En Smitt til Smule

[Mafalda]

Hehe, kjenner til den! Ikke så mye med OL, men når jeg skriver og holder øye med Smule samtidig. Da sniker det seg inn noen merkelige ordvalg og kronglete setninger innimellom...

Ha en strålende Valentine, med lille Tiger på plass til middagen- og muligens litt alenetid for mor og far i sofaen med bringebærdessert etterpå? Håper dere koser dere i alle fall!

Jeg snek meg bare innom for nok en gang å konstatere det åpenbare: jeg begynner å bli gammel...

Ja, for du vet du er gammel når det er dattera som kommer hjem med røde roser til Valentine, og ikke du!

[SmallTalk]

Hehe, kjenner til den! Ikke så mye med OL, men når jeg skriver og holder øye med Smule samtidig. Da sniker det seg inn noen merkelige ordvalg og kronglete setninger innimellom...

Ha en strålende Valentine, med lille Tiger på plass til middagen- og muligens litt alenetid for mor og far i sofaen med bringebærdessert etterpå? Håper dere koser dere i alle fall!

Jeg snek meg bare innom for nok en gang å konstatere det åpenbare: jeg begynner å bli gammel...

Ja, for du vet du er gammel når det er dattera som kommer hjem med røde roser til Valentine, og ikke du!

Det skal vi nok gjøre. Jeg har riktig nok ikke samvittighet til å ha bringebærdesserten i fred fra Knerten, han er nemlig en skikkelig søtmons, men kose oss - DET skal vi!

Susain har fått røde roser til Valentine? Det er ikke dårlig!

Jeg for min del er spent på om det blir noen roser på meg... I fjor stoppet samboeren på en blomsterbutikk på vei hjem fra jobb og kjøpte roser fra han og Knerten, og jeg er spent på om han gjør det i år også. Det hadde ikke gjort noe!

[Gjest Tekola]

Starter med røde roser, ender med bleievask? Nei, hvordan gikk nå den der igjen?

Min romlemantiske handling i dag er favorittsjokkisen til HerrTekola og at jeg stikker ut og skaffer sushi etterpå

[Surriball]

Åh, dere er så romantiske og flinke!

Selv har jeg... øh... satt på en vask og tatt ut av oppvaskmaskina før gubben kommer hjem. Når han kommer skal vi ut og spise kebab, og så pakke som gale siden vi flytter i morgen. Og forhåpentligvis rekker vi å skvise inn et par episoder House of cards... Sååå romantiske atte.

Men jaså, Susain har fått blomster...?

[Susa]

Happy Valentine!

Da jeg kom hjem fra jobb i dag, lå det 3 små hjertesjokolader uttafor døra, 3 i nederste trappetrinnet og på et par andre trappetrinn. I tillegg har jeg funnet hjertesjokolader på ovnen, på tallerkene i kjøkkenskapet, og sannelig så tror jeg det er et stort hjerte av sjokolader på hodeputa mi...mon tro hva gubben har for tanker ikveld

Enn så lenge er svigerfar på besøk, så blir ikke noe særlig romantikk her.

(Må bare spresisere at det er ikke akkurat vanlig hverdagskost altså...pleier ikke feire valentine. Bortsett fra den gangen jeg kom hjem til lysestaker med lys som viste vei inn til soverommet, hvor gubben lå naken og venta.... Problemet var bare at jeg knakk sammen, og lo meg omtrent i hjel, så resultatet var en blodig fornærma mann....)

Og så spennende med røde roser til Susain da! Aner jeg en kjæreste i horisonten?

Edit: Her blir det forresten denne kaken ikveld.

http://cakeplease.no/oppskrifter/valentine-karamellkake/

Laget med god hjelp fra lillemann, han er en racer på å slikke bollen.

Endret 14. februar 2014 av Susa

[dreia]

Her er det også ein del "lesing" for lillebror. I eit berre delvis bevisst øyeblikk før jul fann eg ut at ei "Hjulene på bussen"-bok med bilder og musikk måtte vera ei fin gave til minstemann. Og storebror si "lesing" for lillebror består altså i å trykka på musikk-knappen gang på gang på gang.

