En Smitt til Smule

[Gjest Neferet]

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, hadde det blitt forsøk denne måneden hadde kjære sikkert dukket opp med navneforslaget Juan Vi koste oss med kampen i går og liker trenden, håper ettermiddagen byr på en ny trepoenger!

Og ikke minst håper jeg at du fortsatt puster og har hodet nogenlunde over vannet i den ekstremhektiske helga!!

[Ciara]

Var det i dag det var UL? Eller neste mandag?

[Mafalda]

Neferet: vi endte jo opp med ni poeng av ni mulige!

Tre til United, tre til Real, og tre til Vålerenga... det er ekstremt lenge siden sist. Frykter det blir lenge til neste gang også, men akkurat denne helga bare nøt jeg følelsen av triumf på alle bauger og kanter.

Hva er galt med Juan, forresten?

Og Ciara, vi har fremdeles en liten kjønnsløs Smitt her i huset... det er førstkommende mandag som gjelder. Skal innrømme at jeg er litt spent! Rent matematisk er det jo på høy tid med en lillebror. Samtidig ler jeg meg i hjel ved tanken på Gubben om en 10-12 års tid som kan risikere å ha huset fullt av fjortisjenter Og vi har jo sååå forferdelig mye jentetøy, så hvis det er ei lita tulle til er det absolutt praktisk.

(Dessuten, og det er vi ikke så veldig stolte av, snakket vi om nettopp dette med at det hadde vært artig med en liten gutt igjen... før vi plutselig sprutet ut i latter og konkluderte med at vi faktisk er mye flinkere til å lage jenter enn gutter, og sånn sett er jente en "safe bet". Det har aldri vært noe tull med jentene våre, bank i bordet, det er gutta som krever tid og omtanke og oppmerksomhet og innsats, Susain og HK-jenta er sånne superenkle unger som praktisk talt oppdrar seg selv )

Uansett- her er alt like velkomment. Men det skal bli moro å vite hvem det er som driver og spreller der inne! Den siste uka har jeg kjent en del romstering nede i magen, og nå er jeg nesten 100% sikker på at det er babybevegelser jeg kjenner. Artig!

Vi overlevde helgen, og det var ganske så koselig også!

Ikke et minutt til å sitte stille og slappe av, selvsagt, og rengjøring ble det også dårlig med. I tillegg har mor lagt seg sånn i nitida hver kveld, så den store helgefølelsen har uteblitt... igjen. Men, vi rakk det vi skulle og hadde en fin helg. Ble dønn imponert av Susains orkester på fredag, jeg trodde helt ærlig at det var et litt sånn jalla-orkester (vi har hørt en del av det, for å si det sånn. Og jeg har åpenbart ikke høye nok tanker om min datter, for da hun sa at hun hadde blitt flyttet fram til andre stol, tenkte jeg at nivået ikke var skyhøyt for å si det sånn... ). Men neida. Holbergsuiten og Hjallarljod, og rent i tillegg! Wow!

SUP-cup'en gikk åt skogen, og foreldregruppa har fått seg en aldri så liten oppvekker. Nani spilte bra, da, så jeg tror han har en reell sjanse til å bli tatt ut til kretsen igjen, men laget som helhet gjorde ingen imponerende figur. Faktisk var det såpass ille at treneren truet med å ta ut igjen noen spillere som har blitt valgt ut til neste elite-cup, på grunn av dårlige prestasjoner... Jaja, det er hårda bud, men så er det heller ikke breddefotball de driver med.

Prøvespillet til SnillVimsen gikk fint. Jeg satt ute i gangen og hørte på, mens han var inne foran fire (!) sensorer. Han spilte ikke feilfritt, men absolutt godkjent. Så får vi se hva som skjer. Han var inneklemt mellom to jenter på 13-14 som selvsagt spilte fletta av ham på sine respektive instrumenter... hvis utvelgelsen går kun på ferdigheter har han ingen sjans. Men hvis de trekker fra for alder, og kanskje også ser hen til instrumentet, så er det kanskje en mulighet... uansett er det en fantastisk erfaring å ha med seg, og går det ikke dette året prøver han igjen neste år. Han er godt forberedt på at han kanskje ikke får plass i år, så det blir neppe noen Internasjonal Krise av et avslag

Ellers, besøk både her og der og mest tid i bilen. Men Smule ga meg en overraskende belønning etter turbo-helgen: natt til mandag sov hun sammenhengende, i sin egen seng, fra klokka tolv til klokka seks! En hel natts sammenhengende søvn! Det har jeg ikke hatt siden 28. april i fjor, så det var en veldig, veldig uvant følelse!

