En Smitt til Smule

[Fibonacci]

Håper det gikk greit med prøvene til SnillVimsen i går! Vi har også en gutt med noen ekstra utfordringer, så jeg vet hvordan det er.

Stemmer for pakking av sykehusbag, forøvrig!

[Mafalda]

Tror jeg er gift med en sånn fi**emann jeg også, for han her gruer seg veldig til å begynne å jobbe fullt igjen. Han har nemlig oppdaget at han er en ekstremt populær figur i barnehagen (ikke så mange menn som jobber der), og soler seg i glansen fra 10 ett- og toåringer både ved henting og bringing - og uttalte at han gjerne kunne jobbet i barnehage. Ja, forutsatt at han fikk lov til bare å leke og kunne slippe det kjedelige bleieskift/spise/sove/kle på-elementet ved jobben, såklart.

Ja, for det er jo bare en bitteliten detalj!

Tror han kan melde seg inn i fillemannklubben, han også ja. Men akkurat det å sole seg i glansen fra en gjeng småttiser skjønner jeg at han setter pris på. De er jo så herlige (når de ikke er grinete, trøtte og sure og med stinkebleie...).

Åkkei, jeg må stjele plass til spørsmål.

Jeg synes nemlig å huske at et menneske her inne linket til en side hvor man kunne se hvor det var mest sannsynlig å få plass i bhg i Oslos forskjellige bydeler(eller noe sånt).

Vel, nå MÅ jeg google. Skulle veldig gjerne visst hvordan vår bydel (som ikke egentlig er vår bydel en gang, men vi bor akkurat på grensa og har beholdt den gamle barnehagen) ligger an. Vet ikke helt om du og jeg håper på det samme resultatet på oversikten, da

Noen ganger er det greit å bo i utkant-Norge Her får vi plass når som helst

Der jeg kommer fra også... Si ifra på mandag at du trenger plass, så får du komme tirsdag

Pffft, sånn er det jo her i Oslo også.

Si fra på mandag at du trenger plass, så får du komme på tirsdag. Til neste år.

Syns forresten det er helt idiotisk det barnehagestyret de driver på med nå. Juni, juli og august er fullbooka av barnefødsler, og folk trygler seg til keisersnitt for å rekke barnehage-fristen! Likevel så sier regjeringen vi har nå at de ikke satser på flere barnehageplasser, men kontantstøtte!

(Selv om jeg synes kontantstøtte er greit, og har mottatt det til nå.)

Kunne ikke vært mer enig!

Og LilleBallerina, det faller et par sure kommentarer angående regjeringens prioriteringer her i huset også. Sånn går det når Gubben helst skulle sett at Smitt var en liten høyreberte-Erna, mens jeg ønsket meg en liten sosialdemokrat-Einar. Vi småkrangler konstant og begge synes den andre er helt dust i hodet, men i og med at vi er rørende enige om det meste annet er det kanskje helt greit med litt småpolitisk krangling fra tid til annen. Noe action skal det jo være!

Man slutter vel aldri å bekymre seg for avkommet, uansett hvor gamle de er? Håper det kommer noe bra ut av utredningen!

Smule har også en forkjærlighet for vannskåler, ja? Vesla er i himmelen når vi drar på besøk til mine foreldre og deres to hunder. Spesielt når hennes onkel ikke tenker så langt og setter frem en vannskål igjen når han oppdager at de ikke har vann stående fremme...

Var det ikke det hun sa, hundreåringen, at nå kunne hun endelig slutte å bekymre seg for lillegutt, for nå hadde han fått plass på aldershjemmet? Nei, jeg tror aldri at man helt slutter å bekymre seg.

Var det forresten noen som fikk med seg den storebarnsblogg-kommentaren som gikk som en farsott på Facebook her om dagen? Må si at jeg kjente meg godt igjen. Man blir absolutt mindre sliten av store barn, men den gjennomgående bekymringen vokser til uante høyder. Ting blir bare.... farligere, og større, og det akkurat samtidig som kontrollen blir stadig mindre. Og dette er altså FØR de flytter ut- hva som skjer etterpå tør jeg ikke tenke på en gang (bortsett fra den gylne solnedgangen, da: at alle barna får seg en fin og ryddig leilighet, betaler regningene sine, surfer igjennom studier og jobb og får seg et trygt og hyggelig parforhold med alt på stell, bestandig. Den tanken kan jeg tolerere. Alternativene, not so much).

