En Smitt til Smule

[Mafalda]

God helg, Mafalda!

Takk det samme, gode du!

Det der er ikke så lett. Jeg synes ikke det er så spennende å snakke om andres unger (jeg er tross alt singel og barnløs, mao per definisjon den ultimate selvsentrerte egoist (dessuten lever jeg visst et kjedelig liv, jeg vet det bare ikke selv), men er jeg på barselbesøk (og det er stas å hilse på ny baby) føler jeg jo at jeg bør vise interesse. Ergo spør jeg mer enn jeg egentlig har interesse av, mor svarer kanskje mer enn hun egentlig har interesse av (for det er jo forventet av henne...) og dermed sitter vi der og er veloppdragne og konvensjonelle i stedet for å snakke om det vi egentlig har lyst til å diskutere.

Huff, nei... det skal ikke være lett

Enda verre er det jo når babyen fremdeles er inne i magen, har jeg skjønt i Gravidforumet. Man må for all del ikke si at magen er liten og nett, og i alle fall ikke at den er stor (selv om det er nettopp det den er, sånn i ærlighetens navn), man må ikke si noe negativt om spedbarnstiden og heller ikke bygge opp positive forventninger. Spør man om for mye, er man nysgjerrig, spør man om for lite, er man uinteressert.

Det er jo nesten så jeg ikke tør si noe til gravide damer selv, bortsett fra å kvekke frem et "så hyggelig". Kan det være feil også, mon tro?

Og forresten, er single og barnløse de ultimate selvsentrerte egoister, altså?

Rare greier, den betegnelsen kan jammen passe på en del halleluja-mammaer jeg kjenner til også (sånn av typen "Barn er det eneste som kan gi livet mening, altså!"...)

Her i huset har guttungen gått i et par måneder, men han har vist en gledelig (for oss) liten vilje til å klatre. Inntil i dag når jeg trodde han sto ved bordet og lekte med traktoren sin - helt til jeg snudde meg mot ham og det viste seg at han satt OPPÅ bordet og kjørte traktor med et veldig fornøyd glis Det er ganske utrolig hva de klarer, disse små akrobatene

Vi satte umiddelbart i gang med prosjekt "klatre-ned-igjen", men han er nok litt større enn Smule så det hender faktisk at noe fester seg oppi den lille knollen. Vi går uansett en hektisk helg i møte!

God helg!

God, hektisk helg til dere!

Og så håper jeg det "fester seg i den lille knollen", som du sier. Det er jo virkelig en lettelse når barna når det stadiet der det går an å snakke/vise/demonstrere ting, og de faktisk er med på notene! Håper dere unngår de verste typer knall og fall- oppå bordet kan jo lett bli et stykke å deise i bakken fra. Han høres herlig ut, da

Her i huset skal det vel godt gjøres om ikke Smule får seg en karamell eller to, men jeg gjør så godt jeg kan med å passe på den lille raketten...

Jeg har fått lønn i dag.

Og betalt regninger, kulturskole, strøm, forskudd på Wien-tur til to personer, egenandel til neste elitecup, og satt av penger til akademi og barnehage.

Så jeg er tilnærmet blakk, i alle fall hvis vi trekker fra de astronomiske summene vi spiser for i måneden på den lille, patetiske summen som er igjen på konto.

Og jeg innser at noe av det jeg gleder meg mest til de kommende månedene, er å få en vanlig lønnsslipp igjen, og ikke dette 80%-styret. Vi har riktignok ikke gått konk (hurra! ), men du verden så mye en fem-seks tusenlapper i måneden kan ha å si for overskuddet (eller mangelen på sådan).

100% og overtid, here I come!

[Gjest Tekola]

Så det blir ikke noe bilde av en kartong med fem egg og teksten "konpletteres i september" eller noe i den duren altså?

Jeg ble litt snurt da jeg hele veien fikk beskjed om at jeg hadde så liten mage, så, nei, gravide er ikke den enkleste rasen å hanskes med!

