Eksponere dødsyke barn på nett

[siebaeo]

Ja, dette er slik jeg også tenker. Jeg synes dette virker mer som nysgjerrighet og det å "bevise" at man er så snill og god.

Det blir litt som andre fenomener på sosiale medier. Man må poste statuser om hvor lykkelig man er, for å vise "alle" at man har et vellykket liv. Iflg den logikken - poster man ikke slike statuser på FB, er man ikke lykkelig/vellykket.

Det er det samme her - poster man ikke hjertesmileyer så har man ikke empati.

Kan folk forstå at det er mulig å ha et lykkelig liv uten å føle behov for å fortelle FB om det, og å ha empati uten å ha behov for å fortelle fremmede mennesker om det?

Obs - generaliserende forklart.

Jeg synes egentlig det er litt frekt å påstå at folk som viser medfølelse er falske. Fordi det er unaturlig for deg å føle noe/vise noe til en du ikke kjenner personlig. Og det gir inntrykk av at du er generelt mistroende til folk..? (Her kan jeg så klart ta feil) Jeg har som sagt veldig vanskelig for å tro at det er vanlig å kommenterer for å få oppmerksomhet for det. Det virker jo helt idiotisk? Hvem blir imponert av det? Nå er det jo sånn at denne pappaen får veldig mye ut av all denne støtten han får fra kjente og ukjente. Man kan jo mene hva man vil om måten han gjør det på. Og ha masse medfølelse uten å "bevise" det som du sier. Men jeg synes man kan respektere at andre føler behov for å vise sin støtte, på den måten faren beviselig får noe ut av det.

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes egentlig det er litt frekt å påstå at folk som viser medfølelse er falske. Fordi det er unaturlig for deg å føle noe/vise noe til en du ikke kjenner personlig. Og det gir inntrykk av at du er generelt mistroende til folk..? (Her kan jeg så klart ta feil) Jeg har som sagt veldig vanskelig for å tro at det er vanlig å kommenterer for å få oppmerksomhet for det. Det virker jo helt idiotisk? Hvem blir imponert av det? Nå er det jo sånn at denne pappaen får veldig mye ut av all denne støtten han får fra kjente og ukjente. Man kan jo mene hva man vil om måten han gjør det på. Og ha masse medfølelse uten å "bevise" det som du sier. Men jeg synes man kan respektere at andre føler behov for å vise sin støtte, på den måten faren beviselig får noe ut av det.

Tror jeg skrev et sted at jeg ikke utelukker at det kan være ektefølt. Men JEG, personlig, synes det ser falskt og unaturlig ut, jeg synes det er rart å ha behov for trøste noen man aldri har møtt. Jeg føler som sagt med foreldrene, de har det helt sikkert fælt. Men jeg har ikke noe behov for å fortelle dem "stakkars dere, dette må være grusomt å oppleve, nydelig jente dere har, dere er så sterke, ber til Gud om et mirakel, *grine*, *hjerte hjerte*" osv som folk kommer med. Jeg følger på en måte "ufrivillig" med på dette, fordi jeg har FB venner som følger denne faren. Personlig så føles det helt unaturlig å ta del i ukjente menneskers sorg på den måten. Føles nesten frekt/invaderende. Jeg hadde ikke ønsket pinlige klisjé-poster fra totalt fremmede mennesker. Altså gir jeg ikke andre det heller.

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig det er litt frekt å påstå at folk som viser medfølelse er falske. Fordi det er unaturlig for deg å føle noe/vise noe til en du ikke kjenner personlig. Og det gir inntrykk av at du er generelt mistroende til folk..? (Her kan jeg så klart ta feil) Jeg har som sagt veldig vanskelig for å tro at det er vanlig å kommenterer for å få oppmerksomhet for det. Det virker jo helt idiotisk? Hvem blir imponert av det? Nå er det jo sånn at denne pappaen får veldig mye ut av all denne støtten han får fra kjente og ukjente. Man kan jo mene hva man vil om måten han gjør det på. Og ha masse medfølelse uten å "bevise" det som du sier. Men jeg synes man kan respektere at andre føler behov for å vise sin støtte, på den måten faren beviselig får noe ut av det.