Hun gjentok ikke bragden i dag, da, men uansett noterer vi stor fremgang på sovefronten. Når Gubben nå tar over permisjonen etter påske, vil jeg tro at mye av puppefikseringen på dagtid også faller bort. Han gleder seg til å ta over, og jeg gleder meg litt til å komme tilbake til jobb og se kolleger igjen. Fremdeles ingen grining på meg, så jeg har trua på at dette skal gå bra!

Men et lite stikk av vemod fikk jeg i går, da det gikk opp for meg at det var siste gangen JEG følger Smule på babysang. Snart er det pappas tur (akkurat den delen av det gleder han seg ikke til, til tross for mine forsikringer om at det kommer til å gå helt fint!), og hvis jeg får sjansen igjen senere er det ikke babysang, men musikkgrupper for større barn. Akk, enda en periode er over. Den første av omtrent en million, og tiden går så altfor fort. Til sommeren løper hun rundt her og skravler i et kjør, det er jeg sikker på. Hun sier allerede "Hei" og "Hadet", og "mamma" og "baba", og en slags fellesbetegnelse på søsknene.

Og at Smule går igjennom denne fasen med språket, bringer tilbake gamle minner også. Jeg hadde helt glemt hvordan HK-jenta mekket sine egne verb (hun var kanskje rundt to år? 2,5?)- kongeordene hennes var uttrykkene "Mæjæme", "dæjæme" og "sæjæme" (Meg være med, deg være med, seg være med). "Jeg vil mæjæme Petter hjem", "Pappa må sæjæme på butikken". NaniRonaldo byttet konsekvent om på konsonanter, der var det "sask" og "bosk" og "lask" (saks, boks og laks). SnillVimsen pleide å mase om "okk" og "sikk" (smokk og musikk), og alle ungene har i sin fase med flytende toåringsk bedt om brødskive med "tottepei"!

Lurer på hva slags morsomme språkroser Smule kommer til å varte opp med fremover!

Men først: åpen barnehage, taxiservice til akademiet, og ikke minst: en varmrett til kafeen, til inntekt for Susains klassetur Altså, jeg er en tålmodig sjel, men nå begynner jeg virkelig å se frem til at de får dratt av gårde til Roma og blitt ferdige med det, for jeg synes vi har drevet med dugnadsarbeid, dorullsalg og kafevirksomhet i all evighet...!

Endret 8. april 2014 av Mafalda

[Mafalda]

*stolt, og litt flau*

Har selvsagt fått fem mailer angående kafeen i ettermiddag- først en arbeidsfordeling, så en bønn om voksenvakter, og så diverse purringer og til slutt en kommando der en av fem foreldre (blant annet til Susain) får beskjed om at de MÅ stille opp som voksenvakt. Og selvsagt: ingen har svart på mailen.

OK.

Enkleste hadde vært å overse det (feig og usolidarisk, men enkelt. Alle de andre har tydeligvis valgt denne metoden). En annen enkel variant hadde vært å si joda, jada, jeg fikser det sikkert (selv om jeg ikke gjør det akkurat i dag, det er jo den store taxidagen). Men så kom jeg på at søren heller, hvor mange ganger har ikke jeg fått telefon fra Susain i forbindelse med dugnadsgreiene våre- mamma, du må lage dobbel porsjon, det er så mange som har glemt. Mamma, jeg må være her noen timer til, det er ingen som gidder å rydde opp. Mamma, kan du komme og hjelpe til med vekslepengene, det er ingen som vil ta ansvar for overleveringen.

OG JEG ER SÅ JÆVLA LEI AV Å SI JA FORDI 50 ANDRE FORELDRESLØVINGER IKKE GIDDER!

Jeg driter da loddrett i at de andre har dårlig tid, syke barn, syke foreldre, viktige jobber eller er gravid eller stressa eller hva det måtte være. Wake up and smell the coffee, det gjelder oss alle på en eller annen måte. Jeg har gjort mitt, og strengt tatt dobbelt så mye. Og selv om jeg føler inderlig med de som sitter i komiteen og har verdens mest utakknemlige jobb, så er nok nok.

Ergo: tid for reply all-funksjonen, en metode jeg særdeles sjelden tar i bruk.