Men kva er greia med alt kakesnakket her inne? Ikkje her i huset, nei.

[Gjest åffårno]

Åkkei - er det bare meg som kjenner meg litt igjen i dette forsøket her på å gjøre ting "pent og koselig" - og så ender man bare med et helt annet resultat som ikke likner noe som helst på hva man ble inspirert av?

Det gjentar seg liksom på alle arenaer: Hårpynting, stilig sminke, handyting, kakebaking, fancy danderte middager, strikking, superryddig hjem.....

[Mafalda]

Åfforno:

Nå måtte jeg gapskratte høyt og lenge. Gjenkjennelseseffekten er.... enorm, rett og slett. Kan ikke telle alle de gangene jeg optimistisk har prøvd meg på *insert ett eller annet prosjekt som er fint og flott i beskrivelsen* og ender opp med- tja, noe som minner mistenkelig om bildet over.

Det SER jo så lett ut, ikke sant? Så hvorfor er det da så kul umulig å få det til?

Egentlig ble det litt sånn med Valentines-kaka mi også. Eller, den så veldig fin ut, for en gangs skyld. Men altså, sjokoladeostekrem med en halv kilo (!) sjokolade og nesten en halv liter kremfløte... det blir too much, altså. Spesielt når oppskriften inneholder altfor lite knasende bunn og altfor mye krem. Det verste er at dette var konklusjonen også da jeg lagde kaka i fjor, så hvorfor i alle dager jeg bestemte meg for å gjøre det samme om igjen er meg en gåte. Men neste år blir det noe annet, altså!

Åh, dere er så romantiske og flinke!

Selv har jeg... øh... satt på en vask og tatt ut av oppvaskmaskina før gubben kommer hjem. Når han kommer skal vi ut og spise kebab, og så pakke som gale siden vi flytter i morgen. Og forhåpentligvis rekker vi å skvise inn et par episoder House of cards... Sååå romantiske atte.

Hverdagsromantikken er den beste! Nemlig!

Men altså, flytting? Du har min største sympati. Jeg har fremdeles mareritt om flytting fra tid til annen, og nå er det over fem år siden vi flyttet inn i huset her Lykke til, i alle fall, håper prosessen går så greit som mulig!

(Må bare spresisere at det er ikke akkurat vanlig hverdagskost altså...pleier ikke feire valentine. Bortsett fra den gangen jeg kom hjem til lysestaker med lys som viste vei inn til soverommet, hvor gubben lå naken og venta.... Problemet var bare at jeg knakk sammen, og lo meg omtrent i hjel, så resultatet var en blodig fornærma mann....)

Stakkars, han ville jo være romantisk og lidenskapelig, og så ble han møtt med latter?!

Det verste er at jeg hadde vært troende til å reagere på samme måte selv Nok et eksempel på ting som høres flotte ut i teorien, men ofte ikke funker fullt så godt når det kommer til stykket.

Valentine-sjokolade og karamellkake, derimot... Håper dere hadde en fin kveld!

***************************

Hurra, hurra, og dobbelthurra. Det er vinterferie!

Det eneste som er bra med Smules soving, er at hun kan finne på å dra den til bortimot sju- halv åtte hvis hun får være i fred. Det får hun jo aldri på hverdager, som regel. Men i dag lå vi altså og purket og sov til over sju, både Smule og jeg, og DET var deilig, det! Nesten så deilig at jeg tilga henne lørdagsnatta, som var et foreløpig bunnpunkt i nattesøvn-sagaen her i huset (jeg skulle prøve å få henne til å sovne med smokk- tross alt våknet hun bare to timer etter leggetid- med det resultatet at jenta ble illsint og skrek i en time, både før og etter pupp, og fulgte opp med å våkne annenhver time resten av natta... ).

