Hva er greia med feminisme? Og hvorfor hater feminister menn?

[AnonymBruker]

Du sier du "elsker menn", mener du på den måten at du er homofil?

Å si at du ikke liker kvinner fordi de er mindre rasjonelle og mer følelsesladde vil jo ikke falle i et god jord hos de fleste kvinner, enten de er feminister eller ei. Menn og kvinner er ulike, med ulike egenskaper. De komplimenterer hverandre (ikke at homofile par ikke også kan gjøre det).

Å avskrive halve verdens befolkning på den måten fremstår jo ekstremt irrasjonelt.

Anonymous poster hash: bc87c...ace

[Gjest Sagarmatha]

Nå skal jeg prøve å holde tungen bent i munn, og kommentere så godt jeg kan. Men det er mange momenter vi diskuterer samtidig her.

Forskning og helse

Det sies ofte at det forskes og brukes mer ressurser på menns helse enn kvinners. Det er feil. Foruten hjerte, kar og kreftsykdommer (som jo tar langt flere mannlige liv enn kvinnelige i betraktelig yngre alder stemmer det), men ellers er det en ganske stor skjev fordeling i forhold til helseressurser knyttet til kjønn. Det brukes langt mer helsepenger på kvinner enn menn. Kun 1/4 av kvinners sykefravær kan knyttes til graviditet og barn, så denne faktoren er ikke sentral i å forklare denne forskjellen. Skjevfordelingen rammer altså menn sterkest.

Kvinner har langt flere liggedøgn på sykehus enn menn, det brukes mye mer ressurser på medisiner, og de sykemeldes 60 % mer enn menn.

Det brukes langt mer ressurser på kvinner i forhold til psykisk helse. Om lag 80 % av alle psykisk helsearbeid går til kvinner.

Selv selvmordsforebygging prioriteres mot kvinner, selv om menn utgjør 75 % av alle selvmordsofre.

Du skriver at depresjon rammer kvinner oftere. Det er feil. Men symptomene man leter etter tar man fra typiske kvinnelige forhold. Derfor overser man menn som har samme sykdom. Svært mange diagnoser knyttet til psykisk helse går faktisk ut i fra et kvinnelig perspektiv.

Likevel er det kvinner som får diagnosen deprimert. I Danmark har dobbelt så mange kvinner som menn denne diagnosen. Det fortalte Svend Åge Madsen, som er sjefspsykolog ved Rikshospitalet i København. Han mener det lave antallet menn med diagnose, kan ha sammenheng med at tegn på depressivitet er mer knyttet til det feminine enn det maskuline; symptomer som rådvillhet, manglende konsentrasjonsevne, selvbebreidelse og skyldfølelse. Mens mer maskuline måter å reagere på ikke gjenkjennes som depressivitet; sinne, aggressivitet, manglende impulskontroll, misbruk og rastløshet.

Det er en dårlig dokumentert myte at kvinner er mer psykisk syke enn menn. Derimot har de lavere terskel for å oppsøke hjelp, det er også lavere terskel å yte hjelp til kvinner, og en del psykiske sykdommer vurderes i større grad fra et kvinnelig perspektiv. Diagnosen Anorexia Nervosa krever faktisk fravær av menstrusjon over en lengre periode for å bli stilt.

Relasjonsvold

Jeg synes temaet skal få en egen tråd, så dette blir mitt siste svar på dette temaet. Du skal selvsagt få ditt siste ord. Relasjonsvold rammer like mange menn som kvinner i vårt samfunn. Mulig du ikke er overbevist om dette, men jeg skal saktens dokumentere dette grundig for deg om du vil diskutere det i egen tråd. Vold er ikke et mannsproblem. Mødre er ofte mer voldelige enn fedre, og det farligste forholdet enn kvinne kan leve i er et lesbisk, hvor risikoen (i USA) er firedoblet. Tar vi også med at 2/3 voldsofre (grov vold) i samfunnet for øvrig er menn, så er bildet ganske tydelig på at man ikke er mer utsatt som kvinne i vårt samfunn. Voldtekt er selvsagt et unntak, men ran og blind vold rammer igjen flere menn. Likevel er det langt flere mekanismer for å hjelpe voldsutsatte kvinner. Alle kommuner tilbyr krisehjelp, det er lavere terskel for å få hjelp, og slik vold straffes hardere enn tilsvarende mot menn. Vold er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem.

Så kan vi også ta med at mobbing av barn og unge rammer flere gutter enn jenter. Totalt sett, hvordan er det da mulig å påstå at samfunnet er mer tilrettelagt for gutter og menn, samt at det undertrykker kvinner i større grad?

