En Smitt til Smule

[Gjest Nesevisa]

Vi har vært med på kirkebabysang et par ganger, en haug med mammaer og en pappa,men det ble for repetetivt og... Eh... Et eller annet for meg, og jeg er jo egentlig glad i kirka og sånt!

For lite flerstemt sang, Tekola?

[Gjest Tekola]

For lite flerstemt sang, Tekola?

Jaaaa, eller feil flerstemt, ifyouknowwhatimean

Nei, vesla får klare seg med mitt repetoar

[Mafalda]

Nå ligger forøvrig den lille skjønnasen her og smatter/grynter mot meg. Nusselig asså :D

Tnaaaww....

Heldige deg som har et bittelite knøtt. Ikke at Smule er så stor heller, men det skjer jammen mye på de månedene!

Har flirt meg godt gjennom babysang-diskusjonen, og kan levende seg for meg at det ikke passer like godt for alle. Og så kommer det selvsagt veldig an på hvem som er der og hvordan samlingen blir ledet... for ikke å snakke om antallet au pairer og halleluja-damer

Jeg har faktisk aldri vært på kirke-babysang, så det vet jeg ikke så mye om. Sånn generelt tenker jeg at det er et fint tilbud til de som er hjemme og bare ønsker å gjøre noe med bebisen som ikke koster all verdens eller er veldig forpliktende. Men som sagt, har aldri prøvd det selv, så jeg vet ikke.

Kurslederen vår har dog et lite horn i siden (eller nei, det hørtes alvorlig ut, kommentaren var nok helst ment humoristisk) til at byens menigheter helt har tatt over babysangmarkedet, med glade amatører som kursledere. Og jeg skjønner jo hva hun mener, kirkas gratisopplegg går dem jo virkelig i næringa.

Smule har jo nå havnet på Barratt Due, mest fordi vi henger litt på huset fra før og at det var på tide å prøve noe nytt etter fire unger x mange runder hos the grand old lady innen babysang, Åslaug Berre.

Jeg kan med hånden på hjertet varmt anbefale gruppene hennes:

http://musikkogutvikling.no/

Et annet alternativ hvis kirkegrupper ikke er helt greia, er rett og slett kulturskolen:

http://www.oslokulturskole.no/no/fagtilbud/musikk/musikk-i-livets-begynnelse.aspx

Jeg er veldig glad i kulturskolen Dessuten er vel dette ett av de få områdene hvor de ikke opererer med milelange ventelister. Og de har jo et vell av tilbud innen alle kulturarter etter hvert som de blir større, de har barnedans og tegneseriekurs og teater og alt mulig.

Så er jo spørsmålet om babyer trenger organisert babysang, og det tror jeg egentlig ikke de gjør. Men det er jo gøy å gjøre noe med babyen, og for de av oss som er veldig glad i musikk er det en vel så god aktivitet som for eksempel babysvømming (min dårlige samvittighet- har tenkt på det hundre ganger men aldri kommet så langt som å gjøre noe med det).

Men jeg har faktisk lekt litt med tanken på åpen barnehage den siste tiden. For min egen del kjenner jeg absolutt null behov for enda mer sosialisering med foreldre (vi har mer enn nok som det er, ellers takk!), men Smule begynner å bli så stor at hun kunne hatt moro av å være sammen med andre. Det blir jo noe kjedelig her hjemme med mamma, mens vi venter på å ta fatt på dagens kjøre- og ettermiddagsrunde. Det er bare det at vi bor akkurat på bydelsgrensa og åpen barnehage ligger ganske langt unna... men jeg hører jo selv at det er en tynn unnskyldning, jeg burde finne ut mer om tilbudet og sparke oss ut i bilen, mot andre unger og moro...

Nå er jeg syk hjemme og lese i dagboken din setter ting virkelig i perspektiv. Jeg kan sove, slappe av, se på TV etc når det passer meg og formen min. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg skulle taklet å være i dine sko en uke, eller en dag for den del. De står respekt av det du får til, Mafalda.

Tusen takk for gode ord, Serafina. Og ja, du har så rett!

Det er vel de få situasjonene hvor jeg risikerer å havne skikkelig i selvmedlidenhets-fella... altså når jeg er syk eller ekstremt sliten, og det bare ikke er mulig å ta hensyn til det. Akkurat der og da skulle jeg betalt mye for å få huset for meg selv en liten stund

I dag er det godt at jeg ikke skal til legen, for da tror jeg blodtrykket hadde vært litt vel høyt. Jeg er vel det man nesten kan kalle en sportsidiot, og koser meg for øyeblikket med å se på sprint-kvartfinalene for damer og herrer. Men, det begynner jo å bli ulidelig spennende å se om det blir noen norske gull i dag eller ikke, så nå kjenner jeg at blodtrykket begynner å stige faretruende her...