Nå er guttene avlevert på fotballskole, HK-jenta er i barnehagen, og Gubben er på jobb. Sånn blir det vel hele uka, til jentene drar på fjellet på fredag. Den eneste som har helt fri, er Susain, og henne regner jeg ikke med å se så mye til- hun har alltid fullt program

Og apropos tenåringsjente som begynner å bli stor... Vi har hatt et par runder her i heimen akkurat på det. Jenta skulle nemlig sove over hos en kompis- altså sammen med en vennegjeng, for all del!- og etter litt vurdering fram og tilbake fant jeg ut at det måtte hun få lov til. Det er den minst "festete" gjengen på hele skolen, jeg har ingen grunn til å mistenke verken vennene eller Susain for å holde på med ting jeg ikke vil like, og jeg kjenner disse foreldrene litt, de er av den fjellstø typen. Så jo- selv om mammahjertet nok er bekymret, så er det på tide å la jenta prøve seg. Tross alt sender vi henne tre uker til England i sommer- nå er det snakk om Oslo og mammataxien er en kort mobiltelefonsamtale unna.

Så viser det seg, sent i går kveld, at foreldrene til denne kompisen ikke er hjemme.

Hmpf.

Da er det faktisk en helt annen situasjon, og IKKE det jeg sa ja til i utgangspunktet.

Gubben reagerte enda sterkere, han ville inndra hele turen eller komme å hente henne sent på kvelden, for han likte overhodet ikke tanken på jenta alene (eller sammen med en jente til) med en haug gutter, kompiser eller ikke, uten foreldretilsyn.

Long story short: hun får lov til å dra, men jeg kommer til å ringe flere ganger i løpet av kvelden. Og hører jeg noe som helst som får meg til å mistenke fest eller uinviterte gjester på besøk eller hva det måtte være, så hiver jeg meg i bilen- og det må hun være fullstendig klar over.

Så sånn rusler og går det i boka til Smitt. Minst fokus på bebisen, men desto mer på ståkete storesøsken som legger beslag på fars og mors tid og bekymringsevne. Og dette er jo bare begynnelsen, er jeg redd.

Men jeg kan trøste meg med at jenta har planer om å dra til sin oldemor i morgen, når hun kommer hjem fra kompisovernattingen. Der er det i alle fall ikke mye action, så kanskje Gubben og jeg kan slappe av litt mentalt, i det minste?

Ha en god uke, med eller uten vinterferie og tilhørende planer!

[Gjest Neferet]

Stakkars, han ville jo være romantisk og lidenskapelig, og så ble han møtt med latter?!

Det verste er at jeg hadde vært troende til å reagere på samme måte selv Nok et eksempel på ting som høres flotte ut i teorien, men ofte ikke funker fullt så godt når det kommer til stykket.

En tidligere kollega av meg skulle gjenskape noe hun hadde sett på Sex og Singelliv (og spør ikke meg, jeg har ikke sett annet enn glimt fra den serien!) og hadde tent masse stearinlys på kjøkkenet og lagt seg naken på kjøkkenbordet (med ukjent tilbehør) en kveld i påvente av mannen som var på badet. Han kom aldri, hun fant ham sovende der inne etter at hun hadde prøvd å rope noen ganger uten å få svar...

Håper det går greit med både Susain og foreldrene på den forestående overnattingen. Skjønner godt du følger opp litt ekstra, og håper de er så uskyldige som de høres ut til å være!

Kos dere med vinterferien med og uten program!

[Susa]

Hahaha...det skulle jo i utgangspunktet ha vært en romantisk kveld for mor og far...FEIL.

Kaka smakte ingenting, og fyllet smakte bare melis, så den kasta vi. Satte oss til med et brettspill og hjertesjokolade, men da våkna lillemann.

Og han holdt det gående i et par timer, øreverk er ikke barebare for små. Så det var den romantikken det!

Håper dere får en strålende vinterferie, med masse søvn!

[Mafalda]

En tidligere kollega av meg skulle gjenskape noe hun hadde sett på Sex og Singelliv (og spør ikke meg, jeg har ikke sett annet enn glimt fra den serien!) og hadde tent masse stearinlys på kjøkkenet og lagt seg naken på kjøkkenbordet (med ukjent tilbehør) en kveld i påvente av mannen som var på badet. Han kom aldri, hun fant ham sovende der inne etter at hun hadde prøvd å rope noen ganger uten å få svar...

Kaka smakte ingenting, og fyllet smakte bare melis, så den kasta vi. Satte oss til med et brettspill og hjertesjokolade, men da våkna lillemann.