"Hei,

Jeg skulle gjerne ha hjulpet til (meldte meg frivillig et par ganger i høst og det var virkelig ikke mye jobb), men jeg må kjøre søsken til treninger i ettermiddag og rekker det rett og slett ikke. Beklager! Stiller med baguetter til kafeen, da, og håper en av de andre på lista har mulighet til å stille opp.

Mvh Mafalda, mor til Susain".

Såh.

Hansken er kastet, og de foreldrene som står på lista og ikke gidder å svare, bør i anstendighetens navn pålegges et ekstragebyr på 500 kroner for å dekke øl til komiteen så de kan drukne sine sorger og nerver etter at innsamlingen til skoleturen er i boks. Det har de jammen fortjent!

*oppgitt*

Endret 8. april 2014 av Mafalda

[Gjest Magdalene]

Det er så ufattelig mange sløve giddalause foreldre!

Har ikke helt den store erfaringen fra dugnadsjobb enda, men noe har det blitt i løpet av 4år med bhgbarn.

Det er de samme som alltid møter.

Husker en gang bhg skulle hjelpe til å vaske ned og telle kopper og kar på et lokale, mot at bhg skulle få låne lokalet gratis til juletrefest.

Jeg var den eneste som møtte. Det var 125 andre foreldre, men ingen andre kom. Jeg var så sint så jeg freste, og sa noen ord om det på juletrefesten. Mange flaue foreldre som så i gulvet da ja.

Selvfølgelig, noen var faktisk på jobb, mens andre drev med taxivirksomhet som deg, men ikke alle...

[Gjest Neferet]

*stolt, og litt flau*

Har selvsagt fått fem mailer angående kafeen i ettermiddag- først en arbeidsfordeling, så en bønn om voksenvakter, og så diverse purringer og til slutt en kommando der en av fem foreldre (blant annet til Susain) får beskjed om at de MÅ stille opp som voksenvakt. Og selvsagt: ingen har svart på mailen.

OK.

Enkleste hadde vært å overse det (feig og usolidarisk, men enkelt. Alle de andre har tydeligvis valgt denne metoden). En annen enkel variant hadde vært å si joda, jada, jeg fikser det sikkert (selv om jeg ikke gjør det akkurat i dag, det er jo den store taxidagen). Men så kom jeg på at søren heller, hvor mange ganger har ikke jeg fått telefon fra Susain i forbindelse med dugnadsgreiene våre- mamma, du må lage dobbel porsjon, det er så mange som har glemt. Mamma, jeg må være her noen timer til, det er ingen som gidder å rydde opp. Mamma, kan du komme og hjelpe til med vekslepengene, det er ingen som vil ta ansvar for overleveringen.

OG JEG ER SÅ JÆVLA LEI AV Å SI JA FORDI 50 ANDRE FORELDRESLØVINGER IKKE GIDDER!

Jeg driter da loddrett i at de andre har dårlig tid, syke barn, syke foreldre, viktige jobber eller er gravid eller stressa eller hva det måtte være. Wake up and smell the coffee, det gjelder oss alle på en eller annen måte. Jeg har gjort mitt, og strengt tatt dobbelt så mye. Og selv om jeg føler inderlig med de som sitter i komiteen og har verdens mest utakknemlige jobb, så er nok nok.

Ergo: tid for reply all-funksjonen, en metode jeg særdeles sjelden tar i bruk.

"Hei,

Jeg skulle gjerne ha hjulpet til (meldte meg frivillig et par ganger i høst og det var virkelig ikke mye jobb), men jeg må kjøre søsken til treninger i ettermiddag og rekker det rett og slett ikke. Beklager! Stiller med baguetter til kafeen, da, og håper en av de andre på lista har mulighet til å stille opp.

Mvh Mafalda, mor til Susain".

Såh.

Hansken er kastet, og de foreldrene som står på lista og ikke gidder å svare, bør i anstendighetens navn pålegges et ekstragebyr på 500 kroner for å dekke øl til komiteen så de kan drukne sine sorger og nerver etter at innsamlingen til skoleturen er i boks. Det har de jammen fortjent!

*oppgitt*

Så flink du har vært! Det krevde sin kvinne det der, særlig når nevnte kvinne vanligvis alltid går altfor langt for å ordne opp! Jeg heier på deg! Måtte du få avansement i belønning i kveld!