Eller så kan jeg jo trøste deg med at du ikke er den eneste som er i snufs-hulk-humør for tiden... Jeg er vel det man kan kalle en smule hormonell, jeg også, og begynner å snufse for ingenting. Samboeren synes jo dette er utrolig festlig og sørger jo som best han kan for å sette på ting som gjør at tårene triller og snufsingen når nye høyder. :gjeiper:

Haha, tipper du synes han er råååfestlig!

Det verste er at det er vanskelig å ta igjen også, disse mannfolka er jo som regel irriterende stabile i humøret...!

Aha, så du er sportsidiot? Da er det nok fare for blodtrykket for tiden, ja!

Her i huset går det også mye i sport, spesielt er Nani frampå for å se både ski-tennis og hurtigpølsespising og jeg vet ikke hva... men det går meg hus forbi, det meste. For meg var moroa over da åpningen var ferdig. Jeg er jo tilnærmet sportshater (!), bare med et veldig stort unntak for fotball Men jeg har fått med meg buksene til curlinggutta, at Bjørndalen vant ett eller annet, og at det har skjedd noe veldig trist i familien til en av utøverne som ingen vil kommentere, men det er på forsiden av avisene allikevel.

Så noe har jeg fått med meg!

Det kan jo bli interessant for familien framover ja, jeg synes å minnes du var litt sentimental på avslutninger med Smule både i og utenfor magen...??

Øh... ja, bare litt, selvsagt *host, kremt*

Uff, følelser på bærtur er noe av det mindre festlige i denne perioden, sammen med lammende trøtthet og konstant småkvalme. Men jeg tror familien min tross alt lever bedre med trøttheten og kvalmen, enn en sippeguri-mamma som blir rørt av absolutt alt!

Men jeg håper veldig at du snart joiner sippe-og soveklubben min, så kan vi hulke i fellesskap når Robin van Persie, Januzaj og Nani setter inn hvert sitt mål i CL-finalen og utløser et jubelbrus over verden...

Ah, herlige onsdag! Smule har gått til angrep på vekselvis kjøkkenskuffene og dvd-skuffene, og jeg løper etter og forsøker å begrense skadevirkningene Gubben skal ut på jobbmiddag i dag, men kommer heldigvis hjemom for å hjelpe til med HK-jenta som skal på den berømte "onsdags-tissedansen" som hun egentlig er litt for stor til.

Ja, forresten- tror dere ikke han mannen min stikker til Singapore i starten av mars?

Det verste er at det var jeg som mente det var en god ide, da han nevnte det før jul en gang.

- Jeg har fått tilbud om å være med på en konferanse der, men tror jeg takker nei. Det blir så mye reising.

- Du tuller! Du MÅ jo reise til Singapore hvis du får sjansen! Greit du reiser mye, men det er jo det samme om igjen og om igjen. SIngapore er jo kult!

- Mener du det?

- Mener, ja! Jeg blir rett og slett sur hvis du ikke tar den sjansen når den byr seg!

... og det hadde jeg fullstendig glemt, fram til nå

Og selvsagt, akkurat nå er jeg ikke fullt så gira på at han skal på enda en tur, men jeg får ta det som en kvinne og stå for mitt ord. Og prøve å tøyle mine fantasier om å klippe av ham ballene når han legger ut Singapore sling i sola på toppen av et skyskraperhotell i 30 grader-bilde på Facebook.

God onsdag, folkens!

Endret 12. februar 2014 av Mafalda

[Gjest åffårno]

"Du har den fineste stemmen for babyen"

Det er jo sant nok det - men jeg så for meg at jeg bytte den relativt brukbare sangstemmen jeg faktisk har ut med eksempelvis fiolin, og det hadde ikke vært så veldig fint altså.

Liker at de ikke oppgir pris, det gir meg et slags hint

Men det var jammen rett borti gata, jo! Kanskje jeg faktisk kunne gidde å gå på noe sånt, var nemlig veldig skeptisk til babysang i kirka fordi det varer 2 timer, inkludert lunch da, men still......

Jeg har hallelujajesusdialekt, er glad i endel salmer og enda er glad i mye klassisk musikk som er lagd for jesus/gud/kirker,problemet er bare at jeg har alt for tarvelig og vuigært språk for kirkesang.

Selv om jeg faktisk har gått i flere kirkekor, det ene var tilogmed samtids klassisk megavanskeligklarersåvidtålæremegdetteherutenat".

Er heller ikke er såååå gira på den lunchen etterpå siden jeg tross alt sjeldent har så mye til felles med de som vanker mest i slike sammenhenger. Og så liker jeg dårlig kombinasjonen folk som er alt for privilegerte, veldig "overhappyjesus" og "alt er så koselig". Faktisk spyr jeg av det - men det er jo ikke en pinsemenighet det er snakk om, så da slipper man kanskje unna de.

