Verste kommentar fra eller opplevelse med helsepersonell

[AnonymBruker]

Det er veldig mange som ikke skulle ha jobbet med mennesker, og enkelte av de jobber på sykehus o.l. Hva er den verste kommentaren du har fått, eller verste opplevelsen du har hatt med en lege, sykepleier, jordmor e.l?

Verste kommentaren jeg har fått fikk jeg av en sykepleier da jeg skulle ta p-sprøyte, sagt i en veldig spydig, frekk tone: "Du vet at p-sprøyte ikke er anbefalt normale friske mennesker. Det er det vi gir til funksjonshemmede og andre som ikke greier å passe på seg selv!"

Anonymous poster hash: 104f7...f94

[Marionette]

Jeg var student og utplassert på en kortidsavdeling ved et sykehjem. Det kom inn en mann som akkurat hadde fått utlagt tarm (avføringenkommer ut i en pose på magen).

Mannen var svært ukomfortabel med situasjonen og synes ikke noe særlig om det.

Da han kom var det behov for å skifte pose, samt rense såret. Jeg synes dette kunne være interessant å være med på og spurte mannen om det var greit. Han tvilte litt, men tillot det siden det kunne være lærerikt for meg.

Jeg hang meg på sykepleieren som skulle utføre skiftet.

I det hun løsner posen slipper hun den i gulvet, hopper tilbake og hyler "æææææsj, så EKKELT! Og så vondt det lukter!"

Hele stellet ble gjennomført mens hun uffet og bar seg og tok på han som han var giftig.

Mannen så forskrekket og lei seg ut. Det samme ble jeg. Makan til uprofesjonell oppførsel!!

Endret 27. september 2013 av Marionette

[AnonymBruker]

Fikk vondt av historien din Marionette. Har selv jobbet på sykehjem og vært med på å skifte på stomi, og ja det lukter, gjerne mer enn "vanlig" avføring, men det er selvsagt ikke noe man sier. Man skal være profesjonell. Håper han slapp å møte den sykepleieren igjen.

Selv har jeg møtt på en sykepleier som kom med tips til hvordan jeg kunne ta selvmord. Jeg var lagt inn etter et forsøk, og fikk altså tips om noe som ville ha gitt et annet resultat (mer eller mindre sikker død).

Anonymous poster hash: 9c6ef...f16

[AnonymBruker]

Stakkars mann

Anonymous poster hash: 7ffc4...047

[Apis]

Har vært i kontakt med sykehuset 3 ganger i mitt liv for operasjoner og har bare møtt fantastiske og profesjonelle folk som har tatt godt vare på meg. Håper og regner med det gjelder de aller fleste pasienter.

[Gjest Evans]

Var på apoteket for noen år siden for å kjøpe noen greier og dama ropte utover hele apoteket hva jeg skulle ha - hun fant det ikke og skulle "rådføre seg" med ei annen ei. De skreik fra den ene siden til den andre, mens jeg sank lenger og lenger ned i det sorte hullet i gulvet.

Tok varene mine, gikk der i fra og kom aldri tilbake.

For en del år tilbake hadde jeg store fysiske smerter og plager. Jeg var inn og ut på sykehus og de fant ikke ut hva det var. Det hele ble forklart med psyiske problemer og jeg ble oppfordret til å besøke psykolog. Jeg ble så sint at jeg begynte å gråte. Jeg satt der og hadde det så utrolig vondt, men så lenge de ikke kunne finne noe, så var det altså ikke noe feil - da var det kun noe jeg innbildte meg. Og det var ikke noe vits å gjøre noe videre undersøkelser. Det var hodet mitt det var noe feil med, ikke kroppen.

Etter et par år med litt kjemping mot helsevesenet fant fastlegen og andre fagfolk til slutt ut av det - og gjett hva? Det var fysisk.

Hører med til historien at etter behandling ble jeg frisk som en fisk

[Alice123]

Dette var ikke meg, men da jeg lå innlagt på sykehus, overhørte jeg en samtale mellom en pasient (eldre dame som lå på gangen) og en lege.

Dette var på kvelden hvor det var lite personale. Damen var redd, ensom og hadde vondt, og spurte legen om hun ikke kunne få noe smertestillende, og at hun hadde blitt lovet smertestillende for en time siden men de hadde visst glemt henne for ingen kom. Legen kjeftet henne grundig ut, og forlot henne mens hun gråt...