I forhold til Erin Pizzey så er hun motstander av all feminisme, ikke bare ekstrem. Men du har rett i at de ekstreme feministene var verst, da hun måtte rømme sitt hjemland i over ti år grunnet drapstrussler. Dette fordi hun påstod at kvinner også er voldelige i parforhold. Da hun etablerte det første moderne krisesenteret i verden for voldsutsatte kvinner på tidlig 70tallet, gjorde hun dybde intervju med de første 100 brukerne. Det hun fant var at 62 av disse var like voldelige som sine menn. Når hun publiserte dette ble hun altså drapstruet av feminister.

Kvotering

Der er jeg ferdig diskutert egentlig. Jeg er motstander av all kvotering, jeg ønsker hverken at menn eller kvinner skal bli det. Spesielt da det ikke kan bli dokumenter at det har den ønskede effekten 1 2 3 4 5 6 7. I USA har de hatt affirmative action 3 tiår lenger enn oss. De klarer ikke å dokumentere empirisk at det fører til hva man ønsker å oppnå. Dessuten er diskriminering.

Voldtekt

Vi er nok ikke jurister noen av oss, men jeg vil gjenta. Det er ingen områder som har fått en høyere økning i straffereaksjoner enn sedelighetssaker. Hvis du vil diskutere forhold knyttet til andel domfellelser, så er det viktig å se i lys utfordringer knyttet til etterforsking. Sedelighetsforbrytelser er utgangspunktet tøffe saker, for det er som regel påstand mot påstand. Da er man avhengig av bevis. For noen år siden så var gjennomsnittstiden for anmeldelse etter hendelse over to uker. Jeg tror det var 1/4 anmeldser som kom 1-2 måneder etter hendelsen. Hvilke bevis kan man sitte på i slike saker? Jeg vet en del feminister mener det i større grad skal være siktedes oppgave å bevise sin uskyld. Dette bryter derimot mot grunnleggende juridiske prinsipper OG menneskerettigheter. Selvsagt skal man ikke det. Kvinner og menn som opplever voldtekt og overgrep må anmelde snarlig. Det er det eneste som virker. Så må vi også våge å ta debatten "hvordan kan vi forebygge problemet" uten at man blir stemplet for å legge skyld på offer. Voldtekt kan forebygges, og det uten å generalisere alle menn.

Abortloven

Det er ingen menneskerett å være fastlege har jeg hørt i noen uker nå. Nei, men selv fastleger har menneskeretter. Tro, mening og livssynsretten har vært ukrenkelig rett dobbelt så lenge som retten til selvbestemt abort. For de som er ideologisk orienter så er dette et enkelt spørsmål, enten er det tydelig ja eller nei til reservasjonsretten. Derimot synes både jurister og filosofer å synes dette er vanskelig. For det er menneskerettigheter som regel. Menneskerettigheter i seg selv er dualistiske. De er ofte motstridende. Da er det ikke enkle svar for andre enn mennesker som ikke forstår dette konseptet. For det finnes positive retter (retten til å gjøre noe), og negative retter (retten til at noe ikke blir gjort med deg). Dette er et slikt tilfelle.

Det som er ubestritt er at det finnes rom for reservasjon i Norge. Her fra NOU (2011):

Det finnes imidlertid i lovverket visse spesifikke unntak knyttet til enkelte yrkesgrupper. Hvor langt en slik reservasjonsrett bør gå, vil være en avveining av ulike hensyn. Historisk har spørsmål om reservasjonsrett dukket opp særlig i Forsvaret, 1 i trossamfunn inkludert Den norske kirke og i helsevesenet. I 2011 og 2012 var det en stor debatt om fastlegers eventuelle reservasjonsrett ved visse tjenester.

Da blir det tydelig at det finnes rom for reservasjon, men at dette må konkretisert i detalj (som du selv sier).

Det siste jeg vil si i forhold til dette temaet er at det på ingen måte illustrerer hvorfor vi trenger feminisme, eller at kvinner er undertrykket. Reservasjonsrett gjelder kanskje 4 % av allmennleger, men legeforeningen med nesten 50 % kvinner er splittet i synet. Dette bør indikere at det ikke er et kvinnespørsmål mer enn det er et etisk spørsmål til to grupper.

Kjønnsroller

Selvsagt finnes det sterke og mindre sterke kjønnsroller som påvirker både positivt og negativt i vårt samfunn. Det kan ingen bestride. Men påstanden om at disse strukturene undertrykker kvinner blir aldri dokumenter, bare påstått. Det er ikke ulik lønn når kvinner og menn har samme utdannelse, samme arbeidstid og jobber i samme sektor. Kvinner hetses heller ikke mer enn menn, det har blitt vist i flere studier.

Mulig kvinner opplever mer press grunnet utseende, samtidig rammes gutter og menn på andre måter. F.eks. er det utelukkende et gutte/mannsproblem at ungdom bruker anabolesteroider og viagra for samfunnet forventer visse egenskaper.

