Verste kommentar fra eller opplevelse med helsepersonell

[AnonymBruker]

Jeg var gravid i  8.mnd og hadde vært syk lenge, med feber og hoste. Man skal oppsøke lege når man blir så syk i et svangerskap. Og siden jeg aldri har feber så gjorde jeg det.

Fikk beskjed at det mest sannsynlig var lungebetennelse men hun ville ikke gi meg antibiotika for det kunne gi meg sopp(noe det kan, men hallo...). Jeg dro hjem, var fortsatt syk og kvelden etter fikk jeg store smerter i siden, 41 i feber og frøs noe sinnsvakt. Fikk ringt ambulansen og ble hastekjørt i møte med ambulansehelikopteret. Var fare for mitt og barnets liv. Det gikk bra, men kunne vært unngått med tidligere oppstart av antibiotika. Stoler lite  på leger etter dette.

Anonymkode: c9e9e...383

[Gjest carmabell]

-Var hos fastlegen da mamma dro meg med dit fordi jeg hadde begynt med selvskading tidlig på ungdomsskolen. Fikk da den fine kommentaren "Men gjør det ikke vondt da?" det var jo liksom hele poenget.

-Samme fastlege hadde også en kjempesmart måte for at jeg skulle bli frisk fra spiseforstyrrelsen "det er jo bare å spise, så blir du jo frisk!" og "det er jo ikke farlig, du er jo ikke tynn"

Var da på grensa til undervekt og gikk ned ytterlige 15 kg til fordi alt jeg klarte å frese frem var "watch me, skal vise deg tynn jeg". Trenger kanskje ikke nevne en gang at jeg byttet fastlege? Men skal sies at han egentlig er en veldig god lege, men da på fysiske sykdommer.

-Overlege på barneavdelingen på sykehuset da jeg var innlagt: "Du er en drittunge som ikke eier oppdragelse og sløser med sykehusplassene!! Tenk på alle de barne som er ordentlige syke du!" Husker jeg gråt og gråt av dette, det siste jeg ville gjøre var å ta opp plassen til andre og jeg slet med dårlig samvittighet i årevis pga det (skal nevnes at jeg ikke var der frivillig en gang). Jeg var hun som alltid gjorde så mye jeg kunne for alle andre, men hatet meg selv for følte jeg aldri stilte opp nok uansett og straffet meg selv for det. Så å få høre det.. vel det var så grusomt at jeg ikke har ord en gang.

-Fikk beskjed av en lege på legevakten en gang om å gå hjem å be til Allah så skulle jeg bli frisk. Visste ikke om jeg skulle le eller grine. 

 

 

[AnonymBruker]

Den 15.5.2016 at 11.13, sjøhest skrev:

Gikk til legen når jeg var 15-16 år. Hadde tenkt å endelig fortelle at jeg var alvorlig deprimert og tenkte på å ta livet av meg. Hadde mannet meg opp lenge. Fikk såvidt begynt å snakke før jeg fikk beskjed om å roe meg ned og gå hjem og ta en kopp varm te. 😑

Var vi i kontakt med samme lege? Jeg var i samme situasjon som deg og fikk beskjed om å ta et varmt bad

Anonymkode: 93687...3e1

[AnonymBruker]

Den 21.5.2016 at 0.04, FrkIA skrev:

Var på fest i en helt fremmed by en gang, hadde drukket en del mer enn det som er bra, telefonen min ble stjålet og jeg havnet i en krangel med ekskjæresten.. På den tiden hadde jeg det ikke særlig bra (depresjon etc), og endte med å løpe et godt stykke fra der alle de jeg kjente var før jeg plutselig fikk et skikkelig anfall av panikkangst (dette skjedde flere ganger på den tiden). Fikk ikke puste, hyperventilerte, gråt og lå på bakken. Ble funnet av noen som ringte ambulanse, og havnet på legevakten. I ambulansen fikk personalet roet meg ned en del, men jeg var fortsatt hikstende og slet med å puste når vi kom til legevakten. Der ble jeg møtt av verdens sureste sykepleiere som bare sa "Vi finner ingenting galt med deg, nå må du slutte å grine" før jeg ble dratt med ut igjen, fortsatt gråtende. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke var kjent i byen, ante ikke hvor jeg var, at bankkortene mine lå igjen et annet sted og at telefonen min var stjålet. Da fikk jeg bare beskjed om at "du kan gå ut døra, til høyre og så bare følge veien 6km, så kommer du dit du skal".... og så avsluttet hun med "Ja, og du kan banne på at foreldrene dine får brev om dette i posten" Jeg var 21 år. Så jeg gikk ut, prøvde å finne veien med endte med å gå i ring rundt sykehuset, gikk inn igjen gråtende og prøvde å forklare at jeg ikke fant veien og om noen kunne være så snill å hjelpe meg.. De sa bare "Nei" og sendte meg ut igjen. Midt på natten, uten penger, uten tlf og gråtende... Det er bare flaks at det ikke endte verre. 

