Jenter og høyere utdanning

[AnonymBruker]

Ca. 6 av 10.

http://www.dagbladet.no/2010/08/02/tema/jobb_og_utdanning/karriere/kjonnsrolle/12802229/

Prøv å ha litt kritisk sans.

Jeg siterer: "svarer et flertall at de synes det er for strevsomt at begge småbarnsforeldrene jobber heltid"

Her er det altså snakk om småbarnsforeldre. Og det er ikke det minste merkelig at kvinner finner dette slitsomt. Hvem tror du barnehagen eller skolen ringer først når ungen blir syk? Pappa? Neppe. De ringer til mor, helt automatisk, og mor tar seg selvsagt fri og opplever presset med å balansere familie og jobb i størst grad.

I de fleste tilfeller vil det også være mor som tar på seg ansvaret for foreldremøter, bake til basarer, kake til pengeinnsamling til skoleturer eller hva det nå måtte være. Det er ikke det minste rart at de på direkte spørsmål da svarer at det hadde vært betydelig lettere å ikke jobbet fulltid ved siden av. Det sier seg selv, for det HADDE vært lettere. Kjønnsrollene våre er ikke så likestilte som vi liker å tro, selv om dette selvsagt er noe vi er med på å opprettholde selv, gjennom at mor gjør som hun gjør.

Det betyr ikke nødvendigvis at "kvinner vil forsørges", som det så fint står i tabloid-overskriften. Det blir en voldsom forenkling av både temaet og statistikken.

Anonymous poster hash: 4e1f8...f90

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en høy, mørk jurist. Med super humor, fantastisk kropp og verdens snilleste familie. Han er også utrolig omtenksom, tar tak i det meste som må ordnes hjemme, er verdens beste kokk og setter alltid meg først. Selv er jeg utdannet lege med spesialisering i indremedisin og tjener mer enn han, og han understreker stadig at mitt intellekt er noe han setter veldig stor pris på, og at han aldri kunne levd med en dame som ikke hadde utdannelse, ambisjoner og en karriere.

Jeg forstår at vi ikke passer inn i en eneste av stereotypene i denne tråden, der man må velge en egenskap på bekostning av andre hos det motsatte kjønn. Og der kvinnen skal være dårligere utdannet enn mannen.

Anonymous poster hash: ee2a3...2da

Men anekdoter er jo heller ikke så veldig allmenngyldige...Flott at du har funnet deg en "perfekt" mann, men om han er så flott du gir inntrykk av så ser du vel også selv at det kanskje ikke er så mange høye, mørke og perfekte menn sånn generelt, hvilket gjør at de *fleste* må kompromisse for ikke å forbli single. Evt. godta mye høyere risiko for å forbli singel.

Anonymous poster hash: 67b97...1ef

[AnonymBruker]

Hva er dine ambisjoner?

Rent akademisk, i og med at det er det vi diskuterer i denne tråden. Jeg er halveis i en doktorgrad, og er i rute for å disputere ett år før tiden. Etter avlagt doktorgrad har jeg 2-3 år igjen før jeg har fullført spesialiseringen, og da er en overlegestilling i sikte. Videre kunne jeg tenkt meg en post-dok stilling deltid ved siden av å arbeide i klinikken, og sikte mot et professoriat før fylte 50. I tillegg holder jeg allerede en del foredrag, og ønsker å utvikle dette videre da jeg synes det er veldig givende å dele kunnskap med andre. Publisering av medisinsk litteratur ligger nok også i min fremtid, uten at disse planene er veldig strukturerte ennå.

Dersom du spør om ambisjoner innen idretten, innen forholdet, innen familielivet, er de også der. Jeg kunne aldri levd uten å ha noe å strekke meg etter.

Anonymous poster hash: ee2a3...2da

[Gjest Gresshoppesang]

Rent akademisk, i og med at det er det vi diskuterer i denne tråden. Jeg er halveis i en doktorgrad, og er i rute for å disputere ett år før tiden. Etter avlagt doktorgrad har jeg 2-3 år igjen før jeg har fullført spesialiseringen, og da er en overlegestilling i sikte. Videre kunne jeg tenkt meg en post-dok stilling deltid ved siden av å arbeide i klinikken, og sikte mot et professoriat før fylte 50. I tillegg holder jeg allerede en del foredrag, og ønsker å utvikle dette videre da jeg synes det er veldig givende å dele kunnskap med andre. Publisering av medisinsk litteratur ligger nok også i min fremtid, uten at disse planene er veldig strukturerte ennå.