Det er bare noe med å "teste" ut noe og faktisk måtte være der i 2 timer som er litt sånn......... .

Nei, får ta han med på en konsert i et mørkt kjellerlokale istedet og synge med til noen rockelåter - er jo bare litt under 20 år til han er gammel nok til å gå selv uten anstand

[dreia]

Me er nærmast fast inventar på babysangen, og det er faktisk dei færraste der som er av halleluja-sorten. Enkelte av sangane har kristent innhold, men det meste er vanlige barnesangar. Og det er sett av to timar, men sjølve synginga varer vel omtrent eit kvarter, og så er det fritt fram å gå eller bli. Det er jo fint mulig å skylda på ein annan avtale om ein ikkje trives der. Det eg liker så godt med babysangen, er at det er så laidback stemning der. Nesten som eit vanlig barseltreff, berre med babyar i ulik alder.

[Gjest Nesevisa]

Jeg har hallelujajesusdialekt, er glad i endel salmer og enda er glad i mye klassisk musikk som er lagd for jesus/gud/kirker,problemet er bare at jeg har alt for tarvelig og vuigært språk for kirkesang.

Jorun Stiansen, er det deg?

[Mus-Katt]

Henger litt etter, men Tom Dooley er jo en klassiker haha! Da jeg begynte spille piano og en halv evighet senere gitar, var det noe kjent et sted inni hjernebarken. Ah, der var Dooley igjen. Obligatorisk.

[Gjest Neferet]

Øh... ja, bare litt, selvsagt *host, kremt*

Uff, følelser på bærtur er noe av det mindre festlige i denne perioden, sammen med lammende trøtthet og konstant småkvalme. Men jeg tror familien min tross alt lever bedre med trøttheten og kvalmen, enn en sippeguri-mamma som blir rørt av absolutt alt!

Men jeg håper veldig at du snart joiner sippe-og soveklubben min, så kan vi hulke i fellesskap når Robin van Persie, Januzaj og Nani setter inn hvert sitt mål i CL-finalen og utløser et jubelbrus over verden...

Ah, herlige onsdag! Smule har gått til angrep på vekselvis kjøkkenskuffene og dvd-skuffene, og jeg løper etter og forsøker å begrense skadevirkningene Gubben skal ut på jobbmiddag i dag, men kommer heldigvis hjemom for å hjelpe til med HK-jenta som skal på den berømte "onsdags-tissedansen" som hun egentlig er litt for stor til.

Ja, forresten- tror dere ikke han mannen min stikker til Singapore i starten av mars?

Det verste er at det var jeg som mente det var en god ide, da han nevnte det før jul en gang.

- Jeg har fått tilbud om å være med på en konferanse der, men tror jeg takker nei. Det blir så mye reising.

- Du tuller! Du MÅ jo reise til Singapore hvis du får sjansen! Greit du reiser mye, men det er jo det samme om igjen og om igjen. SIngapore er jo kult!

- Mener du det?

- Mener, ja! Jeg blir rett og slett sur hvis du ikke tar den sjansen når den byr seg!

... og det hadde jeg fullstendig glemt, fram til nå

Og selvsagt, akkurat nå er jeg ikke fullt så gira på at han skal på enda en tur, men jeg får ta det som en kvinne og stå for mitt ord. Og prøve å tøyle mine fantasier om å klippe av ham ballene når han legger ut Singapore sling i sola på toppen av et skyskraperhotell i 30 grader-bilde på Facebook.

God onsdag, folkens!

Åh, jeg skjønner at det går an å fortrenge å ha insistert på noe sånt altså... Og det er jo ikke akkurat noe å trekke tilbake heller egentlig... Jeg heier på deg som må styre både hus, unger og Excel-ark alene enda en gang! Hvor lenge blir han borte?

Og forresten, så har jeg fortrengt denne muligheten for å havne i sippe- og soveklubben (haha, jeg tror egentlig jeg er der allerede... ), jeg kommer tilbake om en fire ukers tid Og jeg tror jeg skulle gitt deg ganske mye hvis du får rett i CL-finalespådommene dine, men det gjør jeg gladelig. Ikke akkurat finalemateriale i går kveld heller, men tross alt en bedre opplevelse enn fryktet. Det er jo ikke akkurat mange gangene denne sesongen at laget har holdt nullen! På tide å glede seg over de små tingene

Håper du får en fin dag i kaoset!

[Mafalda]

Jeg har hallelujajesusdialekt, er glad i endel salmer og enda er glad i mye klassisk musikk som er lagd for jesus/gud/kirker,problemet er bare at jeg har alt for tarvelig og vuigært språk for kirkesang.