Nei, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: det å få unger er rene galskapen. Enten er jeg gal, eller bare svært masochistisk anlagt, for det å ha seks stykker å bekymre seg om i evig tid må jo være oppskriften på et miserabelt liv. Hjelp!

Men, det hjelper litt å se på Smule med vannskåla til Dyret. Det er en type bekymring jeg kan håndtere! Forresten har de vannlek i barnehagen vår, det er genialt. De fyller opp noen baljer med temperert vann inne på badet, og så får tre-fire småttiser av gangen kose seg med badeleker og spruting, der de stabber rundt i badebleiene sine. Nydelig!

Håper det gikk greit med prøvene til SnillVimsen i går! Vi har også en gutt med noen ekstra utfordringer, så jeg vet hvordan det er.

Stemmer for pakking av sykehusbag, forøvrig!

Takk for klemmen!

Og det er en merkelig følelse... skulle tro det var et sjokk, eller en nedtur, men nå har jeg vært bekymret i så mange år, og lurt på om noe er galt, at det å få det bekreftet egentlig bare er en lettelse. Nå vet vi i det minste hvordan vi kan gripe ting an, og slipper å bale rundt på egenhånd med hjemmesnekrede løsninger. Men vi er langt fra i mål ennå, prosessen er virkelig lang og kronglete.

Og der sa du noe, kanskje i dag skal bli dagen der jeg endelig får pakket noe!

Var på butikken i går og rasket med meg en Lypsyl, av alle ting. Bruker det ikke til vanlig, men til fødebaggen skal den plutselig med

Så hittil har jeg to ting klart: en nattkjole, og Lypsyl. Joda, her er absolutt rom for forbedringer, hehe.

[Mus-Katt]

Så hittil har jeg to ting klart: en nattkjole, og Lypsyl. Joda, her er absolutt rom for forbedringer, hehe.

Man skal ikke undervurdere hvor ukomfortabelt det er med tørre fødelepper med sprekker i!

[Mafalda]

Nå har jeg en av de nettene Mafalda har hatt endel av:

Syk, ikke få sove(begge to gjelder begge foreldre), unge som våkner hundre ganger når en først har sovnet, rørlegger som plutselig skulle komme 08.00 for å sjekke rør på badet vårt(ja, vi har jo bare hatt rørlegger her hundre ganger allerede).

Men det er som er DEILIG er at vi endelig(tok bare ett år med leting gitt!) har funnet noe greit å leie et annet sted, i den bydelen vi ville tilbake til. Alle ønskene fikk vi ikke, vi må klare oss på ett soverom foreløpig(bor her i byen midlertidig og har en leilighet i hjembyen vi ikke har solgt) - men I don`t care. Klok av skade skal jeg jo ikke hoppe i taket før jeg faktisk har bodd der ei stund(her lærte jeg jo at det er ikke gull alt som glitrer), men det er et relativt nybygg ved Akerselva, fin utsikt, masse unger i nabolaget og kaaaaanskje tilogmed en barnehage med prioriteringsrett for de som bor der

Ikke at det hjelper om ingen slutter, men jeg velger se det positive.

Og ikke minst; vi bor ikke ved siden av huseier som jeg mistenker har OCD Minuset er at vi nok må flytte midt i jule/romjulsstri................................og på den tiden er det jo meget uvisst hvem som kan hjelpe oss med flytting og ikke minst kjøring av flyttebil. Jaja, den tid den sorg

Poenget er at det blir ikke mer grøsselig vestkant på oss Prøver trygle far i huset inn på helsestasjonens pappagruppe før vi har byttet adresse, men jeg tror de er strenge på sånt. Her i bydelen har de visstnok ikke kapasitet, dog har de skrytt veldig av det på forhånd.............

Ja til regjeringsskifte forøvrig!

Velkommen til østkanten!

Når jeg leser innlegget ditt slår det meg hvordan livet er disse årene. Tidlig opp, ikke tid til å være syk, mye styr med bolig for de fleste. Det er ikke noe slaraffenliv!

Teller dere på knappene hvor lenge dere skal bo her i byen? Høres ut som en ekstra kompliserende faktor.