[AnonymBruker]

Var på apoteket for noen år siden for å kjøpe noen greier og dama ropte utover hele apoteket hva jeg skulle ha - hun fant det ikke og skulle "rådføre seg" med ei annen ei. De skreik fra den ene siden til den andre, mens jeg sank lenger og lenger ned i det sorte hullet i gulvet.

Tok varene mine, gikk der i fra og kom aldri tilbake.

Har en lignende, men langt i fra så ille, opplevelse med apoteket. Listet meg inn, snek meg bort til hylla, tok med en pakke Dulcolax (avføringspiller) og snek meg videre til disken. Dama bak disken nesten ropte "Ja, så det var avføringstabletter du skulle ha i dag, ja!" Fikk lyst til å rope til alle der inne JEG ER BARE SPISEFORSTYRRET, IKKE FORSTOPPET.

Hva helsepersonell ellers angår har jeg veldig mange gode og veldig mange dårlige opplevelser. De personene som har betydd mest for meg i livet er faktisk mennesker jeg har møtt på sykehus. Skulle ønske alle var som dem.

Anonymous poster hash: 51a9a...455

[super-s]

Jeg har veeldig mange dårlige opplevelser fra helsepersonell, men de verste kommentarene jeg har fått var da en lege/psykolog/whatever sa (ordrett) "hvorfor skyter du deg ikke selv i huet istedet?" og "hvorfor gikk du ikke og drukna deg selv i dammen i stad?"

Edit: og ja, samme legen sa "Ja, og så? Er det noe galt?" da jeg nevnte at jeg hadde blitt utsatt for overgrep.

Endret 27. september 2013 av super-s

[Gjest boblebrus]

Samboeren min ble plutselig innlagt på sykehus pga. veldig høyt blodtrykk. Han har sykehusskrekk og var veldig redd og ubekvem med situasjonen, særlig de to første dagene. Aldri sett ham så fortvilet, helt grusomt.

Han var selvfølgelig mest redd for at han var alvorlig syk. Han slet mye med helseangst i denne perioden. Så kommer det en lege inn til ham etter at de har tatt noen prøver. Legen mente det sikkert ikke vondt, men han sa noe sånt som "Nei, vi fant ingenting på de prøvene vi tok nå, men det kan jo være svulst, blødning blabla [sett inn flere skumle sykdommer]". Sagt på en veldig kald og ufølsom måte. Både samboer og vi pårørende reagerte.

Det var også et par andre idioter der jeg fikk lyst til å filleriste, men de fleste var heldigvis flotte mennesker som tok godt vare på kjæresten min. Han fikk medisiner og er i dag i god form

[AnonymBruker]

Det her er jo ingenting i forhold til hva andre her har opplevd, men jeg har to opplevelser som var ekle:

Jeg var hos kiropraktor pga vond nakke, og hadde på meg en kortermet t-skjorte. Jeg har arr etter selvskading, ikke mange, det syns ikke godt, og man ser de er mange år gamle (ca 10 år). Plutselig tar han på arrene og sier "hva er det der for noe gammelt tull?" og fortsetter å spøke og fjase om det, i tillegg til å si at han liker å si ting rett ut. Jeg som endelig hadde begynt å bry meg mye mindre om arrene og som alltid gikk med de klærne jeg ville, begynte å tenke mer på å dekke meg til og på hva folk tenkte igjen. Jeg syns det er hårreisende at han som helsepersonell ikke skjønner at selvskading ikke er noe "tull" man gjør fordi det er tøft eller for å få oppmerksomhet.

Den andre episoden var da jeg var hos legen i forbindelse med stoffskifteprøver, og plutselig sier legevikaren i en skikkelig sur og spydig tone "Du vet at du kan få benskjørhet og hjerteproblemer av for høyt stoffskifte??" fordi verdiene mine var litt for høye. Jeg rakk å si "det var ingen som sa til meg..." før hun fortsatte "Jo, det må du ha hørt før!". Så fikk jeg fortsatt setningen "...at jeg kunne få det med den dosen jeg har nå?" Og da sa hun at nei, det kunne jeg ikke.