Andre områder hvor menn rammes verst er selvmord, rusproblematikk og hjemløsthet. Dette er likevel ikke bevis på at menn er mer undertrykket enn kvinner, eller at vi trenger mannsgrupper. Det betyr at vi har sosial utfordringer som vi må se på i et mer helthetlig perspektiv. Det samme gjelder områder der kvinner er mer utsatt.

[Gjest Sagarmatha]

Jeg tror jeg glemte å sitere deg, men svaret over er myntet på deg.

[Gjest Offensive Pie]

Jeg tror jeg glemte å sitere deg, men svaret over er myntet på deg.

Jeg setter pris på den konstruktive tonen i det siste innleggene dine, og liker den mer saklige vendingen vår debatt har tatt. Jeg tenker jeg kopierer fremstillingen din over.

Forskning og helse

Leste du artikkelen jeg linket til i forrige innlegg? Den, og andre i samme kategori, problematiserer det faktum at menn oftere brukes som subjekter i medisinsk forskning. Grunnen til dette er at kvinner kan være gravide, og at hormonsvigningene til fruktbare kvinner gjør medisinene uforutsigbare. Dette fører til at medisiner har ukjent virkning og bivirkning på kvinner, mens menn får ferdig utredete medisiner. Dette er selvsagt et problem.

Jeg vet ikke helt hvor du vil med den første linken din. Den inneholder ikke informasjonen du kommer med, og fremsetter en hypotese om at utseendefokus og økte krav til kvinner er årsak til større sykefravær. En annen hypotese fremsettes i en annen av dine kilder; det at menn ikke går like lett til legen, og at menn reagerer senere på symptomer (her).

Kvinner har høyere legemeldt sykefravær, mens egenmeldingsfraværet er det samme (kilde).

Alle er enige om at kvinner oftere diagnostiseres med psykiske lidelser enn menn, selv om jeg ikke klarer å finne tallet du oppgir i noen andre kilder. Figuren på s. 18 i kilden over er et eksempel på et annet tall enn det du oppgir. Deler av årsaken til dette kan kanskje være at menn ikke går like raskt til legen som kvinner, og dermed ikke får diagnose eller hjelp.

Det stemmer forøvrig ikke lenger at man krever fravær av mensturasjon for å bli diagnostisert med anoreksi - fra og med DSM V, for å være nøyaktig. De opererer fremdeles med BMI-krav, som er et problematisk kapittel i seg selv, men diagnosen har blitt kjønnsnøytral. Endelig.

Relasjonsvold

Start gjerne en egen tråd om temaet, så kan vi diskutere tallene videre der - jeg mistenker at vi begge har mer å komme med, som ikke passer her. I denne tråden vil jeg påpeke at det ikke bør være en prinsippiell forskjell på et kvinneproblem og et samfunnsproblem, da ca 50 % av samfunnet består av kvinner. En problematikk som rammer en så stor del av befolkningen bør være bekymringsverdig for samtlige.

Hva mobbeproblematikken angår, må jeg påpeke at flertallet av både mobbeofre og mobbere er gutter. Langt flere gutter mobber, og litt flere gutter blir mobbet, i følge din kilde. Jenter utsettes oftere for mobbing av motsatt kjønn enn gutter er. Jenter blir altså (svært grovt sett) oftere utsatt for mobbing, mens gutter oftere mobber. Dersom du vil se på kjønnsperspektivet her, hvordan kan det sees som noe annet enn en sped begynnelse for et foraktelig kvinnesyn?

Jeg kjenner til Pizzey, og opprettholder min sterke avstand fra det hun har blitt utsatt for. Som ekstremister flest, er ekstremistiske feminister ikke representative for bevegelsen som helhet. Pizzeys avstand til feminisme, basert på hennes erfaring med feminister, er svært forståelig.

Kvotering

Tro det eller ei, men jeg er enig med deg. Affirmative Action i USA medførte bare større problemer for den fargede befolkningen den skulle hjelpe. Jeg har ingen tro på lignende virkemidler i Norge. Jeg bare påpekte at kjønnspoeng går begge veier.

Voldtekt

Klart snarlig anmeldelse og god behandling av både offer og overgriper i voldtektssaker kan føre til en reduksjon i antall saker. Jeg tar det også som en selvfølge at rettssikkerheten ikke skal svekkes, selv om det oppleves vondt for offeret (uavhengig av kjønn).

Under samme overskrift, og i forbindelse med forebyggende arbeid, må man også ta et oppgjør med samfunnsholdninger til voldtatte. Er du kjent med mediehysteriet knyttet til Steubenville-saken tidligere i år? En voldtekt av en døddrukken jente ble live-tweetet, og fremstillingen av rettssaken mot de to guttene som voldtok henne, fokuserte på hvor synd det var på dem, som fikk livet sitt ødelagt på denne måten. En slik fremstilling av overgriperens rolle i en voldtekt bør granskes, uavhengig av kjønn på den som begår overgrepet. Det at kvinner i større grad anmelder voldtekter, betyr ikke at bare kvinner blir voldtatt. Det er imidlertid bare kvinner som får sin sak avvist på grunn av at de gikk med så trange bukser at gjerningsmannen umulig kunne tatt dem av uten hjelp. Selv om voldtekt er et generelt samfunnsproblem, belyser det også problematikk som i større grad er knyttet til et kjønn.