Dersom du spør om ambisjoner innen idretten, innen forholdet, innen familielivet, er de også der. Jeg kunne aldri levd uten å ha noe å strekke meg etter.

Anonymous poster hash: ee2a3...2da

Så lite som du kommer til å være til stede for familien, tror jeg du bør sikte deg inn på en dame med få ambisjoner annet ennå være hjemme med barna og bli forsørget.

[Gjest Arbeider]

Rent akademisk, i og med at det er det vi diskuterer i denne tråden. Jeg er halveis i en doktorgrad, og er i rute for å disputere ett år før tiden. Etter avlagt doktorgrad har jeg 2-3 år igjen før jeg har fullført spesialiseringen, og da er en overlegestilling i sikte. Videre kunne jeg tenkt meg en post-dok stilling deltid ved siden av å arbeide i klinikken, og sikte mot et professoriat før fylte 50. I tillegg holder jeg allerede en del foredrag, og ønsker å utvikle dette videre da jeg synes det er veldig givende å dele kunnskap med andre. Publisering av medisinsk litteratur ligger nok også i min fremtid, uten at disse planene er veldig strukturerte ennå.

Dersom du spør om ambisjoner innen idretten, innen forholdet, innen familielivet, er de også der. Jeg kunne aldri levd uten å ha noe å strekke meg etter.

Anonymous poster hash: ee2a3...2da

Der knakk du min selvtillit i hvert fall:-) Spurte egentlig for å vite hvor jenter la listen når de snakket om ambisjoner i voksen alder.

Endret 29. september 2013 av Arbeider

[AnonymBruker]

Så lite som du kommer til å være til stede for familien, tror jeg du bør sikte deg inn på en dame med få ambisjoner annet ennå være hjemme med barna og bli forsørget.

Jeg er kvinne, og har to barn som får mye tid med begge sine foreldre.

Snakk om fordommer og sneversynthet....

Anonymous poster hash: ee2a3...2da

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg er kvinne, og har to barn som får mye tid med begge sine foreldre.

Snakk om fordommer og sneversynthet....

Anonymous poster hash: ee2a3...2da

Du SÅ blunkefjeset? Ja?

[Gjest Gresshoppesang]

Der knakk du min selvtillit i hvert fall:-) Spurte egentlig for å vite hvor jenter la listen når de snakket om ambisjoner i voksen alder.

Jeg tror ikke det er så mange som har SÅ høye ambisjoner som damen du spurte.

[Havbris]

Jeg skjønner lite av denne diskusjonen, til tross for hovedfag og sensorjobber.

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg skjønner lite av denne diskusjonen, til tross for hovedfag og sensorjobber.

Det er ikke så mye å skjønne. Som vanlig er det mye synsing og lite svar på spørsmålet til trådstarter. Selv skulle jeg egentlig på nett for å se om jeg kunne finne meg et nytt belte...

[Gjest Gjest]

Prøv å ha litt kritisk sans.

Jeg siterer: "svarer et flertall at de synes det er for strevsomt at begge småbarnsforeldrene jobber heltid"

Her er det altså snakk om småbarnsforeldre. Og det er ikke det minste merkelig at kvinner finner dette slitsomt. Hvem tror du barnehagen eller skolen ringer først når ungen blir syk? Pappa? Neppe. De ringer til mor, helt automatisk, og mor tar seg selvsagt fri og opplever presset med å balansere familie og jobb i størst grad.

I de fleste tilfeller vil det også være mor som tar på seg ansvaret for foreldremøter, bake til basarer, kake til pengeinnsamling til skoleturer eller hva det nå måtte være. Det er ikke det minste rart at de på direkte spørsmål da svarer at det hadde vært betydelig lettere å ikke jobbet fulltid ved siden av. Det sier seg selv, for det HADDE vært lettere. Kjønnsrollene våre er ikke så likestilte som vi liker å tro, selv om dette selvsagt er noe vi er med på å opprettholde selv, gjennom at mor gjør som hun gjør.

Det betyr ikke nødvendigvis at "kvinner vil forsørges", som det så fint står i tabloid-overskriften. Det blir en voldsom forenkling av både temaet og statistikken.

Anonymous poster hash: 4e1f8...f90

Godt poeng.

[Havbris]

Det er ikke så mye å skjønne. Som vanlig er det mye synsing og lite svar på spørsmålet til trådstarter. Selv skulle jeg egentlig på nett for å se om jeg kunne finne meg et nytt belte...