Selv om jeg faktisk har gått i flere kirkekor, det ene var tilogmed samtids klassisk megavanskeligklarersåvidtålæremegdetteherutenat".

Er heller ikke er såååå gira på den lunchen etterpå siden jeg tross alt sjeldent har så mye til felles med de som vanker mest i slike sammenhenger. Og så liker jeg dårlig kombinasjonen folk som er alt for privilegerte, veldig "overhappyjesus" og "alt er så koselig". Faktisk spyr jeg av det - men det er jo ikke en pinsemenighet det er snakk om, så da slipper man kanskje unna de.

Det er bare noe med å "teste" ut noe og faktisk måtte være der i 2 timer som er litt sånn......... .

Vet du, åfforno- hvis det er rett borti gata tror jeg jeg ville gitt det en sjans, altså.

Det verste som kan skje er at du kaster bort en time eller to på noe som ikke passer deg. Men tenk om du går glipp av noe som kunne være en ålreit aktivitet for deg og lillegutt?

Det er jo mange som har positive erfaringer også:

Me er nærmast fast inventar på babysangen, og det er faktisk dei færraste der som er av halleluja-sorten. Enkelte av sangane har kristent innhold, men det meste er vanlige barnesangar.

Det eg liker så godt med babysangen, er at det er så laidback stemning der. Nesten som eit vanlig barseltreff, berre med babyar i ulik alder.

- og som gammel ringrev har jeg et veldig godt tips til akkurat dette når det gjelder barns aktiviteter og alt det sosiale greiene rundt: du trenger ikke like alt ved opplegget og kjøre bånn gass. Det trenger ikke være enten-eller, enten er du VELDIG med og hiver deg med på alle sosiale forslag som hagler etter endt kurs, eller så er du ikke med i det hele tatt. Det går an å bare være med på sangen, spise ei skive på lunsjen og småprate høflig, og så unnskylde deg.

Jeg har jo vært i den situasjonen omtrent hundreogførti ganger. Et godt eksempel var barnedansen til HK-jenta i fjor, med en mødregjeng som omtrent la opp til å være BFF. Og for de som ønsker det, er det jo topp. Men personlig ble jeg bare svett av at vi skulle ha venninneklubb med utveksling av strikkeoppskrifter og barnehagesladder når jentene var inne og danset, og møtes neste lørdag for å gå på cafe, og ikke minst: Hva skal vi gjøre til neste år når det blir nye grupper, vi må jo koordinere dette så jentene skal fortsette å gå sammen- noe annet ville jo være forfeeeerdelig!

Da er det bare å ta på seg teflonansiktet sitt, være hyggelig og imøtekommende, men også passe distansert og uforpliktende i svarene. Med tre eldre barn som har vært midlertidig del av ørten sosiale grupper hver, så blåste jeg egentlig langt i om gruppa med fireåringer besto eller ikke. Etter sommerferien har de glemt alt likevel Sosiale grupper kommer og går, og det eneste stedet jeg synes det er viktig å sette inn støtet, er når de begynner i første klasse. Ungene her går på en 1-10-skole, så da er det like greit å bli litt kjent med foreldrene så du vet hvem du forholder deg til fram til ungen blir tenåring og vel så det. Men sånn i utgangspunktet er ikke vennegrupper og mødre-/fedrekvelder favorittaktiviteten min, så jeg sparer det til der det virkelig trengs. Nå venter det nok en ny runde til høsten, når HK-jenta tar sine første skritt inn i skolehverdagen

Jorun Stiansen, er det deg?

Haha!

Jorun Stiansen, ja, hun hadde jeg helt glemt. Men du sier noe!

Henger litt etter, men Tom Dooley er jo en klassiker haha! Da jeg begynte spille piano og en halv evighet senere gitar, var det noe kjent et sted inni hjernebarken. Ah, der var Dooley igjen. Obligatorisk.

Jeg også var overbevist om at Dooley var et traume hos mer eller mindre alle som har vært igjennom grunnskolen, men SmallTalk slapp altså unna. Vi andre kan sikkert teksten ennå

Åh, jeg skjønner at det går an å fortrenge å ha insistert på noe sånt altså... Og det er jo ikke akkurat noe å trekke tilbake heller egentlig... Jeg heier på deg som må styre både hus, unger og Excel-ark alene enda en gang! Hvor lenge blir han borte?