Her er jeg faktisk ganske enig med sykepleieren. Du hadde ingenting på sykehus å gjøre etter du var roet ned. Men de kunne hjulpet deg og ringt politiet så de kunne overtatt deg. Men fyll og uansvarlighet er ikke ansvaret til legevakten, da er det politiet som er rette instans. 

Anonymkode: 1e13e...67e

[sjøhest]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var vi i kontakt med samme lege? Jeg var i samme situasjon som deg og fikk beskjed om å ta et varmt bad

Anonymkode: 93687...3e1

Ganske hårreisende. Har tenkt på om legen burde bli stilt til ansvar. Jeg endte opp på akutten 2 ganger etter dette pga selvmordsforsøk. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er jeg faktisk ganske enig med sykepleieren. Du hadde ingenting på sykehus å gjøre etter du var roet ned. Men de kunne hjulpet deg og ringt politiet så de kunne overtatt deg. Men fyll og uansvarlighet er ikke ansvaret til legevakten, da er det politiet som er rette instans. 

Anonymkode: 1e13e...67e

Tja, dersom man tenker at mennesker ikke burde hjelpe hverandre lengre enn stillingsbeskrivelsen rekker, så ja. Du er for øvrig ikke helt enig med sykepleieren om du mener hun burde hjulpet henne med å komme i kontakt med politi e.l. Jenta hadde jo ikke telefon så hun kunne ikke ringe noen selv.

Jeg hadde for øvrig aldri kuttet av noen som var fortvilet og redd fordi jeg ikke gadd eller brydde meg om å hjelpe. Greit nok at ingen kunne tvinge meg til å gjøre noe, men jeg husker da hvordan det var å være ung, usikker og redd

Anonymkode: 1cc90...90e

[AnonymBruker]

2 timer siden, sjøhest skrev:

Ganske hårreisende. Har tenkt på om legen burde bli stilt til ansvar. Jeg endte opp på akutten 2 ganger etter dette pga selvmordsforsøk. 

Så lenge det ikke skjedde samme dagen så er ikke den legen ansvarlig. 

Anonymkode: 121d7...25b

[AnonymBruker]

Måtte en gang til legevakten etter jeg hadde kuttet meg, og det første han sa når han kom inn og skulle sy var, 'dette var vel ikke selvmordsforsøk?', men det var det, så jeg nikket jo (vil legge til at jeg var veldig ung). Så fniste han ironisk og sa 'hadde du virkelig ønsket å dødd, hadde du hoppet foran et tog.' Også begynte han å sy, uten bedøvelse, og jeg gikk hjem med min mor uten å si noe (som var i venterommet da dette skjedde.) Har hatt flere sår som jeg burde fått sydd, men som jeg ikke har turt å dra til legevakten for, i frykt for å møte mennesker som dette. 

Anonymkode: a40e5...e04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Måtte en gang til legevakten etter jeg hadde kuttet meg, og det første han sa når han kom inn og skulle sy var, 'dette var vel ikke selvmordsforsøk?', men det var det, så jeg nikket jo (vil legge til at jeg var veldig ung). Så fniste han ironisk og sa 'hadde du virkelig ønsket å dødd, hadde du hoppet foran et tog.' Også begynte han å sy, uten bedøvelse, og jeg gikk hjem med min mor uten å si noe (som var i venterommet da dette skjedde.) Har hatt flere sår som jeg burde fått sydd, men som jeg ikke har turt å dra til legevakten for, i frykt for å møte mennesker som dette. 

Anonymkode: a40e5...e04

Helt forferdelig å bli møtt på den måten! Fy søren, å si noe sånt til en som sliter... Håper du trosser frykten og drar til legevakten om det skulle bli aktuelt en annen gang likevel, det finnes også de som er snille og møter deg på en god måte. 

Anonymkode: e454b...c88

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tja, dersom man tenker at mennesker ikke burde hjelpe hverandre lengre enn stillingsbeskrivelsen rekker, så ja. Du er for øvrig ikke helt enig med sykepleieren om du mener hun burde hjulpet henne med å komme i kontakt med politi e.l. Jenta hadde jo ikke telefon så hun kunne ikke ringe noen selv.