Et sant sammensurium av tema, som går fra å diskutere hva akademia innebærer, hvorvidt en sykepleieutdanning er akademisk eller ikke - til om like barn leker best eller om folk stort sett finner en partner de trives med på mange plan. Jeg må kanskje lese åpningsinnlegget en gang til.

Endret 29. september 2013 av Havbris

[Gjest åffårno]

Jeg er gift med en høy, mørk jurist. Med super humor, fantastisk kropp og verdens snilleste familie. Han er også utrolig omtenksom, tar tak i det meste som må ordnes hjemme, er verdens beste kokk og setter alltid meg først. Selv er jeg utdannet lege med spesialisering i indremedisin og tjener mer enn han, og han understreker stadig at mitt intellekt er noe han setter veldig stor pris på, og at han aldri kunne levd med en dame som ikke hadde utdannelse, ambisjoner og en karriere.

Jeg forstår at vi ikke passer inn i en eneste av stereotypene i denne tråden, der man må velge en egenskap på bekostning av andre hos det motsatte kjønn. Og der kvinnen skal være dårligere utdannet enn mannen.

Anonymous poster hash: ee2a3...2da

Hva skjer den dagen en av partene ikke lengre har mulighet til å planlegge karriere og realisere ambisjoner - eksempelvis om man blir sykemeldt i kortere eller lengre perioder, får en sykdom som hindrer at man får brukt alle de evnene man har - eller dersom Norge også blir hardt rammet av finanskrisen og de fleste høyt utdannede må ty til samme løsninger som ellers i Europa? Altså ingen, eller en skikkelig kjip jobb?

Ønske tilsvarer ikke alltid mulighet - og den harde realiteten møter de fleste en eller annen gang på et eller annet plan i livet.

Jeg må si meg overrasket over hvor mange som babler om ambisjoner og karriere for høyt utdannede her - for sannheten i arbeidsmarkedet idag - og vi har jo hatt en solid vekst i mange bransjer - er at høyt utdannede flest ikke kan bygge karriere som ønsket og forventet.

Faktisk kan de færreste det - fordi arbeidslivet ikke har plass til kun strebere som er ute etter lønn og stillingstitler - noen må være helt vanlige førstekonsulenter/rådgivere og "organisasjonsgartnere".

Det strider mot alle økonomiske- og organisasjonsteoretiske selvsagtheter; ALLE kan ikke være på topp hverken karriere, lønns- eller utviklingsmessig i yrkeslivet. Så hvorfor i alle dager forventer folk det?

Det er klin umulig, og det forundrer meg at alle på KG(og på de fleste utdanningsinstitusjoner) tydeligvis har en forhåpning - eller illusjon vil jeg nå si, om hva høy utdannelse egentlig fører til.

Er det en ting jeg selv oppdaget etter utdanning(og skjønte lenge før) er at dette karriere- og ambisjonspratet er en oppkonstruert greie, basert på falske premisser i ren "facebook-vi later som om livet er perfekt" fjolleri.

Det likner ingenting på realiteten i arbeidslivet.

Dette karriere- og ambisjonsbabbelet minner meg mest om den like oppkonstruerte greia folk fremstiller både sine parforhold, sexliv og realiteter ved å ha barn med; det er utenfor all realitet, og gjerne malt med litt vel brede pensler.

[Gjest Arbeider]

Jeg tror ikke det er så mange som har SÅ høye ambisjoner som damen du spurte.

Vi får håpe på det, for ambisjoner er en gjenganger når jenter beskriver hva de ønsker hos en partner.

[Gjest Gresshoppesang]

Vi får håpe på det, for ambisjoner er en gjenganger når jenter beskriver hva de ønsker hos en partner.

Sannsynligvis mener de fleste bare at de ikke vil ha en mann som naver, ligger på sofaen, drikker øl og dyrker sin yndlingshobby (klør seg på ballene, lukter på fingrene etterpå for å finne ut om det lukter annerledes i dag enn i går) og som synes det er utfordrende og slitsomt å skjære opp fiskekakene han har fått servert til middag.

[AnonymBruker]

Hørtes kriteriene mine umulige ut siden du spør om det?

Jeg er gift og på tjukka med en som har kliss lik utdannelse som meg. Likevel diskuterer vi aldri fagtradisjonen vår overhodet hjemme. Nesten.

Jeg er vel mer opptatt av å generelt diskutere/le/være promiskuøs sammen med en kjæreste enn jeg er av å ha høytlesning fra pensumboka eller konsernstrategier og jatte ivei om alle våre ambisiøse mål i livet.

