Gå til innhold

En Smitt til Smule


Mafalda

Anbefalte innlegg

Hadde det vært min kjære som hadde lovet meg bort til perifere slektninger i et ubetenktsomt øyeblikk en helg jeg var alene med våre 5 barn, OG med nr 6 i magen, så hadde han nok vært nødt til å ringe de tilbake og finne på en eller annen unnskyldning om hvorfor det ikke gikk allikevel, fordi HAN hadde glemt at jeg skulle ______ (samme hva han hadde sagt, bare jeg slapp å møte opp). Puh, det ble en lang setning :fnise:

Du har god grunn til å bli irritert altså, gravid eller ei! :kjefte:

Endret av Frøken Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest åffårno

Han kom ikke hjem med mangosorbeten min... men vi var og handlet mens SnillVimsen var på speider, og da ble det mye rart i handlekurven, hehe. Vel hjemme hadde eldstegutten lagd vafler, og så toppet jeg det med oliven, japp, pistasjnøtter og fetaost rett fra boksen... som selvsagt ble altfor mye for min sarte gravidmage, så da endte jeg opp foran doskåla igjen. Burde montere en eller annen form for pensumholder på cisternen, så jeg får gjort noe nyttig der nede. Det blir vel ganske mange timer sammenlagt jeg kommer til å tilbringe der fremover, så :fnise:

Atte du sa hvaforno???????????????????????????????????

:sjokkert: For en syk, syk og utrolig......UTROLIG merkelig kombinasjon :ler:

MAFALDA: Nå må vi være strenge med deg her. Si du har skikkelig smittsom omgangssyke, det er jo relativt sant.

Jeg hadde blitt megasuperpotteubersur sjøl, altså.

Og supergratulerer til Ciara med ny og forhåpentligvis gøy jobb(med solid lønnshopp og noen reale frynsegoder få har sett makan til, type 15 ukers betalt ferie og firmahytte på Bali samt forskningsfri for å "skrive bok" på en eller annen vingård i Italia. Nei vent, det er min drømmejobb det......)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atte du sa hvaforno???????????????????????????????????

:sjokkert: For en syk, syk og utrolig......UTROLIG merkelig kombinasjon :ler:

MAFALDA: Nå må vi være strenge med deg her. Si du har skikkelig smittsom omgangssyke, det er jo relativt sant.

Jeg hadde blitt megasuperpotteubersur sjøl, altså.

Og supergratulerer til Ciara med ny og forhåpentligvis gøy jobb(med solid lønnshopp og noen reale frynsegoder få har sett makan til, type 15 ukers betalt ferie og firmahytte på Bali samt forskningsfri for å "skrive bok" på en eller annen vingård i Italia. Nei vent, det er min drømmejobb det......)

Tusen takk!

Dette er en bransje med moderate lønningsposer selv høyt opp, dessverre. Her er det flust av overutdannede mennesker med lite cash igjen for strevet. Men vi snakker heder, ære og kultur, så det er da verdt en del :ler:

Men jeg får et solid lønnshopp likevel, masse ansvar og frihet, null stemplingsur og mulighet for hjemmekontor (fleksibilitet i denne livsfasen er seriøst verdt utrolig mye!), flere feriedager og diverse andre "vanlige" frynser. I tillegg er det et hopp i helt riktig retning på karrierestigen, så jeg er godt fornøyd. Enten synes jeg det er fantastisk til jeg blir pensjonist, eller så får jeg mye lettere drømmejobben senere (som er en tilsvarende stilling i et annet og større firma).

Nå skal jeg være usedvanlig lite beskjeden til meg å være, og si at dette faktisk er ganske fortjent ;) Jeg har vært i mange år der jeg er i dag, og jeg har vært en arbeidsmaur som har tatt mange oppgaver som ikke egentlig har vært mine og generelt stått på, selv i faser det ikke har vært så enkelt for meg. Og selv om det mange ganger har føltes litt bortkastet, tror jeg at jeg får igjen for det nå. For om jeg ikke er en person med store fakter og ord har jeg bygd opp et solid omdømme blant kontaktene mine på den måten, og det får jeg igjen for nå. Så det tror jeg heldigvis er den beste formen for karriere- og relasjonsbygging - å gjøre så godt man kan der man er, selv om det ikke er verdens mest tilfredsstillende jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bali er vel aldri feil, sånn i bunn og grunn! :fnise:

Men kultur, heder og ære- og ikke minst følelsen av å få betalt etter mange års god innsats- det er ikke dumt det heller. Håper jobben blir akkurat like spennende som du ser for deg, Ciara, og at du vil trives med arbeidet! Flere frynsegoder er heller ikke feil, i mangel av Bali-tur er det slett ikke dårlig å få flere feriedager!

Og apropos tur skjønner jeg godt at dere venter med å peise på, Susa, akkurat på kjærestetur kan det være en fordel å være ugravid.... eller i det minste ikke stor som et hus :ler: Det blir nok kjempefint, har hørt mye flott om Krakow!

Åfforno: ja, det må være den særeste mat-kombinasjonen i historien. Det skal dog sies at jeg ikke spiste det samtidig, altså, hvis det hjelper? :ler: Men huff, akkurat når det gjelder mat virker det som om dette svangerskapet blir verre enn det forrige. Hadde mine diller da også (et glass sølvløk til gullrekka, liksom, stakkars mannen min!), og slet med å holde maten nede etter hvert som Smule vokste, men denne gangen har begge fenomenene meldt seg med full styrke omtrent fra dag 1. Håper ikke det er symptomatisk for resten av gravidplagene...


