Hos Balenciaga

[Gjest gjest1]

God morgen frue! Er tankane betre sortert i dag?

[Gjest gjest1]

God dag dere. Besøk og omtanke hjelper alltid. Og takk for gaver, Saeria. :kysse: til dere.

Om tankene er sortert eller temaet fortrengt gjenstår å se.

Snart skal jeg hinke meg ut med anstand. Skal til legen og etterpå få unna noen nødvendigheter.

Heldigvis er alt like rundt her. Det er praktisk. Ellers kunne det bydd på problemer å få gjort noe.

[Saeria]

Om tankene er sortert eller temaet fortrengt gjenstår å se.

Ja. Jeg forventer ikke det hvertfall. Men jeg synes det er flott at du velger å vente på at din kjære får anledning til å reise med deg. Jeg regner nesten med at dere kommer til å reise tilbake til det landet dere føler sterkest tilhørighet. Det skulle da egentlig bare mangle.

I mellomtiden kan du hvertfall tømme tanker, og bekymringer her på KG. OM det ikke er mye, så håper jeg det er litt trøst i det. :-)

[Saeria]

God helg!

[Lythande]

Vil bare stikke hodet mitt inn og si hei jeg, og riktig god helg.

[Gjest gjest1]

Takker og bukker

Daniel ble også sur fordi Kjartan vant. Det haglet med lite veloverveide gloser. Jeg er enig med han selv om mitt vokabular holdt seg på anstendig nivå. Og han som er en veloppdragen mann. Fy!

annoying as hell....marketable? yes!...commercial motherf***...

Må finne senga.

Natta.

[Gjest gjest1]

Stakk berre innom for å avlevere ei slik; :dagensrose: og ein slik; Snill du...

[Gjest gjest1]

De store planene for 17. mai må moderers av naturlige årsaker.

I stedet for lekre klær og sko blir det praktiske klær og sko. Til en viss grad. Noe glam kan jeg få til.

På et annet område er noe annerledes.

Jeg har pleid å føre videre en viss nasjonalistisk tradisjon på 17. mai. Eller ubevisst blitt en del av den.

Behovet begynner å forsvinne nå. Jeg føler en kløft mellom den jeg er og den jeg burde være. Og det får konsekvenser for min/vår feiring av nasjonaldagen.

Daniel og jeg pleier å reise opp til våre foreldre. De pleier å være samlet enten hjemme hos hans eller hos mine foreldre hvor de koser seg med de av familiemedlemmene som har mulighet for å komme. Samlingen varierer sterkt. Elementene kan være alt fra barn, barnebarn, søsken, foreldre, nieser, nevøer og venner. Så spiser alle frokost sammen og er lykkelige.

Deretter pleier vi unge å reise ned igjen og fortsette feiringen med vennegjengen.

Nå er alt annerledes.

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke lyst å iføre meg sløyfe og bære flagg. Jeg sier ikke nei til en dag med festligheter, det er ikke årsaken.

Den siste tiden har jeg hatt noen ubehagelige opplevelser som resultat av min bakgrunn. Jeg trodde ikke slikt var mulig. Den ene var forferdelig.

For å beskrive i korte trekk var det slik:

En jente i vår vennegjeng går på et helt normalt studium. Ikke et "sosse"-studium. Hun inviterte på en stor feiring i anledning fødselsdagen med venner, venners venner og klassekamerater.

Hun nevnte på forhånd at noen av hennes klassekamerater er meget radikale. Noe som ikke ble reflektert videre over.

Festen var i gang da vi andre ankom. Lenge var alt fredelig.

Så ble alt annerledes. Det var som om noe eksploderte og teamene var politikk, krig, den store fienden, økonomi, øst- og vestkantfolk, u-landspolitikk, imperialisme, fordommer og så videre. I et sammensurium.

Det utviklet seg til en stor diskusjon som endte med at vi ble kalt alt mulig. Jeg var selvfølgelig minst akseptabel fordi jeg både er født og oppvokst på vestkanten, har dyre klær og vesker (for et argument), og er halvt av fienden. Noe som sammenlagt gjør meg til en hel fiende. Jeg trodde ikke slikt går an. Det var ekstremt surrealistisk.

Jeg er vanligvis meget hardhudet men dette gikk mer innpå meg i ettertid enn det jeg hadde regnet med. Selv om jeg er voksen ringte jeg til pappa midt på natten. Hadde han vært der ville jeg krøpet opp i fanget hans og holdt meg fast.

Dagen etter ringte mange av de som var på festen for å uttrykke sympati. Jeg takket og sa at ingen skade var skjedd. Jeg løy fordi den hendelsen var den som for alvor gjorde meg bevisst på hva jeg er. Eller det jeg må være fordi jeg ikke er det andre. Jeg trodde ikke noe var så sort/hvitt. Jeg har vært naiv.