Jeg hadde for øvrig aldri kuttet av noen som var fortvilet og redd fordi jeg ikke gadd eller brydde meg om å hjelpe. Greit nok at ingen kunne tvinge meg til å gjøre noe, men jeg husker da hvordan det var å være ung, usikker og redd

Anonymkode: 1cc90...90e

Nei, men hun var en voksen kvinne på 21 år som selv valgte å løpe bort fra vennene, hadde det vært en 15åring hadde det vært annerledes. 

En legevakt kan ikke bruke ressurser på sånt med mindre de har dødtid, noe de færreste legevakter har en helgenatt. 

Anonymkode: 1e13e...67e

[AnonymBruker]

3 timer siden, sjøhest skrev:

Ganske hårreisende. Har tenkt på om legen burde bli stilt til ansvar. Jeg endte opp på akutten 2 ganger etter dette pga selvmordsforsøk. 

Selv om det er trist at du ikke ble tatt på alvor, så kan du ikke legge ansvaret for dine selvmordsforsøk på andre. Den eneste som er ansvarlig for dine handlinger er deg. 

Anonymkode: ee8bb...87c

[sjøhest]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om det er trist at du ikke ble tatt på alvor, så kan du ikke legge ansvaret for dine selvmordsforsøk på andre. Den eneste som er ansvarlig for dine handlinger er deg. 

Anonymkode: ee8bb...87c

Jeg sier ikke at de konkrete hendelsens er denne legens feil. Men syns du det er greit at pasienter som kommer og vil ta opp at de har psykiske problemer skal bli avfeid med å ta en kopp te? Mener du legen gjør jobben sin da?

[AnonymBruker]

Den 21.5.2016 at 0.04, FrkIA skrev:

Var på fest i en helt fremmed by en gang, hadde drukket en del mer enn det som er bra, telefonen min ble stjålet og jeg havnet i en krangel med ekskjæresten.. På den tiden hadde jeg det ikke særlig bra (depresjon etc), og endte med å løpe et godt stykke fra der alle de jeg kjente var før jeg plutselig fikk et skikkelig anfall av panikkangst (dette skjedde flere ganger på den tiden). Fikk ikke puste, hyperventilerte, gråt og lå på bakken. Ble funnet av noen som ringte ambulanse, og havnet på legevakten. I ambulansen fikk personalet roet meg ned en del, men jeg var fortsatt hikstende og slet med å puste når vi kom til legevakten. Der ble jeg møtt av verdens sureste sykepleiere som bare sa "Vi finner ingenting galt med deg, nå må du slutte å grine" før jeg ble dratt med ut igjen, fortsatt gråtende. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke var kjent i byen, ante ikke hvor jeg var, at bankkortene mine lå igjen et annet sted og at telefonen min var stjålet. Da fikk jeg bare beskjed om at "du kan gå ut døra, til høyre og så bare følge veien 6km, så kommer du dit du skal".... og så avsluttet hun med "Ja, og du kan banne på at foreldrene dine får brev om dette i posten" Jeg var 21 år. Så jeg gikk ut, prøvde å finne veien med endte med å gå i ring rundt sykehuset, gikk inn igjen gråtende og prøvde å forklare at jeg ikke fant veien og om noen kunne være så snill å hjelpe meg.. De sa bare "Nei" og sendte meg ut igjen. Midt på natten, uten penger, uten tlf og gråtende... Det er bare flaks at det ikke endte verre. 

Hvordan gikk det da, fikk foreldrene dine brev? I så fall ville jeg sendt inn en saftig klage.

Anonymkode: 3eeb8...580

[Gjest Citronella]

18 timer siden, carmabell skrev:

....

-Samme fastlege hadde også en kjempesmart måte for at jeg skulle bli frisk fra spiseforstyrrelsen "det er jo bare å spise, så blir du jo frisk!" og "det er jo ikke farlig, du er jo ikke tynn"

Var da på grensa til undervekt og gikk ned ytterlige 15 kg til fordi alt jeg klarte å frese frem var "watch me, skal vise deg tynn jeg". Trenger kanskje ikke nevne en gang at jeg byttet fastlege? Men skal sies at han egentlig er en veldig god lege, men da på fysiske sykdommer

 

 

Dette er uhørt og jeg kjenner jeg blir provosert! Har jobber med spiseforstyrrelser og behandling, og det du beskriver er jo ansvarsfraskrivelse! Jeg håper du fikk hjelp på andre steder og med behandlere?

[Gjest carmabell]

1 time siden, Citronella skrev:

Dette er uhørt og jeg kjenner jeg blir provosert! Har jobber med spiseforstyrrelser og behandling, og det du beskriver er jo ansvarsfraskrivelse! Jeg håper du fikk hjelp på andre steder og med behandlere?