Jeg er veldig spent på å søke barnehageplass uten å ane hvor vi kommer til å bo! Løsning: Søke på barnehager enten nært besteforeldre eller med busser rimelig ofte :ler:

Hehe, den der er ikke lett! Men nært besteforeldre, nær buss, eller eventuelt sentralt (hvis det er sjanse for at dere skal jobbe/studere i sentrum) er i hvert fall noen holdepunkter, selv om dere mangler det viktigste. Og blir det helt forferdelig vanskelig rent praktisk, så er det mulig å bytte etter hvert. Jeg er håpløst sentimental, og grein i en uke da jeg måtte bite i gresset og flytte Nani over til SnillVimsens barnehage og vekk fra kompiser og nydelige assistenter, men tilværelsen BLE ganske mye enklere uten tre barnehager å forholde seg til!

Copa del Rey?? :klo: *google*

Aha, spansk cup... :ler:

Ja... :sjenert:

Purister vil jo hevde at det ikke går an å ha flere favorittlag, i hvert fall ikke mer enn ett Tippeliga-lag og et Premier League. Har du flere, er du ikke skikkelig supporter, liksom. Men jeg har da bevilget meg et lag i La Liga også, rett og slett fordi spansk fotball er spektakulære saker. Og godt er det, ellers hadde jeg neppe overlevd fjoråret, rent fotballmessig. Det er ikke få helger Ronaldo og los blancos har reddet for meg, når de to andre lagene har levert skuffelse på skuffelse, for å si det sånn!

Slik som der jeg vokste opp, der både min 9 år eldre bror og mitt 20 år yngre tantebarn, og meg og min søster, har hatt de samme "barnehagetantene" :fnise: Det var jo flott når jeg som tante skulle hente i barnehagen, ikke noe frykt for å bli mistenkt for å kidnappe ungen der, de kjente meg jo :laugh:

Jeg lurte på om de skulle ta en generasjon til, men de valgte å pensjonere seg nå for litt siden ;)

Herlig!

Nesten litt synd at de valgte å pensjonere seg, men vi får vel ha forståelse for det også, hehe.

Hvordan gikk ballforberedelsene til Susain? Ble sluttresultatet så bra som det høres ut som? Jeg antar at hun og venninnene hennes storkoste seg når de ordnet seg sammen før ballet... :)

---

Her tror jeg at jeg har blitt rammet av et akutt snev av redebygging. I går begynte jeg å grave i posene med babyklær etter Knerten, og jeg ble jo selvfølgelig ikke bare litt nostalgisk av å se på de bitte, bitte små bodyene i str 50 som han svømte i til å begynne med. Det er nesten litt flaut å si det, men herregud så små nyfødte faktisk er! :sjokk:

I dag var jeg på kontroll hos fastlegen igjen, og det som i utgangspunktet kun skulle være kontroll av blodtrykk og urin endte med å bli en full svangerskapskontroll med blodprøver og full pakke. Jeg har hatt skikkelig halsbrann de siste dagene, noe som har fått magesekken til å føles ut som om den har stått i brann, og dette kombinert med +1 på proteiner og et SF-mål som ikke hadde steget helt som forventet førte til at legen absolutt ville sjekke leververdier, nyrefunksjon og blodplater for å være helt sikker på at det ikke var svangerskapsforgiftning i anmarsj. At blodtrykket mitt var på 102/58 spilte liten rolle, så da måtte jeg pent finne meg i å stille armen til disposisjon for stikk. :P

Uffda... men da er det jammen godt at legen ikke gikk på optimismen her for et par uker siden og lot deg jobbe igjen ;) Høres ut som du har all grunn til å ta det mest mulig med ro. De sjekker opp dette med proteiner og SF-mål videre, antar jeg? Ta det med ro og pass godt på deg selv!

Herlig med graving etter nyfødt-tøy og shopping til lille Knertine! Og de helt ferske babyene ER jo helt utrolig bittesmå. Husker jeg var så fascinert av den første bleiepakka vi kjøpte, det så jo ut som frimerker!

Susain & co storkoste seg før ballet, ja! Kom hjem etter å ha hentet Nani på trening, og hørte bare fnising, tisking, hvisking og ett og annet latterutbrudd på badet. Herlige jenter!

Herlige, men også litt håpløse... for det blir litt i seneste laget, når Susain kommer tuslende med hårtangen en halvtime før de skal møte og lurer på om jeg kan krølle håret hennes. Øh. Den jenta har langt og tykt hår, og uansett hvordan vi vrir og vender på det burde vi ha et kvarter til kjøringen. Løsningen ble en ekte Mamma Spesial: krølle det øverste laget over hele hodet, og la det stå til. Men nydelig ble hun! Og tidspress eller ei, vi MÅ jo ha bilder, så det ble også en rask fotoshoot før vi heiv oss inn i mammousinen (møkkete Nissan Evalia- men den er faktisk litt lengre enn en vanlig sedan), satte One Direction på full guffe, og råkjørte gjennom sentrum ("Oooops, det lyset var visst VELDIG taxi-grønt... Fløtt deg, Opel, du kan'ke lusekjøre sånn! Få opp farta, vi skal på ball, skjønneru?!")

Hun hadde hatt en flott kveld, og fått drøssevis av komplimenter på kjolen. Dessverre vekket hun og Gubben også Smule da de kom høylytt hjem i halv tolv-tiden, så da ble det natt-kino på mor og baby fram til halv to, og så opp halv seks for å få Gubbe og Nani av gårde til Stockholm. Søvn er overvurdert.

Men det må jeg si: tusen takk til alle sammen for forståelse og sympati angående tvangs-sosialisering i min manns fravær. Godt å høre at jeg ikke er fryktelig urimelig, for det var nemlig slik jeg følte meg. Løsningen ble et kompromiss- han hadde allerede gjort en såpass effektiv jobb med å flagge alle mulige tidspunkter over telefon, at å trekke seg hadde vært den sikre veien til "Hun kona til XX, hun er visst ganske vanskelig, altså"... :sprettoy: Men jeg fikk flyttet det fra lørdag til fredag, OG gjort det klart at jeg setter lite pris på å bli lovet bort når han ikke er hjemme. Og den beskjeden er både mottatt og registrert for å si det sånn :fnise:

Så vi fikk til en løsning, som riktignok innebar null soving på dagtid i går også. Smule sovnet jo i vogna på vei hjem og var spill våken og VELDIG klar for action da vi kom hjem. Der og da prøvde jeg i ren desperasjon å tilby jentungen en tusenlapp for å ligge stille i senga en halvtime, med det resultat at hun vekselvis rev meg i håret, pirket meg i øyet, og dro seg opp etter sengegavlen og hoppet på putene. Illojale unge!