Hjalp jo ikke at hodet mitt responderte med "Åja, så du mener jeg egentlig er så feit til vanlig?"

Man merker forskjellen på noen tusenlapper ja! Jeg er spent på første sommer helt uten jobb siden... 2006? Men vi skal heldigvis ikke betale husleie i juli sannsynligvis, så det hjelper jo Og det å nå få 8000-noe fra Lånekassa, kontra surret deres i høst med 4000-noe, det merkes det og! Glad jeg ikke er av dem som får hele semesterets utbetaling i en smell. Litt for lite selvkontroll der

[Wolfmoon]

Så det blir ikke noe bilde av en kartong med fem egg og teksten "konpletteres i september" eller noe i den duren altså?

Åh, det er jo en fantastisk idé! Tenk hvor få som noensinne får mulighet til å kjøre den, her må du virkelig utnytte muligheten Mafalda! Og den er jo knallorginal også

[Daria]

*stemmer for eggekartong*

Og forresten, er single og barnløse de ultimate selvsentrerte egoister, altså?

Det har blitt meg fortalt i forumet stadig vekk, hvertfall - jeg er selvsentrert og egoistisk uten tanke for andres behov, og når jeg tror at jeg er lykkelig er det bare fordi jeg ikke vet bedre - når jeg bare treffer mannen i mitt liv (eller, hvis han glimrer med sitt fravær, ethvert annet mannebein som vil ha meg selv om jeg er en overvektig og hårete feminist, man skal jo ikke være for kravstor) og får formert meg, vil jeg innså at livet mitt til nå har vært meningsløst og tomt. At de samme brukernes innlegg i både samlivs- og barn&familieforumet tyder på at tilværelsen deres er alt annet enn rosenrød har selvfølgelig ingenting med saken å gjøre.... For det er jo det pussigste av alt - det er sjelden de som er mest fornøyd med egen tilværelse som er opptatt av å fortelle alle andre at deres livsvalg er den eneste sanne vei til lykken.

[Gjest åffårno]

Men altså, siden jeg for lengst har stått fram som Kjip Og Kjedelig Mamma, så var dette en utrolig deilig artikkel å få servert ved siden av frokosten:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Disse-matpakkene-ble-sendt-med-forsteklassinger-7497086.html#.Ux7fVcuYZOQ

Hah! Visste jeg det ikke!

Åh, TAKK. Jeg visste det og. Svette brunostskiver(JA, BRUNOST), here we come.

Ergo spør jeg mer enn jeg egentlig har interesse av, mor svarer kanskje mer enn hun egentlig har interesse av (for det er jo forventet av henne...) og dermed sitter vi der og er veloppdragne og konvensjonelle i stedet for å snakke om det vi egentlig har lyst til å diskutere.

Åh ja, jeg kjenner meg veldig igjen her!

Sånn var det og under graviditet - alle spør kun om graviditet/baby, mens jeg er gira på å snakke om noe interessant.

Altså, jeg digger babyen og kan godt snakke masse baby - men jeg blir litt sånn "gir jeg inntrykk av å ha blitt dum som et brød over natten? Hallo.......jeg har fortsatt interesser"

Jeg blir liksom snakket annerledes til nå som jeg har en unge - og jeg får jo helt spasmer. HALLO JEG ER ET INDIVIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIID!

*stemmer for eggekartong*

Det har blitt meg fortalt i forumet stadig vekk, hvertfall - jeg er selvsentrert og egoistisk uten tanke for andres behov, og når jeg tror at jeg er lykkelig er det bare fordi jeg ikke vet bedre - når jeg bare treffer mannen i mitt liv (eller, hvis han glimrer med sitt fravær, ethvert annet mannebein som vil ha meg selv om jeg er en overvektig og hårete feminist, man skal jo ikke være for kravstor) og får formert meg, vil jeg innså at livet mitt til nå har vært meningsløst og tomt. At de samme brukernes innlegg i både samlivs- og barn&familieforumet tyder på at tilværelsen deres er alt annet enn rosenrød har selvfølgelig ingenting med saken å gjøre.... For det er jo det pussigste av alt - det er sjelden de som er mest fornøyd med egen tilværelse som er opptatt av å fortelle alle andre at deres livsvalg er den eneste sanne vei til lykken.

