Verste kommentar fra eller opplevelse med helsepersonell

[AnonymBruker]

Jeg fikk kraftige bivirkninger av en tablett utskrevet av sykehuset for å fjerne hodepinen min. Overlegenevrologen som møtte meg på sykehusakkutten kjente ikke til tabletten da den var uregistrert men kunne konstantere at tabletten kun VILLE FUNGERE HVIS JEG TRODDE PÅ DEN!!

(og nei jeg hadde ikke fått utdelt en sukkerpille i et prøveprosjekt)

Det var den dagen min naive tanke om at legen vet best ble knust!

Anonymous poster hash: d02e3...719

[AnonymBruker]

I samråd med overlegen skulle jeg legges inn på sykehuset for å overvåke og kartlegge sykdommen min for å skjønne den bedre. Medisinene jeg gikk på skulle jeg beholde for å slippe anfall.

Den unge legen som " kjekket meg inn" maste ca ti ganger etter min sivilestatus og når jeg ikke viste interesse straffet han meg med å legge meg inn på " avrusning av tabletter grunnlag" uten å si noe til meg. Legene gikk hjem for kvelden og jeg fikk anfall etter anfall av værste sort. Sykepleierne fikk ikke lov å gi meg noe for det og ville ikke ringe kriselegen fordi da ble de personlig straffet på møtene. Jeg lå på et 6 mannsrom å blir fortsatt kvalm når jeg snakker om opplevelsen.

Anonymous poster hash: d02e3...719

[AnonymBruker]

 

Dro til legen for å ta vaksine til en klassetur. Jeg har sprøyteskrekk, så jeg hadde slik embla krem på ene armen, for å ikke kjenne sprøyten. Dro også til legekontoret, i stedet for å ta det på skolen. For jeg har dårlig erfaring med å ta sprøyter på skolen. Har blitt ledd av, og ertet av de i klassen, og skremt opp for moroskyld. 

 

Hun som skulle sette sprøyten lo av meg og sa "du er for gammel til slikt, gi meg andre armen". Jeg begynte å vri meg unna, for jeg ble vettskremt! Da kom det ei til inne og holdt meg fast med makt. 

Etterpå så ble jeg plassert i en stol ute i venterommet. Jeg kjente meg skikkelig svimmel, varm, hjertebank og følelsen av å besvime. Kastet opp to ganger, så dro jeg i skranken for å spørre om dette var normalt. Og da lo de bare av meg å sa "ta deg sammen, det er bare en vaksine". 

Inne på venterommet så besvimte jeg i det jeg lukket døren bak meg. Da jeg våknet til så hørte jeg hun ene si "herregud for en skitunge". 

 

Skiftet legekontor etter det. Jeg var 21 år, men sprøyteskrekk har ingen aldersgrense! 

Har aldri besvimt av sprøyte før, men det at hun tok det uten bedøvelseskremen og med makt kan ha vært grunnen til at jeg fikk så stor reaksjon. Har også sosial angst, så det at de lo av meg førte til panikkangst oppå det hele. 

 

Anonymous poster hash: 5e5dc...ab9

 

Vet du, dette tror jeg ikke på. Alle som setter slik vaksine vet at pasienten kan få anafalystisk sjokk, og vil derfor ikke reagere slik du sier ved oppkast etter en vaksine. Det kan godt hende du har sprøyteskrekk og sosial angst, men jeg tror også at du har fantasien i orden for å si det sånt.

Anonymous poster hash: 839cf...005

[AnonymBruker]

I samråd med overlegen skulle jeg legges inn på sykehuset for å overvåke og kartlegge sykdommen min for å skjønne den bedre. Medisinene jeg gikk på skulle jeg beholde for å slippe anfall.

