Vaske hverandre - sykepleierstudiet

[Nasse1]

Jeg har full forståelse for deg TS og at dette er vanskelig for deg, men jeg synes du skal bite tennene sammen og gjennomføre øvelsen. Ikke bare for studiets skyld, men for din egen skyld. Tenk den følelsen av mestring du kommer til å sitte igjen med etter å ha gjennomført noe du frykter så mye. Det er nå slik at den beste medisinen mot angst, er å møte den.

[AnonymBruker]

Jeg opprettet denne tråden i begynnelsen av første semesteret på sykpleiestudiet. Det endte opp med at jeg ikke møtte opp på den øvelsen. Nå er jeg om et par måneder ferdig utdannet sykepleier. Jeg tror på ingen måte at min manglende deltakelse ved denne øvelsen har gjørt meg til en mindre kompetent og forståelsesfull sykepleier. På mange måter ser jeg nå at "min baggasje" med psykisk sykdom, på mange måter har gitt meg en bedre forståelse for mennesker som befinner seg i utfordrende situasjoner. 

Anonymkode: e6a88...841

[AnonymBruker]

Synes slike øvelser burde være obligatoriske for å få bli sykepleier/ helsefagarbeider osv. Du kan ikke ha en forståelse for hvor nedverdigende det føles å måtte bli vasket av et annet menneske på de mest intime steder. Du tror ikke noen av pasientene og kan ha bagasje som du kaller det, og som ikke vil bli vasket men må.

Anonymkode: d5193...190

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes slike øvelser burde være obligatoriske for å få bli sykepleier/ helsefagarbeider osv. Du kan ikke ha en forståelse for hvor nedverdigende det føles å måtte bli vasket av et annet menneske på de mest intime steder. Du tror ikke noen av pasientene og kan ha bagasje som du kaller det, og som ikke vil bli vasket men må.

Anonymkode: d5193...190

Ok, det er din mening. Jeg er ikke helt enig der. Jeg tenker at en kan ha forståelse for det selv om man ikke har blitt vasket av en medstudent. Jeg har opplevd situasjoner i møte helsepersonell hvor jeg har vært sårbar og følt meg ukomfortabel. Ikke at det nødvendigvis er sammenligbart, alle har nok ulike opplevelser. Jeg tror også det er en relativt stor forskjelle mellom det å bli vasket av en medstudent og det å bli vasket av helsepersonell. Mange synes det er mer ukomfortabelt at venner og familie utfører slike oppgaver enn helsepersonell som du har et helt annet forhold til.

Anonymkode: e6a88...841

[Gjest gjest- silje]

Jeg vet ikke om en trenger selve opplevelsen for å forstå hvordan det er å bli vasket av noen andre, for å kunne forstå det.

Jeg som jobber i helsevesenet ser jo gjerne hvordan noen reagerer på at jeg kommer inn døren med vaskefat. Det kan ha noe å gjøre med utseendet mitt, jeg er jo forholdsvis ung, velstellt og ser ok ut. Men det kan også ha noe med at hvis jeg er en som ikke pasienten er kjent med (altså ny for dem), så blir det fort litt feil for pasienten.

I tillegg så er pasienten i en svært sårbar situasjon, og da er det ikke lett. Men litt humring, om alt som har gått galt den dagen, og gjerne en liten samtale om hvordan pasienten føler seg, og hvilke utfordringer h*n står ovenfor, uten at det blir en trist stemning, men mer oppmuntrende og positiv stemning, hjelper veldig på for å kunne få hjelpe pasienten med personlig hygiene.

Det er ikke lett. Jeg har blitt avvist flere ganger når jeg var helt ny i yrket, fordi jeg i starten ikke hadde tilegnet meg ferdighetene som gir trygghet til pasientene. Og det lærer man ikke av å vaske en medstudent der lærer står over en. Men det lærer en over tid ved å omgås forskjellige pasienter og hvordan en skal tolke forskjellige personligheter.

Endret 3. mars 2016 av gjest- silje

[AnonymBruker]

Jeg fikk panikkanfall da jeg skulle bli vasket på sykepleierstudet. Jeg trodde det skulle gå fint, og gruet meg ikke til det overhodet. Selv har jeg slitt med selvskading og har litt arr på kroppen, men det er mange år siden og jeg har ikke lenger problemer med å gå i kortermede gensere lenger og er heller ikke lenger redd for å vise meg frem i intime situasjoner. Så jeg tenkte aldri over at jeg skulle få panikkangst - men det kom helt uventet, veldig brått, da de skulle vaske meg - så stellet av meg ble avbrutt, og jeg ble sittende grinende på naborommet, mens læreren måtte trøste meg. Da jeg kom ut i praksis ble det en veldig fin erfaring da jeg skulle stelle andre, og klarte å være mer empatisk mot pasientene under stell. Det er fort gjort å bagatellisere stellesituasjonen når man gjør det hver dag, men med den erfaringen i bakhodet tenker jeg alltid på hvor skjør man kan være når man selv skal bli stelt. 