Det er ikke noe galt i å søke støtte, men her eksponeres et døende barn i bildeform og film for å oppnå den støtten.

Barnet har ikke mulighet til å hverken samtykke eller nekte på å bli eksponert for noen og 70.000 - verden over.

Barnet blir brukt for å få støtte. Jeg tror nok ikke at faren på det nåværende tidspunkt er bevist på det, men det er rett og slett det han gjør - bruker datteren og hennes situasjon.

Jeg håper støtteapparatet stiller opp den dagen alt er over å han ser hvordan datteren ble brukt i sin siste levetid.

Anonymous poster hash: 5309d...c4b

[Gjest Riskjeks]

Det er ikke noe galt i å søke støtte, men her eksponeres et døende barn i bildeform og film for å oppnå den støtten.

Barnet har ikke mulighet til å hverken samtykke eller nekte på å bli eksponert for noen og 70.000 - verden over.

Barnet blir brukt for å få støtte. Jeg tror nok ikke at faren på det nåværende tidspunkt er bevist på det, men det er rett og slett det han gjør - bruker datteren og hennes situasjon.

Jeg håper støtteapparatet stiller opp den dagen alt er over å han ser hvordan datteren ble brukt i sin siste levetid.

Anonymous poster hash: 5309d...c4b

Enig!

[Gjest Conradine]

Det er ikke noe galt i å søke støtte, men her eksponeres et døende barn i bildeform og film for å oppnå den støtten.

Barnet har ikke mulighet til å hverken samtykke eller nekte på å bli eksponert for noen og 70.000 - verden over.

Barnet blir brukt for å få støtte. Jeg tror nok ikke at faren på det nåværende tidspunkt er bevist på det, men det er rett og slett det han gjør - bruker datteren og hennes situasjon.

Jeg håper støtteapparatet stiller opp den dagen alt er over å han ser hvordan datteren ble brukt i sin siste levetid.

Anonymous poster hash: 5309d...c4b

Fy, for et vemmelig innlegg - jeg håper det kommer en dag hvor du vil gremmes av hva du har skrevet her.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt i å søke støtte, men her eksponeres et døende barn i bildeform og film for å oppnå den støtten.Barnet har ikke mulighet til å hverken samtykke eller nekte på å bli eksponert for noen og 70.000 - verden over.Barnet blir brukt for å få støtte. Jeg tror nok ikke at faren på det nåværende tidspunkt er bevist på det, men det er rett og slett det han gjør - bruker datteren og hennes situasjon.Jeg håper støtteapparatet stiller opp den dagen alt er over å han ser hvordan datteren ble brukt i sin siste levetid. Anonymous poster hash: 5309d...c4b

Enig. Og den støtten han får er i form av hjerter og gråtefjes. Og hvem sier at alle som følger med har ektefølt empati? Det er ikke umulig at det ligger en nysgjerrighet her også.

Jeg føler jeg ufrivillig får en åpen dør inn i en sorg det ikke er riktig å delta i. Folk dør hver dag, også barn. Det er forferdelig tragisk, men det er det også for de som mister sine barn i trafikkulykker, selvmord og rus. Men ikke alle eksponeres på facebook for sikkert hundretusenvis av mennesker i sine siste åndedrag.

Jeg har med tro på støtte fra sine nærmeste familie og venner, og eller profesjonell oppfølging av mennesker som er utdannet til å takle slike reaksjoner. Man kan bli på siden av seg selv i kriser, og dele ting som man ikke ville gjort om man var i balanse.

Anonymous poster hash: fda2e...4da

[AnonymBruker]

Fy, for et vemmelig innlegg - jeg håper det kommer en dag hvor du vil gremmes av hva du har skrevet her.

Forklar hva som er galt med det innlegget du siterer til.

Forklar deg også om hva du mener med din kommentar.

Å mens du er igang med å forklare deg, fortell også hvor respekten for det stakkars døende barnet er.

