En Smitt til Smule

[Mafalda]

Vi kan jo alltids håpe, Neferet!

SnillVimsen skal på speidertur i helga, så det hadde vært fint om det ikke bøttet ned... Men vi får se, vi får se. Håper du får en fin dag, til tross for søvnløsheten (og algene).

Men aldri så bra at det ikke er galt for noe, nå er jeg så inntørket av det tørre været og vinden at jeg burde bælme vann og bade i fuktighetskrem mens guttungen tar seg en dupp (isteden drikker jeg cola og surfer på nettet..) Var hos frisøren for første gang på evigheter i går og hun var meeeget bekymret for min ultra-tørre stålull-manke. "Ja, jeg tok i en kur istad - den får du gratis altsåsiden det var så tørt, og så tar jeg i litt olje nå, nå må vi bare gjøre ALT vi kan her!!" Heldigvis gikk jeg ut fra salongen med litt verdighet i behold, og ganske fin på håret også faktisk!

Godt at du (og håret) ble fornøyde med frisørbesøket!

Og "aldri så godt at det ikke er galt for noe"... genialt, det er jo ofte sånn

Det er meldt regn her i Trondheim om noen dager, kanskje sola er på vei sørover?

Godt du skaffer deg litt nødproviant, Mafalda! Jeg laget min egen variant i går, to langpanner med den beste lasagnen jeg har laget, så nå kan jeg hente opp fra fryseren når jeg vil!

Ja, sola må gjerne forte seg nedover hit

Din variant av nødproviant høres i grunnen ganske mye sunnere ut (og godt er det også. Sjokolade og potetgull er godt det også, men ofte er det selve tanken på å spise det som er best. Ikke selve spisingen.)

Grønn Pringles? Hmm, kanskje jeg skulle prøve. Eller kanskje best å la være

Forresten, så kjekt at åpen barnehage var vellykka for Smule OG mor. Me skal på kombinert babysang og åpen barnehage igjen i dag etter ein lengre pause pga. sjukdom og vinterferie. Men hos oss er det litt meir at me føler me må gå for å opprettholda tilbudet. For eg har faktisk møtt opp når det berre var dei to ansatte pluss meg og krabaten - og krabaten sov. Heldigvis kjenner eg dei litt frå før, men det blir likevel noko rar stemning. Men bra for dei små å møta andre på sin alder, som forberedelse til barnehagestart.

Which reminds me, har de fått svar på Smule sin søknad om barnehageplass?

Det er helt sant.

Det er noe med det, å ha vært i en situasjon med flere barn og ukjente leker og ansikter, og så venne seg til at det ikke er farlig. Greit å ha tørrtrent litt på forhånd!

Og nei, vi har ikke fått brev om plass ennå... Nå var jo hovedopptaket første mars, men vi søkte før det. Så vi får bare ha is i magen og tenke at det sikkert ordner seg. Vi har jo dekket fram til august dersom vi ikke får noe før det. Og i aller, aller verste fall (får plass på femtevalget en halvtime unna i feil retning) kan jo Smule stå i kø utover høsten også, sånn sett har vi ikke dårlig tid.

Men tenk, nå nærmer det seg jobbstart med stormskritt. Gubben tar over etter påske. Hans ideelle løsning ville vært å få plass fra 1. juni- først en drøy måned hjemme med Smule på heltid, og deretter ta gradert permisjon med fri en dag i uka i lang tid fremover. Jeg har også veldig sansen for den varianten, da får Smule firedagersuke, og kan fortsette på sangkurset sitt. Samtidig får hun lek og moro i barnehagen. For jeg må innrømme at baby pluss turbo halvannetåring er en kombo som ikke frister. Ser jo allerede nå at Smule begynner å bli klar for verden utenfor, så jeg skal slite med å holde tøtta aktivisert og fornøyd hvis hun blir værende hjemme med meg og en liten knert hele høsten.

Dere da, har dere fått plass?