Den unge legen som " kjekket meg inn" maste ca ti ganger etter min sivilestatus og når jeg ikke viste interesse straffet han meg med å legge meg inn på " avrusning av tabletter grunnlag" uten å si noe til meg. Legene gikk hjem for kvelden og jeg fikk anfall etter anfall av værste sort. Sykepleierne fikk ikke lov å gi meg noe for det og ville ikke ringe kriselegen fordi da ble de personlig straffet på møtene. Jeg lå på et 6 mannsrom å blir fortsatt kvalm når jeg snakker om opplevelsen.

Anonymous poster hash: d02e3...719

Håper du klaget inn det.

Anonymous poster hash: 555f0...2f7

[frk91]

Var hos legen for underlivsproblemer. Ringte inn på morgenen for en hastetime men fikk beskjed om at fastlegen min ikke hadde mulighet til å treffe meg så eneste alternativet var å dra til en student. Jeg hadde store smerter så sa det var greit, og kom meg omsider til legen. Når jeg fortalte om mine problemer, og sa at jeg blødde fra underlivet og at det gjorde veldig vondt sa hun at jeg måtte opp i gynekologstolen for nærmere undersøkelse.
Når jeg kom meg dit undersøkte hun utsiden, der hun konkluderte med at jeg hadde revnet nedentil og ville ta innvendig undersøkelse. Det hun da gjorde var å bruke det svære(sikkert ikke så stort som jeg husker) apparatet inn i meg mens jeg måtte holde meg fast for å ikke gråte. Aldri opplevd verre smerte, og når jeg sa i fra om at jeg ville hun skulle avslutte undersøkelsen hørte hun ikke på meg, men tok flere prøver meg en slags q-tips. Når hun endelig var ferdig og tok ut apparatet besvimte jeg av smerte. 
Har fått angst for gynekologisk undersøkelse etter denne opplevelsen, og selv om jeg burde tatt en etterundersøkelse for lenge siden så takler jeg ikke å gjenoppleve dette. 

[AnonymBruker]

I samråd med overlegen skulle jeg legges inn på sykehuset for å overvåke og kartlegge sykdommen min for å skjønne den bedre. Medisinene jeg gikk på skulle jeg beholde for å slippe anfall.

Den unge legen som " kjekket meg inn" maste ca ti ganger etter min sivilestatus og når jeg ikke viste interesse straffet han meg med å legge meg inn på " avrusning av tabletter grunnlag" uten å si noe til meg. Legene gikk hjem for kvelden og jeg fikk anfall etter anfall av værste sort. Sykepleierne fikk ikke lov å gi meg noe for det og ville ikke ringe kriselegen fordi da ble de personlig straffet på møtene. Jeg lå på et 6 mannsrom å blir fortsatt kvalm når jeg snakker om opplevelsen.Anonymous poster hash: d02e3...719

Dette tror jeg rett og slett ingenting på. Sivilstatus er standardspørsmål i anamneseopptak, tviler på at legen var videre interessert i deg på oersonlig grunnlag selv om det er det du antyder. Ingen blir straffet fordi de ringer vakthavende lege heller, så det er nok din oppfatning av situasjonen som ikke stemmer helt med virkeligheten.

Anonymous poster hash: 92d0b...87c

[AnonymBruker]

Dette tror jeg rett og slett ingenting på. Sivilstatus er standardspørsmål i anamneseopptak, tviler på at legen var videre interessert i deg på oersonlig grunnlag selv om det er det du antyder. Ingen blir straffet fordi de ringer vakthavende lege heller, så det er nok din oppfatning av situasjonen som ikke stemmer helt med virkeligheten.Anonymous poster hash: 92d0b...87c

Dessverre lyver jeg ikke. Situasjonen var veldig vanskelig fordi jeg var ekstremt syk og dette var den eneste legen jeg fikk forholde meg til på det tidspunktet. Jeg meldte i fra om saken når jeg fikk ny lege. Hun ble sinna og flau på sykehusets vegne.

