Skravletråd juli-august 2014

[Haa84]

Hei igjen,

Jeg svarer på en ny tråd, så vi ikke trenger å ramse opp innlegget så alt for mange ganger.

Tusen takk for omtanke og gode ord. Er veldig greit å få luftet følelsene sine litt her. Gjør det selvfølgelig hjemme også, men har full forståelse for at min mann ikke klarer å sette seg inn i en slik situasjon selv om han også selvfølgelig er lei seg.

Har egentlig ikke tenkt over det før, men blir nesten litt overrasket når jeg hører om hvor "vanlig" det egentlig er med spontanabort tidlig i svangerskapet. Det er selvfølgelig veldig trist å høre at andre har opplevd det samme, men samtidig så finner jeg ganske mye trøst i det også.

Det går egentlig mye bedre i dag enn jeg trodde det skulle gjøre, men det som egentlig gjør mest vondt at man i hodet har lagt så mye planer i hodet for hvordan fremtiden ville bli. Hvordan man skulle si det til besteforeldere, hvordan sommeren på hytta skulle bli med baby og mere til.

Uansett, man må videre og sånn er det.

Legen sa at jeg kunne komme inn til tidlig sjekk ved neste svangerskap, slik at jeg skulle slippe å gå å engste meg hele tiden. Men pussig nok har jeg en følelse av at jeg kommer til å være mer rolig og avslappet neste gang, enn denne første gangen. For de siste ukene har jeg vært superstressa og kjent på absolutt alt i hele kroppen (enda jeg til vanlig er forholdsvis rolig og lite overbekymret). Nå vet jeg litt hvordan graviditetssymptomene kjennes på kroppen og litt mer hvordan det fungerer. Har på en måte opplevd det verste som kan skje i løpet av de første tre mnd i et svangerskap, så da vet jeg til neste gang at det blit ikke værre enn dette uansett (å feks. miste i uke 16 er selvfølgelig ubeskrivelig mye værre, men jeg snakker nå om første trimester, siden jeg ikke har konmet lengre selv).

Hvordan har dere som har mistet før, men nå er gravid igjen, opplevd svangerskap nr to? Mer stress eller roligere?

Det kan for all del hende jeg blir mer stresset nsete gang, hva vet jeg, men det er iallefall en følelse jeg har..

[sommerfuglen1982]

Hvordan har dere som har mistet før, men nå er gravid igjen, opplevd svangerskap nr to? Mer stress eller roligere?

Det kan for all del hende jeg blir mer stresset nsete gang, hva vet jeg, men det er iallefall en følelse jeg har..

Usj.. Trist å høre

Hm, jeg stresser... Prøver å kose meg og nyte men det er vanskelig kjenner etter og kjenner etter. MA sitter virkelig i kroppen, nervene ligger tjukt utenpå meg... Prøver å tenke positivt og nyyyte. Å være gravid og å merke at man er det (på godt og vondt) er det fineste man kan oppleve

Håper det går bedre for dere neste gang!

[blomst12]

Hvordan har dere som har mistet før, men nå er gravid igjen, opplevd svangerskap nr to? Mer stress eller roligere?

Det kan for all del hende jeg blir mer stresset nsete gang, hva vet jeg, men det er iallefall en følelse jeg har..

Jeg tror jeg er likedan som sist, hverken stresser mer eller mindre. Selvom jeg tenker at jeg KAN jo ikke være så uheldig å miste to ganger på rad. Har flere symptomer denne gangen så det hjelper jo, og er 8 uker imorgen, og jo lenger man kommer jo bedre er det jo. Så jeg har troa denne gangen

[blomst12]

Huff, man bekymrer seg masse som gravid. Spørsmål: la meg halv to inatt da var puppene kjempe vonde, våknet kl seks for å tisse, ikke vonde i det HELE TATT. Fram til nå har puppene vært vonde konstant. Vet at symptomene svinger men dette var da måte på. Noen som har opplevd det samme. Når jeg i tillegg er mindre kvalm idag hjelper jo ikke det noe særlig

__________________

[Arrow]

Huff, man bekymrer seg masse som gravid. Spørsmål: la meg halv to inatt da var puppene kjempe vonde, våknet kl seks for å tisse, ikke vonde i det HELE TATT. Fram til nå har puppene vært vonde konstant. Vet at symptomene svinger men dette var da måte på. Noen som har opplevd det samme. Når jeg i tillegg er mindre kvalm idag hjelper jo ikke det noe særlig

__________________

Jeg har sånne svingninger i symptomene, og hørt det er helt normalt. Man er ikke mindre gravid ved mindre symptomer

[bib_84]

Så leit å høre Haa84! håper det går bra med deg, og at neste gang går problemfritt, når det enn måtte bli

Endret 23. november 2013 av bib_84

[bib_84]

Hva ville dere gjort?