Jeg hadde og bare lukket øynene frem til jeg måtte stått opp Er det ennå hemmelig at du er gravid? Eller vet folk rundt dere det? Beklager hvis du allerede har skrevet om det, det er så mye aktivitet her inne at jeg klarer ikke følge med

Hehe, det er så vidt jeg henger med selv noen ganger, men det er jo veldig koselig med mye liv og skravling også. Men jo, nå er det vel bare bestemor som ikke vet noe. Og HK-jenta (og muligens SnillVimsen). De eldre ungene har luktet seg frem til at noe er på gang, og vi har snakket sånn kort om det, men venter med den Store Familiepraten til Gubben kommer seg hjem fra Singapore.

Og du trenger ikke være lei deg for at du misser lusene, altså- snarere tvert imot!

***********************

Sånn, da har jeg brølt og skreket før klokka åtte om morgenen

Ikke akkurat den perfekte starten på dagen, men når du har en guttunge som insisterer på å oppføre seg mest mulig vrangt og vanskelig, er det umulig å alltid være forståelsesfull og pedagogisk. Og hvorfor skulle jeg nå det? Noen ganger må man bare få det klart og tydelig demonstrert at pøbeloppførsel ---> pøbelmamma. Det siste jeg ropte da han var på vei ut døra var at "... OG DU SKAL IKKE SI AT DETTE ER MIN SKYLD, FOR DU ER HELT KLAR OVER AT DET ER DU SOM HAR SATT OSS I DENNE SITUASJONEN! IKKE PRØV DEG, SKAL DU OPPFØRE DEG SOM ET ESEL FÅR DU JAGGU TA ANSVARET FOR DET OGSÅ!"

Sikkert underholdende for naboene

Ellers startet dagen bedre enn i går, med en Smule som bare har tatt seg et par runder nattmat og så sovnet igjen. Kjenner at det gjør en stor forskjell på både kropp og humør. Hadde jeg fått sovet en hel natt i strekk nå, så ville jeg vel blitt rene overflødighetshornet av tiltakslyst og energi (kanskje)! Jeg har til og med sluttet å være sur på mannen min, som valgte i går ettermiddag (da jeg svimet rundt, kvalm og utkjørt, og prøvde å ikke sovne bak rattet- med hylende Smule og trøtt ballerina i baksetet) til å poste et lekkert bilde av et skyskrapersvømmebasseng på Facebook, og fortelle at det var ganske deilig å befinne seg under de vaiende palmene og plaske rundt 400 meter over bakken. Takkskarrujaggumegha.

Så dagen er foreløpig grei nok (jeg antar at SnillVimsen glemmer krangelen så fort han møter kompisene sine, og at vi kan prate sammen i en rolig tone når han kommer hjem), men jeg er bekymret for Dyret. Rare greier, jeg tror at de eneste gangene hun blir nevnt er inne er når jeg klager over henne, men når hun plutselig blir pjusk og slapp blir jeg skikkelig bekymret likevel Hun er unormalt slapp og vil nesten ikke gå ut en gang. Håper inderlig at det bare er noe ekkelt hun har spist da vi var ute på tur i går, sånn at det går fort over. Tanken på å slepe/løfte/dra en motvillig 75-kilos hund inn i bilen og bort til veterinæren, frister ikke. Men hvis hun ikke blir bedre må vi nesten ta turen. Hun drikker litt da, selv om hun ikke spiser noe særlig, og det er bra- hvis ikke hadde jeg blitt enda mer bekymret.

Så sånn er det, nå skal Smule og jeg slappe av hjemme før vi henter Nani, mobiltelefonen hans (og regningen på den...), og etter hvert kjører til fløyteøvelse i forkant av rådhuskonserten neste uke. Leste en knall anmeldelse av den nyeste filmen til Nils Malmros i Aftenposten i dag, og har egentlig litt lyst til å se den- men jeg tror at tematikken blir i sterkeste laget for meg akkurat nå. I en annen situasjon kunne det vært interessant, og helt sikkert en sterk opplevelse, men nå tror jeg bare det blir for sterkt og at jeg ikke klarer å fokusere på noe annet enn det forferdelige som skjer. Resten av budskapet i filmen ville nok gått meg hus forbi, jeg ville bare blitt sittende som en skjelvende og hulkende klump, så jeg tror vi overlater til andre å se den filmen...