Dermed ble fredagen en salig miks av å være stolt og fornøyd over meg selv (vi fikk av gårde guttene til Stockholm og mormor, jeg gjorde unna pliktbesøket, fikk kjørt Susain på cello, og i det hele tatt: overlevde dagen) og litt skrekkfilmfølelse (kjøkkenet så ut som åstedet til en thriller, og speilbildet mitt matchet egentlig litt for godt- hallo, vampyr!- og på toppen av det hele feiget jeg ut med McDonald's i stedet for den planlagte, sunne middagen med kylling, pasta og fetaost). Men vi fikk benket oss i sofaen, vi fire jentene, og gomlet hamburgere og så på Sotsji-OL mens Smule stjal pommes frites, Susain slang ut sarkastiske kommentarer om Putin, homofobi, pengebruk og korrupte OL-pamper, og HK-jenta entusiastisk ga terningkast til alle utøvernes klesdrakter. Vinneren ble nok damene med megastore hatter som gikk før hvert land, de var det mest stil over.

Det ble en slags familieidyll, det også, om enn ikke av mammablogg-kaliber. Men klokka ti var løpet kjørt, jeg forlot Susain som satt foran PC'en og så gjennom artiklene hun har skrevet i løpet av uka, og tuslet ned til senga. Og der har jeg sovet i opptil flere timer, før bikkja plutselig gikk bananas med bjeffing og måtte ut. Det skjer sånn ca aldri, så det er kanskje ikke rart at jeg føler det er en slags anti-sove-sammensvergelse på gang her. Og nå hører jeg at de to småjentene er på vei opp trappa, så det er vel like greit å sette over kaffen og definere dette som "morgen" ::ler:

Men forresten: Nani og laget vant kampen i går- mot selveste Djurgården! Talentlag eller ei, jeg hadde forventet et nederlag av den sviende typen, svenskene er som regel ganske mye bedre (eller som man også kan si om norsk fotball: nesten alle er ganske mye bedre). Men de hadde visst hatt drøssevis av sjanser, spilt generelt bedre, og vunnet helt fortjent. Det blir spennende i dag, da- mange av gutta er troende til å bli litt for høye på pære etter en god førstekamp, så jeg håper treneren klarer å holde dem på jorda. Gubben har det også fint, han har ringt et par ganger uten å klage nevneverdig, hehe. Så hvis han bare holder seg unna pappaen til Stian (som er notorisk partygåer og alltid sørger for at det blir tre øl for mye på slutten av kvelden) så kommer han fra denne helgen uten andre men enn litt sår hals av for mye heiing. Tre nye kamper i dag, jeg krysser fingrene for svenskegjengen vår!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

.... og der hadde et sitat falt ut igjen.

:klem:


De skjønner nok hvordan det ligger an, de eldste. De har jo tross alt sett dette før for ikke så lenge siden :) Tenker du å vente til de magiske tolv siden noen av dem kan tenkes å sladre utover den innerste kretsen? ;)

Må forresten dele en søt historie fra en venninne av meg. Hun har en datter på fire, og hun fortalte nylig denne datteren at en lillesøster er på vei. Hvorpå jenta tenker litt og spør: "Mamma, er beina hennes inni beina dine?" For et fantastisk spørsmål! Jentungen ser tydelig for seg at mor og baby er som babusjka-dukker tredd inni hverandre i hele kroppslengden. He he.

Må jo ha med denne, ikke minst som en liten feiring av at tickeren min sier ni uker i dag, tjohei!

Babusjka-dukker, et lite minimenneske som vokser parallellt inni mammaen... det var en utrolig søt måte å tenke på! Klart det er sånn det er, lille Smitt ligger som et frø inni kroppen, og begynner snart å strekke ut armer og hode og bein oppover og nedover inne i kroppen min :ler:

Og jeg tror nok du har rett angående de store. Det gjør for så vidt ingenting, jeg har alltid tenkt at ting kan skjer både før og etter de magiske 12 ukene- her er det ingen garantier for noe som helst. Men jeg har vært litt treig med å fortelle det til visse deler av slekta (= den delen som garantert kommer til å reagere med 99,9% sjokk og vantro, og 01,% glede), så jeg vil egentlig vente med å bekrefte det overfor barna til jeg har mannet meg opp til å informere alle voksne som bør vite noe. Men det bør jo skje snart, jeg vet... En liten trøst er at Gubben gruer seg om mulig enda mer enn meg til å fortelle noe til sine foreldre. De ble jo fra seg av bekymring over Smule, så nyheten om en Smitt kommer i beste fall til å føre til en strøm av bekymringstelefoner og misforstått trøst, i verste fall til hjerteflimmer og ambulanse... :sjenert::ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stadig vekk innom og leser, men har så og si aldri tid til å kommentere. Den ene grunnen er jo bare ekkel å dra frem (åkei, jeg er på ferie i Australia, wuhuu) og den andre er at Kasper har fått en rakett opp rattata. Han står aldri stille!! Hvis dette er slik vi skal ha det fremover de neste årene så kommer jeg til å bli veldig tynn. Veldig, veldig tynn faktisk. Han eier jo ikke ro og er høyt og lavt. Her må jeg legge brødskiva på skuldra og ta en tygge i ny og ne mens jeg løper etter han med et stort "neeeeeeei"!!!!

Gratulerer med 9 uker forresten. Syns du nettopp sa du var gravid jeg og her er du kun tre uker unna den magiske grensa og da er det ikke lenge til ordinær ultralyd heller. Når skal dere fortelle barna? Har de kanskje allerede begynt å ane noe mtp på dine stadige dobesøk og uvanlige matkombinasjoner? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... og der hadde et sitat falt ut igjen.

