*bakepulver*s hevebok

[Gjest Neferet]

Forøvrig: jeg EIER ikke konsentrasjon på jobb nå. Bra det snart er ferie.

Det gjør ikke jeg heller, og jeg har ikke en god unnskylding sånn som deg... Men juleferien nærmer seg med stormskritt, bare i dag og i morgen igjen nå!

[*bakepulver*]

Er ikke alltid jeg er verdens flinkeste sånn vanligvis heller.

---

Heh, av og til må jeg dobbelsjekke litt at jeg faktisk er gravid. Jeg føler meg ikke sånn! Bortsett fra stadig noe som føles mest som vanlige mensmurringer, og bittelitt ømme pupper. Bør vel nyte det mens jeg kan.

Også er det skummelt. Kjempeskummelt. Klarer i det her, da? Jeg vet jo at vi mentalt sett har masse å tilby et barn. To voksne, trygge personer som har masse å gi. Men vi har begge litt lavt energinivå. Og større behov for alenetid. Vi får vel bare finne måter å takle det på - alle har vel sine svake punkter.

Ja, også jobbmessig. Jeg har bare et vikariat akkurat nå. Det går ut rett før jul. Jeg vet jeg har noen mnd jobb til våren, men det blir fort både to og tre arbeidsledige mnd før jeg skal ut i perm. Det er ikke akkurat optimalt. :-/ Og Mannen sitt vikariat går ut til våren det også. Men det ordner seg vel. Det må det bare. Vi bor heldigvis billig, og har spart opp litt penger.

[*bakepulver*]

Ok. Navn på ungen jeg får fullstendig mark av, og som jeg er riiimelig sikker på at jeg aldri kommer til å ta i min munn

(ekstremt subjektiv liste, ikke ment å fornærme noen som kanskje synes dette er det søteste i verden)

- lillegull

- lillebaby

- prins/prinsesse

- mirakelet

Så langt går den her under "bøllefrøet" og bare "lille".

[Gjest Tekola]

Gulpeguri, sikletryne, knertiknerten, vesla, frøkna, snuppa, bøllefrøkna og prompeguri er de som går igjen her...

[Gjest Gaby]

Lille er vårt kallenavn også men det blir maaange andre navn også, som ikke er kjælenavn. Som snuppi, griseguri, luretøtta, røvartøtta (de siste høres jo sikkert helt fjerne ut på andre dialekter enn nordnorsk)

[^^Belle^^]

Her går det mest i vennen, lille venn eller klumpen. Men A ble kalt for kreket da hun lå i magen.

[Gjest Neferet]

Også er det skummelt. Kjempeskummelt. Klarer i det her, da? Jeg vet jo at vi mentalt sett har masse å tilby et barn. To voksne, trygge personer som har masse å gi. Men vi har begge litt lavt energinivå. Og større behov for alenetid. Vi får vel bare finne måter å takle det på - alle har vel sine svake punkter.

Åh, så lett å kjenne seg igjen i den uthevede delen. Jeg tenker ofte at "jeg har ikke sjans til å klare noe sånt!", men så tenker jeg på hvor mange andre som har klart det og setter min litt til at vi også får det til (selv om det hender at jeg verken føler meg voksen eller trygg...) Og jeg er helt sikre på at dere klarer dere helt strålende!

Ok. Navn på ungen jeg får fullstendig mark av, og som jeg er riiimelig sikker på at jeg aldri kommer til å ta i min munn

(ekstremt subjektiv liste, ikke ment å fornærme noen som kanskje synes dette er det søteste i verden)

- lillegull

- lillebaby

- prins/prinsesse

- mirakelet

Så langt går den her under "bøllefrøet" og bare "lille".

Jeg er så enig med deg her...!!

[LaToya]

Gratulerer

[^^Belle^^]

Mannen kaller forøvrig A for "gullet", og uansett hvor corny og cheesy og kvalmt det høres ut, så smelter jeg hver gang han sier det.

[*bakepulver*]

Åh, så lett å kjenne seg igjen i den uthevede delen. Jeg tenker ofte at "jeg har ikke sjans til å klare noe sånt!", men så tenker jeg på hvor mange andre som har klart det og setter min litt til at vi også får det til (selv om det hender at jeg verken føler meg voksen eller trygg...) Og jeg er helt sikre på at dere klarer dere helt strålende!

Ja altså, når disse brøda av noen 16-åringer klarer dette, så klarer jaggu meg vi og. Bare ikke forvent at det blir mammablogg krydra med chanelvesker og fyllebilder innimellom

Jeg er nok mest bekymra for det praktiske. Blir vi så utslitt at det kommer til å ta kverken på forholdet? Klarer vi å gi nok oppmerksomhet til ungen? Klarer vi gjøre klar leiligheten og fortsatt samle litt krefter før den kommer? Og jobb, den jævla jobben! Kommer vi til å ha det?

Æsj. Det ordner seg.

Gratulerer

Tusen takk, LaToya! Du ligger noen mnd foran meg i løypa ser jeg, et forsinket gratulerer tilbake!

Mannen kaller forøvrig A for "gullet", og uansett hvor corny og cheesy og kvalmt det høres ut, så smelter jeg hver gang han sier det.

Haha, æsj, det var litt søtt når du sier det sånn. Blæh, ikke ødelegg de bastante meningene mine!