Og han holdt det gående i et par timer, øreverk er ikke barebare for små. Så det var den romantikken det!

Oooh, så godt å lese at (den mislykkede) romantikken lever i de tusen hjem!

Vi er visst definitivt ikke alene!

Jaja, noen ganger får man slå seg til ro med at det er tanken som teller. Og tenke på at det kommer bedre tider, en vakker dag...

***********************

Ja, da sitter jeg her og venter på melding fra min eldste datter

Sa klart i fra om at jeg ønsket meg en melding når hun sto opp, bare for å høre at alt står bra til. Men de sover vel lenge, jeg antar at de ikke akkurat la seg klokka ti i går, så det er ingen panikk her.

Ikke minst med tanke på de telefonene/meldingene jeg IKKE har fått i løpet av natten: ingen panisk telefon fra Susain, om at det er full fest og halve nabolaget har tatt turen innom. Ingen telefon fra politiet, som hadde innbragt 20 sanseløst berusede ungdommer fra Rådyrstien 14. Med andre ord: ingenting å bekymre seg om, selv om jeg selvsagt gjorde nettopp det, og kunne krydre Smule-oppvåkningene mine med tanker om hva eldstejenta mi egentlig holdt på med mens jeg stappet puppen inn i hylende babymunn.

Fikk melding i sjutida i går, med beskjed om at de spiste taco og drakk SAFT (med store bokstaver). Og da jeg ringte i ti-tiden hørtes alt rolig og fint ut, ingen snøvling på datteren min og de var bare seks stykker som satt og så på film. Så i valget mellom å være over-mistenksom og å være naiv, valgte jeg det siste.

Gubben var jo enda mer bekymret. Men som jeg sa: så lenge de ikke drikker, er det begrenset hva som kan skje. Det er sjelden at overkåte guttehvalper presser seg på jenter i edru tilstand, og det er like sjelden at ideer som "La oss tyvlåne bilen til pappa og kjøre litt rundt!", "La oss kle av oss alle klærne og legge ut bilder på Facebook" eller "La oss dra bort til ungdomsklubben og tenne et digert bål i hagen der, midt på natta!" dukker opp uten alkohyler innabords. Så lenge de ikke drikker, mister de ikke hodet- tenker jeg.

Det skjer jo, før eller siden. Men helt ærlig: hvert kvartal som går nå uten en eneste fest-tabbe fra min datter, er en seier. Jeg synes ungdomsskolen er altfor ungt til å prøve seg, selv om det visstnok er ganske vanlig. Får vi bare ungene over på videregående, så er de ikke fullt så grønne og barnslige lenger... selv om jeg i en ideell verden ville håpet at ungene ikke drakk en dråpe til de er godt over 25

Ellers viser Smule endelig tegn til å få en tann til! Et lite søkk med en hvit prikk ved siden av den tanna hun har fra før- nå kan hun endelig legge av seg sjørøver-looken og glise med to tenner snart! Vi har også prøvd oss på trilla nå, i steden for vogna, og det synes hun er kjempegøy. Og som beboer i Oslos lengste og bratteste bakke, må jeg si at mor også synes det er ganske deilig. Hun bør nok ikke sitte der i timevis, men moderate turer går fint.

Og nå er det jammen bare to måneder til jeg skal begynne å jobbe igjen... det skal bli rart. Jeg bare håper at det ikke ender i knall og fall og sykemelding. Foreløpig er humøret labilt, men helt levelig. Og etter over et år hjemme skal det faktisk bli godt å komme seg ut av huset litt, ikke minst fordi det er i en begrenset periode Jeg starter med et smell, i en superhektisk måned, men så fort det hektiske er over ligger det tre treige sommermåneder og venter på meg, der jeg forhåpentligvis skal tusle rundt om ferieavløser og ta alt i sakte tempo. Det bør kunne gå, siden jeg er så oppladet i forkant (da jeg ble gravid med Smule var jeg jo godt og vel på felgen allerede før jeg ble gravid, så jeg tror og håper at det utgjør en forskjell!). Så får vi se hvordan det går når far skal stelle hjemme, da Tenker det blir noen lange turer på Smule og ham- de har jo også årstiden med seg og kan kose seg i varmen. Jeg har sagt at han får alliere seg med noen pappakompiser, og trille ned til en passende lekeplass, og deretter til nærmeste pub