Må jo ha med denne, ikke minst som en liten feiring av at tickeren min sier ni uker i dag, tjohei!

Babusjka-dukker, et lite minimenneske som vokser parallellt inni mammaen... det var en utrolig søt måte å tenke på! Klart det er sånn det er, lille Smitt ligger som et frø inni kroppen, og begynner snart å strekke ut armer og hode og bein oppover og nedover inne i kroppen min :ler:

Og jeg tror nok du har rett angående de store. Det gjør for så vidt ingenting, jeg har alltid tenkt at ting kan skjer både før og etter de magiske 12 ukene- her er det ingen garantier for noe som helst. Men jeg har vært litt treig med å fortelle det til visse deler av slekta (= den delen som garantert kommer til å reagere med 99,9% sjokk og vantro, og 01,% glede), så jeg vil egentlig vente med å bekrefte det overfor barna til jeg har mannet meg opp til å informere alle voksne som bør vite noe. Men det bør jo skje snart, jeg vet... En liten trøst er at Gubben gruer seg om mulig enda mer enn meg til å fortelle noe til sine foreldre. De ble jo fra seg av bekymring over Smule, så nyheten om en Smitt kommer i beste fall til å føre til en strøm av bekymringstelefoner og misforstått trøst, i verste fall til hjerteflimmer og ambulanse... :sjenert::ler:

Det er vel ingen som forventer at du skal ha fortalt det til hele slekta ennå, da, du kan vente lenger (også etter uke 12) med verdens beste samvittighet. Og herregud, dette er da bare en hyggelig nyhet? Som du selv sier, dere forventer jo ikke at andre skal trå til, da får de vel bare et barn til å ha det hyggelig med :)

Men når det er sagt, jeg skjønner følelsen. De første ukene før noen andre visste noe var jeg både utålmodig etter å fortelle, og samtidig glad for å ha nyheten for meg selv. For jeg visste jo at det ville bli en big deal, særlig for besteforeldrene, og det kan fort bli litt styrete (Pappa i telefonen: "Går det bra? Er du sliten? Nei? Er du sikker? Du må ta det med ro, vet du. Hva, har du trent? Bør du det, altså? Huff, jeg liker ikke dette, synes du burde bla bla bla." Mamma på telefonen: "Janne, vet du, datteren til Gro på jobben, fikk kjempehøyt blodtrykk, legen sa det var stress bla bla bla." Svigermor på telefonen: "Jeg har funnet noen klær på loftet fra Ciaramannen var liten, vil dere ha dem? De er jo litt gamle i snittet, men helt fine, og det er jo gøy da, for noe strikket jo min mor til Ciaramannen, ja, er ikke det artig? Og så har jeg noen bamser? Vil dere ha dem?").

Gleder meg til du skal på ultralyd, jeg! :)

Endret av Ciara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda... men da er det jammen godt at legen ikke gikk på optimismen her for et par uker siden og lot deg jobbe igjen ;) Høres ut som du har all grunn til å ta det mest mulig med ro. De sjekker opp dette med proteiner og SF-mål videre, antar jeg? Ta det med ro og pass godt på deg selv!

Herlig med graving etter nyfødt-tøy og shopping til lille Knertine! Og de helt ferske babyene ER jo helt utrolig bittesmå. Husker jeg var så fascinert av den første bleiepakka vi kjøpte, det så jo ut som frimerker!

Ja, det var kanskje like greit det. Og spesielt siden torsdagens utskeielser endte med at jeg var helt kake på fredag og endte med en dupp på sofaen som varte i nærmere to timer på formiddagen da. En cowboystrekk er ikke akkurat dagligkost for min del, så det er tydelig at jeg er litt mer sliten enn vanlig for tiden...

Ellers så fikk jeg telefon fra legen kl 17 i går med beskjed om at blodprøvene mine var toppers, og det så ikke ut til å være noe i gjære i enda ihvertfall. Og det gjør ikke meg noe det akkurat, for per dags dato så skal jeg til fastlegen hver 14. dag fremover, og på sykehuset innimellom dette, så det mangler ikke akkurat på kontroller og oppfølging. Hvordan det blir dersom noe skulle dukke opp har jeg ikke helt lyst til å tenke på enda. :P

Nyfødtbleier, ja... Nå fikk jeg nesten lyst til å kjøpe en pakke med dette bare for å se hvor små de faktisk er. Det er skremmende hvor raskt man faktisk glemmer!

Susain & co storkoste seg før ballet, ja! Kom hjem etter å ha hentet Nani på trening, og hørte bare fnising, tisking, hvisking og ett og annet latterutbrudd på badet. Herlige jenter!

Herlige, men også litt håpløse... for det blir litt i seneste laget, når Susain kommer tuslende med hårtangen en halvtime før de skal møte og lurer på om jeg kan krølle håret hennes. Øh. Den jenta har langt og tykt hår, og uansett hvordan vi vrir og vender på det burde vi ha et kvarter til kjøringen. Løsningen ble en ekte Mamma Spesial: krølle det øverste laget over hele hodet, og la det stå til. Men nydelig ble hun! Og tidspress eller ei, vi MÅ jo ha bilder, så det ble også en rask fotoshoot før vi heiv oss inn i mammousinen (møkkete Nissan Evalia- men den er faktisk litt lengre enn en vanlig sedan), satte One Direction på full guffe, og råkjørte gjennom sentrum ("Oooops, det lyset var visst VELDIG taxi-grønt... Fløtt deg, Opel, du kan'ke lusekjøre sånn! Få opp farta, vi skal på ball, skjønneru?!")

Hun hadde hatt en flott kveld, og fått drøssevis av komplimenter på kjolen. Dessverre vekket hun og Gubben også Smule da de kom høylytt hjem i halv tolv-tiden, så da ble det natt-kino på mor og baby fram til halv to, og så opp halv seks for å få Gubbe og Nani av gårde til Stockholm. Søvn er overvurdert.