(og det er faktisk noe galt med Juan når man ikke bor i nærheten av en spansktalende land engang.... )

[Gjest Tekola]

Åh, så herlig med litt ord! Her er det i grunn bare "dada" som er konsekvent, men det er søtt det, altså!

Reply all er perfekt i en sånn sammenheng. Jeg har ikke tall på hvor stor prosentandel av alle dugnader for ting jeg og lillebror har vært med på hvor mamma og pappa har vært en eller to av få. Veldig mange spontane hytte- og båtturer

Og, det er alltid de samme som stiller opp! Og de samme som ikke gjør det. Og så noen få på midten.

[Ciara]

Bra, Mafalda!

Og til å være en sinnamail var jo denne direkte veloppdragen. Ganske mye verre ting du kunne vrengt ut av deg!

Når sant skal sies, så har jeg en unnasluntrer her på hjemmebane. Min mann. Når det skal velges noen til komiteer og styrer stiller han seg totalt uforstående til at vi bør melde oss. "Hvorfor det?" sier han oppriktig undrende. "Har du lyst til det, altså? Kan ikke noen andre ta det?"

Og da tenner jeg på alle pluggene, og starter med verdens lengste og verste lekse om hva slags foreldre jeg vil vi skal være, og tror han at alle andre har noe mindre og gjøre, og tror han at de andre sitter hjemme i sofaen og kjeder seg og venter på at nye verv skal komme rekende, hæ?

Så han har tatt poenget

...til den grad, faktisk, at han frivillig og uten noe om og men meldte seg til styret her i borettslaget, i det minste. Det er håp!

[SmallTalk]

Jeg stemmer i med resten her, Mafalda. BRA gjort! (Og kanskje litt på tide?)

Og så bra å høre at konserten til Susain gikk så bra! Det må jo være veldig ålreit å bli så positivt overrasket over noe? Og hurra for Smitt som romsterer rundt!

Barn og språk er fascinerende saker, og det er jo ikke måte på hvor stolt man blir når de begynner å snakke og lærer seg nye ord!

Her er ordforrådet til Knerten i stadig utvikling, og selv om han ikke sier setningen enda og stort sett forholder seg til enkeltord, så overrasket han mamma'n og pappa'n sin stort i helgen ved at han plutselig satt og sang "Bæ, bæ, lille l...". Lam er tydeligvis litt vanskelig enda, så han stopper opp på "L", men det var jo ikke måte på hvor stolte vi begge ble av at han har lært seg å synge. Enda bedre ble det når han senere på dagen plutselig stemte i med "bake, kake s..." (som i "bake, kake, søte"), imens han klappet i vei. Nå føler vi virkelig at språket er på full vei her!

---

3 uker til KS, og nå føler jeg at tiden bare flyr avgårde! I går begynte jeg å legge frem det jeg skal ha med på sykehuset, og iløpet av et par dagers tid, så satser jeg på at bagen er ferdig. Jeg tør ikke helt å utsette den noe særlig lenger nå. Bolla har tross alt slått Knerten med 2 dager nå, og jeg stoler som sagt ikke helt på at hun slår han med ytterligere 3 uker.

I dag er samboeren på møte i Stavanger, og jeg kjenner at han får holde seg til møter som foregår på jobben fremover. Da er han 35 min unna, fremfor på andre siden av landet slik som nå, og det er en litt bedre avstand enn 1 time med fly, 2 timer med taxi og ventetid på flyet på Sola.

[Mus-Katt]

Veldig stolt av deg, Mafalda! =)

[LilleBallerina]

Bra gjort, Mafalda!

[Mafalda]

Tusen takk, Mus-Katt og LilleBallerina!

Jeg er jo pinlig klar over at mine sinneutbrudd over manglende dugnadsånd popper fram med ujevne mellomrom (men kanskje oftere rett før jul og sommer, hehe), men av og til må frustrasjonen bare ut. Og denne gangen gjorde jeg jo faktisk noe med det, annet enn å sitte og klage, så jeg gir meg selv et lite pluss i boka for det.

Jeg var den eneste som møtte. Det var 125 andre foreldre, men ingen andre kom. Jeg var så sint så jeg freste, og sa noen ord om det på juletrefesten. Mange flaue foreldre som så i gulvet da ja.

Selvfølgelig, noen var faktisk på jobb, mens andre drev med taxivirksomhet som deg, men ikke alle...