Abort

All den tid kvinner er de eneste som kan søke abort, er det hovedsaklig kvinner som blir rammet av denne problematikken. Selv om det ikke er mange leger det gjelder, vil det føre til en økt belastning på den som etter mitt syn definitivt er den svakeste parten i abortspørsmål, nemlig kvinnen. Når alle leger kan reservere seg, og man ikke har mulighet til å undersøke hvilke leger som er reserverte, vil alle kvinner som oppsøker abort i tillegg kunne bekymre seg for en avvisning. Du har rett i at det er et etisk spørsmål, men det er et etisk spørsmål som omhandler kvinners valg og rettigheter. Dermed er det også et feministisk spørsmål.

Kjønnsroller

Du har selv linket til artikler som hevder utseendepresset og presset på å ha et "perfekt liv" er større for kvinner enn for menn.

I tillegg får man politiske utspill, som forventet innsparing for staten ved redusering av farspermisjon (her). Kvinnens stereotypiske omsorgsrolle plasserer henne lengre i hjemmet, reduserer fars mulighet til kontakt med barnet, og reduserer barnets mulighet til kontakt med far. De inngrodde kjønnsrollene, som jeg synes blir tydelig demonstrert her, fører altså til at alle de involverte personene taper. Et oppgjør med kvinnens kjønnsrolle, som har ført til undertrykkelse i lange tider, hadde bedret situasjonen for alle parter (med unntak av statskassen, i dette tilfellet).

Og selvfølgelig må kvinneproblematikk sees i et større perspektiv. Problemer relatert til kjønn er samfunnsproblemer, og man bør derfor være opptatt av disse som samfunnsborger. Feminisme er en måte å fremme disse interessene på.

I Norge taper alle på kjønnsrollene, men i verdensperspektiv er kvinner stadig undertrykte. Dette var også utgangspunkt for min deltakelse i tråden. Ut fra min forståelse, er kvinnekamp i Norge flisespikkeri. På verdensbasis (hvor jeg til vanlig har mitt engasjement, både kunnskapsmessig og økonomisk) er feminisme et spørsmål om liv og død.

[Gjest Sagarmatha]

Jeg setter pris på den konstruktive tonen i det siste innleggene dine, og liker den mer saklige vendingen vår debatt har tatt. Jeg tenker jeg kopierer fremstillingen din over.

Forskning og helse

Leste du artikkelen jeg linket til i forrige innlegg? Den, og andre i samme kategori, problematiserer det faktum at menn oftere brukes som subjekter i medisinsk forskning. Grunnen til dette er at kvinner kan være gravide, og at hormonsvigningene til fruktbare kvinner gjør medisinene uforutsigbare. Dette fører til at medisiner har ukjent virkning og bivirkning på kvinner, mens menn får ferdig utredete medisiner. Dette er selvsagt et problem.

Jeg vet ikke helt hvor du vil med den første linken din. Den inneholder ikke informasjonen du kommer med, og fremsetter en hypotese om at utseendefokus og økte krav til kvinner er årsak til større sykefravær. En annen hypotese fremsettes i en annen av dine kilder; det at menn ikke går like lett til legen, og at menn reagerer senere på symptomer (her).

Kvinner har høyere legemeldt sykefravær, mens egenmeldingsfraværet er det samme (kilde).

Alle er enige om at kvinner oftere diagnostiseres med psykiske lidelser enn menn, selv om jeg ikke klarer å finne tallet du oppgir i noen andre kilder. Figuren på s. 18 i kilden over er et eksempel på et annet tall enn det du oppgir. Deler av årsaken til dette kan kanskje være at menn ikke går like raskt til legen som kvinner, og dermed ikke får diagnose eller hjelp.

Det stemmer forøvrig ikke lenger at man krever fravær av mensturasjon for å bli diagnostisert med anoreksi - fra og med DSM V, for å være nøyaktig. De opererer fremdeles med BMI-krav, som er et problematisk kapittel i seg selv, men diagnosen har blitt kjønnsnøytral. Endelig.

Relasjonsvold

Start gjerne en egen tråd om temaet, så kan vi diskutere tallene videre der - jeg mistenker at vi begge har mer å komme med, som ikke passer her. I denne tråden vil jeg påpeke at det ikke bør være en prinsippiell forskjell på et kvinneproblem og et samfunnsproblem, da ca 50 % av samfunnet består av kvinner. En problematikk som rammer en så stor del av befolkningen bør være bekymringsverdig for samtlige.