Anonymous poster hash: 5309d...c4b

[AnonymBruker]

Tror jeg skrev et sted at jeg ikke utelukker at det kan være ektefølt. Men JEG, personlig, synes det ser falskt og unaturlig ut, jeg synes det er rart å ha behov for trøste noen man aldri har møtt. Jeg føler som sagt med foreldrene, de har det helt sikkert fælt. Men jeg har ikke noe behov for å fortelle dem "stakkars dere, dette må være grusomt å oppleve, nydelig jente dere har, dere er så sterke, ber til Gud om et mirakel, *grine*, *hjerte hjerte*" osv som folk kommer med. Jeg følger på en måte "ufrivillig" med på dette, fordi jeg har FB venner som følger denne faren. Personlig så føles det helt unaturlig å ta del i ukjente menneskers sorg på den måten. Føles nesten frekt/invaderende. Jeg hadde ikke ønsket pinlige klisjé-poster fra totalt fremmede mennesker. Altså gir jeg ikke andre det heller.

Selvsagt hadde du ikke ønsket det; du hadde heller ikke fått det, fordi du ville ikke gjort det samme valget om åpenhet som denne familien har gjort. Når de så har valgt denne åpenheten, så er det vel egentlig ganske innlysende at de også ønsker respons? For du vet at man kan velge å stenge innleggene/veggen sin for kommentarer for andre, selv om alt man selv legger ut er synlig for alle?

Du har tidligere brukt argumentet at man ser verden fra sitt eget synspunkt. Ja, det gjør man. Det som for meg er så påfallende med din argumentasjon, er at du ikke viser noen som helst evne til å forstå at andre kan ha et annet synspunkt enn deg selv. Da er det "feil" i dine øyne, fordi det ikke er slik du selv ville gjort ting. Betyr det at du tror du sitter på "fasiten" om hvordan mennesker skal være og fungere? Eller har du bare litt problemer med å se perspektiv, og å sette deg inn i at andre kan ha et annet utgangspunkt enn deg selv?

Hva jeg personlig mener om eksponeringen er på en måte så veldig underordnet i mine øyne. Fordi det er akkurat denne familien som har tatt de valgene de har tatt, og som skal leve med de valgene både nå og i ettertid. Iallfall foreldrene. Ja, kan godt være de vil angre på et tidspunkt, på at de var så åpne og viste så mye. Men det kan også være at de aldri vil angre, at det alltid vil føles riktig for dem. Jeg kan si at jeg ikke tror jeg ville eksponert min egen datter på samme måten, at jeg ikke ville søkt støtte i "alle og enhver", at jeg mener at det er etiske problemstillinger i forhold til hele saken. Men jeg syns også at jeg ikke har noen rett til å dømme mennesker som er i en så syk situasjon som denne familien er i.

Til slutt må jeg bare kommentere denne setningen: "jeg synes det er rart å ha behov for trøste noen man aldri har møtt." Behovet for å trøste noen som har det vondt, uansett om man kjenner dem eller ikke, er jo en av grunnsteinene i det å være empatisk. Nå finnes det helt klart grader av empati, så jeg skal ikke påstå at du er uten empati. Men kanskje du er en av de som har en mindre grad av empati da; eller en mer distansert form for empati, enn for eksempel meg, som kjente sjokket og sorgen fysisk på kroppen etter 22.juli - til tross for at jeg ikke kjente noen av de berørte.

Det hele bunner jo i en manglende forståelse for hverandres grad av empati, og i en manglende forståelse for andres behov for å søke empati - også fra fremmede - i en umenneskelig situasjon.

Anonymous poster hash: 5c9a5...c80

[Gjest Conradine]

Det døende barnet er en del av familien. Og jeg må si at jeg er imponert over den styrken og den inderlige deltagelsen hennes pappa og mamma viser jenta si.
De legger ut smakfulle bilder og nydelige tekster som oser av kjærlighet og sorg.

Mennesker som finner dette støtende må kunne ha skamvett nok til å la være å se på og selvsagt la være å spre sine utidige og sårende ord på et nett som faktisk er åpent for alle. Med ordene deres legger dere sten til byrden for mennesker som lever helt på kanten, som de siste årene har gjennomlevd alle foreldres mareritt.

Jeg er takknemlig for alle som velger å dele slike historier med oss andre. Det får i hvert fall meg til å tenke meg om før jeg klager på hverdagslige bagateller.