Sitat Åffårno til den barnløse(for et fjernt begrep forøvrig) frisøren: "Eh ja altså, det er ikke helt sant at livet ikke hadde noen mening før man fikk barn. Det sier bare folk som har innholdsløse liv."

Skjønner meg heller ikke på den derre "de uten barn kan gjøre hva de vil og har så mye frihet"(sies både som for- og motargument). Eh nei. Sist jeg sjekka så må alle, både med og uten barn stille på samme klokkeslett på jobb - man er ikke innvilget 10 uker ferie og uendelig avspasering, man kan ikke skippe deadlines og hektiske perioder på jobb, og nei - man har ikke masse penger å reise jorda rundt for.

Jeg tror dette er en oppfattelse av de som fikk barn som 16åringer og dermed aldri har hatt et voksenliv uten barn med normale forpliktelser.

[Serafina.]

Jeg har også vært ute for "misjonering" og at jeg undertrykker mitt egentlige ønske om barn. Og siden jeg nå er singel kan jeg bare dra til Danmark og "skaffe" meg en unge, siden det er en selvfølge at jeg ønsker meg det for enhver pris. Puh! Det var linket til et blogginnlegg på vg.no om emnet i dag, men jeg får ikke det opp på ipaden. Det blogginnlegget er et svar på en artikkel i et mammablad om barnløse sin meningsløse tilværelse. Tenk så heldige tantebarn og venners barn er som har oss.

Det er flott at noen (les Mafalda) får mange barn, så veier det opp for oss som velger et egoistisk og meningsløst liv.

Synes planen med eggekartong er genial. Den er neppe oppbrukt heller. Go for it.

[Daria]

Det var dette blogginnlegget, tenker jeg - Barnløs fordi jeg vil det. Den artikkelen det er et svar på er så fjernt at man nesten skulle tro det var en parodi - h*n som skrev det må hvertfall ha hatt et utrolig trist liv som barnløs...

[Mafalda]

Det var et fint innlegg.

Ser at det er flere som etterlyste artikkelen den var et svar på, for den skulle jeg jammen likt å lese. Høres ut som om noen har vært ute og skrevet under full påvirkning av bleie- og morsmelkindusert rus

- men jeg blir litt sånn "gir jeg inntrykk av å ha blitt dum som et brød over natten? Hallo.......jeg har fortsatt interesser"

Jeg blir liksom snakket annerledes til nå som jeg har en unge - og jeg får jo helt spasmer. HALLO JEG ER ET INDIVIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIID!

Ta det med ro, åfforno.

Det gir seg snart.

Neida, men joda. Eller, jeg vet ikke. Individ i moderert form, eller noe? Noen kloke hoder som har noe lurt å si om det? *stuck*

Jeg har også vært ute for "misjonering" og at jeg undertrykker mitt egentlige ønske om barn. Og siden jeg nå er singel kan jeg bare dra til Danmark og "skaffe" meg en unge, siden det er en selvfølge at jeg ønsker meg det for enhver pris. Puh! Det var linket til et blogginnlegg på vg.no om emnet i dag, men jeg får ikke det opp på ipaden. Det blogginnlegget er et svar på en artikkel i et mammablad om barnløse sin meningsløse tilværelse. Tenk så heldige tantebarn og venners barn er som har oss.

Og sånn tillater folk seg å si, altså?

Jeg tenker at da skal du jammen kjenne en person godt og være ganske sikker på at slike "råd" er velkomne. Men det er vel den barnløse versjonen av gravidkommentarer: en del mennesker får det for seg at man kan si både det ene og det andre, uten filter. Hmm.

