Endret 25. januar 2014 av Kakaoen

[Mafalda]

Hei, Kakaoen!

Ja, at vi er gale er nok en etablert sannhet nå! Eller bare under gjennomsnittet glade i fritid, kjæresteturer og å sove lenge i helgene, haha (sitter akkurat nå og forbanner graviditetskriblinga som ødelegger nattesøvnen, med tanke på at eldstegutten skal møte opp på banen klokka åtte i morgen tidlig for runde to av kretssamlinga. Grrr, jeg vil sove!)!

Som du allerede har skjønt, så får vi to veldig tette nederst i rekka- Smitt og Smule, med omtrent halvannet år imellom (og trillinger kommer ikke på tale, Susa! De får finne seg en annen livmor, altså). Deretter har vi ei jente som begynner på skolen i høst, og en gutt på mellomtrinnet, og to herlige, travle, late, surrete, flinke tenåringer. Med andre ord får vi med oss litt av hvert av aldersbestemte utfordringer, hele veien Men det er også veldig fint å ha dem såpass spredd utover, for det er mye god hjelp i storesøsken, på alle måter.

Må jo bare slutte med til Ciaras betraktninger om dalende nervøsitet når det gjelder hva som havner i munnen på de små. Man blir ganske avslappet med tiden, det er vel muligens bare anti-bac'en og fluortablettene (hvis det var mange nok) som hadde gitt meg en skikkelig scare. Jord er uunngåelig at de får i seg, i hvert fall hvis de tilbringer en del tid utendørs i den rette alderen, så den kampen er bare å gi opp (eventuelt alliere seg med Vermox, en venn i nøden når toddleren har spist på seg mark )

Det er vel bare giftige ting, og ting som kan settes i halsen, jeg er virkelig redd for. Ellers tenker jeg at dette er en tapt kamp, og ser bare dumt på Gubben som konfiskerer en smokk Smule har funnet på gulvet og spør "Bør vi ikke koke denne da, Mafalda?"- uten å legge merke til det bittelille faktum at ungen har tilbragt hele dagen med å krabbe rundt på gulvet og smake på lodotter og papirbiter og skolisser og fargestiftene til storesøster. Joda, klart vi skal vaske smokken, det gjør sikkert alt så meget bedre

Men jeg passer jo på, altså. Innen rimelighetens grenser. For eksempel ga jeg storesøster streng beskjed om å rydde vekk gummistrikkene (nok en forferdelig praktisk bursdagspresang), etter å ha funnet ikke mindre enn fire strikker i bleia til Smule. En rød, en rosa, en hvit og en grønn. Det holdt liksom. Men ellers slutter jeg meg til den kloke Skalle-Pär i Ronja Røverdatter: Lite lort rensar magen!

Smalltalk: Hudpleier?

Ikke et vondt ord om hudpleie, men jeg forstår din fars fortvilelse over å se flotte realfagskarakterer bli brukt i akkurat den retningen. Minner litt om min egen far, den gangen jeg ville bli drillpike: "Mafalda, hvis du på død og liv skal gå i korps, så skal du jaggu lære deg å spelle et instrument!". Kanskje like greit at du droppet de planene, tross alt?

Og hvis legen mener det, så er det nok til det beste å droppe jobb også. Og heller vente til etter permisjonen og se hva slags spennende greier som venter da! Nyopprettet rolle høres lovende ut!

Arkivsjef og scannemester var bare noe jeg fant på for å beskrive "kjedelig og rutinepreget jobb". Men jeg er 100% ærlig når jeg sier at det er helt i orden. Hva som helst av kjipe oppgaver, gi dem til meg! De har jo nå en vikar inne for meg som de har brukt mye tid på å lære opp, så jeg har på ingen måte tenkt å kreve oppgavene tilbake for 3,5 måned og så må de finne en ny en å lære opp. Kan de beholde henne og bruke meg som ferieavløser og altmuligkvinne er det helt i orden. Jeg har ikke dårlig samvittighet over å bli gravid, selv om det blir litt ball for jobben min, men jeg føler jo at jeg må gjøre prosessen smidigst mulig. Dessuten er jeg sikkert så segneferdig av trøtthet at å åpne post og trakte kaffe omtrent er det intellektuelle nivået jeg klarer å karre meg opp på Og som du sier, jeg kan alltids lese litt fag i fred og ro her hjemme.