[Gjest åffårno]

Liker tittelen på den linken til dagboka forresten! "Hva gjør man ikke for å få julekalenderen til å gå opp"

Steikanes, du er jo nesten 13 uker på vei jo!

[Gjest Neferet]

Æh, det er forsåvidt mye å ta tak i i innlegget ditt Mafalda, men det jeg sitter igjen med er 75 kilo hund (!!!)

Jeg lurte på her en dag om jeg noengang hadde hørt hva slags rase Dyret er, men nå er jeg sikker på at jeg ikke har det... Vil du dele...??

[Mafalda]

Æsj, prøvde å legge til bilde, men det funket ikke.

Får bli en link i steden:

http://en.wikipedia.org/wiki/Irish_Wolfhound

Jepp, ganske svær. Men veldig lat

Endret 6. mars 2014 av Mafalda

[Gjest Neferet]

Åh, irsk ulvehund!!!

Jeg elsker dem!!!!! (men har aldri hatt nærkontakt med noen, hos oss har det liksom gått i settere og pointere... )

[Gjest Neferet]

Og forresten, illeluktende dammer fra Dyret fikk liksom en helt ny mening nå... Det hadde vært ille nok med en liten veskehund liksom, om ikke dyret veier mer enn alle de andre medlemmene av husholdningen

[Gjest Nesevisa]

Haha, Mafalda, jeg digger deg. Du gjør liksom ingenting halvveis:

Barn, sier du? Ikke de gjennomsnittlige 1,8 - men seks stykker.

Og hund? Joda, men ikke noen setter - vi kjører på med en irsk ulvehund (også kjent under navnet ponni).

Jeg bøyer meg atter en gang i støvet! (før jeg krabber tilbake til sofaen og nok en dag med puppen ute, etter nok en natt med puppen ute.)

[Surriball]

Av en eller annen grunn har jeg innbilt meg at du har en Berner sennen, som ikke er noen liten hund det heller. Men irsk ulvehund er jo enda større! Veldig flotte, da! Omtrent en ponni, jo

Håper dagen går seg til

[dreia]

... Og eg ser berre for meg vesle Smule som krabbar etter giganten av ein hund for å prøva å klatra.

Me fekk faktisk tilbud om barnehageplass i går, etter eg skreiv her. Maks flaks - krabaten fekk plass i same barnehage som storebror, bortimot nærmaste nabo. Egentlig hadde eg rekna med at me var sikra den plassen, men nå viste det seg at ikkje alle med søskenprioritet fekk plass likevel, så me var blant dei heldige vinnarane av loddtrekninga. Letta? You bet!

[dreia]

God bedring til Dyret! Det er ikkje kjekt når dyra er sjuke heller.

Og fy på Gubben. Han burde visst bedre enn å legga ut slike skrytebilder på Facebook. Men, jo fleire slike statusar han legg ut, desto meir har du å visa til når han kanskje påstår at han treng å slappa av når han kjem heim. Han har då allerede fått lada opp batteria.

[Ciara]

Det der er ikke noen hund, det er en hest!

[Gjest Tekola]

Åååh, misunnelig på Dyret deres! Har så lyst på en sånn! Men HerrTekola mener at både de og Bernerne er for store, så jeg nå nok nøye meg med en "liten" newfie

Håper dagen blir bedre!

Og, dustegubbe altså

[Gjest åffårno]

Det der er ikke noen hund, det er en hest!

Nytt forslag til vedheng på kjendisdate: Dyret.

Nå som jeg klikka på linken til bilde av en sånn hund: Hellige jul&nyttårpåeigang! Det er jo en hest jo!