Selv har jeg opplevd å miste to av mine nærmeste i kreft og jeg setter stor pris på mer åpenhet om kreftsykdom og døden som ofte dessverre følger sykdommen. Dagens sosiale medier er med på å gjøre avstanden mellom mennesker kortere, gjøre kontakten enklere. Det å få hilsener og gode ønsker betyr MASSE for mennesker som er syke og deres pårørende. At mennesker viser at de tenker på deg er utrolig viktig for den syke - men også for de pårørende. Det er med på å lette sorgen og redselen.

Derfor er det tragisk at man i tillegg til sykdom, redsel og fortvilelse skal oppleve at mennesker fordømmer deres engasjement og åpenhet. Fordi dere ikke ønsker "å få dette rett i fleisen". DET synes jeg er hårreisende galt - det er faktisk så galt at det gjør meg kvalm.

Om man ikke liker det man ser så er det bare å hoppe over det ... man trenger ikke si alt man tenker. DET er det mange her som ikke forstår.

Endret 27. oktober 2013 av Sulosi
Sitat slettet. mod.

[AnonymBruker]

Det døende barnet er en del av familien. Og jeg må si at jeg er imponert over den styrken og den inderlige deltagelsen hennes pappa og mamma viser jenta si.

De legger ut smakfulle bilder og nydelige tekster som oser av kjærlighet og sorg.

Mennesker som finner dette støtende må kunne ha skamvett nok til å la være å se på og selvsagt la være å spre sine utidige og sårende ord på et nett som faktisk er åpent for alle. Med ordene deres legger dere sten til byrden for mennesker som lever helt på kanten, som de siste årene har gjennomlevd alle foreldres mareritt.

Jeg er takknemlig for alle som velger å dele slike historier med oss andre. Det får i hvert fall meg til å tenke meg om før jeg klager på hverdagslige bagateller.

Selv har jeg opplevd å miste to av mine nærmeste i kreft og jeg setter stor pris på mer åpenhet om kreftsykdom og døden som ofte dessverre følger sykdommen. Dagens sosiale medier er med på å gjøre avstanden mellom mennesker kortere, gjøre kontakten enklere. Det å få hilsener og gode ønsker betyr MASSE for mennesker som er syke og deres pårørende. At mennesker viser at de tenker på deg er utrolig viktig for den syke - men også for de pårørende. Det er med på å lette sorgen og redselen.

Derfor er det tragisk at man i tillegg til sykdom, redsel og fortvilelse skal oppleve at mennesker fordømmer deres engasjement og åpenhet. Fordi dere ikke ønsker "å få dette rett i fleisen". DET synes jeg er hårreisende galt - det er faktisk så galt at det gjør meg kvalm.

Om man ikke liker det man ser så er det bare å hoppe over det ... man trenger ikke si alt man tenker. DET er det mange her som ikke forstår.

Åpenheten deres er helt greit, å sikkert til hjelp for dem i denne vanskelige tiden. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de legger ut bilder av det døende barnet - som ikke hverken kan samtykke eller nekte. Barnet er fratatt sitt personvern i sin mest sårbare tid. Hun blir utlevert for en hel verden i denne tragiske tiden. Blir barnets beste ivaretatt her?

Tror du virkelig det hadde vært så mange følgere om bildene ikke hadde blitt publisert? Om faren bare hadde skrevet daglige oppdateringer? Jeg tåler å se bildene, men det er jenta jeg har i tankene. Å hverken du eller jeg hadde neppe vist om denne familien om det ikke hadde vært for nettopp bildene av et døende barn.

Jeg fatter ikke at noen kan rettferdiggjøre at bilder og filmer av et døende barn publiseres på den måten. Å kom ikke med det at mange barn eksponeres på nett. Ja de gjør det, men da ikke for nesten 72.000 mennesker verden over.

Anonymous poster hash: 5309d...c4b

Endret 27. oktober 2013 av Sulosi
Sitat red. Mod.

[AnonymBruker]

Det blir flere enn 72 000 mennesker (+ 5000 facebookvenner): Det blir alle de som får statusoppdateringene i nyhetsfeeden som følge av at de 77 000 følgere og venner kommenterer også. Gang det med 10 eller 30 kanskje...eller kanskje hele landet?