Jaja. Gubben er hjemme og alt er vel. Lørdagens kjørerunde og første del av kretsspill er unnagjort, i morgen venter den nok en runddans. Dagens lille festlighet var at SnillVimsen skulle møte bestemor i byen og bli med hjem for overnatting. De skulle møtes klokka to, altså en tid hvor ingen av oss var hjemme til å følge ham- vi var på kjøring, Nani på fotball og Susain skulle danse og deretter på Starbucks med noen venner. Så SnillVimsen ble overlatt til seg selv (utstyrt med mobiltelefon, dog), med beskjed om å låse døra og legge nøkkelen i postkassa. Sekken med rent tøy sto i gangen, telefon og nøkkel på bordet, blid gutt foran TV som skulle gå hjemmefra kvart over ett. Så langt, så vel.

Klokka ti over ett ringer mobilen. Det er min sønn, som ikke kan finne nøkkelen.

- Men den lå jo på bordet?

- Ja, men jeg hadde den i hånda, og så bare forsvant den!

- Vel, den kan ikke bare forsvinne. Du må ha lagt den fra deg et sted. Tenk på hvor du har vært, så leter du der.

Tjue minutter senere får jeg en sms der det står Har drat nå nøkkel ligger under blomster pote.

Ok.

Riktignok er det dårlig med blomsterpotter utenfor huset nå i januar, men jeg finner vel ut av det.

Vel hjemme låser Gubben seg inn med egen nøkkel, og jeg går på kjøkkenet og diller litt med Smule som er sulten. Og så kommer det noen rare pip fra stua. Er det alarmen? Noe galt med et elektrisk apparat? Kan det være...

.... det viser seg å være SnillVimsens metalldetektor, som han kjøpte på ferietur i London med mormor for et par år siden. Der har du min yngste sønn i et nøtteskall: han er ute av stand til å passe på en nøkkel som ligger rett i glaningen og bare skal brukes til å låses med. Den forsvinner uten at han har noen som helst ide om hvor den kan være, men i steden for å tenke seg fram til hvor den kan være, roter han altså fram en metalldetektor og går over stua for å finne den tapte nøkkel. Jeg gir meg ende over. Han er ikke sann, den lille karen.

Og nøkkelen lå ganske riktig under en blomsterpotte. Riktignok en blomsterpotte det ikke har vært en kvast i på årevis, siden den står opp-ned under parafindunken slik at vi kan sette fra oss kannen rett under tuten. Helt borterst i hagen, og halvt nedsnødd. Men det var en blomsterpotte, så 1-0 til SnillVimsen. Som for øvrig figurerte på bestemors Facebookside midt i et par kilo sushi og med verdens bredeste glis, så jeg tipper han har det som plommen i egget!

Men nå er det drøye fire timer til klokka ringer, på tide å forsøke disse sovegreiene på nytt...

[Mafalda]

Jo, og apropos mobiltelefon (og nok et moment i "Hvorfor vi ikke gidder å bruke noe særlig penger på babyene"-argumentasjonen, part 137...).

Vi fikk levert min eldste sønns mobil til reparasjon i dag. Det blir ingen billig affære. To uker tar det, og prisen blir den nette sum av 1400.

La meg minne om at dette er den nye Nokia-mobilen han fikk for et halvt år siden, og mistet allerede uka etter på bussen (den gangen fikk vi den mirakuløst igjen takket være en ærlig passasjer og en grei bussjåfør). Som ble innkjøpt fordi han hadde lagt den gamle mobilen i vaskemaskinen, der jeg glad og fornøyd kjørte den på 40 grader bomull.

Jammen godt at jeg er flink til å passe på min egen mobil. På den måten får jeg alltid med meg meldingene fra min eldste datter, som foruroligende ofte lyder "Hei mamma, kan du overføre litt penger til meg?".

Føler meg som Al Bundy, og jeg sverger: så lenge det er mulig får Smitt og Smule kose seg med velbrukte arveklær, arveleker og arveutstyr...

[Gjest Tekola]

Fantastisk lesning på morgenkvisten!

Håper du fikk sovet litt!

Det er kanskje greit at ikke alle kom med mindre enn to års mellomrom?