Hehe, jeg er ganske sikker på at det ikke var 124 andre foreldre som var fullstendig forhindret fra å møte, nei!

Den frustrasjonen du refererer til, over at det alltid er de samme som møter, den kommer antagelig bare ti å vokse med årene. For det er sånn det er, for nesten alle. Du har de som gidder, og de som ikke gidder, og dessverre er den siste gruppa såpass stor at det nesten tar knekken på den første...

Og selvsagt: noen kan ikke få det til. Det finnes de som har sine grunner til ikke å stille opp. Men det er noe med å se over tid hvor mange som elegant fraskriver seg ansvaret- dette får noen andre fikse- til tross for at det alltid er rørende enighet på foreldremøter om at de ønsker dette lokalet gratis, eller de ønsker en billig klassetur, eller hva det måtte være. Hadde noen tatt bladet fra munnen og protestert, eller sagt at de heller ønsker å betale... men det skjer nesten aldri. Alle er enige i prinsippet, 80% gidder ikke i praksis.

Jeg burde jo ha lært meg at irritasjon ikke nytter, men klarer ikke la være likevel

Så flink du har vært! Det krevde sin kvinne det der, særlig når nevnte kvinne vanligvis alltid går altfor langt for å ordne opp! Jeg heier på deg! Måtte du få avansement i belønning i kveld!

(og det er faktisk noe galt med Juan når man ikke bor i nærheten av en spansktalende land engang.... )

Juan Antonio Berg-Hansen? Luis Carlos Hovda?

Det hender fremdeles jeg er litt lei meg for at jeg ikke valgte en brite som far til mine barn. De klassiske engelske guttenavnene er så nydelige... Charles, Andrew, George... men i og med at jeg ikke fant meg noen brite, så blir det med drømmen. For jeg er jo innerst inne fullstendig enig i at Charles Løvåsdal, uten et britisk bein i kroppen, blir litt pussig.

Jeg fikk avansement i belønning, men det var jammen bare så vidt!

For en skandale av en kamp, det var jo til forveksling likt SUP-cup'en vår i helga. Straffebom, grove feilpasninger, balltap på balltap, skudd som gikk 20 meter over mål, det var bare elendighet- fra ett av verdens beste lag. Helt grusomt. Men igjen: det er jo det som er sjarmen med fotball. Hadde alt gått etter statistikk og sannsynlighet ville det jo vært dørgende kjedelig. Moroa er nettopp at det går opp og ned, selv om det er morsommere når det er VI som går opp og DE som går ned

Åh, så herlig med litt ord! Her er det i grunn bare "dada" som er konsekvent, men det er søtt det, altså!

Reply all er perfekt i en sånn sammenheng. Jeg har ikke tall på hvor stor prosentandel av alle dugnader for ting jeg og lillebror har vært med på hvor mamma og pappa har vært en eller to av få. Veldig mange spontane hytte- og båtturer

Og, det er alltid de samme som stiller opp! Og de samme som ikke gjør det. Og så noen få på midten.

"Dada" er herlig, da!

Og ja, spontane hytteturer florerer i perioder. For ikke å snakke om syke besteforeldre, jeg har hørt om noen som hadde en farmor på dødens rand i årevis

Bra, Mafalda!

Og til å være en sinnamail var jo denne direkte veloppdragen. Ganske mye verre ting du kunne vrengt ut av deg!

(...)

...til den grad, faktisk, at han frivillig og uten noe om og men meldte seg til styret her i borettslaget, i det minste. Det er håp!

Ja, det var en veldig høflig og forsiktig sinnamail, men jeg klarer jo å gjøre klart at:

1) Jeg synes alle bør svare

2) Jeg har allerede vært frivillig

3) Oppgaven er veldig enkel (dvs å ikke gidde = latskap)

4) Jeg har maten klar til kafeen (påminnelse til de som ikke husker...)

- så den smakte litt av selvgodhet, men akkurat der og da tok irritasjonen overhånd. Tåler de ikke å lese det, er det verst for dem. De får bare synes jeg er selvgod, greit for meg!

Og gratulerer med reformert mann (og det må jeg si, borettslag kan jo være tre ganger så mye styr, så det er ingen liten oppgave han først tok på seg når det gjaldt! Håper styret har en ganske enkel jobb, da, og at det ikke havner noen brennende saker i fanget på ham med ekstraordinære møter og protester i postkassa...)! Jeg har også en reformert mann i hus. Fra å være akkurat som mannen din, har han nå kommet dithen at han skal tilbringe neste hel kjørende rundt i en minibuss med halve fotballaget og sove på madrass i en gymsal på Notodden. Slikt må kalles fremgang, hehe.