Anonymous poster hash: fda2e...4da

[AnonymBruker]

Det blir flere enn 72 000 mennesker (+ 5000 facebookvenner): Det blir alle de som får statusoppdateringene i nyhetsfeeden som følge av at de 77 000 følgere og venner kommenterer også. Gang det med 10 eller 30 kanskje...eller kanskje hele landet?

Anonymous poster hash: fda2e...4da

Å mange av de følger bare av nysgjerrighet. Tragisk

Så kan man telle alle de som deler bildene og statusoppdateringer.

Jeg lurer på om samfunnet hadde syntes det var greit å eksponere barnet om hun hadde vært frisk. Tenker flere her fort hadde hylt opp om barnevern da.

Anonymous poster hash: 5309d...c4b

[Gjest Riskjeks]

Ja, det sier det meste om deg.

Tom for argumenter m.a.o?

Selvsagt hadde du ikke ønsket det; du hadde heller ikke fått det, fordi du ville ikke gjort det samme valget om åpenhet som denne familien har gjort. Når de så har valgt denne åpenheten, så er det vel egentlig ganske innlysende at de også ønsker respons? For du vet at man kan velge å stenge innleggene/veggen sin for kommentarer for andre, selv om alt man selv legger ut er synlig for alle?

Du har tidligere brukt argumentet at man ser verden fra sitt eget synspunkt. Ja, det gjør man. Det som for meg er så påfallende med din argumentasjon, er at du ikke viser noen som helst evne til å forstå at andre kan ha et annet synspunkt enn deg selv. Da er det "feil" i dine øyne, fordi det ikke er slik du selv ville gjort ting. Betyr det at du tror du sitter på "fasiten" om hvordan mennesker skal være og fungere? Eller har du bare litt problemer med å se perspektiv, og å sette deg inn i at andre kan ha et annet utgangspunkt enn deg selv?

Hva jeg personlig mener om eksponeringen er på en måte så veldig underordnet i mine øyne. Fordi det er akkurat denne familien som har tatt de valgene de har tatt, og som skal leve med de valgene både nå og i ettertid. Iallfall foreldrene. Ja, kan godt være de vil angre på et tidspunkt, på at de var så åpne og viste så mye. Men det kan også være at de aldri vil angre, at det alltid vil føles riktig for dem. Jeg kan si at jeg ikke tror jeg ville eksponert min egen datter på samme måten, at jeg ikke ville søkt støtte i "alle og enhver", at jeg mener at det er etiske problemstillinger i forhold til hele saken. Men jeg syns også at jeg ikke har noen rett til å dømme mennesker som er i en så syk situasjon som denne familien er i.

Til slutt må jeg bare kommentere denne setningen: "jeg synes det er rart å ha behov for trøste noen man aldri har møtt." Behovet for å trøste noen som har det vondt, uansett om man kjenner dem eller ikke, er jo en av grunnsteinene i det å være empatisk. Nå finnes det helt klart grader av empati, så jeg skal ikke påstå at du er uten empati. Men kanskje du er en av de som har en mindre grad av empati da; eller en mer distansert form for empati, enn for eksempel meg, som kjente sjokket og sorgen fysisk på kroppen etter 22.juli - til tross for at jeg ikke kjente noen av de berørte.

Det hele bunner jo i en manglende forståelse for hverandres grad av empati, og i en manglende forståelse for andres behov for å søke empati - også fra fremmede - i en umenneskelig situasjon.

Anonymous poster hash: 5c9a5...c80

Ja, disse menneskene har valgt å være åpne. Og som jeg skrev tidligere - da har de blitt offentlige personer og må regne med ulike reaksjoner. Man kan ikke reservere seg mot kritiske røster "bare" fordi man er i en krise. Og denne kritikken er i høyeste grad betimelig.

Til det første uthevede: Ja, for meg føles dette som sagt unaturlig. Men jeg har presisert at jeg ikke utelukker at det kan være ektefølt fra disse følgernes side.