SnillVimsen minner så om lillebror at jeg ikke har ord! Lillebror var bare litt mindre interessert i vitenskap. Jeg husker fortsatt hans første uke med egen nøkkel. Først fant han ut at det var lurt å skrive en lapp på med adressen, i tilfelle han mistet den, så noen kunne levere den tilbake...

Mamma levde med hjertet i halsen en periode! Men det ble folk av ham og! Han imponerte mamma da han søkte på FHS og studielån med litt hjelp fra meg og tok ansvar for å betale regningen helt selv.

[Ciara]

Å, jeg er ganske betatt av Snillvimsen. For all del, jeg har ingen problemer med å forstå at han er utfordrende og litt av en tålmodighetsprøve. Men metalldetektor? Han er jo ikke rådløs. Nå vil jeg bare vite hvor han, ved hjelp av metalldetektoren, faktisk fant ut at nøkkelen var.

Jeg har en onkel som var som Snillvimsen da han var barn. Bestemor fortalte mange ganger hvordan beskjeder aldri sank inn og hvordan han hadde de merkeligste påfunn (også av den vitenskapelige sorten). En gang holdt han på å brenne ned låven i et lite branneksperiment på det tørre gresset ved låven, en annen gang drepte han alle stueplantene bestemor var så stolt av ved å spraye vaskemiddel på dem ("Jeg måtte jo finne ut hva som skjedde!"). I dag er han en nutty professor-type, datatekniker, med kunnskap om alt mulig, belest og morsom. Men fortsatt surrete og upraktisk

[Gjest åffårno]

Men jeg passer jo på, altså. Innen rimelighetens grenser. For eksempel ga jeg storesøster streng beskjed om å rydde vekk gummistrikkene (nok en forferdelig praktisk bursdagspresang), etter å ha funnet ikke mindre enn fire strikker i bleia til Smule. En rød, en rosa, en hvit og en grønn. Det holdt liksom. Men ellers slutter jeg meg til den kloke Skalle-Pär i Ronja Røverdatter: Lite lort rensar magen!

Hvordan...............klarer de å svelge i seg ikke bare en, men flere hårstrikk?

Ser for meg en sånn hval som åler seg på gulvet, åpner gapet - og der bare svømmer alt inn og suges ned i det store dypet kalt "babymage"

Fordelen er jo at du slipper støvsuge gulvet, Mafalda. Smule hjelper til med husarbeid allerede.

[Gjest Neferet]

Men- ja, nå må vi jo sutre litt, eller hva?- hva skal man si om gårsdagens misere?

Nå er det bare CL vi fremdeles henger med i, rett og slett fordi det ikke har vært kamper der på en stund. Det er en vits og en skandale! (oi, så moden man blir når det er snakk om fotball )

Track record på 100% i det virkelige liv er imponerende, da! Antagelig kunne du starte business på det. Reklamere litt inne på prøverforumet og sånt, og vips har du en stor og lojal kundekrets!

Brrrr. Så kaldt og ekkelt som det er!

Nå har de hatt skidag i barnehagen, kan vi ikke si oss ferdige med denne vinteren nå, da? :fryse:

Jeg har ikke orket å kommentere tirsdagens misere før nå Vi var på Tryvann og kjørte ski, men kom hjem til ekstraomganger og straffekonk, det hadde nesten vært like greit å stått over det også... Jeg hadde faktisk regnet med at det ville bli tap i den kampen, men måten det skjedde på var jo bare trist... Fire av fem straffebom sier egentlig det meste om tilstanden i laget - det er ingen som har trua! Og det er jo egentlig litt trist å tenke at det har vært deilig med en helg uten fotball - da har det ikke vært noe eksta å bli depressiv av Så får vi se om nyinnkjøpet får en positiv virkning på laget også!

Og track-recorden min er litt festlig ja... Men den varer nok ikke evig. Fetteren til kjære skal bli pappa nå om et par uker, veldig spent på om det er ei jente (som jeg tror) eller ikke!

Det ser ut til at du ikke helt får ønsket ditt om slutt på vinteren oppfylt ennå! Nå har det jo snødd i over en uke i strekk! Men jeg klager ikke så lenge den er så lett og fin som nå, jeg har jo ikke dine transportlogistiske utfordringer i hverdagen!

[Gjest Neferet]

Og bare en ting til: Metalldetektor, han får det jo til SnillVimsen! Jeg henger meg på Ciara og lurer også på hvor han fant nøkkelen hen når metalldetektoren ble tatt i bruk!