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg kan være litt medunnelig på de barnløse, jeg, selv om det muligens er sosialt kamikaze å si

For eksempel hadde jeg tidligere en barnløs kollega, som titt og often var så sliiiiiiten etter helgen, stakkars. Sliiiiten etter ferien var hun også. Og sliiiiten fordi det var mandag, onsdag og torsdag og ikke minst fredag. For all del; det er en menneskerett å være sliten, men jeg visste liksom aldri helt hva jeg skulle svare, for hun var jo helt åpen om at hun tilbragte mesteparten av tiden på sofaen hjemme hos seg selv og så på TV. Litt sånn "Æsj, nå MÅ jeg ta oppvasken i dag. Det er så stress altså." Øh, javel.

Jeg er selvsagt helt enig, åfforno, i at alt av forpliktelser ikke er borte fordi man ikke har barn. Man har jobb og overtid og husvask og regninger og syke foreldre, livet har vel aldri vært en frihetsdans for noen (bortsett fra for enkelte hippier på 70-tallet, men det gikk jo gjerne ikke så bra det heller ). Men jeg kan, i visse tilfeller, bli "medunnelig" på de som har mulighet til å hente seg inn igjen. Ikke ofte, men det hender

Så skal det også sies at jeg nok er et unormalt mammifisert tilfelle (jepp, innholdsløst liv og det hele), i og med at den eneste alenetiden jeg kan notere meg for etter Smules fødsel, fremdeles er Oslo Fagottkors to timer lange julekonsert og jeg har akkurat takket nei til enda et utdrikningslag. Altså, jeg tuller ikke: jeg har ikke fri. Noen sinne. Det er helt selvvalgt, og jeg klager overhodet ikke på det av egen maskin, men det gjør nok også at jeg har en litt lavere tålegrense eller toleranse eller hva man skal kalle det. I mitt stille sinn tenker jeg på det som Siv Jensen-effekten, og det er overhodet ikke positivt ment...

Men altså, nå skal jeg jo ha noen barnløse gjester på middag i kveld (altså på middag, ikke til! Det får hun derre gale finske mammaverden-dama ta seg av!), så jeg håper jo det betyr at jeg ikke har blitt altfor ensporet og barnefiksert Får bare håpe jeg ikke slokner klokka åtte, det har ikke vært en spesielt god Smule-natt...

Håper alle har en flott lørdag! Jammen ser det ikke ut til at sola skal titte frem i dag også, sånt gjør meg barnslig glad!

Endret 15. mars 2014 av Mafalda

[¤flicka¤]

Selv jeg som var ufrivillig barnløs i mange år ser at det er mulig å ha et helt utmerket liv uten barn. Husker min tante gratulerte meg med å si at "det må være en deilig følelse at livet ditt ikke er så tomt lengre" når vi fikk guttungen. Jeg var visst uten verdi før jeg ble mor, hmmm...og sånn tenker folk i fullt alvor?

Jeg blir alltid litt (veldig) oppgitt når folk automatisk går ut i fra at alle ønsker seg barn, og benytter enhver anledning til å si det. Jeg tenker at når man når en viss alder og ikke har barn så er det enten fordi man ikke vil ha eller fordi man av ulike grunner ikke kan få, og iallefall ikke fordi man har glemt det og trenger en påminner.

[¤flicka¤]

Dobbelpost, på en måte...

Endret 15. mars 2014 av ¤flicka¤

[Serafina.]

Selv jeg som var ufrivillig barnløs i mange år ser at det er mulig å ha et helt utmerket liv uten barn. Husker min tante gratulerte meg med å si at "det må være en deilig følelse at livet ditt ikke er så tomt lengre" når vi fikk guttungen. Jeg var visst uten verdi før jeg ble mor, hmmm...og sånn tenker folk i fullt alvor?

Jeg blir alltid litt (veldig) oppgitt når folk automatisk går ut i fra at alle ønsker seg barn, og benytter enhver anledning til å si det. Jeg tenker at når man når en viss alder og ikke har barn så er det enten fordi man ikke vil ha eller fordi man av ulike grunner ikke kan få, og iallefall ikke fordi man har glemt det og trenger en påminner.

Fascinerende at noen mener man ikke har verdi som menneske, eller er det kvinne, før man har fått barn.