Mamma reiser bort neste uke og blir borte til romjula. Det vil si at jeg enten må fortelle de gode nyhetene i morgen, eller vente helt til romjula. Nå er jeg 6+6, hvis jeg venter er jeg i uke 11 når jeg forteller det, what to do? Har liksom sett for meg at jeg forteller det til mama og pappa litt før "resten av verden". Samboeren har sine foreldre i en annen by og kommer antageligvis til å fortelle de det når han besøker de neste uke, da føler jeg det blir litt "urettferdig" om mine foreldre må vente til uke 11 Samtidig så føler jeg at det kanskje er litt tidlig enda. Eller? Heller mot å fortelle det nå jeg altså

[Arrow]

Hva ville dere gjort?

Mamma reiser bort neste uke og blir borte til romjula. Det vil si at jeg enten må fortelle de gode nyhetene i morgen, eller vente helt til romjula. Nå er jeg 6+6, hvis jeg venter er jeg i uke 11 når jeg forteller det, what to do? Har liksom sett for meg at jeg forteller det til mama og pappa litt før "resten av verden". Samboeren har sine foreldre i en annen by og kommer antageligvis til å fortelle de det når han besøker de neste uke, da føler jeg det blir litt "urettferdig" om mine foreldre må vente til uke 11 Samtidig så føler jeg at det kanskje er litt tidlig enda. Eller? Heller mot å fortelle det nå jeg altså

Jeg er akkurat like langt på vei som det du er. Vi velger å vente til julaften med å si det, med en litt morsom gave! Noen nære venner av oss har fått vite det allerede da, men det er fordi jeg ikke klarer å holde det heelt for meg selv

Må si at det er mine svigerforeldre vi venter med å si det til, siden vi skal feire jul hos dem i år. Mine foreldre vet det allerede, og det er fordi de bor 60 mil unna.

[bib_84]

Hadde jeg skulle vært sammen med mamma på julaften hadde jeg nok sagt det da jeg også Vi får se hva det blir til.

Er vi forresten i uke 6 eller 7 når vi er 6+6? Har ikke helt skjønt det der enda jeg

[blomst12]

Hadde jeg skulle vært sammen med mamma på julaften hadde jeg nok sagt det da jeg også Vi får se hva det blir til.

Er vi forresten i uke 6 eller 7 når vi er 6+6? Har ikke helt skjønt det der enda jeg

Det er veldig uenigheter om dette. Selv mener jeg at jeg nå (8+0), er i uke 8, men samtidig har jeg begynt på min 9.nde uke. På nett leser jeg om hva som skjer i uke 8.

[Arrow]

Hadde jeg skulle vært sammen med mamma på julaften hadde jeg nok sagt det da jeg også Vi får se hva det blir til.

Er vi forresten i uke 6 eller 7 når vi er 6+6? Har ikke helt skjønt det der enda jeg

Da er vi 6 fullgåtte uker og 6 dager inne i den 7. uken. Når du er 7+1 er du 7 fullgåtte uker og 1 dag inne i den 8 uken. Enda et eksempel: Når du er 6+3 eller 4 er du halvveis gjennom den 7. uken

Når du skal lese om hvilken uke du er i, så ser du på tallet som er foran + tegnet.

Endret 23. november 2013 av Arrow

[Moina]

Hei jenter. Idag er jeg 6 uker på vei med den lille spiren, og tenkte derfor det var på tide å melde meg inn her Har termin 21 Juli.

Jeg er 25 år gammel, gift på tredje året med min kjære på 29, og veldig klar for en liten en.

For oss klaffet det på første forsøk, og det er både spennende og litt for godt til og være sant. Håper at spiren klarer og klamre seg fast og at vi får en liten juli-baby.

Hvordan går det med dere andre? Jeg har kun vert litt sann sulten-kvalm før frukost, litt vondt i korsrygg og en del stikkninger i brystene. Ellers er det ikke mye jeg kjenner enda.

[Blip]

hei alle sammen,

Jeg er 7+4 i dag og har termin 9 juli i følge appen på telefonen min. Så jeg tenkte jeg slenger meg på her.

Er ny på KG, men sammenliknet med mange andre graviditets forum, som jeg har vært innom, ser KG ut til å være jord nært, og man blir (stort sett) ikke halshogget for at mann har egne meninger om graviditeten og ting rundt det.

Litt om meg, jeg er 27 år gammel, typen er 41. Det er vårt føste barn (han har ingen fra tidligere forhold). Det klaffet på PP6 og nå gleder vi oss masse til det lille nurket kommer.

Til nå sliter jeg veldig med kvalme og å være svimmel, men det går forhåpentlig hvis over om et par uker.