Og i dag fant jeg faktisk en hestehov utenfor huset

Vi har jo hatt lissom-vår her i ukevis, det er nummeret før jeg skifter ut vintergardinene og kjøper tulipaner til stuebordet, men i motsetning til hestehoven er jeg rasjonelt sett klar over at dette er altfor godt til å vare. Det kommer vel en skikkelig dunge snø og et par uker med -10 grader før den ordentlige våren begynner å nærme seg...

[Susa]

Hestehov og vår Her har vi en meter snø jo! Og jeg bor da ikke så langt fra oslo, knappe halvannen time med bil.

Håper alt har gått bra med Susain i natt. Hun høres ut til å være fornuftigheta selv!

(Hørte forresten at det var flaut å bli konfirmert som jomfru, håper virkelig ikke det stemmer...!)

[Gjest Tekola]

Her har det plutselig snødd litt, godt det er forskjell fra landsdel til landsdel! Ikke klar for vår enda!

[Mafalda]

Åh jo... vår, og sol, og bare veier, og krokus som titter opp av jorda... *drømme*

Men det skjer jo ikke. Det er og blir for tidlig. Husker godt en 17. mai for noen år siden, da det sluddet i Oslo sentrum, og en påskeferie i starten av april da det blåste snøstorm. Så- den stakkars hestehoven møter nok sin frostnatt-død i løpet av nærmeste fremtid...

Og Susa, du har rett: hun er fornuftigheten sjøl. Måtte mase litt i stad, da jeg ikke hadde fått noen melding... og da hadde de nettopp stått opp og skulle gå i gang med å lage eggerøre til frokost. Alt var fint og flott. Med andre ord: jeg kunne lagt vekk bekymringene og stolt på magefølelsen, dette gikk akkurat like greit som jeg trodde.

At det er flaut å være jomfru til konfirmasjonen har jeg heldigvis aldri hørt noe om...!

Nå sitter Smule og babler og drar ting ut av kjøkkenskuffen og ut på gulvet. Den jenta ligner sin far, snakketøyet er aldri i ro. "Dæh-dæh-dæh flmp shhhgehgehgeh! Ba-ba-ma-lojplojp-GUH!" Mor sjøl lytter fascinert, men skulle aller helst ønske at frøkna ville ta seg en lur i en halvtimes tid. Haha. Det kommer ikke til å skje (gjesp!), hun sparer sikkert den luren til vi skal ut på tur til barnehagen, der vi skal på foreldresamtale for HK-jenta. Da sovner hun sikkert som en stein, og er våken og gira når vi er godt tilbake igjen.

Pfft. Hvem trenger egentlig søvn?

[SmallTalk]

Oooh, så godt å lese at (den mislykkede) romantikken lever i de tusen hjem!

Vi er visst definitivt ikke alene!

Jaja, noen ganger får man slå seg til ro med at det er tanken som teller. Og tenke på at det kommer bedre tider, en vakker dag...

Jeg kan joine klubben med mislykket romantikk på Valentine's, jeg også...

Kommentaren fra samboeren når han så desserten jeg hadde lagd var: "Jeg trooor ikke jeg liker det der...". Legg på en rynket nese, at han aller nødigst tok en liten smaksprøve fra Knerten sin porsjon og konstanterte at han sparte sin til senere (les: ingen planer om å spise den), så var mitt strev på kjøkkenet rimelig mislykket mtp å glede han ihvertfall.

Og, "romantikken", den som vi egentlig skulle spare til lørdagen når svigermor hadde ytret ønske om å få Knerten på overnattingsbesøk, den utgikk den også. Ikke mer enn en time etter at han var avlevert hos svigers så bestemte magen min seg for å slå seg vrang, og lørdag og søndag ble for min del tilbrakt i to positurer: Fosterstilling på sofaen og på kne foran doskåla. En skikkelig drømmehelg!