Shit, jeg glemte at jeg ønsket meg barn. Du har rett i at man ikke glemmer det hvis det er viktig.

Mafalda: hvis du leser noen av kommentarene på det blogginnlegget red et linket til originalartikkelen der. Å, ja, folk som ikke er spesielt nære synes de har noe med om man får barn eller ikke.

Ha en fin lørdag - her er det sol.

[Wolfmoon]

Åh, jeg kjenner meg så godt igjen i snakket. Jeg har jo alltid hardnakket hevdet at jeg ikke vil ha barn, og nå har det gått så langt som at jeg jo ikke kan ombestemme meg etter alle kommentarene jeg har fått om hvor lite verdi livet mitt har uten

[Gjest Neferet]

Innom og litt av å ha barnløse gjester til middag...

Vi har personlig kjennskap til sånne som kuttet oss ut som venner når de fikk en høyere mening (les: barn) i livet. Plutselig var alle de kunne omgås andre med barn (helst i nærliggende alder som egne barn også) og vi var plutselig ikke bare annenrangs, men kanskje tredje- eller fjerderangs bekjentskaper. Faren i huset er en barndomskompis av kjære (og ikke den som driver rangstyringen, men han har en mildt sagt dominerende kone) og det er veldig synd at det ikke er noe særlig kontakt der lenger. Forrige gang vi var der, ble vi flyttet fra rom til rom mens mor i huset støvsuget og ordnet til det ordentlige besøket (som var andre venner med barn) som skulle komme og få mat og ha ettermiddagen sammen litt senere.... Vi følte oss vel ikke akkurat spesielt godt behandlet da må jeg innrømme... Det skulle vært spennende å se om vi plutselig hadde blitt i inn-gruppa igjen hvis vi noen sinne hadde annonsert at vi skulle ha barn... Det hadde liksom bare blitt enda teitere synes jeg...

Håper helga har vært bra, og at mandagen er overkommelig. :sola: har ihvertfall bidratt til at det er lyst og fint!

[Daria]

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg kan være litt medunnelig på de barnløse, jeg, selv om det muligens er sosialt kamikaze å si

For eksempel hadde jeg tidligere en barnløs kollega, som titt og often var så sliiiiiiten etter helgen, stakkars. Sliiiiten etter ferien var hun også. Og sliiiiten fordi det var mandag, onsdag og torsdag og ikke minst fredag. For all del; det er en menneskerett å være sliten, men jeg visste liksom aldri helt hva jeg skulle svare, for hun var jo helt åpen om at hun tilbragte mesteparten av tiden på sofaen hjemme hos seg selv og så på TV. Litt sånn "Æsj, nå MÅ jeg ta oppvasken i dag. Det er så stress altså." Øh, javel.

Jeg er selvsagt helt enig, åfforno, i at alt av forpliktelser ikke er borte fordi man ikke har barn. Man har jobb og overtid og husvask og regninger og syke foreldre, livet har vel aldri vært en frihetsdans for noen (bortsett fra for enkelte hippier på 70-tallet, men det gikk jo gjerne ikke så bra det heller ). Men jeg kan, i visse tilfeller, bli "medunnelig" på de som har mulighet til å hente seg inn igjen. Ikke ofte, men det hender

Haha, jeg har full forståelse for den , altså. Jeg har jo en helt annen frihet selv om livet mitt heller ikke er uten forpliktelser - jeg kan nokså skamløst prioritere tid og penger etter eget ønske. Men jeg har forhåpentligvis stort sett skamvett nok til å ikke klage til småbarnsforeldre over hvor sliten jeg blir av å ligge på sofaen hele kvelden... Forøvrig må jeg jo si at de to fritimene du har hatt (Seriøst? To timer siden i fjor sommer? Jeg kaldsvetter jo bare ved tanken...) ble godt brukt - Fagottkoret er jo herlige

Det skulle vært spennende å se om vi plutselig hadde blitt i inn-gruppa igjen hvis vi noen sinne hadde annonsert at vi skulle ha barn... Det hadde liksom bare blitt enda teitere synes jeg...