[pjuskefjes]

Idag er jeg 7+1 og det er så hyggelig. Jeg er sykmeldt en uke fordi min lege fant en liten blodansamling ved livmor, og med det er det alltid en liten risiko. Jeg blødde litt i uke 5-6. Så nå skal jeg ligge stille, har sex forbud og får ikke røre meg så mye og la blodet bli absorbert av kroppen.... Jeg vet ikke hva det er, men jeg tenker at dette egentlig er ganske normalt - jeg har lest at flere har blødd under svangerskapet og at dette skal gå bra. Jeg har også en venninne som har fått høre fra sin lege at det er helt normalt med blødninger. Men å ligge stille- det virker veldig fornuftig til tross Så jeg holder fortet i sofaen!

Så her spises det sjokolade, drikker farris, og ser på x antall filmer med barna mine. Tror de er ganske fornøyde med tingenes tilstand..

Håper dere alle andre har det bra, og gleder meg så veldig til jul- da er vi rett ved 2 trimestester !!! Utrolig. Jeg synes det faktisk går litt fort dette her jeg...Og så håper jeg såklart at alt er bra der inne da, og at den sitter frem til det! Krysser fingre og tær!

Ha en fin dag

[Arrow]

Blip og Moina

[blomst12]

Hei jenter. Idag er jeg 6 uker på vei med den lille spiren, og tenkte derfor det var på tide å melde meg inn her Har termin 21 Juli.

Jeg er 25 år gammel, gift på tredje året med min kjære på 29, og veldig klar for en liten en.

For oss klaffet det på første forsøk, og det er både spennende og litt for godt til og være sant. Håper at spiren klarer og klamre seg fast og at vi får en liten juli-baby.

Hvordan går det med dere andre? Jeg har kun vert litt sann sulten-kvalm før frukost, litt vondt i korsrygg og en del stikkninger i brystene. Ellers er det ikke mye jeg kjenner enda.

Velkommen så mye! Så gøy at det gikk på første forsøk! formen her går i kvalme, vært sånn et par uker, men skal vel ikke klage, er en liten pris å betale

[blomst12]

hei alle sammen,

Jeg er 7+4 i dag og har termin 9 juli i følge appen på telefonen min. Så jeg tenkte jeg slenger meg på her.

Er ny på KG, men sammenliknet med mange andre graviditets forum, som jeg har vært innom, ser KG ut til å være jord nært, og man blir (stort sett) ikke halshogget for at mann har egne meninger om graviditeten og ting rundt det.

Litt om meg, jeg er 27 år gammel, typen er 41. Det er vårt føste barn (han har ingen fra tidligere forhold). Det klaffet på PP6 og nå gleder vi oss masse til det lille nurket kommer.

Til nå sliter jeg veldig med kvalme og å være svimmel, men det går forhåpentlig hvis over om et par uker.

Gratulerer så masse og velkommen til oss

[missdior]

Hva ville dere gjort?

Mamma reiser bort neste uke og blir borte til romjula. Det vil si at jeg enten må fortelle de gode nyhetene i morgen, eller vente helt til romjula. Nå er jeg 6+6, hvis jeg venter er jeg i uke 11 når jeg forteller det, what to do? Har liksom sett for meg at jeg forteller det til mama og pappa litt før "resten av verden". Samboeren har sine foreldre i en annen by og kommer antageligvis til å fortelle de det når han besøker de neste uke, da føler jeg det blir litt "urettferdig" om mine foreldre må vente til uke 11 Samtidig så føler jeg at det kanskje er litt tidlig enda. Eller? Heller mot å fortelle det nå jeg altså

Jeg måtte fortelle det til mamma i går allerede (4+5) siden hun bor hos oss i helgen. Hadde ikke kunne holdt det hemmelig hele helgen, for jeg har alltid forsynt meg grovt med vin og øl, og onkel feirer bursdagen sin i dag, 50 år! Så da ble jeg litt tvunget på en måte.

Jeg kjøpte en bok med babystrikkeoppskrifter til henne og pakket den inn. Hun pakke opp, men trodde ikke på meg! Haha! Tok sin tid,

men til slutt så kom smilet og klemmen. Nå snakker hun bare om hva slags garn hun skal bruke

[blomst12]

Jeg måtte fortelle det til mamma i går allerede (4+5) siden hun bor hos oss i helgen. Hadde ikke kunne holdt det hemmelig hele helgen, for jeg har alltid forsynt meg grovt med vin og øl, og onkel feirer bursdagen sin i dag, 50 år! Så da ble jeg litt tvunget på en måte.

Jeg kjøpte en bok med babystrikkeoppskrifter til henne og pakket den inn. Hun pakke opp, men trodde ikke på meg! Haha! Tok sin tid,

men til slutt så kom smilet og klemmen. Nå snakker hun bare om hva slags garn hun skal bruke

Ååå så gøy er alltid gøy å se reaksjonen til de kommende besteforeldrene

[missdior]

Ååå så gøy er alltid gøy å se reaksjonen til de kommende besteforeldrene

Joda, det var det! Men hun trodde jeg tulla, så hun brukte laaaaaaang tid på å summe seg.. Hehe. Går tiden virkelig så sakte hele veien eller? Jeg vil også være i uke 8 eller 9 eller ti eller what !!