Men: Alt ordner seg! Helt sant

Slenger meg med Ciara her: gratulerer så mye med ny kåk, Allis!

Selv om det ikke fyller alle kravene, og selv om innflyttingen kommer til å foregå på et mindre enn optimalt tidspunkt, så må det være herlig at det endelig blir en skikkelig løsning på det! Barnehage i samme boligfelt må da også være med på å øke mulighetene til januar, jeg krysser i alle fall fingrene for det! Det begynner jo å bli en ganske vanlig ordning rundt omkring- noe som egentlig sier sitt om barnehagedekningen her i byen... *sukk*

Og en god klem for overstått helvetesnatt:

Det stemmer at jeg har hatt en del sånne Det rare er at jeg tenker tilbake på det med en slags godhet også, selv om positive følelser var LANGT unna akkurat der og da. Som den gangen da jeg fikk en taxi til å svinge innom bensinstasjonen klokka fire om natta for å fore ungene med skolebrød (Gubben borte, jeg måtte dra med meg tre unger på legevakta fordi den minste var syk, to timers ventetid og taxi hjem i grålysningen...). Eller da de to eldste bedrev tandem-spying i hver sin bøtte. Helt, fullstendig grusomt der og da, men hukommelsen er selektiv og selv slike minner får et merkelig rosaskjær over seg når tiden bare har gått lenge nok. Sære greier.

Når det er sagt, håper jeg dere kvikner til relativt raskt og at lillemann bestemmer seg for at det er kjekt å sove på natta, tross alt!

Her er klokka fire fremdeles morgenstund. Usj. Lurer på hvor lenge hun har tenkt å holde på med det. Så vidt jeg husker hadde både Susain og Nani perioder på flere måneder hvor de sto opp i fire-femtiden om morgenen. Da blir dagene lange, spesielt søndager i november med grisevær...

Ellers fikk jeg en hyggelig mail med nytt bilde av det ene fadderbarnet mitt i dag, med kjolen som jeg sendte! Hun så veldig glad og frisk ut, så det var en opptur

Og i kategorien: du vet at du har tenåringer i huset når- serien:

Da jeg åpnet pc'en nå, fikk jeg en hyggelig "hilsen" fra min eldste sønn- nettsiden som møtte meg var ganske enkelt en bestillingsside for høstjakke, med størrelse og farge allerede valgt, bare å trykke på VISA-ikonet. Jada, gutten min, mor tar hintet. *føle seg som Al Bundy*

[Gjest Neferet]

Nå er jeg ajour hos deg! Puh!

Jeg ser til min forskrekkelse at jeg ikke har tippet Smitts ankomst før jeg dro på ferie, så da kommer jeg med en etterslenger nå: 5 september! (Selv om d passer dårlig med fristen da...)

[Serafina.]

Og i kategorien: du vet at du har tenåringer i huset når- serien:

Da jeg åpnet pc'en nå, fikk jeg en hyggelig "hilsen" fra min eldste sønn- nettsiden som møtte meg var ganske enkelt en bestillingsside for høstjakke, med størrelse og farge allerede valgt, bare å trykke på VISA-ikonet. Jada, gutten min, mor tar hintet. *føle seg som Al Bundy*

Smarting! Da slipper han å mase (hvis ikke det var unnagjort tidligere), kun en stille "forespørsel. Han vet vel at mor er smart og tar hintet, så da er alle fornøyd.

[Serafina.]

Takk for klemmen!

Og det er en merkelig følelse... skulle tro det var et sjokk, eller en nedtur, men nå har jeg vært bekymret i så mange år, og lurt på om noe er galt, at det å få det bekreftet egentlig bare er en lettelse. Nå vet vi i det minste hvordan vi kan gripe ting an, og slipper å bale rundt på egenhånd med hjemmesnekrede løsninger. Men vi er langt fra i mål ennå, prosessen er virkelig lang og kronglete.

Det er alltid godt å få konkrete svar og vite hva man har å forholde seg til. Håper dere får god veiledning og hjelp så dere slipper å finne opp kruttet selv. Dere har mye på en gang nå

[¤flicka¤]

Ja, for det er jo bare en bitteliten detalj!

Tror han kan melde seg inn i fillemannklubben, han også ja. Men akkurat det å sole seg i glansen fra en gjeng småttiser skjønner jeg at han setter pris på. De er jo så herlige (når de ikke er grinete, trøtte og sure og med stinkebleie...).