Fikk heldigvis veldig god hjel av bupa, bupa døgnenheten og capio, de var gull verdt. Men han fastlegen jeg hadde bare gjorde ting verre og trigget meg max.

[FrkIA]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det da, fikk foreldrene dine brev? I så fall ville jeg sendt inn en saftig klage.

Anonymkode: 3eeb8...580

Nei, de gjorde selvfølgelig ikke det, men jeg fikk jo regning fra legevakten i posten selv... Jeg hadde sendt klage om de hadde fått det, det er jo brudd på loven, men vurderte å sende klage uansett. Helt sinnsyk oppførsel fra noen som jobber i helsetjenesten. Greit at jeg fysisk sett kanskje ikke hadde noe på legevakten å gjøre, men det har noe med medmenneskelighet og ansvar å gjøre også..

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men hun var en voksen kvinne på 21 år som selv valgte å løpe bort fra vennene, hadde det vært en 15åring hadde det vært annerledes. 

En legevakt kan ikke bruke ressurser på sånt med mindre de har dødtid, noe de færreste legevakter har en helgenatt. 

Anonymkode: 1e13e...67e

Bruke ressurser, altså 10 min på å gi henne en telefon så hun kunne ringe til noen som kunne hente henne, eller bruke 10min på å ringe politi som kunne kjøre henne hjem? Tenker jeg klarer å akseptere at skattepengene blir brukt på den minimum andelen medmenneskeligheten som det er.

"Voksen kvinne" eller ikke er ikke så relevant når det er snakk om personer i en sårbar situasjon. Det virker ikke som om du har så mye innsikt i hva som kan skje på innsiden av et menneske, hvor fortvilet og kaotisk man kan føle seg selv om man er "voksen".

Anonymkode: 1cc90...90e

[AnonymBruker]

Moren min var på besøk hos en venninne som var innlagt på sykehuset, da sykepleier gikk rundt med mat og tabletter til pasienter. En dame i 80-årene som satt helt forvirret og åpenbart dement i en stol, fikk tildelt sitt lille plastbeger med tabletter sammen med maten, med beskjed om å "ta tablettene sine". Sykepleieren forsvant, og moren min så sjokkert på at den gamle damen veltet begeret med tabletter slik at alle falt på gulvet og trillet rundt mellom møblene. Den gamle damen enset ikke engang at tablettene ble borte, hun forsøkte å få i seg litt mat. Min mor fikk omsider krøpet rundt og plukket opp tablettene, og ga deretter beskjed til en sykepleier i nærheten om at de måtte passe på slik at damen fikk i seg både tablettene og maten, siden hun ikke klarte å ordne dette selv. Fikk bare et skuldertrekk, tablettene forsvant, og den stakkars damen satt igjen uten tablettene hun skulle tatt.

Jeg har forståelse for at helsepersonell har det travelt. Men det tar ikke mange minuttene å hjelpe en eldre, dement pasient som ikke kan ta vare på seg selv. Blir forbannet når jeg hører slike historier om hjelpeløse personer som blir behandlet dårlig, selv om jeg også vet om mange fantastisk flinke og omsorgsfulle leger og annet helsepersonell.

 

Anonymkode: f61a3...e9b

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruke ressurser, altså 10 min på å gi henne en telefon så hun kunne ringe til noen som kunne hente henne, eller bruke 10min på å ringe politi som kunne kjøre henne hjem? Tenker jeg klarer å akseptere at skattepengene blir brukt på den minimum andelen medmenneskeligheten som det er.

"Voksen kvinne" eller ikke er ikke så relevant når det er snakk om personer i en sårbar situasjon. Det virker ikke som om du har så mye innsikt i hva som kan skje på innsiden av et menneske, hvor fortvilet og kaotisk man kan føle seg selv om man er "voksen".

Anonymkode: 1cc90...90e

Dette ble avsporing, og som jeg skrev i første innlegget mitt kunne sykepleieren hjulpet henne med å ringe politiet så de kunne tatt over. Så skjønner ikke hvorfor du reagerer siden vi tydeligvis er enige. 

Uansett var hun roet ned av panikkangsten, og var "bare" opprørt og full, og ikke minst var det henne selv som satte seg i den situasjonen. Det er lov å bruke hodet. Men igjen, jeg skrev at de burde ringt politiet og overlatt henne til noen. 

Anonymkode: 1e13e...67e

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt på lukket avd etter et selvmordsforsøk pga spiseforstyrrelsen jeg hadde slitt med i mange, mange år. 
Etter 4 dager ble jeg "evaluert" og utskrevet av en psykolog som sa jeg bare kunne dra hjem, det var ingenting noen kunne gjøre for meg. Så sendte de meg hjem ALENE!

Anonymkode: ed2f0...b61