Så godt at hun koste seg og at kvelden ble bra! :)

Og at hun høstet drøssevis av komplementer for kjolen!

Man skal aldri undervurdere effekten av en mamma-spesial! :opplyser:

Personlig så får jeg nesten svettetokter med tanken på å style håret mitt, og hadde vært sjeleglad dersom jeg hadde hatt noen til å fikse den biffen. Jeg har langt, tykt hår jeg også, og ifølge frisører så er det veldig godt å jobbe med, men spør du meg, så er det klin håpløst å gjøre noe som helst med. Krølle det har jeg prøvd på to ganger, og begge gangene endte med håret i hestehale til slutt. :ler:

Men det må jeg si: tusen takk til alle sammen for forståelse og sympati angående tvangs-sosialisering i min manns fravær. Godt å høre at jeg ikke er fryktelig urimelig, for det var nemlig slik jeg følte meg. Løsningen ble et kompromiss- han hadde allerede gjort en såpass effektiv jobb med å flagge alle mulige tidspunkter over telefon, at å trekke seg hadde vært den sikre veien til "Hun kona til XX, hun er visst ganske vanskelig, altså"... :sprettoy: Men jeg fikk flyttet det fra lørdag til fredag, OG gjort det klart at jeg setter lite pris på å bli lovet bort når han ikke er hjemme. Og den beskjeden er både mottatt og registrert for å si det sånn :fnise:

Godt gubben innså blemmen, da, og at han ikke kommer til å gjøre det samme flere ganger! Og ikke minst godt at du overlevde dagen! :ler:

---

Det var tidlig på'n her i dag også. Eller, tidlig og tidlig... I mine øyne så er kl 7 på en lørdag tidlig, og jeg hadde helst sett av Knerten hadde sovnet igjen i senga vår fremfor å være en lys våken bajas som på død og liv skulle starte dagen da. :sprettoy: Men, lyspunktet er at jeg tok min tørn i dag og i morgen så er det samboeren som skal til pers! :fnise:

Nå lurer jeg faktisk på om jeg skal gjøre det samboeren gjorde allerede kl 20 i kveld, nemlig legge meg... :sovne:

Endret av SmallTalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest åffårno

Jeg foreslår at du leier inn meg som en sånn "nei" dobbeltgjenger til ting du ikke har lyst til, jeg bar skikkelig dårlig på det før men har etter endel pliktting blitt en racer.

Er det noen som fortjener ei spahelg så er det deg.

Faktisk burde vi starte sånn kronerulling og forberede excelark på fordeling av kjøring/matlaging/hundelufting/foreldremissager osv.

Jeg velger fus og tar litt Susaintid, baker et par Torokaker, samt et par konserter/øvelser med et par av musikkhobbybarna(bortsett fra om det innebærer sur fiolin) Noen andre får ta bikkje, bilkjøring og fotballkamper.

Har hørt mye bra om det derre Farris Bad.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nesevisa

Fantastisk! Melder meg på kronerullinga. Kan dessuten bidra med å henge med fantastiske SnillVimsen, rusle noen turer med Dyret og gå på en ballettoppvisning eller to.

(Savner deg, Åffårno!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åfforno og Nesevisa: :blomst:

For en utrolig søt tanke, hormonelle gamlemor blir rett og slett litt rørt :sjenert:

Og ideen kommer altså fra en dame som tross alt garantert har hendene fulle med en liten legokloss (som- bevaremegvel!!- har bikket en måned allerede, ikke sant? Hvor i alle dager blir tiden av?). Håper det går greit med hele legofamilien og at dere koser dere innimellom bleieskift og våkenetter. Nesevisa følger vel hakk i hæl, kan ikke være lenge igjen?

Men igjen, tusen takk for omtanken. Og selv om det neppe blir noe overnattingsopphold på spa med det første, med den mammadalten jeg har pådratt meg, så var det en nyttig påminnelse om at jeg faktisk fikk massasjegavekort til jul av Gubben. Kanskje jeg skulle ta meg på tak og bestille time, før jeg får kul foran og alt blir mye vanskeligere? :ler:


Men når det er sagt, jeg skjønner følelsen. De første ukene før noen andre visste noe var jeg både utålmodig etter å fortelle, og samtidig glad for å ha nyheten for meg selv. For jeg visste jo at det ville bli en big deal, særlig for besteforeldrene, og det kan fort bli litt styrete (Pappa i telefonen: "Går det bra? Er du sliten? Nei? Er du sikker? Du må ta det med ro, vet du. Hva, har du trent? Bør du det, altså? Huff, jeg liker ikke dette, synes du burde bla bla bla." Mamma på telefonen: "Janne, vet du, datteren til Gro på jobben, fikk kjempehøyt blodtrykk, legen sa det var stress bla bla bla." Svigermor på telefonen: "Jeg har funnet noen klær på loftet fra Ciaramannen var liten, vil dere ha dem? De er jo litt gamle i snittet, men helt fine, og det er jo gøy da, for noe strikket jo min mor til Ciaramannen, ja, er ikke det artig? Og så har jeg noen bamser? Vil dere ha dem?").

Gleder meg til du skal på ultralyd, jeg! :)

:fnise:

Det er vel og bra med omsorg og omtanke, altså, men det kan bli for mye av det gode. Herlige eksempler du kommer med- og når du har fått fire-fem sånne telefoner i løpet av en uke vil jeg tro det holder for en stund :ler:

UL, ja, det hadde jeg nesten glemt. Men det er jo den første store happeningen, og selv om det er to måneder til eller noe slikt ser jeg fram til det, jeg også. Kanskje vi har mer flaks enn forrige gang, og får vite om det er en liten jente-Smitt, eller Benedict-Smitt som ligger der inne (det var da som tusan med dette Benedict-navnet, da! Jeg bare VET at Susain kommer til å argumentere hardt for det navnet, og det verste er at jo mer jeg tenker på det, jo bedre liker jeg det. Men det går overhodet ikke overens med navnene til de andre. Det er ikke litt annerledes, det er veldig annerledes, så jeg tror jeg får avskrive det. Eller håpe på en jente!)