Hva mobbeproblematikken angår, må jeg påpeke at flertallet av både mobbeofre og mobbere er gutter. Langt flere gutter mobber, og litt flere gutter blir mobbet, i følge din kilde. Jenter utsettes oftere for mobbing av motsatt kjønn enn gutter er. Jenter blir altså (svært grovt sett) oftere utsatt for mobbing, mens gutter oftere mobber. Dersom du vil se på kjønnsperspektivet her, hvordan kan det sees som noe annet enn en sped begynnelse for et foraktelig kvinnesyn?

Jeg kjenner til Pizzey, og opprettholder min sterke avstand fra det hun har blitt utsatt for. Som ekstremister flest, er ekstremistiske feminister ikke representative for bevegelsen som helhet. Pizzeys avstand til feminisme, basert på hennes erfaring med feminister, er svært forståelig.

Kvotering

Tro det eller ei, men jeg er enig med deg. Affirmative Action i USA medførte bare større problemer for den fargede befolkningen den skulle hjelpe. Jeg har ingen tro på lignende virkemidler i Norge. Jeg bare påpekte at kjønnspoeng går begge veier.

Voldtekt

Klart snarlig anmeldelse og god behandling av både offer og overgriper i voldtektssaker kan føre til en reduksjon i antall saker. Jeg tar det også som en selvfølge at rettssikkerheten ikke skal svekkes, selv om det oppleves vondt for offeret (uavhengig av kjønn).

Under samme overskrift, og i forbindelse med forebyggende arbeid, må man også ta et oppgjør med samfunnsholdninger til voldtatte. Er du kjent med mediehysteriet knyttet til Steubenville-saken tidligere i år? En voldtekt av en døddrukken jente ble live-tweetet, og fremstillingen av rettssaken mot de to guttene som voldtok henne, fokuserte på hvor synd det var på dem, som fikk livet sitt ødelagt på denne måten. En slik fremstilling av overgriperens rolle i en voldtekt bør granskes, uavhengig av kjønn på den som begår overgrepet. Det at kvinner i større grad anmelder voldtekter, betyr ikke at bare kvinner blir voldtatt. Det er imidlertid bare kvinner som får sin sak avvist på grunn av at de gikk med så trange bukser at gjerningsmannen umulig kunne tatt dem av uten hjelp. Selv om voldtekt er et generelt samfunnsproblem, belyser det også problematikk som i større grad er knyttet til et kjønn.

Abort

All den tid kvinner er de eneste som kan søke abort, er det hovedsaklig kvinner som blir rammet av denne problematikken. Selv om det ikke er mange leger det gjelder, vil det føre til en økt belastning på den som etter mitt syn definitivt er den svakeste parten i abortspørsmål, nemlig kvinnen. Når alle leger kan reservere seg, og man ikke har mulighet til å undersøke hvilke leger som er reserverte, vil alle kvinner som oppsøker abort i tillegg kunne bekymre seg for en avvisning. Du har rett i at det er et etisk spørsmål, men det er et etisk spørsmål som omhandler kvinners valg og rettigheter. Dermed er det også et feministisk spørsmål.

Kjønnsroller

Du har selv linket til artikler som hevder utseendepresset og presset på å ha et "perfekt liv" er større for kvinner enn for menn.

I tillegg får man politiske utspill, som forventet innsparing for staten ved redusering av farspermisjon (her). Kvinnens stereotypiske omsorgsrolle plasserer henne lengre i hjemmet, reduserer fars mulighet til kontakt med barnet, og reduserer barnets mulighet til kontakt med far. De inngrodde kjønnsrollene, som jeg synes blir tydelig demonstrert her, fører altså til at alle de involverte personene taper. Et oppgjør med kvinnens kjønnsrolle, som har ført til undertrykkelse i lange tider, hadde bedret situasjonen for alle parter (med unntak av statskassen, i dette tilfellet).

Og selvfølgelig må kvinneproblematikk sees i et større perspektiv. Problemer relatert til kjønn er samfunnsproblemer, og man bør derfor være opptatt av disse som samfunnsborger. Feminisme er en måte å fremme disse interessene på.

I Norge taper alle på kjønnsrollene, men i verdensperspektiv er kvinner stadig undertrykte. Dette var også utgangspunkt for min deltakelse i tråden. Ut fra min forståelse, er kvinnekamp i Norge flisespikkeri. På verdensbasis (hvor jeg til vanlig har mitt engasjement, både kunnskapsmessig og økonomisk) er feminisme et spørsmål om liv og død.

Enig i at tonen er bedre. Makan hva man får til når man er saklig, eh?