Anonymkode: 63df2...cc9

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det er din mening. Jeg er ikke helt enig der. Jeg tenker at en kan ha forståelse for det selv om man ikke har blitt vasket av en medstudent. Jeg har opplevd situasjoner i møte helsepersonell hvor jeg har vært sårbar og følt meg ukomfortabel. Ikke at det nødvendigvis er sammenligbart, alle har nok ulike opplevelser. Jeg tror også det er en relativt stor forskjelle mellom det å bli vasket av en medstudent og det å bli vasket av helsepersonell. Mange synes det er mer ukomfortabelt at venner og familie utfører slike oppgaver enn helsepersonell som du har et helt annet forhold til.

Anonymkode: e6a88...841

 

Jeg er helt enig med deg, og hadde samme erfaring som sykepleierstudent. Pga traumer fikk jeg fritak fra den øvelsen, måtte ha legeerklæring. Jeg tror ikke det har påvirket yrkesutøvelsen min, for man kan fint leve seg inn i hvordan det er å være en sårbar pasient uten å ha vært i en så intim situasjon med en medstudent. Jeg har likevel erfaring i selv å være pasient i sårbare situasjoner. For meg ble den øvelsen helt feil og det ville ikke påvirket læringen positivt. Jeg synes det er mye ved sykepleierstudiet man kan stille kritiske spørsmål ved, for det er mye annet praktisk man burde lært bedre, som sårstell, sette en sprøye (vi lærte faktisk ikke det), blodprøvetaking m.m. De fokuserte også lite på de naturvitenskapelige fagene, det kretset veldig mye rundt sykepleietorier og etikk (viktig nok, men når det presser ut alle andre fag så er det noe helt feil).

Anonymkode: bcec3...d44

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opprettet denne tråden i begynnelsen av første semesteret på sykpleiestudiet. Det endte opp med at jeg ikke møtte opp på den øvelsen. Nå er jeg om et par måneder ferdig utdannet sykepleier. Jeg tror på ingen måte at min manglende deltakelse ved denne øvelsen har gjørt meg til en mindre kompetent og forståelsesfull sykepleier. På mange måter ser jeg nå at "min baggasje" med psykisk sykdom, på mange måter har gitt meg en bedre forståelse for mennesker som befinner seg i utfordrende situasjoner. 

Anonymkode: e6a88...841

Jeg hadde håpet du skulle komme tilbake til tråden med en slik oppdatering. Jeg synes du fikk utrolig mye ufortjent pes. Det var så mange som skjelte deg ut for å ikke vise forståelse for pasientens ubehag, men samtidig ga de totalt blaffen i din bakgrunn med angst og spiseforstyrrelser. I tillegg er det jo et helt annet scenario å gjøre dette på mennesker man skal omgås sosialt med senere. Det virker ikke som om mange her har forståelse for denne forskjellen. Jeg synes du var utrolig sterk som ikke lot disse kommentarene knekke deg. Det er helt ubetydelig at du ikke gikk på denne øvelsen - egentlig synes jeg det er flott at du ikke gjorde det. Det er viktig å sette grenser for seg selv. Selv om det er viktig å forstå pasientens opplevelse av diverse undersøkelser og pleie er det ikke nødvendig å oppleve dette selv for å forstå det. De fleste har vel nok rikelig med empati og er hensynsfulle. 

Selv går jeg på medisinstudiet og vi har ingen slike obligatoriske øvelser. All ferdighetstrening er valgfritt, og om man møter opp på øvelsene tar man av seg så mye man vil. De aller fleste synes dette er greit (men alle bruker jo lang shorts og singlet /trenings-BH) da man gjør det to og to og velger grupper selv (total gruppe er rundt 7-8), men for de som ikke synes det er like greit er ikke det noe problem. Det handler om å respektere andres intimsoner. Når det gjelder EKG er det hovedsakelig guttene som stiller til disposisjon. 

Anonymkode: dbca7...a26

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes slike øvelser burde være obligatoriske for å få bli sykepleier/ helsefagarbeider osv. Du kan ikke ha en forståelse for hvor nedverdigende det føles å måtte bli vasket av et annet menneske på de mest intime steder. Du tror ikke noen av pasientene og kan ha bagasje som du kaller det, og som ikke vil bli vasket men må.

Anonymkode: d5193...190

Klart det er ubehagelig å bli vasket av et annet menneske, og jeg prøver på ingen måte å bagatellisere det, men jeg vil tro at mange opplever situasjonen som nedverdigende nettopp på grunn av at de er trengende. I tillegg er det et ujevnt maktforhold. Dette er ikke noe som kan oppleves på en slik øvelse mellom ikke-trengende likestilte medstudenter. Dersom man tror at man vil få slik innsikt ved hjelp av en vaskeøvelse på medstudenter har man overhodet ikke noe forståelse for situasjonen slike pasienter befinner seg i. Det kan sikkert være nyttig for mange med en slik øvelse, men å tillegge det så mye verdi er jeg ikke enig i. 

Man vaskes heller ikke på intime steder på slike øvelser. 

 

Anonymkode: dbca7...a26

[AnonymBruker]

Dytter, flere erfaringer? Hvordan foregår dette?

Anonymkode: 8f851...989

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dytter, flere erfaringer? Hvordan foregår dette?

Anonymkode: 8f851...989

Det er noe man gjør på studiet for å lære å vaske pasienten. Ta vare på pasientens bluferdighet og autonomi bl.a. Samt teknikk. 12 år siden jeg var der selv, men husker godt f.eks. at jeg ble overrasket over hvor fort kluten blir kald. Vi satt i singlet under denne øvelsen husker jeg også.

Anonymkode: 55138...de7