Jeg synes rett og slett hele fenomenet er problematisk. Det er et etisk minefelt hele greine. Både det å legge ut bilder og videoer av et barns siste dage/uker, å totalt blottlegge seg selv og sine egne følelser, å engasjere seg følelsesmessig i fremmede menneskers personlige tragedie foran tusenvis av mennesker osv. Det finnes ikke noen eksakte svar her, men jeg synes alt det overnevnte er problematisk.

En bruker skrev at "de legger ut smakfulle bilder og vakker tekst" eller noe lignende - jeg har ikke det inntrykket i det hele tatt. Dette er langt fra hva jeg kaller vakkert og smakfullt. Vi har alle ulik oppfatning av ting, noe man også man ta med i beregningen når man deler så mye informasjon med så mange.

Til det siste uthevede: Den definisjonen er jeg ikke helt enig i. Evne til å sette seg inn i andres situasjon er en indikator på empatiske evner. Men behov for å trøste ukjente mennesker er IKKE det. Det er forskjell på å kunne forestille seg at "disse menneskene må ha det veldig vondt" og å ønske å trøste dem. Jeg har aldri hatt noe behov for å trøste ukjente mennesker.

[AnonymBruker]

Empati er ikke det samme som sympati. Empati er å forstå hvorfor noen føler og handler som de gjør. Ikke bare å føle med dem (som er sympati). Jeg tror mange av følgerne har sympati, ikke empati.

Empati går lenger. Det handler om å forstå HVORFOR en person føler, tenker og handler som h*n gjør. Og stille seg utenfor det og se situasjonen fra flere sider - både personen det gjelder, og andre som berøres.

Anonymous poster hash: fda2e...4da

[AnonymBruker]

Til slutt må jeg bare kommentere denne setningen: "jeg synes det er rart å ha behov for trøste noen man aldri har møtt." Behovet for å trøste noen som har det vondt, uansett om man kjenner dem eller ikke, er jo en av grunnsteinene i det å være empatisk. Anonymous poster hash: 5c9a5...c80

Du forveksler empati med sympati.

Sympati innebører å trøste og føle med noen som har det vondt. Empati innebærer å forstå hvorfor de har det vondt og hvorfor de reagerer som de gjør - og i tillegg se hvordan dette påvirker barnet, som jo er hovedpersonen her.

Og til slutt: Kritisk sans og refleksjonsevne innebærer å reflektere over om reaksjonsmåten til en person er til det beste, eller om det fører til uheldige konsekvenser,

Anonymous poster hash: fda2e...4da

[AnonymBruker]

Synes de er flinke jeg. De skjermer henne mer nå. Mirakler kan skje, hun har t.o.m lukket opp øynene litt. Tenk hvis hun faktisk blir frisk og våkner opp helt fint igjen.

Anonymous poster hash: 76f92...627

[AnonymBruker]

Synes de er flinke jeg. De skjermer henne mer nå. Mirakler kan skje, hun har t.o.m lukket opp øynene litt. Tenk hvis hun faktisk blir frisk og våkner opp helt fint igjen.

Anonymous poster hash: 76f92...627

OMG...

Anonymous poster hash: 5309d...c4b

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger og persondebatt.

Sulosi, mod.

[roberta]

Vet ikke om det er kommet frem i tråden her nå, men de legger ikke lengre ut bilder av ansikt osv. Moren ber også om at bildene de har lagt ut tidligere ikke spres.

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er kommet frem i tråden her nå, men de legger ikke lengre ut bilder av ansikt osv. Moren ber også om at bildene de har lagt ut tidligere ikke spres.

Det er mange som daglig deler bildene som blir lagt ut, å jeg har fått med meg at det ikke er så mange bilder av ansiktet heller.

At bildene kan komme på "avveie" i form av å bli spredd, er dessverre en konsekvens av at far har åpen profil med ekstremt mange følgere. Som jeg har skrivd tidligere så kan man ikke regne med at alle de har gode hensikter, noen er der av nysgjerrighet, å noen deler bildene ukritisk å tenker ikke på at de er med på å spre bilder av et barn for alle vinder.

Dette er tragisk, å det er et barn det er snakk om her Et barn i en sårbar situasjon. Hennes personvern ble fratatt henne i det far åpnet profilen sin for gud og hvermann og la ut masse bilder av henne.

Anonymous poster hash: 5309d...c4b