Jo, jeg leste linken, og jeg gjentar. Det er tradisjonelt innen for hjerte, kar og kreftsykdommer at det har vært størst fokus på maskulin forskning i eldre og nyere tid. Det er det ingen tvil om. Men husk så, menn utgjør 2/3 av de som dør av disse alvorligste sykdommene, altså i en betraktelig yngre alder enn kvinner. At det forskes mer på menn da, har derfor en naturlig grunn. Dette er for øvrig det eneste "feltet" innen helse og omsorg hvor menn klart "favorisers". Det prioriteres langt mer på kvinner innen psykiatri.

Innen psykisk helsevern er omtrent 80 prosent av pasientene kvinner.

Egenmelding er egenmelding, det knyttes betraktelig mindre utgifter til en egenmelding enn ved en sykemelding som oftest omfatter behandling. (Her er forresten den linken du etterspør. Jeg la ved feil link, men for å si det, det er vanskelig å holde styr på 20 referanser i et svar som jeg skriver mellom to jobber.)

I dag screenes det for brystkreft for kvinner. Kjempe bra. Denne kreften tar omlag 600 liv årlig. Prostatakreft tar dobbelt så mange liv fra norske menn. Her er det ingen tilsvarende behandling. Hvorfor ikke? Det er en av de dødeligste sykdommene i landet vårt. Brystkreftsaken kan du støtte på alle kiosker og apotek i kongeriket Norge. Prostatakreft vet de fleste lite om.

Vi kan kverulere frem og tilbake, det vil alltid være eksempler som favoriserer det ene kjønn innen helse og omsorg. Men å legge forhold rundt hvordan somatikken og psykiatrien var for 70 år siden, når man snakker om dagens forhold, er lite nøkternt. Selv om det klart finnes mange områder hvor kvinners perspektiv er delvis eller helt fraværende, så er det en 3-4 ubestritte faktum.

Menn dør før kvinner, menn dør oftere av de "alvorligste" sykdommene, menn tar oftest sitt eget liv, og det brukes betraktelig mindre helsekroner på menn enn kvinner totalt sett (forskning, behandling og sykemelding). Igjen vil jeg påpeke, jeg mener ikke at menn er undertrykket på dette området. Det er en alt for lettvint løsning på et komplisert problem.

Relasjonsvold

Vi har denne i bakhånd til neste gang vi vil krangler?

Angående mobbing så har du helt rett. Problematikken er forbeholdt gutter i mye større grad enn jenter både som utøver og offer. Min målsetting er ikke å tegne et bilde av gutter og menn som det perfekte kjønn. Jeg vil bare illustrere at gutter og menn er marginalisert på flere områder. Det hjelper ikke gutten som har blitt mobbet syk at overgriperen er en gutt, gjør det vel? Det er ingen automatikk at antisosial atferd rammer jenter/kvinner mer enn gutter/menn i NORGE. Derfor mener jeg personlig at begrep som undertrykking av et kjønn er noen tiår for sent.

Som et lite sidenotat vil jeg for øvrig påpeke som en del fagfolk (Roland spesielt) at en del av den antisosiale atferden jenter utøver mot hverandre vanligvis ikke blir karakterisert som mobbing, men bitching. Der gjør vi oss selv en bjørnetjenste, for jeg tror i likhet med menn og relasjonsvold at jenter og mobbing er et oversett tema. Men det var en digresjon (jeg ville bare vise at jeg er litt på lag med deg av og til).

Voldtekt

Voldtektsforbrytere som blir dømt etter formildene omstendigheter (grunnet offerets klesplagg eller promille) er heldigvis et relativt sjeldent fenomen. Trolig er det flere menn som anklages falskt (ulike studier estimerer mellom 2-8 % av alle anklager). Rettsikkerheten er mulig for svak for ofre ikke bare av voldtekt, men generelt overgrep. Jeg vil igjen påstå at mye av dette handler om "bevisets stilling". Om der er vanskelig for en kvinne å få sin overgriper dømt, så er det tilnærmet umulig. Nå har det faktisk vært litt fokus på overgrep mot menn i media de siste månedene. Måten de blir latterligjort (av samfunn) er skremmende.

Angående barn og unge er det for øvrig ingen kjønnsforskjell når det gjelder overgrep. Gutter og jenter har en sammenlignbar rate.

Abort

Klart abort er et KVINNE spørsmål (feminisme er en ideologi, ikke alle kvinner er feminister. Skal vi følge estimater fra USA som har en mye sterkere tradisjon til feminisme, så er i overkant 20 % av kvinnene det). Abort er også et humanistisk spørsmål, og et post-moderne spørsmål.

Man antar at omlag 4% av fastlegene vil reservere seg. For noen små kommuner kan dette bli en utfordring, men det er overkommelig. Reservasjonsretten vi hadde i 30 år frem til 2011 ga betraktelig mindre pasientvern enn det som ligger på trappen nå. Alle leger som ønsker denne retten må faktisk opplyse alle pasienter på sine lister i forkant. Kommuner er deretter nødt til å legge til rette slik at alle kvinner kan få en fastlege som kan yte den behandlingen de krever. Med andre ord bør det gå an å organisere en løsning som tar vare på begge hensyn.