Jaha, hva var vitsen med å være sur på meg for å ta den dosen en annen lege hadde bedt meg ta, da? For å få meg til å bekymre meg litt mer for følgesykdommmer?

Anonymous poster hash: 103f5...a75

[Luckiness]

Det er veldig mange som ikke skulle ha jobbet med mennesker, og enkelte av de jobber på sykehus o.l. Hva er den verste kommentaren du har fått, eller verste opplevelsen du har hatt med en lege, sykepleier, jordmor e.l?

Verste kommentaren jeg har fått fikk jeg av en sykepleier da jeg skulle ta p-sprøyte, sagt i en veldig spydig, frekk tone: "Du vet at p-sprøyte ikke er anbefalt normale friske mennesker. Det er det vi gir til funksjonshemmede og andre som ikke greier å passe på seg selv!"

Anonymous poster hash: 104f7...f94

Det der var jo utrolig frekt sagt! Og her setter jo hun sykepleieren mennesker inn i kategorier. Som normale mennesker, funksjonshemmede og andre som ikke klarer å passe på seg selv. Akkurat som om alle funksjonshemmede ikke klarer å passe på seg selv (i dette tilfellet gjerne det å huske å ta en pille)...

Og hun vet jo ingenting om deg. Du har vel gjerne fått resepten på p-sprøyten hos din lege? Kanskje det var en spesiell grunn til hvorfor du ville eller burde bruke det.

[MissEi]

wææ blir helt satt ut av alle situasjone dere har vært i!

[AnonymBruker]

Jeg var femten år gammel, jomfru og på legevakten med blærekatarr. Ble kommandert opp i stolen og gjennom full underlivsundersøkelse. Føltes som et overgrep, får vondt i magen når jeg tenker på det enda.

Anonymous poster hash: a5c14...40f

[Gjest Carmen.]

Faren min hadde intense smerter og han måtte rope og nesten skrike av smerter, sykepleiereb som stod der sa til han : du det hjelper ikke å si au, ai, nå må du være stille, du forstyrrer litt.

Da skal dere tro at jeg ble lang i maska...

[AnonymBruker]

Jeg har ett ganske stygt arr på armen etter en operasjon som liten jente.

En sykepleier som skulle ta blodprøve på meg en gang utbrøt; "OOI, det var ett stygt arr du har.. Men du er tøff som tørr å gå i kortermet allikevel da"

- jeg har i grunn aldri tenkt så mye på det, da arret skal følge meg resten av livet. Men hun fikk meg til å begynne å tenke på det... Mer irriterende enn sårende i grunn....

Anonymous poster hash: 342d7...18c

[AnonymBruker]

Langt fra så ille som de andre her, men:

Jeg hadde lungebetennelse, og det føltes ut som om jeg skulle hoste opp en lunge omtrent. Var hos legen og fikk resept på antibiotika og hostesaft (sånn med trekant på). Jeg er selv utdannet innen helse, og vet at man selvfølgelig skal være forsiktig med sånne medisiner. Legen var for øvrig potte sur og kommuniserte omtrent ikke med meg.

Det vil si, helt til både legen og jeg sto i venterommet - som da var stappfullt. "Nå er det altså narkotika du har fått resept på" proklamerte han høyt og tydelig foran hele rommet.

Alle andre som satt i det venterommet må jo ha lurt på hva i all verden jeg hadde fått skrevet ut...

Anonymous poster hash: 3f725...ce2

[Gjest Lille-pus]

Faktisk for noen få år siden; Tidlig morgen. Skulle dele hodet (på tvers), kjeveoperasjon, type sag, meisel for løsning av neseben osv.

Sykepleierne på avdelingen hadde ikke tid til å gi likeglad-dosen... Og merkelappen på armen var med gammel adresse... adressen til min ex...

Sa ifra... Ingen respons... Sa ifra en gang til... Ingen respons... Var ikke høy i hatten ved tanke på delingen som skulle foretas.. Sa ifra igjen.

Fikk kjeft!

Falt vist en nervøs tåre.. Og fikk en skikkelig overhøvling som fulgte meg i korridoren mens portøren trillet sengen med den frynsete pasienten ned til kirurgisk og lysegrønn avdeling i kjelleren...

Anestesilegen roet pasienten rolig ned før han 'slukket lyset' for de kommende 10 timene...