[Anje]

Når jeg leste det her med ølflaskene og etikettbytte (smart påfunn), så tenkte jeg at det er flott mine kollegaer bare nikket uengasjert til at jeg kjørte da jeg dro opp en kartong eplemost på julebord. Men så ER det vanskelig å komme hjem derfra, altså.

Og så leste jeg litt lengre, og nå håper jeg ikke hele gjengen går rundt og tror jeg bare "kjørte" og egentlig er gravid!

Ting blir aldri noe bedre av å bekymre seg for dem! Og så når en vet det er det bare å finne ut hvordan en slutter...

[*bakepulver*]

Ja, og det er det siste der som er verst!

Jaja, so what om noen har trodd du har vært gravid. Det kan de vel ha gjort uansett, jeg har vært borti fler som bare har "følt på seg" at den og den er gravid. Eller finner sånne små, merkelige ting som de mener kan være et tegn. Skivebom hver gang, selvfølgelig

[Gjest Blondie65]

... Og jeg har ofte truffet ... Men jeg sier altså ingenting da.

[*bakepulver*]

Mjo, men du er oppegående.

[Gjest Tekola]

Jeg husker panikken på vei ut fra barselhotellet "de bare tulla, sant? Det kommmer noen etter oss for å lære oss alt og hjelpe til? Har de fått med seg at vi har henne med oss?"

Og det har jo vært beintøft, selv uten kolikk. Men vi har hatt fullt fokus på å prate sammen hele veien, vært tydelige på behov og alt sånt. Så vi har faktisk blitt enda bedre kjent, selv etter seks år. Men det har krevd hardt arbeid.

Jeg er sikker på at dere klarer dere kjempebra!

[Gjest Blondie65]

Jeg husker en tomny og tigeren stripe:

Altså jeg husker bare essensen: møde vet alt, ellers hadde de ikke vært mødre.

Menneskebabyer er noen meget uselvstendige individer. Heldigvis er de svært enkle sjeler til å begynne med: mat meg, skift bleie på meg, få meg til å sove. Gjenta. Disse tre tingene er ting som er mekaniske - sånn gjør du, slik gjør du ... (Bortsett fra amming som av og til - spesielt hvis mor er litt stresset og jordmor er en idiot av typen "er så naturlig atte, du får det nok til uansett for det er så naturlig at ...).

Når man har mestret de tre skillsa, endrer babyen seg litt og krever mer. Men akkurat sånn i takt med de vetta skremte foreldrenes læringskurve.

Unntatt hvis babyen får kolikk. Da må en forberede seg på at søvn er utopi. I dag vet man imidlertid mye mer om behandling av kolikk - f.eks massasje og kiropraktikk og sånn. Det går seg til det også.

Jeg tror også at de som har et godt forhold FØR man får barn og er klar for og har planlagt å få barn også har større mulighet for å tåle hverandres hormonhelvete kombinert med overtrøtthet. Man vet liksom at Mannen ikke helt plutselig får en rådyr og tidkrevende hobby eller om mamma er forunt å trekke frisk luft uten å ha en pupp ute. Man vet om hverandres gode og dårlige sider og kan planlegge rundt det.

For å ta et eksempel: vi er en jentegjeng som reiser på tur hvert år. Etterhvert har det blitt noen turer og vi vet at A blir et sant helvete dersom hun ikke får mat etter et rimelig antall timer etter frokost. Ergo trenger vi ikke vente til helvete er løs. Man planlegger lunsj på et passe tidspunkt. B må ha Pepsi Max - alt annet er drita dårlige erstatninger og duger ikke. C liker ikke høyder og D drikker merkelig øl (i følge A, B og C). E trenger ikke alkohol for bli helt hysterisk fineste - det holder at noe er morsomt. Det er også helt umulig å ikke le med når E er på fniseren.

[Gjest Tekola]

Ååh, ja, stripa med det skadete ekornet som Tommys mamma må redde!

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke fikk utlevert en seks måneder gammel baby

[Gjest Neferet]

Æsj. Det ordner seg.

Det er nok akkurat det det gjør Vi har mye av de samme bekymringene ser jeg (bortsett fra jobben, der er vi heldige og fast ansatte begge to). Men det ordner seg som regel for søte piker og barske menn, og heldigvis passer dere inn der!

[*bakepulver*]

Dere er innmari smarte og hyggelige og alt det der, alle sammen.

da var de vordende bestemødrene blitt informert. Svigermor var, som forventet, litt avmålt men ble glad. Hun har tre barnebarn fra før og de er en håndfull kan man si, så det var i grunnen en fornuftig reaksjon. Men det var ganske så tydelig at hun syntes dette var koselig altså.

Mamma derimot har ingen barnebarn - og tok det deretter. Vi snakka litt om planer på våren, også sa Mannen "men har du noen planer i slutten av august?". Og det trodde hun da ikke. Og så litt forvirra på oss. Også sa Mannen "Jamen da kan det kanskje passe bra å bli bestemor da?". Da ble hun liksom stående og blunke litt. Og litt til. Også måtte hun ta seg en stol og sette seg. Og så kom gledeshylet. Hihihi. Nå er hun bare glad og stadig forvirra.

Og med det tar jeg juleferie, tror jeg. Mulig jeg finner tiden til å stikke innom en sjelden gang, men stort sett blir jeg nok nettfri. Kos dere masse alle sammen, forspis dere på klementiner og marsipan! Og ta en akevitt for meg, dere ikke-gravide! (hvis dere liker det, da.)

Endret 23. desember 2013 av *bakepulver*

[Gjest Tekola]

Så herlig!

God jul! Hev godt