Ja, det var kanskje like greit det. Og spesielt siden torsdagens utskeielser endte med at jeg var helt kake på fredag og endte med en dupp på sofaen som varte i nærmere to timer på formiddagen da. En cowboystrekk er ikke akkurat dagligkost for min del, så det er tydelig at jeg er litt mer sliten enn vanlig for tiden...

Ellers så fikk jeg telefon fra legen kl 17 i går med beskjed om at blodprøvene mine var toppers, og det så ikke ut til å være noe i gjære i enda ihvertfall. Og det gjør ikke meg noe det akkurat, for per dags dato så skal jeg til fastlegen hver 14. dag fremover, og på sykehuset innimellom dette, så det mangler ikke akkurat på kontroller og oppfølging. Hvordan det blir dersom noe skulle dukke opp har jeg ikke helt lyst til å tenke på enda. :P

Man skal aldri undervurdere effekten av en mamma-spesial! :opplyser:

Personlig så får jeg nesten svettetokter med tanken på å style håret mitt, og hadde vært sjeleglad dersom jeg hadde hatt noen til å fikse den biffen. Jeg har langt, tykt hår jeg også, og ifølge frisører så er det veldig godt å jobbe med, men spør du meg, så er det klin håpløst å gjøre noe som helst med. Krølle det har jeg prøvd på to ganger, og begge gangene endte med håret i hestehale til slutt. :ler:

Nå lurer jeg faktisk på om jeg skal gjøre det samboeren gjorde allerede kl 20 i kveld, nemlig legge meg... :sovne:

Godt at det er flere med hang til både cowboystrekker og tidlige kvelder!

Føler meg som verdens slappeste slappfisk, og det til tross for at jeg vet at det er så normalt som det kan få blitt. Vi får vel bare være innmari kjedelige for tida- det kommer en tid hvor energien er tilbake og nattesøvnen det samme, og da er det endelig tid for å være voksne og sitte oppe utover kvelden igjen...

Og jeg har også helt umulig hår :fnise:

Har bare gitt opp å gjøre noe med det, krølltang tør jeg ikke tenke på en gang. Men utrolig nok lot Susains hår seg krølle, selv om hun også har tykt og rett hår. At det bare var håret "på overflaten" som var krøllet hadde nok blitt oppdaget i et profesjonelt photoshoot, men hallo: de danset vel i halvmørket stort sett hele kvelden, så hvorfor stresse?

Godt med normale blodprøver! Alt som er normalt er bra- så får du heller leve med at du må springe fram og tilbake til fastlegen støtt og stadig. Hvor lenge er det igjen nå? Det er vel ikke sååå lenge igjen til du kan begynne å telle ned for alvor?

Jeg er stadig vekk innom og leser, men har så og si aldri tid til å kommentere. Den ene grunnen er jo bare ekkel å dra frem (åkei, jeg er på ferie i Australia, wuhuu) og den andre er at Kasper har fått en rakett opp rattata. Han står aldri stille!! Hvis dette er slik vi skal ha det fremover de neste årene så kommer jeg til å bli veldig tynn. Veldig, veldig tynn faktisk. Han eier jo ikke ro og er høyt og lavt. Her må jeg legge brødskiva på skuldra og ta en tygge i ny og ne mens jeg løper etter han med et stort "neeeeeeei"!!!!

Takk for gratulasjon, og så håper jeg dere koser dere grønne (eller kanskje heller brune og fine) i Australia. Det høres helt herlig ut!

Og da har du og Kasper kommet til det festlige nivået jeg og Smule har vært på i det siste... Det er en nydelig periode, store babyer er utrolig søte og sjarmerende, men FY så slitsomt det er med unger som fysisk sett er i stand til nesten alt, og mentalt sett ikke forstår et kvekk. Farlige situasjoner oppstår i det du snur deg for å ta ut smøret av kjøleskapet, det er aldri fred å få.... og sånn kommer det vel til å være i et års tid framover, hvis jeg ikke husker fullstendig feil. Jaja. Vi skal få kjørt oss!

Hvordan liker Kasper vannet, da? Jeg antar et besøk på stranda er med når man først drar til Australia. Her i huset er Bondi Beach en slager, til min store sorg, og SnillVimsen har flere ganger operert med planer om å bli livredder i Australia når han blir stor (jeg prøvde meg med: "Er ikke det veldig langt å reise fra mamma, da? Du kan jo nesten aldri besøke oss?", men det var visst ikke noe problem- vi kunne jo bare Skype! :legrine:)

Har du hatt spontanabort eller noe sånt før?

Går sikkert kjempe fint nå ;) 9 uker!!

Takk for det, Yesterday!

Nei, jeg har aldri spontanabortert. Utrolig nok. Og det er lett å tenke seg at har det først skjedd en gang, så blir man litt mer forbeholden og bekymret neste gang. Men pessimistiske Mafalda har klart å snu dette til et problem også, for hvis jeg har vært gravid fem ganger uten en SA, så må det jo statistisk sett være min tur denne gangen? :klaske:

Men jeg er egentlig ganske rolig på det. Eller, jeg har en veldig klar filosofi på det: nemlig at det går som det går. Det er absolutt ingenting jeg kan gjøre fra eller til nå i starten likevel, så jeg har blant annet ikke dratt på tidlig UL bare for å se... Ikke vil jeg sjekke nesebein og nakkefold heller, jeg er innstilt på å ta det jeg får. Midt i all denne stoiske roen vet jeg også at det er en liten risiko for at jeg kan ende opp med en MA, eller at lille Smitt kan vise seg å ha store defekter som blir tydelig på OUL. Men det får jeg (eller rettere sagt vi) takle hvis det kommer.