Ja, han kom ganske fort fram til at det var en ide som absolutt var best i teorien, og dessuten var han innom jobben en tur og kom hjem helt i ekstase fordi han hadde fått spise brødskiva si uten at noen forsøkte å rive den ut av hendene hans. OG han kunne drikke kaffe uten å vokte over kaffekoppen som en hauk

Håper at prosessen med utredning går greit, har ikke erfaring med noe lignende (foreløpig iallefall) men jeg kjenner til det du sier om at man takler det meste så lenge man VET. Alt er mye verre når man svimer rundt i det uvisse. Og til syvende og sist er han jo den samme gode gutten deres uansett

[Surriball]

Og det er en merkelig følelse... skulle tro det var et sjokk, eller en nedtur, men nå har jeg vært bekymret i så mange år, og lurt på om noe er galt, at det å få det bekreftet egentlig bare er en lettelse. Nå vet vi i det minste hvordan vi kan gripe ting an, og slipper å bale rundt på egenhånd med hjemmesnekrede løsninger. Men vi er langt fra i mål ennå, prosessen er virkelig lang og kronglete.

Det er sikkert hundre andre ting jeg burde svart på, men jeg har jo ikke barn så jeg har ikke alltid så mye å komme med. Men dette må jeg kommentere

En diagnose er ikke en nedtur nødvendigvis, sånn som man gjerne forventer at det skal føles. Jeg har et søsken som nesten har en diagnose, og det var strengt tatt større nedtur enn å ha fått merkelappen. Uten å være for utleverende, så har vi alltid visst at noe er litt galt og h*n har strevd med sitt. Så h*n ble utredet og fikk vite at h*n har trekk av den og den diagnosen, men ikke nok til å faktisk få den. Resultatet er at de tiltakene som finnes ikke ble utløst og sånn sett mer kamp mot systemet. Tror også det hadde vært enklere for h*n selv, for da kunne h*n sagt til folk "jeg har xxx" og fått litt mer slækk for diverse utilsiktede feilsteg. Det synes jo ikke utenpå. H*n er h*n både før og etter utredning, og man endres jo ikke av en diagnose. Sånn er det jo med Snillvimsen også

[Pyntestøv]

Mafalda! Jeg kjenner 4-smerten. Etter Kasper begynte i barnehagen for tre uker siden så har fire-fem vært fast "jeg er våååååken verden- hallo, hvor er alle sammen??". Som regel får vi han til å sovne igjen. Vel og merke etter en langtekkelig overtalelsesprosess (nei, du skal ikke stå i senga og gaule, du skal SOOOOVE!!!! ). Sukk. Jeg var blitt så vant til 6, til og med 7, så dette er en bitter nedtur. Trodde de ville gå over like fort som det kom, men nå er vi på tredje uka og jeg øyner lite lys i enden av tunnelen.

Litt trøst at flere opplever dette, og at det vil, en vakker dag, ta slutt. Enn så lenge får jeg drikke kaffe svart som oljesøl og bli beæret med fanfare og duskedamer hver gang jeg nok en gang går innom det lokale parfymeriet for å handle concealer ,

Men forøvrig, gratulerer med at du snart skal føde da. Sånn på søndag kanskje, for å være litt artig?

[Mafalda]

Nå er jeg ajour hos deg! Puh!

Jeg ser til min forskrekkelse at jeg ikke har tippet Smitts ankomst før jeg dro på ferie, så da kommer jeg med en etterslenger nå: 5 september! (Selv om d passer dårlig med fristen da...)

5. september er notert!

Og jeg er ikke sur, en gang

Faktisk har jeg begynt å innstille meg på at vi blir nødt til å sjarmere oss inn bakveien til neste år (DVs, det blir i så fall Smule som må gjøre jobben. Enda godt hun har sluttet å gråte ved levering og nå bare er blid og glad i barnehagen!!).

Jeg tror ikke han har vett til å rote seg ut i løpet av de nærmeste dagene, så det blir nok en liten septemberbaby. Men da har vi to valg: enten se for oss 20000 kroner i minus hver måned, Luksusfellen og namsmannen på døra og bruke hele permisjonen til å forgå av angst, eller satse på at vi får plass litt utenom skjema. Vi får satse på det siste alternativet!