Endret 6. mars 2014 av åffårno

[Gjest Doh]

Av en eller annen grunn har jeg innbilt meg at du har en Berner sennen, som ikke er noen liten hund det heller.

Det har jeg også vært helt sikker på

Kjenner jeg ble litt irritert på gubben din selv jeg, Mafalda. Lengter så fælt etter sol og varme. Vi tenker på å ta en tur til Gran Canaria til høsten, men jeg (og mannen egentlig) er veldig spent på åssen det går med en liten en på 6 mnd. Hva må man ha med liksom? Åssen kommer flyturen til å gå? Blir det bare stress? Hadde du ikke skullet føde rundt da vi reiser hadde jeg bedt deg være med som reiseleder

[Gjest Tekola]

Det har jeg også vært helt sikker på

Kjenner jeg ble litt irritert på gubben din selv jeg, Mafalda. Lengter så fælt etter sol og varme. Vi tenker på å ta en tur til Gran Canaria til høsten, men jeg (og mannen egentlig) er veldig spent på åssen det går med en liten en på 6 mnd. Hva må man ha med liksom? Åssen kommer flyturen til å gå? Blir det bare stress? Hadde du ikke skullet føde rundt da vi reiser hadde jeg bedt deg være med som reiseleder

Vi reiste til Spania (Solkysten) med vesla i oktober, så, ca fem måneder, og det gikk kjempebra! Bare spør om du trenger tips når det nærmer seg

[Mafalda]

Nesevisa: skarreværrahund, så skarreværrahund! Ikke noen liten veskehund på meg, altså.

Jeg har aldri tenkt på at det handler om å ikke gjøre noe halvveis, men når du sier det så er det kanskje noe i det

Stjernesol: Berner sennen? Jo, det er kanskje en nærliggende tanke når det er snakk om stor hund. Og de er jo fryktelig søte! En bekjent av Gubben aler dem opp og legger stadig vekk ut bilder av nye kull, som bare er helt til å smelte av.... (men de har jo mye pels, da!)

Nytt forslag til vedheng på kjendisdate: Dyret.

Haha, det hadde vært noe.

Eller Espen Beranek Holm, Ole Paus, Gro Harlem Brundtland, Linni Meister OG dyret.

Da burde i alle fall Ciaras mystiske kjendis bli underholdt utover kvelden

... Og eg ser berre for meg vesle Smule som krabbar etter giganten av ein hund for å prøva å klatra.

Me fekk faktisk tilbud om barnehageplass i går, etter eg skreiv her. Maks flaks - krabaten fekk plass i same barnehage som storebror, bortimot nærmaste nabo. Egentlig hadde eg rekna med at me var sikra den plassen, men nå viste det seg at ikkje alle med søskenprioritet fekk plass likevel, så me var blant dei heldige vinnarane av loddtrekninga. Letta? You bet!

Gratulerer! Så fantastisk deilig å ha det i boks!

Og ja, Smule er veldig interessert i Dyret. Interessen er ikke så veldig gjensidig, de eneste gangene bikkja tusler bort og lukter på lillemor er når hun har bæsj i bleia

Men hun er veldig tålmodig (Dyret, altså). Da HK-jenta var mindre pleide hun å krabbe opp på henne og legge seg oppå ryggen hennes. Og Dyret taklet alt med samme stoiske ro (evt. ren, skjær latskap).

Og forresten, illeluktende dammer fra Dyret fikk liksom en helt ny mening nå... Det hadde vært ille nok med en liten veskehund liksom, om ikke dyret veier mer enn alle de andre medlemmene av husholdningen

Nemlig! Skjønner du nå hvorfor jeg okker og bærer meg hver gang det skjer en ulykke i stua? Glem liten veskehund-dam, her snakker vi noe som minner stygt om Atlanterhavet...

Men alle kommentarer om ponni og hest til tross: vi gjorde skikkelig research da vi skaffet den. Og selv om dyret er aldri så stort, så går det under tilnavnet "Gentle giant" og er kjent for nettopp sin latskap. Passer oss ypperlig! Det er en skikkelig stuehund, uten verken jakt- eller vakt-tendenser, noe som lett kunne blitt litt slitsomt, og interessene er, i nevnte rekkefølge:

1) Soving

2) Mat

3) Kos

4) Tur (ikke for lang og slitsom, og helst ikke hvis det regner).