Jaja, morsdag og greier i dag :ler:

Jeg var forberedt på å ikke få noe som helst, siden Nani er bortreist. Og det er stort sett min eldste sønn som er initiativtager til sånne ting. De andre blir mer enn gjerne med, men det er han som er primus motor. Men tror dere ikke Susain hadde laget et lite kort, da, med masse emoticons-klistremerker. Det sto blant annet at hun ønsket at hun hadde masse *dollar* så hun kunne kjøpe *en ring* eller *en diamant*, men dessverre hadde hun brukt opp alle pengene på *kaffe*.... :skratte:

Det verste er at det jeg hadde ønsket meg aller mest i dag, var et hus fritt for unger i noen timer så jeg kunne tatt en skikkelig husvask i fred og ro. Da er du ikke mye bortskjemt, altså :ler: Men det blir jo ikke noe av- riktignok er Susain og Snillvimsen av gårde på musikkskolens kammermusikkdag (åfforno: et gratis arrangement midt i vrimmelen av dyre tilbud! Litt sånn "Kom og spill i en dag, vi setter sammen grupper etter nivå, velger noen sanger, og holder en minikonsert på slutten av dagen". Herlig upretensiøst- og det eneste de skal ha med seg er en hundrelapp til pizzalunsj og instrumentet sitt. Me like.). Men jeg er jo fremdeles stuck med småjentene, hvorav en er konstant turbo og den andre i litt grinete tann-humør, så husarbeidet blir gjort flekkvis og slurvete... Jaja.

Gubben og Nani kommer hjem klokka halv ti i kveld. Sikkert slitne begge to (ikke umulig at det har gått verst utover Gubben. 50-60 fjortisgutter pluss foreldre er ikke barebare å ha ansvar for!). Laget røyk på et skikkelig tap i dag- 6-1 ble det mot AIK, så jeg kan tenke meg stemningen bare er sånn passe. På den annen side: hvis de hadde kommet hjem fra Sverige med bare seiere, hadde jeg seriøst begynt å mistenke kampfiksing.Og AIK går for å ha ett av de 50 beste ungdomslagene i hele Europa, så et tap for dem er egentlig ikke noe å henge med nebbet for.

Og så.... var det mandag igjen, gitt.

Jeg øyner et visst håp: kanskje jeg ikke får verdens lengste svangerskap denne gangen. Fortsetter tiden å fly på denne måten er vi i september før vi vet ordet av det :overrasket:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Neferet
:daane: Har du sett makan til desillusjonert lag?? Snart må vi slutte å følge med og fortrenge alt av internett og nyheter... :sukk:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest åffårno

Skjønner ikke hva du mener med at du liker sånn "ta med en hundrings til mat&sånn" arrangementer istedetfor "velkommen til talentsamling i New York, ungen får stjerner i øynene bare av tanken og lommeboka til foreldrene får angstanfall" :P

Jeg begynner nå å revurdere denne musikkspillingen&syngingen til ungen her, han risikerer jo å bli musikalsk - men en løsning så man slipper å kjøpe en cello eller flygel til 500.000 eller noe er jo å gjøre de til dirigenttalent, da trenger de jo bare en pinne :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

... så nært, så nært, men likevel akk så fjernt, Neferet! :grine:

Men altså. Kanskje Moyes ikke er Fergie (akkurat det kan vi vel slå fast med ganske stor sikkerhet nå). Kanskje gutta ikke har spilt optimalt. Men makan til uflaks, da! Kamp etter kamp etter kamp med marginene akkurat på feil side, det er så anti-flow som det kan få blitt.

Jeg må holde meg unna Facebook og United.no, for der er det jo rene lynsjestemningen. Pubertale gutter på fylla som roper om at Moyes må sparkes eller aller helst henges :fnise::roll: Men se på statistikken i dag, da: Fulham 3 målsjanser, United 19. Fulham 260 pasninger, United 620. Possession: United 75, Fulham 25. Det er jo et RAN at vi ikke vant dette, og sånn synes jeg det har vært hele vinteren. Uflaks, uflaks og dobbelt-uflaks. Skader i øst og vest.

... og bohem-gutta våre tapte elegant den første La Manga-kampen mot ett eller annet japansk andredivisjonslag eller noe. For en start, det minner jo litt om... i fjor? :nigo:

Nei, jammen godt jeg har Ronaldo, Benzema og Tante Olga å klamre meg til utover våren. De står herved personlig ansvarlige for mitt fotballmessige humør framover! :fnise:

**************************

Søndag kveld, og bare kjas og mas og altfor få timer i seng siden torsdag. Akkurat nå kunne jeg antagelig sovne stående. Bare noen timer på øret i fred, vær så snill?

In a pig's arse :ler: Først en melding om at Gubben og Nani blir forsinket i kveld- selvsagt vet ingen riktig hvor mye, men det er buss for tog den siste fjerdedelen av turen så det blir lett en time eller to. I morgen er det sangkurs, og så har jeg lovet å spise lunsj med stemor etterpå, så dagsovingen utgår også... men tirsdag! Jah!

Det vil si, hvis Hennes Høyhet Smule Den (Radio)Aktive kunne tenke seg å sove en god lur på dagtid, noe som er høyst usikkert.

Godt man har noe å se frem til :skratte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får jeg nesten dårlig samvittighet for veslas sovehjerte :kose:

Buss for tog er da alltid digg? Å, nei, sant det, bare for dem som jobber på toget :ler: det var den diggeste måneden på jobb. Jobbe til Hjerkinn, sende folk på busser, spise matpakke og prate skit i to/tre timer, jobbe noen timer hjem, få betalt for overtid :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hva du mener med at du liker sånn "ta med en hundrings til mat&sånn" arrangementer istedetfor "velkommen til talentsamling i New York, ungen får stjerner i øynene bare av tanken og lommeboka til foreldrene får angstanfall" :P

Jeg begynner nå å revurdere denne musikkspillingen&syngingen til ungen her, han risikerer jo å bli musikalsk - men en løsning så man slipper å kjøpe en cello eller flygel til 500.000 eller noe er jo å gjøre de til dirigenttalent, da trenger de jo bare en pinne :ler:

Til det første, så fikk faktisk HK-jenta og de andre elevene på den ene danseskolen et "godt" tilbud om audition til en talentskole i California eller noe sånt vås... til den nette sum av veldigmangetusen kroner. Den lappen gikk rett i søpla, det stinket rip-off lang vei.