Smarting! Da slipper han å mase (hvis ikke det var unnagjort tidligere), kun en stille "forespørsel. Han vet vel at mor er smart og tar hintet, så da er alle fornøyd.

Veldig smart! Han har vel lært seg noen triks opp igjennom årene, tross alt

(men han klarte ikke dy seg, men måtte spørre om jeg hadde sett før-prisen. Det hadde jeg ikke, men smartingen fikk jo bare enda flere brownie points ved å vise at han hadde funnet en jakke som egentlig kostet over 2000 kroner, mens jeg bare hadde betalt 700. Luringen!)

Det er alltid godt å få konkrete svar og vite hva man har å forholde seg til. Håper dere får god veiledning og hjelp så dere slipper å finne opp kruttet selv. Dere har mye på en gang nå

Ja, han kom ganske fort fram til at det var en ide som absolutt var best i teorien, og dessuten var han innom jobben en tur og kom hjem helt i ekstase fordi han hadde fått spise brødskiva si uten at noen forsøkte å rive den ut av hendene hans. OG han kunne drikke kaffe uten å vokte over kaffekoppen som en hauk

Håper at prosessen med utredning går greit, har ikke erfaring med noe lignende (foreløpig iallefall) men jeg kjenner til det du sier om at man takler det meste så lenge man VET. Alt er mye verre når man svimer rundt i det uvisse. Og til syvende og sist er han jo den samme gode gutten deres uansett

Nettopp!

Hadde vi levd i uvitenhet og trodd at alt var fryd og gammen, så ville det jo vært en nedtur og et sjokk. Men vi har jo "visst" at noe var annerledes med lillebror, han lever på en måte litt uten filter og sliter med å la hjernen ha kontroll over følelser og impulser. En herlig, smart og veldig snill liten tass, men en utfordring av en annen dimensjon enn de snusfornuftige søsknene sine. At vi nå vet hva vi har å forholde oss til, og ikke minst: kan jobbe ut fra det, er egentlig bare godt.

Det er sikkert hundre andre ting jeg burde svart på, men jeg har jo ikke barn så jeg har ikke alltid så mye å komme med. Men dette må jeg kommentere

En diagnose er ikke en nedtur nødvendigvis, sånn som man gjerne forventer at det skal føles. Jeg har et søsken som nesten har en diagnose, og det var strengt tatt større nedtur enn å ha fått merkelappen. Uten å være for utleverende, så har vi alltid visst at noe er litt galt og h*n har strevd med sitt. Så h*n ble utredet og fikk vite at h*n har trekk av den og den diagnosen, men ikke nok til å faktisk få den. Resultatet er at de tiltakene som finnes ikke ble utløst og sånn sett mer kamp mot systemet. Tror også det hadde vært enklere for h*n selv, for da kunne h*n sagt til folk "jeg har xxx" og fått litt mer slækk for diverse utilsiktede feilsteg. Det synes jo ikke utenpå. H*n er h*n både før og etter utredning, og man endres jo ikke av en diagnose. Sånn er det jo med Snillvimsen også

Til det første: folk uten barn kan ha mye glupt å komme med. Sånn for the record!

Det er lite som provoserer meg mer enn slike som har en baby på seks uker og dermed har fasitsvaret på ALT, samtidig som de mer enn gjerne blåser av andres innspill fordi de "ikke vet hva de snakker om". Men det er nok samme typen som ser verden fra sitt subjektive ståsted nesten uansett hva det er snakk om.

Men åh, nå fikk jeg litt vondt av søskenet ditt

For jeg ser veldig godt effekten av det uthevede, allerede nå. SnillVimsen har på en måte fått en forståelse av at det ikke er hans feil, at han ikke er "slem" eller "dum". Det er ikke ansvarsfraskrivelse, for han skjønner godt at det er hans ansvar å jobbe med dette, men det er himmelvid forskjell på det å ha ansvar for noe og det å føle skyld for noe. Jeg tror rett og slett han ble litt lettet, selv om det er flaut også. Og den biten blir man jo frarøvet når man bare nesten har diagnosen- selv om realitetene er som de er likevel. Håper det går bra med ham/henne i dag likevel!