Nei, det var ment som et kompliment for jeg er helt enig med deg i forhold til dette hysteriet rundt karriere, ambisjoner og høytflyvende jobber som det rett og slett ikke er mulig at alle kan inneha. Jeg kan heller ikke tenke meg at forhold skal være en arena for profesjonelle ambisjoner, i den grad man har de så bør man ta de på jobben. Et forhold skal være et fristed og noe som tilfører begge noe positivt i en hektisk hverdag. Er det ikke det, så ser jeg strengt tatt ikke vitsen med et forhold, da kan man jo like greit bare ta seg en ekstra jobb og attpåtil få betalt for det.

Det betyr ikke at man ikke skal ha ambisjoner i det hele tatt eller at man ikke skal sørge for å gjøre seg selv så selvdrevet som mulig. Ambisjoner kan være en flott drivkraft, jeg mener bare at det er mange som har ganske urealistiske oppfatninger om hvor langt de har evne og vilje til å nå. Høyere utdannelse er i dag bare en inngangsbillett til en rekke forskjellige jobber og kan gi en mulighet til å nå langt. Utdannelsen er bare et godt fundament, selve jobben med å komme langt starter med jobben, og siden det er relativt mange som har et relativt likt utgangspunkt så må man forvente tøff konkurranse samt å nedlegge en god del tid på jobben og være villig til å ofre mye fritid for å nå langt. En karriere mye bedre enn gjennomsnittet koster og det skjønner man når man har vært en del år i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 67b97...1ef

[Gjest Gresshoppesang]

En karriere mye bedre enn gjennomsnittet koster og det skjønner man når man har vært en del år i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 67b97...1ef

Hva er gjennomsnittet karrieremessig?

Sett ut fra statistikk (2011) har rundt 30% av befolkningen utdanning ut over videregående nivå.

Endret 29. september 2013 av Gresshoppesang

[AnonymBruker]

Sannsynligvis mener de fleste bare at de ikke vil ha en mann som naver, ligger på sofaen, drikker øl og dyrker sin yndlingshobby (klør seg på ballene, lukter på fingrene etterpå for å finne ut om det lukter annerledes i dag enn i går) og som synes det er utfordrende og slitsomt å skjære opp fiskekakene han har fått servert til middag.

Nei, men man behøver jo ikke ha høy utdannelse får å ikke være NAV'er eller oppføre seg som det du beskriver.

Anonymous poster hash: 67b97...1ef

[AnonymBruker]

Hva er gjennomsnittet karrieremessig?

Har ingen spesifikk definisjon av det, men poenget er at om man ønsker å nå lengere enn de fleste av sine kolleger i et gitt yrke så må de aller fleste stå ganske hardt i forhold til gjennomsnittlig arbeidsinnsats for å nå målet sitt. Og det krever tid og sannsynligvis at man er villig til å nedprioritere andre ønsker i livet. Det finnes selvfølgelig noen ekstremt flinke folk som får til "alt" men det er egentlig ikke så mange av dem hvilket man kan observere overalt.

Anonymous poster hash: 67b97...1ef

[skribleguri]

Les litt litteratur rundt dette. Den sier ikke noe om at kvinner ikke ønsker å jobbe i det hele tatt, men at svært mange kvinner ser for seg enn mann som hovedforsørger og han bør helst da ha høyere utdanning og/eller en bedre karriere enn de selv kan tilby. Kombiner dette med alle kvinner som jobber deltid også lenge etter at det er naturlig å være hjemme med barn, så ser man en viss tendens i forhold til kvinners og menns prioriteringer i livet og hva de søker etter i en partner.

Anonymous poster hash: 67b97...1ef

Synes du vinkler dette litt i retningen "de fleste kvinner ønsker å bli forsørget", og det stemmer jo ikke. - uansett hvilken litteratur du har lest! Storparten av norske kvinner ser IKKE for seg å bli forsørget av mannen. For meg og de fleste jeg kjenner hadde det vert helt uaktuelt å bli forsørget av en mann. Man vil da sørge for seg selv! For min egen del så har det ikke så mye å si om mannen har høyere utdannelse. Det som er viktig er at han har god arbeidsmoral, og at han ikke har null ambisjoner og/eller er naver. Så er det klart et problem dersom han ikke takler at jeg er litt mer belest og samfunnsorientert enn den gjennomsnittlige paradise deltager.