Så dere skjønner at jeg blir bekymret når interessen for mat forsvinner. Det er virkelig ikke likt henne. Til vanlig trenger jeg bare å åpne skolesekkene (for å ta ut matbokser til vask), så spretter hun opp fra senga si, løper bort til kjøkkendøra der hun setter seg ned og vifter patetisk med labben i håp om å få noen godbiter. Nå reagerer hun verken på matbokser eller lyden av brødposen, ikke rart jeg er bekymret...

Doh: jeg blir gjerne med som reiseleder uansett, jeg altså!

Ah, sol og varme høres deilig ut, ikke minst nå som vi har gjennomlevd to grå måneder i strekk.

Som Tekola synes jeg også at å reise med baby er kjempegreit. Smule var bare seks uker da vi reiste i sommer, så det er kanskje ikke helt sammenlignbart, men jeg var også på en tur med Susain da hun var 4-5 måneder. Vi dro til Lanzarote, bare vi to, og igjen: det var null stress. Virkelig!

Så å reise med baby kunne jeg gjort når som helst, det er ingenting å bekymre seg over. Å reise med en 1-2-åring, derimot... Huff, det blir en helt annen dans. Det er på den alderen Smule kommer til å være neste gang vi drar på familieferie, og jeg kjenner faktisk at jeg gruer meg litt allerede

Men helt kort: vogn, evt bæretøy (kjekt på flyreisen) og klær må med, og mme/mat hvis dere har noen spesialbehov. Ellers funker det meste de har til salgs sørover i Europa helt fint (alle mine unger har bæsjet i bleiemerket med det fengende navnet Dodot, og de led ingen nød overhodet). Kanskje lurt å ha med ekstra sterk solbeskyttelse hjemmefra hvis det er en spesielt sart og tander liten skandinav dere har med dere Det absolutt eneste vi har støtt på av problemer har gått på bilstol, for mange utleiebyråer er litt sløve og kaller seter til bruk opp til tre år for "babyseat" (og der sto vi med en baby på seks uker som ikke rakk opp til selene en gang. Ikke optimalt!).

Personlig er jeg ikke så opptatt av å være kul og hipp og reise langt utenfor allfarvei med akkurat småbarn, hvis man bare har en uke eller to til disposisjon. Da tar jeg heller en harrytur med kortest mulig transfer og best mulig plassering på hotellet (eller leilighet, som er enda bedre. Kjekt med kokemuligheter når man har småttiser!). Om det så er på Playa De Las Kjedelige Nordmenn, så kan det være greit å starte litt forsiktig, og så heller bli mer eventyrlysten etter hvert. Men hvis dere er tøffe nok er det absolutt mulig å reise både langt og spennende med baby også, selv om akkurat indre Amazonas eller trekking i Nepal kanskje gjør seg best med litt større unger...

Uansett: det går helt sikkert fint. Gled dere til en liten tass som hviner av fryd når dere dypper føttene hans i vannet, og spiser sand med god apetitt (aka. "rumpe-peeling". Som om små, myke babyrumper har behov for noe sånt...)!

Tillegg: Men Tekola, betyr det at drømmen om hund har blitt mer konkret, eller hva? Ble nysgjerrig nå

Endret 6. mars 2014 av Mafalda

[Mafalda]

Og her skravler jeg i vei og glemmer ukas viktigste nyhet:

Smule har nemlig fått en ny interesse. Å stå, helt alene.

Stå, stå og stå, og glise bredt, helt til hun blir litt usikker og setter seg ned. Rekorden er på 13 sekunder, som en stolt storebror kunne opplyse meg om her om dagen.

Nå venter jeg spent på det første skrittet, altså!