---

I dag er det maks 10 uker igjen, og jeg kjenner at jeg begynner å krible i fingrene når jeg ser slike bilder som Åffårno poster. Jeg har absolutt ikke godt av å se sånne bilder nå...

Og tidligere i dag ringte sjefen og lurte på om jeg hadde lyst til å være med på en workshop på jobben i morgen angående systemarkitektur og konsept design. Jeg klarte jo ikke å takke nei, for det hørtes vanvittig fristende ut, men etter å ha vært på en bytur med svigermor hvor resultatet nesten var at jeg gikk i bakken av et svimmelhetsanfall og plutselig ble helt utmattet, så lurer jeg på om jeg ikke burde takket nei allikevel. Kroppen er ikke helt toppers etter helgen, kjenner jeg...

Jeg kan forøvrig melde om dårlig med vårtegn her, enda jeg bor knappe timen fra Oslo. Det ligger rett under meteren med hardpakket snø på plenen og det eneste som er grønt i området er de vintergrønne buskene som stikker opp her og der. Jeg ble litt misunnelig på den hestehoven, gitt!

[Fibonacci]

Ååh, hestehov! Det minner meg på at jeg må begynne med allergimedisin snart

Det høres ut som du har en fornuftig og flink eldstejente! Skjønner at du føler for å sjekke inn med henne underveis, da

[Wolfmoon]

Ah, jeg var også en slik fornuftig ungdom. Var fint med på alle slags bygdefester uten å drikke til etter at jeg hadde begynt på videregående, og selv etter det har jeg aldri vært den som var med på grøftefylla Så det er faktisk mulig å ha kommet gjennom hele ungdomstiden uten å ha vært overstadig beruset. Men det er klart, man skal ikke se bort fra at det å vite at pappa kommer for å hente kl. 3 når man er på fest, har en viss innvirkning på dette

[Mafalda]

Jeg kan joine klubben med mislykket romantikk på Valentine's, jeg også...

Kommentaren fra samboeren når han så desserten jeg hadde lagd var: "Jeg trooor ikke jeg liker det der...". Legg på en rynket nese, at han aller nødigst tok en liten smaksprøve fra Knerten sin porsjon og konstanterte at han sparte sin til senere (les: ingen planer om å spise den), så var mitt strev på kjøkkenet rimelig mislykket mtp å glede han ihvertfall.

Og, "romantikken", den som vi egentlig skulle spare til lørdagen når svigermor hadde ytret ønske om å få Knerten på overnattingsbesøk, den utgikk den også. Ikke mer enn en time etter at han var avlevert hos svigers så bestemte magen min seg for å slå seg vrang, og lørdag og søndag ble for min del tilbrakt i to positurer: Fosterstilling på sofaen og på kne foran doskåla. En skikkelig drømmehelg!

Oooof, den helgen slår de andre "funket kanskje ikke optimalt"-mislykkede Valentinesgreiene ned i støvlene.

Dessuten er det et herk uten like å være dårlig i magen som gravid- altså når magen er stor. Husker en gang, tror det var da jeg var ganske sprekkferdig med SnillVimsen i magen, at jeg drakk en to dager for gammel klementinjuice av typen uten konserveringsmidler, med påregnelige konsekvenser. Fy søren, snakker om å bli øm og støl i muskler du ikke ante fantes!

Håper du er godt og vel over både magesjuke og etterfølgende stølhet nå, da!

I dag er det maks 10 uker igjen, og jeg kjenner at jeg begynner å krible i fingrene når jeg ser slike bilder som Åffårno poster. Jeg har absolutt ikke godt av å se sånne bilder nå...

Og tidligere i dag ringte sjefen og lurte på om jeg hadde lyst til å være med på en workshop på jobben i morgen angående systemarkitektur og konsept design. Jeg klarte jo ikke å takke nei, for det hørtes vanvittig fristende ut, men etter å ha vært på en bytur med svigermor hvor resultatet nesten var at jeg gikk i bakken av et svimmelhetsanfall og plutselig ble helt utmattet, så lurer jeg på om jeg ikke burde takket nei allikevel. Kroppen er ikke helt toppers etter helgen, kjenner jeg...