Sannsynligvis - med barn har du jo åpenbart en helt annen status. Jeg har lurt på om det å pådra meg kjæreste kunne ha en tilsvarende effekt - vil jeg da være enklere å invitere til disse mytiske sosiale sammenkomstene hvor single tydeligvis ikke har adgang?

At prioriteringer, verdier og omgangskrets endrer seg gjennom livet og særlig i forbindelse med store livsforandringer er jo naturlig, at man søker fellesskap med andre i samme livssituasjon likeså, men hos enkelte (heldigvis et mindretall) endrer det seg så fullstendig og plutselig når de får partner og/eller barn at man nesten mistenker full personlighetstransplantasjon. Ikke bare er de uenig i alt som var viktig for dem før, men alle andre som fortsatt mener de tingene er viktige (fordi vi ikke har gjennomgått den samme livsendringen) er teite og har ikke skjønt noe. Det som irriterer meg så grenseløst med "Dette vil du forstå når du får barn"-kommentarene er ikke antydningene om at man endrer syn på enkelte ting når man for barn - selvfølgelig gjør man det, selv om noen er mer ekstreme enn andre - men den forutsatte selvfølgeligheten i at det er mødrenes syn som er det eneste riktige synet. Har fått den sleng etter meg i ymse KG-debatter - får jeg bare barn vil jeg innse at ting som skifting av bæsjebleie på kafébord eller bråkete unger som leker i oppgangen før 8 på en søndag er noe alle må finne seg i med et smil, for det er sånn verden skal være...

[Ciara]

Innom og litt av å ha barnløse gjester til middag...

Vi har personlig kjennskap til sånne som kuttet oss ut som venner når de fikk en høyere mening (les: barn) i livet. Plutselig var alle de kunne omgås andre med barn (helst i nærliggende alder som egne barn også) og vi var plutselig ikke bare annenrangs, men kanskje tredje- eller fjerderangs bekjentskaper. Faren i huset er en barndomskompis av kjære (og ikke den som driver rangstyringen, men han har en mildt sagt dominerende kone) og det er veldig synd at det ikke er noe særlig kontakt der lenger. Forrige gang vi var der, ble vi flyttet fra rom til rom mens mor i huset støvsuget og ordnet til det ordentlige besøket (som var andre venner med barn) som skulle komme og få mat og ha ettermiddagen sammen litt senere.... Vi følte oss vel ikke akkurat spesielt godt behandlet da må jeg innrømme... Det skulle vært spennende å se om vi plutselig hadde blitt i inn-gruppa igjen hvis vi noen sinne hadde annonsert at vi skulle ha barn... Det hadde liksom bare blitt enda teitere synes jeg...

Håper helga har vært bra, og at mandagen er overkommelig. :sola: har ihvertfall bidratt til at det er lyst og fint!

Dette har vi også opplevd.

Og så har vi opplevd det motsatte, nemlig barnløse vennepar som ikke gadd å invitere oss lenger etter at vi fikk barn. jeg vet ikke om de antok at vi ikke var interesserte lenger, eller hva greia var.

Men konklusjonen er uansett klar - vennegjenger forandrer seg drastisk på forskjellig vis når noen får barn. Men heldigvis har den håndfullen med nære venner vært stabil

[Gjest Neferet]

Dette har vi også opplevd.

Og så har vi opplevd det motsatte, nemlig barnløse vennepar som ikke gadd å invitere oss lenger etter at vi fikk barn. jeg vet ikke om de antok at vi ikke var interesserte lenger, eller hva greia var.

Men konklusjonen er uansett klar - vennegjenger forandrer seg drastisk på forskjellig vis når noen får barn. Men heldigvis har den håndfullen med nære venner vært stabil

Jeg synes begge situasjonene blir like rare egentlig... Selvfølgelig er det enkelt å forstå at mye endrer seg den dagen man får barn, og at kalender og prioriteringer og mye annet må tilpasses. Men det betyr da ikke at vi ikke setter pris på de av vennene våre som har fått barn (og barna deres også!) likevel? Da ville vi ikke hatt mange igjen akkurat... Jaja, heldigvis er det jo som du sier, de nære forblir som regel fortsatt nære uavhengig av endringer i sivilstatus og familieforøkelser!