[Ciara]

Nesevisa: skarreværrahund, så skarreværrahund! Ikke noen liten veskehund på meg, altså.

Jeg har aldri tenkt på at det handler om å ikke gjøre noe halvveis, men når du sier det så er det kanskje noe i det

Stjernesol: Berner sennen? Jo, det er kanskje en nærliggende tanke når det er snakk om stor hund. Og de er jo fryktelig søte! En bekjent av Gubben aler dem opp og legger stadig vekk ut bilder av nye kull, som bare er helt til å smelte av.... (men de har jo mye pels, da!)

Haha, det hadde vært noe.

Eller Espen Beranek Holm, Ole Paus, Gro Harlem Brundtland, Linni Meister OG dyret.

Da burde i alle fall Ciaras mystiske kjendis bli underholdt utover kvelden

Gratulerer! Så fantastisk deilig å ha det i boks!

Og ja, Smule er veldig interessert i Dyret. Interessen er ikke så veldig gjensidig, de eneste gangene bikkja tusler bort og lukter på lillemor er når hun har bæsj i bleia

Men hun er veldig tålmodig (Dyret, altså). Da HK-jenta var mindre pleide hun å krabbe opp på henne og legge seg oppå ryggen hennes. Og Dyret taklet alt med samme stoiske ro (evt. ren, skjær latskap).

Nemlig! Skjønner du nå hvorfor jeg okker og bærer meg hver gang det skjer en ulykke i stua? Glem liten veskehund-dam, her snakker vi noe som minner stygt om Atlanterhavet...

Men alle kommentarer om ponni og hest til tross: vi gjorde skikkelig research da vi skaffet den. Og selv om dyret er aldri så stort, så går det under tilnavnet "Gentle giant" og er kjent for nettopp sin latskap. Passer oss ypperlig! Det er en skikkelig stuehund, uten verken jakt- eller vakt-tendenser, noe som lett kunne blitt litt slitsomt, og interessene er, i nevnte rekkefølge:

1) Soving

2) Mat

3) Kos

4) Tur (ikke for lang og slitsom, og helst ikke hvis det regner).

Så dere skjønner at jeg blir bekymret når interessen for mat forsvinner. Det er virkelig ikke likt henne. Til vanlig trenger jeg bare å åpne skolesekkene (for å ta ut matbokser til vask), så spretter hun opp fra senga si, løper bort til kjøkkendøra der hun setter seg ned og vifter patetisk med labben i håp om å få noen godbiter. Nå reagerer hun verken på matbokser eller lyden av brødposen, ikke rart jeg er bekymret...

Doh: jeg blir gjerne med som reiseleder uansett, jeg altså!

Ah, sol og varme høres deilig ut, ikke minst nå som vi har gjennomlevd to grå måneder i strekk.

Som Tekola synes jeg også at å reise med baby er kjempegreit. Smule var bare seks uker da vi reiste i sommer, så det er kanskje ikke helt sammenlignbart, men jeg var også på en tur med Susain da hun var 4-5 måneder. Vi dro til Lanzarote, bare vi to, og igjen: det var null stress. Virkelig!

Så å reise med baby kunne jeg gjort når som helst, det er ingenting å bekymre seg over. Å reise med en 1-2-åring, derimot... Huff, det blir en helt annen dans. Det er på den alderen Smule kommer til å være neste gang vi drar på familieferie, og jeg kjenner at jeg gruer meg litt allerede

Men helt kort: vogn, evt bæretøy (kjekt på flyreisen) og klær må med, og mme/mat hvis dere har noen spesialbehov. Ellers funker det meste de har til salgs sørover i Europa helt fint (alle mine unger har bæsjet i bleiemerket med det fengende navnet Dodot, og de led ingen nød overhodet). Kanskje lurt å ha med solbeskyttelse hvis det er en spesielt sart og tander liten skandinav dere har med dere Det absolutt eneste vi har støtt på av problemer har gått på bilstol, for mange utleiebyråer er litt sløve og kaller seter til bruk opp til tre år for "babyseat" (og der sto vi med en baby på seks uker som ikke rakk opp til selene en gang. Ikke optimalt!).