Og forresten, så har jeg fortrengt denne muligheten for å havne i sippe- og soveklubben (haha, jeg tror egentlig jeg er der allerede... ), jeg kommer tilbake om en fire ukers tid. Og jeg tror jeg skulle gitt deg ganske mye hvis du får rett i CL-finalespådommene dine, men det gjør jeg gladelig. Ikke akkurat finalemateriale i går kveld heller, men tross alt en bedre opplevelse enn fryktet. Det er jo ikke akkurat mange gangene denne sesongen at laget har holdt nullen! På tide å glede seg over de små tingene

Det sier jo sitt når et uavgjortresultat føles som en seier- da er man som supporter ikke så veldig bortskjemt! CL-drømmen min er nok ganske fjern, men i og med at det omtrent er det siste håpet vi har igjen får vi krysse fingrene og be om et mirakel (eller to).

Og når det skjer, satser jeg på at du virkelig er på sipper'n sammen med meg, hulker høylytt og sentimentalt når scoringene renner inn, og begynner å vurdere navn som Robin, Patricia, Louise (etter Nani- Luis Carlos), eller Wayne... Nei, forresten. Ikke Wayne. David, kanskje?

Jeg vet ikke helt hvor lenge han skal være borte. Sikkert en ukes tid, kanskje? Forhåpentligvis ikke så veldig mye lenger, i hvert fall. Og jeg står jo fast på at Singapore er verdt å få med seg, jeg synes oppriktig at han bør ta den turen.

Men det blir jo fryktelig skjevt. Det hadde vært ille nok om han hadde en vanlig jobb, men en jobb med masse fest og middager og reiser og stas- da er det bare sånn passe festlig å sitte her hjemme og tenke tilbake på det siste halvårets utskeielse: Fagottenes julekonsert i desember. Øh. Jeg sier til meg selv at han sikkert hadde vært like forståelsesfull som meg, hvis situasjonen var omvendt- men helt ærlig tror jeg ikke det ("Mafaldaaaa! Hva skal Smule ha på seg? Hva skal hun spise? Når skal SnillVimsen på speider? Hadde Susain konsert på mandag? Når var det foreldremøtet, sa du?" Hah, Gubben som skulle stelle hjemme hadde kjørt alt ad undas i løpet av tre dager. Ikke fordi han er en latsekk, men fordi han for lengst har overlatt innenriksministerrollen til mor sjøl... som det nok ofte blir i familier med flere barn, selv om vi ikke liker å snakke om det)

Jaja. Men han har mange gode sider også, mannen min! Og han står virkelig på, det er ikke mye sofasliting på ham heller. Og for å prøve å beholde fokuset på kjærligheten bittelittegrann, midt oppi unger og fotballturer og jobbreiser og trøtt kone som legger seg klokka halv ni på fredagskvelden, så lurer jeg på om jeg skal bake en sånn sjokolade-ostekake som jeg gjorde i fjor. Det er tross alt Valentine's. På Samliv får man alltid høre at "Pytt, Valentine's er en dum, amerikansk, kommersiell dag som jeg driter i, vi koser oss heller sammen på en helt vanlig tirsdag med rødvin og fyr på peisen". Det er jo flott, men for oss som ikke er like flinke til å kose oss med rødvin og heftig sex foran peisen i hytt og pine, kan det være greit med en... påminnelse?

Og forresten: Smule sier "hadet!" Og vinker!!

Riktignok i alle passende og ikke minst upassende situasjoner, hehe. Men hun kan si det, så det lille faktum at hun ikke har forståelsen helt på plass legger selvsagt ingen demper på den stolte mors begeistring....

Endret 13. februar 2014 av Mafalda

[Ciara]

Hurra for Smule og ha det! Min Softie er altså så treg. Tør ikke si det andre ganger enn her, men mannen og jeg vurderte her en kveld risikoen for at han er mindre begavet. Kom til konklusjonen at han ikke er det, men han er bare makelig og tilfreds av seg. Han kan gå (går mellom oss og svinger 90 grader på gulvet uten støtte), men foretrekker å krabbe og bli båret. Han skjønner masse, men sier ingenting annet enn "mamma" og "pappa". Og nå er han altså blitt 16 måneder. Huff, stakkars Softie, det er sikkert ingen spøk å komme etter eldstemann, som har vært tidlig ute med det meste. Jeg vet han er innenfor normalen, men en og annen bekymret tanke streifer meg...

[Mafalda]

Uff, ikke noe moro når sånne tanker popper opp...

Men slik du beskriver Softie, så tenker jeg i akkurat de samme baner som du og mannen din gjør. En fornøyd, bedagelig liten livsnyter som ikke har hast med å komme seg opp og fram- det kommer tidsnok, tenker Softie, og koser seg på armen en stund til

Normalområdet er stort! Og det aller, aller meste jevner seg ut med tiden. Om fem år, når alle gutta løper rundt og spiller fotball, er det ingen som skjenker "når begynte egentlig Petter, Ole og Lars å gå? Var de tidligere eller senere ute enn min Ludvig?" en tanke lenger.