Barn og språk er fascinerende saker, og det er jo ikke måte på hvor stolt man blir når de begynner å snakke og lærer seg nye ord!

Her er ordforrådet til Knerten i stadig utvikling, og selv om han ikke sier setningen enda og stort sett forholder seg til enkeltord, så overrasket han mamma'n og pappa'n sin stort i helgen ved at han plutselig satt og sang "Bæ, bæ, lille l...". Lam er tydeligvis litt vanskelig enda, så han stopper opp på "L", men det var jo ikke måte på hvor stolte vi begge ble av at han har lært seg å synge. Enda bedre ble det når han senere på dagen plutselig stemte i med "bake, kake s..." (som i "bake, kake, søte"), imens han klappet i vei. Nå føler vi virkelig at språket er på full vei her!

---

3 uker til KS, og nå føler jeg at tiden bare flyr avgårde! I går begynte jeg å legge frem det jeg skal ha med på sykehuset, og iløpet av et par dagers tid, så satser jeg på at bagen er ferdig. Jeg tør ikke helt å utsette den noe særlig lenger nå. Bolla har tross alt slått Knerten med 2 dager nå, og jeg stoler som sagt ikke helt på at hun slår han med ytterligere 3 uker.

I dag er samboeren på møte i Stavanger, og jeg kjenner at han får holde seg til møter som foregår på jobben fremover. Da er han 35 min unna, fremfor på andre siden av landet slik som nå, og det er en litt bedre avstand enn 1 time med fly, 2 timer med taxi og ventetid på flyet på Sola.

Høres ut som Knerten for alvor er i ferd med å knekke språkkoden. Så gøy med Bæ bæ lille lam og klapping av kake! Nå tar det vel ikke lange tiden før han begynner med lange argumentasjonsrekker om hvorfor han må få is, eller slippe å ha på lue Heia Knerten!

Lykke til med pakking av bag! Jeg tipper (selv om du ikke har noen tippeliste) at Bolla overrasker stort og nekter å komme ut før den fastsatte datoen. At hun er en sånn liten luring som kunne ha ventet til laaangt etter termindato hvis du ikke skulle hatt KS, når du hele veien har vært mentalt forberedt på at hun skulle komme i god tid før.

Skjønner godt at du ønsker at mannen holder seg i nærheten fremover. Hva skjer dersom du går i naturlig fødsel før tiden- blir du hastet inn for et snitt da? I så fall er det absolutt det beste at mannen ikke sitter i Stavanger og må bale med flybuss og fly og taxi...!

Det er jo en problemstilling som er veldig ukjent for meg, for å si det forsiktig. Gubben skulle egentlig vært i Seattle nå, men slapp unna, og nevnte for meg at "Ja, nå er det jo pappaperm, så det blir ikke flere reiser før i september."

Altså, september??

Han skjønte nok på ansiktsuttrykket mitt at han burde revurdere akkurat den reiseplanen. På den annen side- kanskje han bare skulle få reise? Med tanke på at fødslene blir stadig treigere, og Smule-maratonet faktisk varte fra mandag til torsdag, har han jo godt med tid på å komme seg hjem fra Seattle- og det selv om du legger inn en nødlanding i Canada

Håper du får en fin uke, med minimalt stress og en fornøyd Bolle liggende i ro i magen enda en liten stund!

Og håper alle får en knakende fin onsdag. Her regner det og er iskaldt, så Smule og jeg kommer nok til å tilbringe mesteparten av tiden innendørs fram til HK-jentas ballett. Det er nok av ting å ta tak i, for å si det forsiktig. Men Gubben var jublende glad da han hentet seksåringen fra en venninne i går: "Vet du, Mafalda, de hadde det skikkelig rotete. MYE verre enn oss!" Og nei, det dreier seg ikke om skadefryd. Mer om lettelse Men uansett har vi et berg av skittentøy å ta tak i, Smule og jeg- heldigvis trives hun på vaskerommet. Kanskje jeg kan tillate meg et svakt håp om at interessen vedvarer?

[Daria]

Juan Antonio Berg-Hansen? Luis Carlos Hovda?