Jeg kan forøvrig melde om dårlig med vårtegn her, enda jeg bor knappe timen fra Oslo. Det ligger rett under meteren med hardpakket snø på plenen og det eneste som er grønt i området er de vintergrønne buskene som stikker opp her og der. Jeg ble litt misunnelig på den hestehoven, gitt!

Du vet at du er gravid (og hormonell, og muligens kjeks også) når selv parodibildet fremstår forferdelig søtt og nusselig...

Hvordan blir det med workshopen? Skjønner at det er fristende, men du må jo nesten se at formen også. Litt kjedelig både for deg og de andre deltakerne hvis du flater ut midt under seansen og besvimer/snorker høylydt/noe annet "morsomt"...

Og hestehoven, som jeg først ble litt bekymret for ettersom den må ha misforstått kalenderen fullstendig og går den sikre død i møte, utløste følgende geniale facebook-kommentar: "Så herlig med en frekk liten hestehov i februar!". Og ja, sånn er det jo. Pokker heller, om den så fryser i hjel i løpet av helgen, så har den prøvd seg, nemlig! 10 poeng for ståpå-vilje og dødsforakt!

Ååh, hestehov! Det minner meg på at jeg må begynne med allergimedisin snart

Ah, nemlig. Våren er en herlig tid, men ikke uten sine utfordringer!

Jeg er så heldig at jeg i stor grad har vokst fra allergiene mine (kryss i taket!), men eldstesønnen her i huset har overtatt min dose av pollenplager, og har til og med en slags sesong-astma i forbindelse med det. Litt upraktisk siden han er den av ungene som trener mest og er avhengig av å være i form til både treninger og kamper. Som den bekymrede og seriøse typen han er, er han smått skrekkslagen over at astmamedisiner befinner seg på dopinglista, men som Gubben sier: det er jo faktisk bare prestasjonsfremmende når man IKKE har astma. Og Nani godtar den forklaringen, om enn ganske motstrebende

Ah, jeg var også en slik fornuftig ungdom. Var fint med på alle slags bygdefester uten å drikke til etter at jeg hadde begynt på videregående, og selv etter det har jeg aldri vært den som var med på grøftefylla Så det er faktisk mulig å ha kommet gjennom hele ungdomstiden uten å ha vært overstadig beruset. Men det er klart, man skal ikke se bort fra at det å vite at pappa kommer for å hente kl. 3 når man er på fest, har en viss innvirkning på dette

Hah! Jeg visste det!

Og det er nettopp den taktikken jeg ser for meg at vi kommer til å bruke i årene framover. Tenkte på det senest på nyttårsaften, at dette kanskje ble siste gangen vi skålte i cava (eller, det gjorde vi jo ikke, vi var for trøtte ) på selveste dagen, heretter må vi feire en annen dag og sette av nyttårsaften til taxiservice.

Sette av nyttårsaften, og sikkert en haug andre dager også... Men, sånn er det. Både i forhold til sikkerhet, og i forhold til nettopp det at det legger en demper på alkoholkonsumet at mor og far kommer og henter, kommer vi til å kjøre en streng linje på kjøring og henting på fest. Ikke snakk om at mine barn får gjøre det slik vi gjorde da jeg gikk på videregående: vase rundt i byen i diverse tilstander og enten måtte ta beina fatt eller stå i taxikø i Oslo sentrum for å komme oss hjem. No chance, og selv om det sikkert kan være irriterende for husets ungdom, får de bare finne seg i det. Mulig de kommer til å takke oss en dag, selv om det blir lenge til (må alltid flire av slike tråder på B&F som omhandler innetider, festing, soving i helgene og regler generelt: de som nettopp har vært ungdom, står hardnakket på at ingen har regler for noe som helst, en 16-åring har da rett til å gjøre hva han/hun vil, hva er gærent med å være ut til tre om natta og sove til fem om ettermiddagen liksom, er du helt nazi??!- mens de som er i ferd med å få tenåringer selv, er betraktelig mer moderate )

Susain er ute av huset igjen, da. Men denne gangen hos oldemor, så jeg har på ingen måte noen sterk trang til å ringe og sjekke. Det villeste og galeste de to kan finne på, er å strikke et One Direction-pannebånd og spise vafler til frokost!