Vi har også hatt noen "treiginger" (sagt med kjærlighet i stemmen!) i mannens familie. Lurt på når de egentlig skal begynne å krabbe... gå.... snakke.... legge av seg babyspråk. Men igjen: noen år senere er bekymringene borte som dugg for solen. Tror det bare er en del babyer og småbarn som er av den bedagelige sorten og venter til de selv føler for det- og da går det da også ofte mye fortere, siden de er mer motorisk modne og hopper over fasen med tre tusen knall og fall... så det er fordeler også!

Men det er klart, når dere har en kvikk storebror blir forskjellen så mye mer tydelig. Men jeg tror jeg ville slått meg til ro med at gutta bare har veldig forskjellig temperament og væremåte. Softie kommer helt sikkert sterkere tilbake, med sine ting som han kan bedre enn storebror

Her i huset har vi hatt en tydelig forskjell på kjønnene, fortvilende nok

Kvikke jenter som er kjapt ute med alt, og litt mer forbeholdne og langsomme gutter. Jentene har vel vært en måned eller to tidligere ute med både krabbing og gåing, og den største forskjellen har vært lesing. Susain startet jo da hun var 3-4, og slukte hele bøker som 7-8-åring. HK-jenta leser også rimelig greit nå. Men Gutta? Pfft, ikkeno' vits i å stresse før det nærmet seg skolestart med stormskritt SnillVimsen ventet nok til han hadde begynt på skolen og vel så det også. Og begge guttene leser helt fint i dag.

Så jeg tror det er ganske vanlig at det varierer, også mellom søsken. Og lille, kosete Softie (jeg digger altså det tilnavnet! Det er så herlig!) vil sikkert bare være soft og liten en stund til- og så plutselig setter han klampen i bånn og raser framover, han også

[Gjest Tekola]

Jeg klandrer denne dagboka for at jeg konstant går rundt og synger: hang down your head,Tom *slå i gitaren* Doooooley, Hang down your head and *slå* cryyyyyy

[dreia]

Jeg klandrer denne dagboka for at jeg konstant går rundt og synger: hang down your head,Tom *slå i gitaren* Doooooley, Hang down your head and *slå* cryyyyyy

[dreia]

Og åffårno: Det er veldig lett og greit å unnskylda seg og dra tidlig med ein bitteliten baby. Berre å skylda på soving. Det er noko litt anna når du har ein lys vaken, kravlande krabat.

[Ciara]

Takk for det, Mafalda. Du har nok helt rett. Og for en gangs skyld får man et ganske samstemt positivt resultat når man googler: Noen barn er bare senere ute, men de pleier å ta igjen det tapte ganske raskt. Så jeg får slå meg til ro med det! Og nyte det, han er jo utrolig bedårende da, med all kosen sin og den nusselige lille babystemmen som sier "ma-ma". Faktisk kan jeg godt huske at jeg med vemod tidlig konstaterte at eldstemann hadde for lite tid til å kose (aldri fornøyd, he he), men der har han heldigvis forandret seg litt. Men han gikk tidlig, og gud hjelpe meg som han slo seg. På et tidspunkt priste jeg meg lykkelig for at han snart skulle begynne i barnehage så jeg fikk noen timers fred

Så etterpå skal jeg hjem og nusse litt ekstra på lille Softie

[Susa]

Hurra for Smule og ha det! Min Softie er altså så treg. Tør ikke si det andre ganger enn her, men mannen og jeg vurderte her en kveld risikoen for at han er mindre begavet. Kom til konklusjonen at han ikke er det, men han er bare makelig og tilfreds av seg. Han kan gå (går mellom oss og svinger 90 grader på gulvet uten støtte), men foretrekker å krabbe og bli båret. Han skjønner masse, men sier ingenting annet enn "mamma" og "pappa". Og nå er han altså blitt 16 måneder. Huff, stakkars Softie, det er sikkert ingen spøk å komme etter eldstemann, som har vært tidlig ute med det meste. Jeg vet han er innenfor normalen, men en og annen bekymret tanke streifer meg...

Å, jeg skulle gjerne hatt en bedagelig fyr!

Gutten min begynte å gå da han var 11 mnd, og siden har det ikke vært ro i rumpa! Han er klin gæ'ærn!

Klatrer på det som finns og stuper ned ørten ganger om dagen, finns ikke redd jo

Kanskje det er en bra ting å være litt forsiktig av seg? Har to søskenbarn på 5 og 7 år, og de slapp seg ikke før de var 18 mnd, og de har alltid vært veldig forsiktige av seg. Men de er tidlig ute med å lese og skrive begge to!