Det hender fremdeles jeg er litt lei meg for at jeg ikke valgte en brite som far til mine barn. De klassiske engelske guttenavnene er så nydelige... Charles, Andrew, George... men i og med at jeg ikke fant meg noen brite, så blir det med drømmen. For jeg er jo innerst inne fullstendig enig i at Charles Løvåsdal, uten et britisk bein i kroppen, blir litt pussig.

Det er en del sånne navn i omløp på jobben hos meg. Det må jo være lov å si at ikke alle kombinasjoner er like heldige...

[Mafalda]

Det er en del sånne navn i omløp på jobben hos meg. Det må jo være lov å si at ikke alle kombinasjoner er like heldige...

... eller i alle fall å tenke det, det må være lov

OMG

Som mor til fem har jeg et utømmelig lager av bæsjehistorier for de som (ikke) vil høre. Derfor har jeg vært litt i stuss over at Smule hittil ikke har klart å produsere noen familieanekdoter av den illeluktende sorten. Men nå kom den. Tre minutter uten bleie, mor snur ryggen til i to minutter for å slippe ut hunden, og voila: en sti av små bæsjekuler, godt ned-krabbet i gulvteppet, leketeppet, og utover klærne og de søte, splitter nye ugle-tøflene i skinn. En herlig duft av bæsj svever rundt i stua. Og en veldig happy jente krabber rundt og er, unnskyld uttryket, åpenbart dritfornøyd med seg selv! DET gliset!

Godt jeg har håndvaskprogram på maskinen...

[Gjest Tekola]

Vesla elsker skittentøyskurven, undertøysskuffen min og ikke minst, nederste del av klesstativet! Mamma lager jo så morsomme lyder når hun river ned alle sokkene for femte gang!

Nei, neste bosted SKAL ha tørketrommel. Nesten så jeg er villig til å ofre stasjonær pc for det.

Hvorfor er disse små på sitt mest oppfinnsomme de dagene mor er trøttest? Nå har hun rukket å spise voksøreproppen min (imens jeg var på do), og nå gumler hun på det jeg tror (håper?) er brødskiverestene fra i morges. Vet at det ikke er noe der borte hun IKKE kan spise, så da unner jeg meg de tre minuttene med ro på sofaen...

[Gjest Tekola]

Det måtte jo skje noe

[Gjest Tekola]

Denne måtte bare inn her

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=766289586716627&set=a.428899253788997.102240.129492440396348&type=1&theater

A man came home from work and found his 5 children outside, still in their pajamas, playing in the mud, with empty food boxes and wrappers strewn around garden, The door of his wife's car was open, as was the front door to the house and no sign of the dog, walking in the door, he found ...an even bigger mess. A lamp had been knocked over, the throw rug was against one wall, In the front room the TV was on loudly with the cartoon channel, the family room was strewn with toys and various items of clothing. In the kitchen, dishes filled the sink, breakfast food was spilled on the counter, the fridge door was open wide, dog food was spilled on the floor, a broken glass lay under the table, and a small pile of sand was spread by the back door. He quickly headed up the stairs, stepping over toys and more piles of clothes, looking for his wife. He was worried she might be ill, or that something serious had happened. He was met with a small trickle of water as it made its way out the bathroom door. As he peered inside he found wet towels, scummy soap and more toys strewn over the floor. Miles of toilet paper lay in a heap and toothpaste had been smeared over the mirror and walls. As he rushed to the bedroom, he found his wife still curled up in the bed in her pajamas, reading a novel... She looked up at him, smiled and asked how his day went. He looked at her bewildered and asked, 'What happened here today?' She again smiled and answered, 'You know every day when you come home from work and you ask me what in the world do I do all day?...
''Yes," was his incredulous reply..
She answered, 'Well, today I didn't do it.

[Ciara]

Så sant!

Husarbeid er i den kategorien arbeid som bare synes hvis det ikke gjøres, dessverre.

[Serafina.]

Georg funker helt fint på norsk, med norsk uttale. Skulle gjerne hatt en brite selv. Tenk å sovne hver kveld til en som snakker britisk ved siden av meg. *sukk* Riktignok ikke alle dialekter som hadde funket til formålet...

[Mus-Katt]

Georg funker helt fint på norsk, med norsk uttale. Skulle gjerne hatt en brite selv. Tenk å sovne hver kveld til en som snakker britisk ved siden av meg. *sukk* Riktignok ikke alle dialekter som hadde funket til formålet...

Hear, hear!