[Gjest gjest1]

Hver minste lille ting legger jeg på den siden av vektskålen det hører hjemme. Jeg registrerer hva som blir sagt og skrevet og noen ganger er det umulig ikke å svare. Dum som jeg er.

Og nå har den ene vektskålen sterk overvekt. Derfor vil jeg ikke feire. Hvorfor er den ene nasjonalismen bedre enn den andre?

Det gjenstår å se hvordan morgendagen blir. Jeg har lyst å holde meg unna alt. Noe som er vanskelig siden det er umulig å unngå å se ut av vinduene. Alle naboene pleier å ha flagg på balkongene, bunadskledde mennesker går forbi og selve lyden av 17. mai kan ikke unngås.

[Gjest Estrela]

Håper det går bra med beinet ditt?

God 17. mai i morra!

[Gjest gjest1]

Beinet er der det. Derfor jeg ikke kan pynte meg overdådig fordi det ikke er mulig å ha på seg noe lekkert på den nedre kroppshalvdelen. Og hvertfall ikke lekre sko.

Unnskyld. Jeg er fæl å klage for tiden. :oops:

[Gjest gjest1]

Det er lov å klage! :-) Kor lenge må du gå med gips, då?

[Gjest gjest1]

Gipsen skal sitte på lenge. Fem, seks, syv uker er en evighet. Altfor lenge. Jeg burde skamme meg fordi jeg klager så mye for så lite fordi det ikke er selve beinet som er brukket. Det er ankelen. Jeg kaller alt fra øverst på låret til ned til tærne for "bein".

Uansett kan den ikke belastes på en god stund. Om ikke alt for lenge håper jeg likevel at det vil være mulig å kunne dra på jobb litt, siden en del av arbeidsoppgavene kan gjøres uten å måtte stå og gå.

Veslo. Mine såkalte problemer er ikke ille i forhold til hva andre gjennomgår. Du vet.

[Saeria]

Prøv å kose deg i morgen!

Ha en fin 17. mai!

[Lythande]

Vil ønske deg en fin 17.mai uansett hva du finner ut at du gjør.

[Gjest gjest1]

Å takk. Dere er nå søte

[Gjest GreenSky]

Jeg ønsker deg en fin dag jeg også. Håper du klarer å gjør dagen til "din", benytt dagen som du måtte ønske selv.

[Gjest gjest1]

Ikke lenge siden jeg kom hjem til meg selv. Jeg har vært hos foreldrene mine siden tidlig i går. Nærmere bestemt hos pappa. I noen sammenhenger teller ikke mamma. Dette er hun klar over selv. Hun føler seg som en pappfigur der hun sitter med interiørbladene strødd utover hele bordet i spisestuen.

Pappa og jeg har snakket og snakket. Og snakket litt til. Deretter snakket jeg med Daniels pappa. Og med mine besteforeldre og bror på telefon.

Det hjalp å snakke om det store temaet.

Storebror kom med sin bunnærlige mening. Han er meget "matter of fact" som person og tråkker ikke rundt grøten.

Hans oppfatning er at siden jeg engang må være her og lider alle h**** kvaler kan jeg gjøre noe konstruktivt i ventetiden. Han mener jeg bør undersøke mulighetene for å ta et emne eller to på universitetet ved siden av jobb som et tillegg til bachelorgraden jeg allerede har.

Jeg søkte selvsagt ikke på noe i år. Derfor må jeg kontakte universitetet for å undersøke mulighetene for å kunne ta et emne. Jeg vet absolutt ingenting om hva som går an og ikke. Storebror gav meg noen meget gode ideer om hvilket fag som kan være nyttig, men det vil jeg holde for meg selv.

Og 17. mai. Pappa hentet meg tidlig fordi Daniel var opptatt med sine forpliktelser. For familiens skyld hadde jeg iført meg en pen bluse og satt opp håret. Og det var det.

Pappa lo og spurte om jeg ville ha en sløyfe. Han spurte bare fordi han visste jeg kom til å eksplodere.

Som vanlig hadde de mange gjester. Frokosten var hyggelig selv om det ble for mange bunader og sløyfer for mitt humør. Det var en lettelse da de fleste dro. Noen reiste ned til sentrum, mens andre dro til Daniels foreldre for å fortsette feiringen der. Mine og hans foreldre er hverandres beste venner.

Jeg fikk tv'en for meg selv og satt der å spise søtsaker mens jeg lo meg skakk av Sonjas hatt. Den lignet på en blanding av sydvest og pirathatt.

Tro hva inspirasjonen var?

Jeg hadde en fin 17. mai

[Gjest gjest1]

Fint du har det bra! Spennande at du har tenkt å studere litt til, er sikkert mange restplassar på diverse studium. Kva kan du tenke deg å ta då?