[Ciara]

Hehe, gutten din høres ut som min eldste. Og der er vi sikkert litt ved sakens kjerne - hvis jeg var Softie ville jeg jammen holdt meg nær gulvet selv, i tilfelle storebror kommer løpende forbi. Kanskje ikke så lett for Softie å komme til orde heller, med den talestrømmen storebror produserer

[Gjest Neferet]

Det sier jo sitt når et uavgjortresultat føles som en seier- da er man som supporter ikke så veldig bortskjemt! CL-drømmen min er nok ganske fjern, men i og med at det omtrent er det siste håpet vi har igjen får vi krysse fingrene og be om et mirakel (eller to).

Og når det skjer, satser jeg på at du virkelig er på sipper'n sammen med meg, hulker høylytt og sentimentalt når scoringene renner inn, og begynner å vurdere navn som Robin, Patricia, Louise (etter Nani- Luis Carlos), eller Wayne... Nei, forresten. Ikke Wayne. David, kanskje?

Og forresten: Smule sier "hadet!" Og vinker!!

Riktignok i alle passende og ikke minst upassende situasjoner, hehe. Men hun kan si det, så det lille faktum at hun ikke har forståelsen helt på plass legger selvsagt ingen demper på den stolte mors begeistring....

CL-finale eller ikke, jeg er fortsatt litt usikker på om noen av navnene på lista er helt aktuelle altså... Men at kjære gladelig ville kalt en sønn Alex ville jeg ikke vært overrasket over.... Vi får ta det hvis det blir aktuelt en gang... Jeg hadde også tenkt å kommentere at David kanskje blir litt bibelsk for meg (selv om kjære kanskje igjen hadde hatt litt nostalgi til Beckham, hun var jo tross alt svak for ham lenge før han ble kjent og kjekk "på ordentlig"), men så kom jeg på at jeg ikke skal kaste stein i glasshus... Skulle vi noengang få en datter, så er nemlig navnet allerede ganske bankers, og det er ikke akkurat fritt for bibelske referanser, selv om jeg ikke tenker sånn selv...

Og hurra for Smule som sier hadet og vinker! Konteksten kommer etterhvert Ei venninne har en bekjent som ikke har norsk som førstespråk. Han brukte "takk i lige måde" uavhengig av om det passet inn eller ikke, han hadde nok ikke helt grep om når det holdt med bare "takk" Stor underholdning for oss andre da!

Her i huset har vi hatt en tydelig forskjell på kjønnene, fortvilende nok

Kvikke jenter som er kjapt ute med alt, og litt mer forbeholdne og langsomme gutter. Jentene har vel vært en måned eller to tidligere ute med både krabbing og gåing, og den største forskjellen har vært lesing. Susain startet jo da hun var 3-4, og slukte hele bøker som 7-8-åring. HK-jenta leser også rimelig greit nå. Men Gutta? Pfft, ikkeno' vits i å stresse før det nærmet seg skolestart med stormskritt SnillVimsen ventet nok til han hadde begynt på skolen og vel så det også. Og begge guttene leser helt fint i dag.

Og jeg som trodde jeg var tidlig ute da jeg leste "flytende" som femåring... Mamma jobbet som dagmamma da, for tre barn, hvorav ingen yngre enn meg, og jeg pleide å sitte i midten og lese for oss alle

[Mafalda]

Herlig med store barn som leser for de yngre!

Eller "leser" Susain var ikke gamle tøtta før hun dro fram en bok og "leste" for lillebror. At hun ikke kunne en eneste bokstav var ikke så viktig, hun hadde jo hørt historien mange ganger før Og lillebror var jo søkk imponert og satt musestille. Hehe, storesøsken får med seg noen ekstra tilbedelses-poeng, altså!

Å, jeg skulle gjerne hatt en bedagelig fyr!

Gutten min begynte å gå da han var 11 mnd, og siden har det ikke vært ro i rumpa! Han er klin gæ'ærn!

Klatrer på det som finns og stuper ned ørten ganger om dagen, finns ikke redd jo

Åh... Herlig. Og S-L-I-T-S-O-M-T

SnillVimsen var totalt 300% turbo da han var yngre. Det var ikke måte på hva han kunne finne på. Skikkelig bajas, og alt fra dobørster til melposer og søppelbøtter og tekniske duppeditter levde veldig farlig fram til han rundet tre år eller noe sånt.

Nå kan jeg le av det, men jeg tror ikke jeg lo fullt så mye da det sto på

Hehe, gutten din høres ut som min eldste. Og der er vi sikkert litt ved sakens kjerne - hvis jeg var Softie ville jeg jammen holdt meg nær gulvet selv, i tilfelle storebror kommer løpende forbi. Kanskje ikke så lett for Softie å komme til orde heller, med den talestrømmen storebror produserer

Han er smart, ser du- observerer, lærer, tenker, grubler... og vips! er han en dag klar til å ta opp kampen om både det fysiske og det verbale rommet i familien! Det vedder jeg ganske mye på

Ei venninne har en bekjent som ikke har norsk som førstespråk. Han brukte "takk i lige måde" uavhengig av om det passet inn eller ikke, han hadde nok ikke helt grep om når det holdt med bare "takk" Stor underholdning for oss andre da!