[Gjest Nesevisa]

Mafalda, jeg har smakt sjokoladekaka di (takket være Tekola). Har sagt det før og sier det igjen: FOR ei dame du er!

(Ikke bare på grunn av kaka, altså.)

[Gjest Neferet]

Åh, sjokoladekake

Hvordan går det med dere Mafalda? Og har dere fått noe svar på hva som var galt med Dyret?

[Gjest Magdalene]

Det er jo nesten så jeg ikke tør si noe til gravide damer selv, bortsett fra å kvekke frem et "så hyggelig". Kan det være feil også, mon tro?

Det er så sant.

Har to gravide venninner for tiden, og i går fikk jeg melding om at den ene hadde vært på UL og at alt så bra ut og at de ventet en jente. Etter å ha lest på graviditetsforumet her inne blir man jo lettere paranoid når det kommer til gravide, å da svarte jeg bare at "så spennende med jente. Ja, spennende uansett hva det hadde vært egentlig da. Hurra!

Det som irriterer meg så grenseløst med "Dette vil du forstå når du får barn"-kommentarene er ikke antydningene om at man endrer syn på enkelte ting når man for barn - selvfølgelig gjør man det, selv om noen er mer ekstreme enn andre - men den forutsatte selvfølgeligheten i at det er mødrenes syn som er det eneste riktige synet. Har fått den sleng etter meg i ymse KG-debatter - får jeg bare barn vil jeg innse at ting som skifting av bæsjebleie på kafébord eller bråkete unger som leker i oppgangen før 8 på en søndag er noe alle må finne seg i med et smil, for det er sånn verden skal være...

Aldri forstått meg på slike. Hadde en vennenninne som ble helt koko da hun fikk unger. ALT handlet om den ungen, og slenge ut puppen overalt var greit (selv når ungen ble rapet på andre skulderen, og melkespurten sto), skifte bleier på bord, og bråk. Det er ting jeg forstått ikke forstå meg på, selv etter to barn.

Her laver snøen ned i dag. Skikkelig medtur, for jeg var så klar for vår!

Ha en fin dag!

[SmallTalk]

Jeg skulle ikke lest kommentaren om sjokoladekake... Jeg har vært innom Excel-arket for å finne oppskriften og nå ligger jeg på sofaen og kjemper hardt med meg selv for ikke å sette i gang med baking...

Enda verre er det jo når babyen fremdeles er inne i magen, har jeg skjønt i Gravidforumet. Man må for all del ikke si at magen er liten og nett, og i alle fall ikke at den er stor (selv om det er nettopp det den er, sånn i ærlighetens navn), man må ikke si noe negativt om spedbarnstiden og heller ikke bygge opp positive forventninger. Spør man om for mye, er man nysgjerrig, spør man om for lite, er man uinteressert.

Det er jo nesten så jeg ikke tør si noe til gravide damer selv, bortsett fra å kvekke frem et "så hyggelig". Kan det være feil også, mon tro?

Jeg tar gjerne imot komplementer om en liten og nett mage!

Jeg har fått en del av de etter at barnehagen til Knerten fant ut at han skulle bli storebror for et par-tre uker siden. De hadde ikke lagt merke til magen, og hadde blitt en smule overrasket når svigermor hadde nevnt at Knerten snart skulle bli storebror.

Nei, sånn helt seriøst så mener jeg at man bør komme langt med normal høflighet og dersom man blir fornærmet over det som er å anse som normal folkeskikk, så har man et problem, uansett om man er gravid eller nybakt mor eller ei.

---

Så flink Smule har blitt som har begynt å gå alene!

Da regner jeg med at det er en far som kommer til å få kjørt seg godt når han skal ut i pappaperm snart...

Endret 19. mars 2014 av SmallTalk