Den forrige reservasjonsretten hadde 3 klagesaker på 500'000 assisterte aborter. Dette er usedvanlig lite i forhold til andre behandlinger. Selvsagt er det langt mer kvinner enn 3 som har vært misfornøyd med sin lege, men det gjelder også alle typer behandling i helse Norge. Jeg forstår at dette er en sterk prinsippsak for feminister og andre. Men det handler altså om rettighetene til 2 grupper. Det er ikke et demokrati verdig å blankt tilside sette ett over det andre når det mulig finnes løsninger som tar adekvat vare på begge.

Kjønnsroller

Jeg har ingen problem med å si at det på det jevne er mer fokus på utseende blant jenter/kvinner enn gutter/menn. Det er også noe annerledes i metoden.Med det sagt, det er sterke forventninger knyttet til gutter/menn også. Studier viser at menn legger mer vekt på utseende i sin jakt på partner enn kvinner. På den andre siden viser også studier at kvinner legger mer vekt på inntekt og sosial status enn menn. Derav kommer denne type press mer på menn enn kvinner (økonomisk)

Jeg synes ikke du har demonstret tydelige kjønnsroller som hindrer kvinner. I de siste år har det fremkommet mye kunnskap som tilsidesetter mange av disse påstandene.

Det finnes empiri som viser at kvinner har en lettere vei til toppen en menn.

Deltidsfellen er ofte et eksempel på disse kjønnsrollene, men forskning viser jo at for mange er dette et reelt valg som handler om velvære. Sykepleierforbundet vet at omlag 80% av sine medlemmer som jobber deltid ønsker dette selv. Likevel snakkes det utelukkende om ufrivillig deltid.

Skilsmisse skal visstnok ramme kvinner hardest, de er derfor avhengig av sin mann. Tull, menn og kvinner taper like mye. Eller nei, det er feil. Menn taper mest, for i tillegg til den økonomiske biten som utjevnes sitter kvinnen igjen med omsorgsretten i 90 % av tilfellene.

På globalt plan gjenstår det mye arbeid for kvinners rettigheter. Her er vi helt enig. Jeg mener likevel at humanisme løser disse problemene sammen med modernisme. Jeg har svært liten tro på at de andre ismene skal klare det. Jeg er forresten ikke bare sterkt kritisk til feminisme. Kaptitalisme, sosialisme, globalisme, liberalisme har alle forfektet et syn om at de og kun de vil gjøre verden bra (satt veldig på spissen). Jeg forbeholder meg retten til å kritisere alle disse, for verden er ikke sort/hvit. Løsningen ligget et sted i mellom. Feminisme har ikke svaret, men den kommer saktens til å ha en viktig rolle i noen regioner. Med det sagt, mye av utviklingsarbeidet som rettes direkte mot kvinner i dag har lite med feminisme å gjøre.

Human Security paradigmet og tusenårsmålene som i stor grad knyttet til all bistand og utvikling for kvinner har ingen bakgrunn i feminisme. Amartya Sen som har delutviklet disse metodene er ikke feminist. Likevel er hans arbeid det kanskje mest sentrale for å promotere kvinners rettigheter. For meg handler det derfor om humanisme. Det er den eneste ismen jeg vil kalle meg.

Beklager at jeg skriver så forferdelig lang. Beklager at jeg har vært ufin. Jeg setter pris på å diskutere med deg.

Endret 18. november 2013 av Sagarmatha

[Gjest Offensive Pie]

På globalt plan gjenstår det mye arbeid for kvinners rettigheter. Her er vi helt enig. Jeg mener likevel at humanisme løser disse problemene sammen med modernisme. Jeg har svært liten tro på at de andre ismene skal klare det. Jeg er forresten ikke bare sterkt kritisk til feminisme. Kaptitalisme, sosialisme, globalisme, liberalisme har alle forfektet et syn om at de og kun de vil gjøre verden bra (satt veldig på spissen). Jeg forbeholder meg retten til å kritisere alle disse, for verden er ikke sort/hvit. Løsningen ligget et sted i mellom. Feminisme har ikke svaret, men den kommer saktens til å ha en viktig rolle i noen regioner. Med det sagt, mye av utviklingsarbeidet som rettes direkte mot kvinner i dag har lite med feminisme å gjøre.

Human Security paradigmet og tusenårsmålene som i stor grad knyttet til all bistand og utvikling for kvinner har ingen bakgrunn i feminisme. Amartya Sen som har delutviklet disse metodene er ikke feminist. Likevel er hans arbeid det kanskje mest sentrale for å promotere kvinners rettigheter. For meg handler det derfor om humanisme. Det er den eneste ismen jeg vil kalle meg.