- Her er boka du ville låne!

- Takk i lige måde

Nåja, heller et par fraser for mye enn for lite, er det ikke så? Og jeg skal vedde på at han fikk fram smilet hos folk, om ikke annet!

*****************

Puh.

Kombinasjonen gravid-trøtt og turbobaby på ni måneder er... interessant, altså. Hender jeg drømmer meg tilbake til de gode Smule-tider der det faktisk var mulig å legge seg nedpå når man var trøtt. Hva var det jeg sutret for da? Men så sparker jeg meg selv bak og minner meg selv på at dagens situasjon er fullstendig selvvalgt, og at jeg faktisk er historisk og kulturelt griseheldig som får barn i Norge i dag. Det blir for dumt å synes synd på seg selv når gravide kvinner i andre deler av verden har to kilometer til nærmeste vannpumpe, og min oldemor fikk 14 barn ute på vidda med null pappaperm. Skjerpings!

I dag jobber vi i team, Smule og jeg, og forsøker en slags panikkrydding fram til min mor kommer innom () for å hente Nani i kveld- de skal en liten tur på hytta, bare de to. Nani har jo ikke fri i det hele tatt resten av vinterferien, så hvis han skal på hytta må han dra nå. Det blir nok fint, men jeg håper det blir mer kryssord og dvd enn skigåing, faktisk. Han har et gnagsår som helst bør få hvile litt fram mot neste ukes treningsopplegg, så for en gangs skyld er jobben å begrense, ikke oppmuntre, til fysisk aktivitet

Og så er det Valentine's, da

Det blir skikkelig råmmantisk, altså. Jeg har satt bunnen til sjokolade-ostekaka, skal bli gøy å overraske Gubben med noe godt. Han er en skikkelig søtmons. Men han må nok finne seg i å spise kaka alene foran TV i kveld, mens kona snorker på soverommet med baby i puppen, og han venter på at klokka blir mange nok til at han kan hente Susain som er på filmkveld hos en kompis på andre siden av byen.

Oh dear. Jeg ser det tydelig: 2014 kommer ikke til å stå i parforholdets tegn. Ikke 2015 heller, antageligvis. Jammen godt vi ikke har spesielt høye krav, noen av oss

Ønsker alle en fortreffelig helg!

[SmallTalk]

Det er godt å høre at det er flere som har tenkt til å klinke til med noe godt i dag ettersom det tross alt er Valentine's. Vi er vel ikke akkurat verdens største tilhengere av dagen vi heller, men vi kan så absolutt bli flinkere på hverdagsromantikken her i huset, så da er det ypperlig å benytte anledningen.

Og ettersom jeg fyser på alt av frukt og bær for tiden, så tenkte jeg å klinke til med denne:

http://www.tinepartner.no/oppskrifter/grand-prix-bringeb%C3%A6rdessert

Middagen går seg til imens runden på butikken blir tråkket opp. Jeg har vel en viss feeling av at det blir noe veldig enkelt, greit og barnevennlig ettersom den "romantiske" middagen nesten får være til Knerten også.

---

I dag er det karneval i barnehagen, og den var en særdeles fornøyd tiger som ble avlevert. Ettersom jeg ikke akkurat er verdens mest kreative, så ble det til at han fikk på seg en tigerpysj han hadde fra før og ansiktet fikk en runde med eyelineren min slik at han fikk snute og værhår i tillegg. Jeg tror han følte seg veldig fin når han så seg selv i speilet, for han tok seg til nesa til stadighet etterpå.

Ellers så begynner vi nesten å bli bortskjemt her i huset... I går lurte svigermor på om ikke Knerten kunne sove over der fra lørdag til søndag, og det er jo ikke akkurat et tilbud man takker nei til...

Og det fant jeg ut at passet fint, når samboeren igår kom hjem og sa at vi får et vennepar på besøk på søndag. Da får vi vasket huset for oss selv, i fred og ro fra Knerten, på lørdagskvelden. Husvask med Knerten i nærheten betyr nemlig at han også skal svinge moppen, bruke støvsugeren og tørke støv, og det er vel og bra at han vil hjelpe til, men det blir som oftest er mer effektivt og bedre resultat dersom man får jobbe i fred.

Edit; Å skrive innlegg når man ser på OL er tydeligvis ikke noe sjakktrekk. Norsken blir jo dårligere enn en 10-åring sin...

Endret 14. februar 2014 av SmallTalk