Og i forlengelsen av det må jeg bare presisere noe rundt dette med barnas fremtid og bekymringer. Jeg innså plutselig at det jeg skrev i går, om bekymringen rundt at barna skulle få leilighet, jobb, familie osv hørtes mer enn bare litt snevert ut Mafaldas definisjon av å ha livet på stell: studielån, fast jobb i kommunen, Volvo og 2,1 barn, liksom. Og det mener jeg virkelig ikke. Om ungene ønsker å bli oppdagelsesreisende i Amazonas, gå i kloster, eller leve et hedonistisk, utsvevende og fasjonabelt liv i verdens motemetropoler er overhodet ikke min sak, så lenge de er lykkelige med sin egen tilværelse. Det jeg er redd for, er at de ikke fikser ting. Særlig med SnillVimsen har jeg sett for meg en ulykkelig, evig student i en møkkete leilighet, som spiller data hele natten og blir med på ølkvelder med alle som spør, og ikke fatter hvorfor han bare stryker på eksamen. For eksempel. Det å se at ungen din ikke takler tilværelsen, DET håper jeg for all del at jeg slipper. Eller at et barn roter seg inn i et destruktivt forhold, med en partner som ikke er bra for ham/henne. Ugh. Men jeg mente altså ikke at A4 er det eneste riktige her i verden.

Og helt ærlig: har ikke alle mødre innerst inne et bittelite ønske om å ha en sønn som Carson Kressley?

[Gjest Magdalene]

Det er vel bare å innstille seg på at det blir et septemberbarn ja. Minsten her er det, og fornøyd med det virker det som, i en alder av snart to år

Det å se at ungen din ikke takler tilværelsen, DET håper jeg for all del at jeg slipper. Eller at et barn roter seg inn i et destruktivt forhold, med en partner som ikke er bra for ham/henne. Ugh. Men jeg mente altså ikke at A4 er det eneste riktige her i verden.

Absolutt enig!

Jeg er en temmelig laidback og bekyringsløs mamma, men akkurat DETTE har jeg ofret noen tanker.

Heldigvis så klarer jo de fleste seg sånn tålig greit da, så oddsen for det er jo på rett side, og hvertfall når man kommer fra Norge, og fra et møblert hjem.

Ønsker deg en fin dag!

Her venter jeg på ei venninne som skal komme med den lille babyen sin. Alltid koselig

[Mafalda]

Litt trøst at flere opplever dette, og at det vil, en vakker dag, ta slutt. Enn så lenge får jeg drikke kaffe svart som oljesøl og bli beæret med fanfare og duskedamer hver gang jeg nok en gang går innom det lokale parfymeriet for å handle concealer ,

Men forøvrig, gratulerer med at du snart skal føde da. Sånn på søndag kanskje, for å være litt artig?

Haha, jeg dauer av latter!

Du får virkelig sagt det. Men, det er jammen godt at noen (altså kaffeprodusentene og det lokale parfymeriet) får noe godt ut av disse småtassene som skal stå opp før fuglene fiser. Som mor (og far) er det nemlig ikke stort positivt å hente akkurat herfra...

Men uff, og dere som hadde det sånn på stell da. Rart at det plutselig skulle endre seg sånn.

Eller kanskje ikke... Nå snakker jo alle om Wonder weeks, et begrep som høres litt rart ut for oss som ble mødre for første gang i Kambrium Silur-tiden, men selv da Susain var liten var det alltid snakk om faser. Faser som kommer og går, og gjerne uten noen logisk forklaring. Det bare ER sånn (og du får vel egentlig ikke noen mer frustrerende forklaring enn akkurat det. Vi vil ha en grunn! Cause and effect, og ikke minst en måte å fikse problemet på!). Men selv om du er på tredje uka, så er det- samme hvor frustrerende det er nå- antagelig noe som ordner seg. Vi kan kanskje håpe på at mørkere morgener etter hvert hjelper litt? Eller mer aktive dager, mindre dagsøvn og så videre? Jeg er i alle fall helt sikker på at det er en forbigående fase, så så lenge du heller nedpå kaffe og sørger for å ikke bli komplett gal i den perioden det står på, så kommer det bedre dager. Banna bein!

Og jeg skal tenke på deg hvis lille fysaken i magen faktisk kommer på mandag.