[AnonymBruker]

Dette er 30 år siden;

Første spontanabort - fikk beskjed om at det "ikke var noe på vei for", og at det "bare" var å prøve igjen. Jeg ble generelt utrolig dårlig behandlet, og fikk følelsen av at det gikk mye på at jeg kom alene (min mann jobbet delvis i utlandet) - at de antok at jeg var en ung alenemor.

Fjerde spontanabort. Måtte på sykehuset for å forta utskrapning. Dette foregikk under narkose, og på oppvåkningen ble jeg lagt på samme rom som 2 kvinner som hadde fått foretatt selvbestemt abort. Selve inngrepet var forferdelig i seg selv, men å være i det rommet det føltes som et overgrep.

Jeg står 100% bak kvinners rett til abort - men i den såre situasjonen jeg var i, det at jeg var alene og hadde fått beskjed om at jeg sannsynligvis ikke kunne få barn - så måtte det finnes en annen løsning.

Anonymous poster hash: 0d5cb...076

[AnonymBruker]

Kunne skrevet meg gul og blå på dette emnet, for jeg har ørten møter med leger både her og der som er helt "høl i hue". Skal dog ikke ta alle her!

1. For en del år tilbake begynte jeg å føle meg kjempedårlig. type utslitt, og etter hvert begynte jeg også å slite med å få puste nesten daglig. I og med at jeg allerede hadde mye allergi og konstant tett nese, ble det tett og ille at jeg oppsøkte fastlegen.. Jeg forklarte at jeg ikke fikk puste og han presterte å spørre "Er det ubehagelig?" Eh, neida, supert å ikke få puste, du! Tommel opp! Etter den lille overraskelsen nevnte jeg også den konstante tette nesen, og fikk beskjed om å velge en av dem å få "fikset"..

2. I tiden fremover la jeg mer og mer på meg, og lår og legger ble steinharde og iskalde. Jeg endte en natt opp på legevakten (skjer ikke alt i helgene??!) etter å ha våknet med enorme smerter i begge ben. Leggene mine var enorme! Opp på benken og det smeller fra legen "ikke sitt og stram benmusklene dine!" Det viste seg at jeg på dette tidspunktet hadde over 13 kilo vann i meg, og skinnet var derfor temmelig stramt.. (Jeg veier ikke mer enn 52 kilo fra før, så det var temmelig mye!) Rart at en lege ikke kan skille muskler og vann...

3.Samme lege som nr. 1: Nå viste det seg riktignok at pustebesværet var en del av litt mer alvorlig sykdom som viste seg mer og mer de neste månedene. Jeg gikk opp fryktelig mange kilo uten grunn og ble mer og mer utslitt.. Endte nok en gang opp hos legen og fikk bekreftet gjennom urinprøve at det var en infeksjon et sted. Det kunne være en av tre ting. Nye blodprøver og mange nye uker gikk. Jeg ble "tykkere og tykkere", og orket ikke vente mer. Nok en legetime, og legen besluttet å sende meg på sykehuset. Det siste han sa var "det er i hvert fall ikke nyrene!" Det var total nyresvikt fant de ut etter ti min på sykehuset....

4. Grunnen til nyresvikten lå over ett år tilbake i tid. Da hadde jeg hatt skikkelig vondt i halsen i over syv dager, men hadde ingen lege der jeg bodde. Prøvde å vente det ut, men da jeg kom hjem til helgen hadde jeg enorme røde mandler med prikker. I tillegg var drøvelen tre-fire cm., og helt hvit. Jeg svelget den hver gang jeg svelget, og halsen var skikkelig hoven. Modern dro meg med til legevakten. Etter en god stund kom jeg inn til legen som raskt slår fast at "dette er ikke en halsbetennelse en gang! Hvis dette er vondt kan du bare ta en paracet! Det får du kjøpt i vanlig dagligvareforretning!" Det viste seg i ettertid at det var en streptokokkinfeksjon som gikk ubehandlet (Ville jo ikke prøve meg hos en ny lege etter å nesten bli skjelt ut og kalt pingle heller..) og endte i nyresvikt og kronisk nyresykdom....

Bah! Verdens lengste innlegg og jeg har ikke fått med halvparten en gang! SÅ liten tiltro til legestanden..

Anonymous poster hash: c5f69...926