Og mor er søvnløs igjen. Sukk.

Det er noe med det å få sove akkurat et par timer og så bli vekket... Noen ganger går det greit, andre ganger blir jeg lys våken og det er ikke noe poeng i å ligge og vri seg i senga. Så nå ligger Smule og Gubben og snorker i kor der nede, hehe. Søtt.

Livet rusler av gårde, det er litt roligere dager nå som det er vinterferie. Ikke fullt så mye tidspress, og det er deilig. Men det skjer ikke så mye spennende heller- det mest vågale som skjer denne uka er at jeg skal ta meg en svært etterlengtet tur til frisøren! Det skal bli så herlig, sist jeg klippet meg var en uke eller to før Smule kom- og jeg ser akkurat slik ut.

Men selv om det skal bli aldri så bra å klippe seg (fredag er den store dagen!), så er det litt småtrist også. Når nøyaktig skjedde dette, at et frisørbesøk skulle bli ukas- eller månedens, for den del!- høydepunkt? Hva skjedde med å gå ut med venninner, eller kolleger, ta en tur på kino med Gubben? Når tok logistikk og stress knekken på alt som heter sosialt liv og egentid?

Jo, jeg tror faktisk jeg kan tidfeste det. Da Susain og Nani var små, gikk slike ting av seg selv. Det hendte jeg hadde barnevakt (ungene gjorde slike ting som å sove over hos besteforeldre og sånt!), og uansett var jeg fremdeles ung nok og full av pepp slik at en sen kveld og en påfølgende småtrøtt morgen var en billig pris å betale for å holde vennskap ved like. Også da SnillVimsen kom, men jeg ikke hadde fast jobb (studerte og jobbet en del ekstra) gikk det greit. Det var med HK-jenta, og full stilling, at det bikket over og livet ble veldig mye burde-burde og veldig lite annet. Var vel med på sommerfest og julebord de to første årene i jobben, deretter utgikk også det. Orker ikke. Koster for mye (og det er ikke bare latskap fra min side, altså. Både sommerfest og julebord er jo max dårlig plassert også, i årets travleste perioder der prioritet nummer en, eller skal vi si eneste, er å overleve og holde tidsskjemaet. Hvorfor kan man ikke legge sånt til februar og oktober?).

Men huff, jeg burde skjerpe meg. Akkurat nå er det nesten umulig å gjøre så mye, med Smule som er så fryktelig avhengig av mamma om kvelden, men ett eller annet burde jeg få til. Skal jeg vente på overskudd og lyst er det fare for at jeg blir både 40 og 50 før det melder seg, så litt tvangs-sosialisering er nok på sin plass snart Om så bare en rusletur eller lunsj.

Og det kunne jo alltids vært verre! En av de få bloggene jeg følger, er en amerikansk nibarnsmor som er ufattelig flink til å sette ting i perspektiv og se positivt på ting. Hun og mannen rakk aldri bryllupsreise da de giftet seg (litt som noen andre jeg kjenner ), men tok det igjen i fjor høst med en ukes aleneferie for aller første gang. Da hadde de vært gift i 25 år. Moralen er: det er aldri for sent, og den som venter på noe godt (og holder ut i mellomtiden), venter aldri forgjeves!

Men nei, nå får det være nok tanker i natten. Bable-bable-bable

[Mafalda]

Dette er sprøtt, altså.

Nå har jeg vært våken siden halv to, og med unntak av littegranne knirking for ca en time siden (listet meg ned trappen og var klar til å ta henne hvis hun våknet, men det ble med knirkingen og litt kravling rundt i senga i halvsøvne), har jentungen sovet som en stein hele denne tiden. Utrolig!

Den triste konklusjonen er med andre ord: Smule sover helt fortreffelig hun, så lenge hun får legge seg lovlig sent i egen seng, og deretter ligge helt i fred på tvers i mammas halvdel av senga.

Jah. Da blir det kanskje sofaen på meg heretter, da?

[Ciara]

Det er bare å sende melding hvis du finner ut at du skulle orke lunsj!

Og all sympati for den dårlige søvnen! Foreslår gubben er barnevakt en natt snart