Egentlig kan vi vel nå bare skrætsje den ståheien rundt nyttårsbarnet som kommer i alle aviser og får bleiene sponset i ett år. Heretter bør vi kåre den stakkaren som blir født nærmest mulig midnatt rett etter overgangen til 1. september. Er det noen som har bruk for gratis bleier, så må det være de stakkarene som ikke har rett på barnehageplass før poden nesten er to år

*******************

Smule var blid og fornøyd ved levering i dag også, hurra!

Jeg har jo ikke tvilt på personalet når de sier at hun leker og koser seg så fort vi har gått. Men jammen er det deilig å gå ned trappa uten å høre Smuleskrik i ørene. I dag var det rett bort til den voksne som satt i dukkekroken og lekte med to andre små, og så vinket hun blidt, og det var det. Hurra for ferdig innkjørt Smule!

Gubben er på kick-off i dag, og kommer ikke hjem før elleve i kveld. De dra i buss grytidlig i dag morges, men hvis noe skulle skje som lyn fra klar himmel (særdeles lite trolig), så spanderer sjefen taxi til nærmeste togstasjon, og så er han hjemme på et par timer. Tatt i betraktning hvor lang tid mine babyer har brukt på å rote seg ut er det dermed null grunn til bekymring. Håper han koser seg, det har vært travelt med jobb-oppstart og veldig lite tid til sosiale greier.

Selv får jeg surre rundt og pakke ferdig bag'en, og så blir det taxiservice som vanlig i ettermiddag. Reggistime unnagjort i går, vi skal tilbake neste uke (med eller uten mage).

Og sånn går no dagan...

Det er vel bare å innstille seg på at det blir et septemberbarn ja. Minsten her er det, og fornøyd med det virker det som, i en alder av snart to år

Absolutt enig!

Jeg er en temmelig laidback og bekyringsløs mamma, men akkurat DETTE har jeg ofret noen tanker.

Heldigvis så klarer jo de fleste seg sånn tålig greit da, så oddsen for det er jo på rett side, og hvertfall når man kommer fra Norge, og fra et møblert hjem.

Ønsker deg en fin dag!

Her venter jeg på ei venninne som skal komme med den lille babyen sin. Alltid koselig

Ikke sant!

Det vil helst gå godt. Og det gjør jo ingen forskjell om vi går rundt og bekymrer oss gule og blå lang tid i forveien heller, så jeg prøver å ikke tenke altfor mye på det. Men det ligger der i bakgrunnen et sted, så det er mulig jeg også puster lettet ut når sistemann er godt plassert på aldershjemmet!

Ha en fin dag du også! Å hilse på små babyer er jo alltid stas. De vokser så fort, de små, så det er nesten rart når man får den påminnelsen om hvor bittesmå de en gang har vært. Kos dere!

- og du har så rett, så rett: for barna er det sikkert topp å ha bursdag i september. Eller en annen dag i løpet av året. Det er vi voksne som stresser, Smitt er sikkert like fornøyd uansett

[captiva]

Septemberbarn er flotte barn, jeg har snart to av dem

Kan ikke tro noe annet enn at dere får bhg plass. Søsken pleier å bli prioritert. Ordner seg

[Ciara]

Jeg har også et septemberbarn, som kjent. Og hvis vi ser bort fra barnehageproblematikken (som jeg også tror ordner seg ), så er september en kjempefin måned å barn på. Langt bedre enn om sommeren, synes jeg. Det var fint å være ute de første trilleturene, og ellers var det i grunnen praktisk at vinteren var på det tidspunktet hvor han var minst interessert i å være ute uansett. Det ble mye innekos

[Surriball]

Men åh, nå fikk jeg litt vondt av søskenet ditt

For jeg ser veldig godt effekten av det uthevede, allerede nå. SnillVimsen har på en måte fått en forståelse av at det ikke er hans feil, at han ikke er "slem" eller "dum". Det er ikke ansvarsfraskrivelse, for han skjønner godt at det er hans ansvar å jobbe med dette, men det er himmelvid forskjell på det å ha ansvar for noe og det å føle skyld for noe. Jeg tror rett og slett han ble litt lettet, selv om det er flaut også. Og den biten blir man jo frarøvet når man bare nesten har diagnosen- selv om realitetene er som de er likevel. Håper det går bra med ham/henne i dag likevel!