Beklager at jeg skriver så forferdelig lang. Beklager at jeg har vært ufin. Jeg setter pris på å diskutere med deg.

Jeg blir nødt til å sette strek for diskusjonen her. En diskusjon basert på forskning og kildekritikk krever for mye kapasitet i disse eksamenstider, og jeg vil ikke endre diskusjonens karakter. Jeg har fått noen nye perspektiv, og håper jeg har fått problematisert dine en smule. Så får vi krangles ved en senere anledning

Avslutningsvis vil jeg likevel be deg tenke igjennom din definisjon på feminisme. Jeg er feminist fordi jeg mener alle kvinner har rett til å bestemme over sitt eget liv, seksuelle helse og yrkesvalg. Dette på lik linje med menn. Jeg er feminist fordi jeg identifiserer meg med den historiske bevegelsen, for å hedre suffragettene, og for å sette dagens utfordringer i en historisk kontekst. Jeg er ikke feminist for å kjempe mot oppskiltning som avbilder personer med hatt, for å drapstrue forskere som får resultater som endrer mitt verdensbilde, eller for å bedrive mannehat. Denslags overlater jeg til de jeg tenker på som mindre reflekterte. Feminister er mer enn den snevre fremstillingen i HI later til å fronte.

[Gjest Sagarmatha]

Jeg blir nødt til å sette strek for diskusjonen her. En diskusjon basert på forskning og kildekritikk krever for mye kapasitet i disse eksamenstider, og jeg vil ikke endre diskusjonens karakter. Jeg har fått noen nye perspektiv, og håper jeg har fått problematisert dine en smule. Så får vi krangles ved en senere anledning

Avslutningsvis vil jeg likevel be deg tenke igjennom din definisjon på feminisme. Jeg er feminist fordi jeg mener alle kvinner har rett til å bestemme over sitt eget liv, seksuelle helse og yrkesvalg. Dette på lik linje med menn. Jeg er feminist fordi jeg identifiserer meg med den historiske bevegelsen, for å hedre suffragettene, og for å sette dagens utfordringer i en historisk kontekst. Jeg er ikke feminist for å kjempe mot oppskiltning som avbilder personer med hatt, for å drapstrue forskere som får resultater som endrer mitt verdensbilde, eller for å bedrive mannehat. Denslags overlater jeg til de jeg tenker på som mindre reflekterte. Feminister er mer enn den snevre fremstillingen i HI later til å fronte.

Det har vært interessant å diskutere, og det er alltid godt å bli utfordret på sin egen overbevisning. Ingen har monopol på virkeligheten selv om de fleste av oss liker å tro det.

Til de sakene du nevner, jeg er enig i alle og enhver, men for mitt vedkommende må man ikke være feminist for å kjempe de kampene. Min studiebakgrunn og arbeidssituasjon gjør at jeg har omgått og omgåes en del feminister. Stort sett har jeg ikke observert et verdisyn som er fryktelig langt fra mitt, hvertfall på de store spørsmålene (helse, utdanning, politisk tilgang, menneskerettigheter osv). Jeg opplever for øvrig at du fremstår noe moderat, og jeg er helt enig i at man skal være forsiktig å generalsiere på bakgrunn av de ekstreme fragmentene.

Problemet mitt derimot, og det er sentralt, er den grunnleggende forklaringsmodellen til samtlige retninger av feminisme. Patriarki. Jeg registrerer at ikke alle feminister legger like mye vekt på denne, men den er likevel sentral i tankegangen. Dersom kvinner undertrykkes trenger man en undertrykker. Det blir tradisjonelt tilskrevet menn (plural/alle). Man overser de millioner av menn som har blitt undertrykket på ulike vis, tvunget i krig, sendt ned i kullgruver, druknet til havs, alt i et forsøk på å gjøre hva de har fått beskjed om. Menn generaliseres over en lav sko på bakgrunn av den marginale gruppen "menn med makt", som virkelig har undertrykket alle.

Som mann kan det være frustrerendes å bli assosiert med alt det onde i verden, mens man glatt overser positive områder menn bidrar på. De fleste drap blir begått av menn, men de fleste kirurgiske inngrep som redder liv blir også begått av menn. Det er ikke fordi det utdannes for få kvinnelige leger, dere utgjør 60 % nå. Så noe rett må faktisk menn gjøre her i verden. Jeg registrerer ikke feminismen som ideologi å kunne presisere dette. Samtidig så opplever jeg at feminismen ofte fremstiller kvinner svakere enn de er. Vi vet at kvinner ikke trenger å bli kvotert inn på studier, de har gode nok karakterer til det fra før. Det samme gjelder i arbeidslivet. Hvorfor da gi et inntrykk av at de trenger særbehandling. Om så vil dette forsterke bildet av det svake kjønn.

Nå skal jeg og sette strek. Så får du gjøre det som er viktig.

Masse lykke til på eksamen.