Det er noe med dette: har ungen talent og treningsvilje, så trenger du ikke betale i svinedyre dommer for å bli lagt merke til på suspekte akademier eller talentfabrikker, da skjer det uansett (og har man ikke talent og/eller stå-på-vilje, men bare vil drive på hobbynivå, er det i alle fall bortkastede penger!).

Dirigentskole? :ler:

Det har jeg faktisk aldri sett som et tilbud til de små, og om det hadde eksistert hadde nok ventelistene vært milelange. Og ventelistene er virkelig fienden, altså. Heldigvis (?) har du meg, som kan gi tips om hvor det går an å snike seg inn uten å ha reservert plass tre år før fødselen... Tør jeg foreslå:

- Kirkeorgel? (skikkelig praktisk, en pryd for enhver stue)

- Harpe?

- Munnspill?

- Eventuelt alle rare instrumenter, som kontra-fagott og valthorn i B.

Det er et hav av muligheter der ute!

Særlig valthornet kommer naboene til å elske, jeg bare føler det på meg :fnise:

Edit: svarer Tekola her også, jeg:

Nå får jeg nesten dårlig samvittighet for veslas sovehjerte :kose:

Buss for tog er da alltid digg? Å, nei, sant det, bare for dem som jobber på toget :ler: det var den diggeste måneden på jobb. Jobbe til Hjerkinn, sende folk på busser, spise matpakke og prate skit i to/tre timer, jobbe noen timer hjem, få betalt for overtid :nigo:

Åh, er det sånn det funker?

Særlig det dreier seg om forsinkelse, da, det er bare konduktørene som har lyst på en stopp i Arvika for å handle godis og sigaretter :sur:

Og tvert imot: KOS deg med veslas gode sovehjerte! :klem:

(og den lille tekniske manøveren fungerte heller dårlig. Note to self: kopiere sitat inn i lagret innlegg er like lite pålitelig som kveldstoget fra Stockholm!)

Endret av Mafalda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

UL, ja, det hadde jeg nesten glemt. Men det er jo den første store happeningen, og selv om det er to måneder til eller noe slikt ser jeg fram til det, jeg også. Kanskje vi har mer flaks enn forrige gang, og får vite om det er en liten jente-Smitt, eller Benedict-Smitt som ligger der inne (det var da som tusan med dette Benedict-navnet, da! Jeg bare VET at Susain kommer til å argumentere hardt for det navnet, og det verste er at jo mer jeg tenker på det, jo bedre liker jeg det. Men det går overhodet ikke overens med navnene til de andre. Det er ikke litt annerledes, det er veldig annerledes, så jeg tror jeg får avskrive det. Eller håpe på en jente!)

Benedict, faktisk! Hvor kom den ideen fra?

Ja, da vil han ihvertfall bli en av få, for følge SSB så finnes det 10 menn i Norge med Benedict som eneste fornavn. Ikke akkurat noen stor fare for at det plutselig blir flere Benedict i klassen da. :)

Og jeg har også helt umulig hår :fnise:

Har bare gitt opp å gjøre noe med det, krølltang tør jeg ikke tenke på en gang. Men utrolig nok lot Susains hår seg krølle, selv om hun også har tykt og rett hår. At det bare var håret "på overflaten" som var krøllet hadde nok blitt oppdaget i et profesjonelt photoshoot, men hallo: de danset vel i halvmørket stort sett hele kvelden, så hvorfor stresse?

Godt med normale blodprøver! Alt som er normalt er bra- så får du heller leve med at du må springe fram og tilbake til fastlegen støtt og stadig. Hvor lenge er det igjen nå? Det er vel ikke sååå lenge igjen til du kan begynne å telle ned for alvor?

Og forhåpentligvis så var det alt de gjorde i halvmørket... :fnise:

Jeg er 28 uker på vei i dag, så nå er det vel maks 11 uker og 2 dager igjen for min del dersom legens antydning om keisersnittdato stemmer. Og jeg må vel være ærlig å si at jeg har begynt nedtellingen nå, istedenfor opptellingen, og i grunnen begynner å se frem til å bli ferdig med dette.

Nå fikk jeg riktig nok et ekstra spark bak til å knipe igjen som best jeg kan frem til minst 36+0 ettersom Nyfødtintensiven på Riksen før helgen stengte inntaket av andre barn enn de som er klin nødt til å være der, og prematurt fødende som ikke føde på Riksen vil bli sendt til det sykehuset de egentlig hører til. Dessverre for min del vil dette da si at jeg risikerer å bli sendt til det sykehuset jeg virkelig ikke vil føde på, ikke stoler på og ikke aner om vil respektere det at Riksen har gitt meg keisersnitt, dersom jeg skulle gå i fødsel før uke 36, og den følelsen liker jeg ikke i det hele tatt. I det store og det hele så håper jeg virkelig at noe ikke skjer med det første, og at jeg slipper å ha noe som helst med det andre sykehuset å gjøre. :sukk:

---

Jeg kjenner jeg blir mer og mer glad for at vi ikke en gang har et korps i nærheten her, for da slipper vi ihvertfall å ende opp med en unge som blir musikalsk. Ikke at risikoen for det er så veldig stor, for både jeg og samboeren er tonedøve, noteblinde og synger verre enn kråker, men jeg kjenner at jeg er lite lysten på å f.eks få et flygel, en cello eller noe annet instrument i hus. Det får være nok med den obligatoriske blokkfløyta som jeg antar at man fortsatt blir torturert med på skolen... :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...