Det er nettopp dette som er så viktig! Man kan ikke noe for at man er født som den man er, men man kan jobbe med å gjøre det beste utav det man har fått. Det må vi jo alle. Og da hjelper det stort at man vet hva som er problemet og har et støtteapparat som gjør hverdagen enklere! Mitt søsken har mildt sagt fått mer enn sin andel drit her i livet, men nå ser det ganske lyst ut. Det er vi superglade for, og håper alt bare fortsetter slik. Det er ihvertfall ikke mangel på støtte fra oss i familien!

-------

Kos deg med å pakke bagen, i den grad du kan, og ha en ellers fin torsdag! Jeg skal krysse fingrene for lørdagsbaby, så får du litt større margin.

[Gjest Nesevisa]

Atte...

Banner jeg i kjerka hvis jeg synes Wonder Weeks blir lott sånn horoskopaktig?

Eller, altså, NOE er det sikkert i det, og det kan nok av og til forklare hva som skjer i hodet til babyen, men de som liksom sitter og sier at "ja, nå får Syfilis-Letitzia et sprang om åtte dager", det blir litt søkt for meg. At det kan være tre kilo og åtte cm forskjell på babyene, at noen krabber ved fem måneder og andre ved åtte, men at alle liksom skal bli gretne når de er 27 uker gamle...nei. Sorry.

[Gjest AllisHagtorn]

Mafalda! Jeg kjenner 4-smerten. Etter Kasper begynte i barnehagen for tre uker siden så har fire-fem vært fast "jeg er våååååken verden- hallo, hvor er alle sammen??". Som regel får vi han til å sovne igjen. Vel og merke etter en langtekkelig overtalelsesprosess (nei, du skal ikke stå i senga og gaule, du skal SOOOOVE!!!! ). Sukk. Jeg var blitt så vant til 6, til og med 7, så dette er en bitter nedtur. Trodde de ville gå over like fort som det kom, men nå er vi på tredje uka og jeg øyner lite lys i enden av tunnelen.

Litt trøst at flere opplever dette, og at det vil, en vakker dag, ta slutt. Enn så lenge får jeg drikke kaffe svart som oljesøl og bli beæret med fanfare og duskedamer hver gang jeg nok en gang går innom det lokale parfymeriet for å handle concealer ,

Men forøvrig, gratulerer med at du snart skal føde da. Sånn på søndag kanskje, for å være litt artig?

Vi hadde det sånn i hele sommer - våknet femhundre ganger hver natt, våken 4 - plapret ivei og slo smokken her og der, sovnet etterhvert og så opp kl 6. Han var rett og slett bare for varm, selv om han lå i bare bleie.

Men nå som det er blitt mørkere og vi kunne bruke nattpose så ordnet det seg bedre, våkner fortsatt avogtil, men ikke like lange strekk. Så Mafalda har rett, som vanlig

Dog har han gått inn i en kjeftefase - kjefte på alt hele tiden

Og, han har fått skillen "gråte forbannet når han ikke får tak i den esken han vil ha".

Jeg aner konturene av hvordan han kommer til å reagere når andre unger tar leker fra ham. "Kjefte, hvine, gråte". Yeey! Bedre kanskje enn at han eventuelt klorer, slår og biter - men vi har enda litt tid på oss for det også

Wonder Weeks var en sånn greie jeg tenkte jeg skulle følge med på før fødsel, leste litt i den og lastet ned appen ganske så spent. Ungen her er iallefall ikke synkronisert i det hele tatt, ikke engang close to it - så jeg kjøper ikke boka for å si det sånn.

Endret 28. august 2014 av AllisHagtorn

[Gjest AllisHagtorn]

Atte...

Banner jeg i kjerka hvis jeg synes Wonder Weeks blir lott sånn horoskopaktig?

Eller, altså, NOE er det sikkert i det, og det kan nok av og til forklare hva som skjer i hodet til babyen, men de som liksom sitter og sier at "ja, nå får Syfilis-Letitzia et sprang om åtte dager", det blir litt søkt for meg. At det kan være tre kilo og åtte cm forskjell på babyene, at noen krabber ved fem måneder og andre ved åtte, men at alle liksom skal bli gretne når de er 27 uker gamle...nei. Sorry.

Håper virkelig ikke dette er et navn hos noen babyer.

[missdior]

Allis, hvem er du og hvor kom du fra?? Du er så morsom!!