Personlig er jeg ikke så opptatt av å være kul og hipp og reise langt utenfor allfarvei med akkurat småbarn, hvis man bare har en uke eller to til disposisjon. Da tar jeg heller en harrytur med kortest mulig transfer og best mulig plassering på hotellet (eller leilighet, som er enda bedre. Kjekt med kokemuligheter når man har småttiser!). Om det så er på Playa De Las Kjedelige Nordmenn, så kan det være greit å starte litt forsiktig, og så heller bli mer eventyrlysten etter hvert. Men hvis dere er tøffe nok er det absolutt mulig å reise både langt og spennende med baby også, selv om akkurat indre Amazonas eller trekking i Nepal kanskje gjør seg best med litt større unger...

Se der, ja, Dyret kommer til å elske å være med meg på restaurant! Spørsmålet er vel om restaurantene kommer til å elske å få besøk av Dyret. Uansett hadde det nok blitt en interessant anekdote for vår (ikke så mystiske Å-)kjendis.

Det er jo bare å innse, vi er sørgelig forutsigbare hele gjengen. Livet følger en ganske fast mal for mange av oss, i hvert fall. Du har ungdomsår med reising og uttalelser av typen "JEG skal i hvert fall ALDRI noensinne reise på charter til Gran Canaria!", spol fram ti-femten år, og man tråler nettet etter barnevennlige hoteller på nettopp Gran Canaria.

Jeg tenkte også lenge på en kommentar fra en kollega her om dagen. Vi bor i samme bydel, har begge to barn og rekkehus. Og før bodde vi i Oslo sentrum. Så sier hun: "Ja, nå har vi blitt skikkelig A4.)

Blitt? Blitt?

Er det ikke noe ekstremt A4 over den krampaktige spesielle, backpackende unge urbane livet på Grünerløkka også?

Jeg trøster meg i hvert fall med det

[Ciara]

Og her skravler jeg i vei og glemmer ukas viktigste nyhet:

Smule har nemlig fått en ny interesse. Å stå, helt alene.

Stå, stå og stå, og glise bredt, helt til hun blir litt usikker og setter seg ned. Rekorden er på 13 sekunder, som en stolt storebror kunne opplyse meg om her om dagen.

Nå venter jeg spent på det første skrittet, altså!

Kommer sikkert til å gå lenge før late Softie!

[Gjest Neferet]

Og her skravler jeg i vei og glemmer ukas viktigste nyhet:

Smule har nemlig fått en ny interesse. Å stå, helt alene.

Stå, stå og stå, og glise bredt, helt til hun blir litt usikker og setter seg ned. Rekorden er på 13 sekunder, som en stolt storebror kunne opplyse meg om her om dagen.

Nå venter jeg spent på det første skrittet, altså!

Åh, hun er sikkert kjempesøt der hun står og er stolt!

Og så håper jeg også at Dyret friskner til og blir interessert i matbokser igjen snart, jeg kjenner jeg ble veldig hundesyk av å tenke på dette... Hadde dere henne fra hun var valp? De må jo i tilfelle se utrolig festlige ut når de vokser til...

Jeg tenkte også lenge på en kommentar fra en kollega her om dagen. Vi bor i samme bydel, har begge to barn og rekkehus. Og før bodde vi i Oslo sentrum. Så sier hun: "Ja, nå har vi blitt skikkelig A4.)

Blitt? Blitt?

Er det ikke noe ekstremt A4 over den krampaktige spesielle, backpackende unge urbane livet på Grünerløkka også?

Jeg trøster meg i hvert fall med det

Jeg har en kompis som i helga kunne informere at han snart måtte flytte fra nettopp Grünerløkka fordi han følte han etterhvert begynte å oppfylle litt for mange stereotypier for de som bor der (dette ble aktuelt fordi han nå brygger øl sammen med tre venner, han passer egentlig ikke inn i noen av de andre du nevnte )