Anonymous poster hash: d02e3...719

[diamanten00]

jeg var innlagt på sykehuset og måtte ligge i korridor. Noen meter bak meg lå en annen korr.pasient som var utviklingshemmet uten språk. To helsepersonell var hos denne pasienten og skulle skifte på bleien hennes (tror jeg). Jeg overhørte hun ene si "Æsj!! Så mye utslett du hadde på kroppen da! Nei uff og uff, gjør det ikke vondt da??" Jeg fikk helt sjokk jeg! Selv om man har skillevegg rundt seg er det nedverdigende nok å måtte bli stelt i korridoren hvor andre folk ferdes, men at en helsepersonell kommer med en sånn kommentar til en pasient som ikke har mulighet til å uttrykke seg verbalt..det bare helt lavmålt, så respektløs!!

[AnonymBruker]

Den 11. juni 2015 at 23.29, diamanten00 skrev:

jeg var innlagt på sykehuset og måtte ligge i korridor. Noen meter bak meg lå en annen korr.pasient som var utviklingshemmet uten språk. To helsepersonell var hos denne pasienten og skulle skifte på bleien hennes (tror jeg). Jeg overhørte hun ene si "Æsj!! Så mye utslett du hadde på kroppen da! Nei uff og uff, gjør det ikke vondt da??" Jeg fikk helt sjokk jeg! Selv om man har skillevegg rundt seg er det nedverdigende nok å måtte bli stelt i korridoren hvor andre folk ferdes, men at en helsepersonell kommer med en sånn kommentar til en pasient som ikke har mulighet til å uttrykke seg verbalt..det bare helt lavmålt, så respektløs!!

Uff, stakkars   Burde ikke vært lov å ligge på korridoren i det hele tatt..

Anonymkode: 768c3...2e1

[AnonymBruker]

Jeg har stomi og lever veldig greit med det. Jeg hadde så store plager at jeg ville ha stomi- eller gi opp livet. Det er pussig at alle de jeg husker som har uttrykt seg negativt ovenfor stomi, er de som jobber i helsevesenet. Jeg husker en gastrokirurg som sa "  dette er jo j... drastisk, vil du virkelig gå rundt med noe sånt"?  Man blir jo litt satt ut over sånt. Jeg ville ikke ha stomi fordi jeg syntes at det var kult, men fordi jeg ikke hadde noe annet valg, hvis jeg skulle få noe håp om et sosialt liv, og en plass i arbeidslivet.

En annen jeg snakket med var innlagt for å få stomi. Da hun snakket om hvor ille hun syntes det var ovenfor en sykepleier så sa hun, " jeg forstår deg godt, hadde det vært meg, så hadde jeg hengt meg!  Dette var en respektert avdelingssykepleier som sa dette, og det ble jo et stort oppvaskmøte pga dette, forståelig nok.

Ellers så har jeg opplevd leger og andre helsepersonell som utrolig ufordragelige med tanke på min sykdomshistorie. Greit nok at det ikke er alt skolemedisinen har svar på eller greie å fikse med kirurgi eller medisiner, men  det er utrolig provoserende å bare bli avfeid som psykisk syk da en har smerter og plager de ikke forstår.

 

 

Anonymkode: 80b65...fb3

[AnonymBruker]

En nyutdannet helsesekretær skulle ta blodprøve av meg på legekontoret. Hun bommet flere ganger på rad selv om årene var synlige. Jeg så at hun nesten var på gråten fordi hun var stresset. Jeg måtte roe henne ned og si at dette går bra, bare ta en liten pause, så kan vi prøve igjen. Hun klarte det til slutt :-) Det var en litt spesiell opplevelse. Jeg hadde sprøyteskrekk og ble fort svimmel/uvel av blod og sprøyter, men den gangen ble rollen skiftet om - det var altså jeg som pasient som beholdte roen. Er faktisk ikke så engstelig for blodprøver etter denne episoden

Anonymkode: 45ee9...f27

[AnonymBruker]

-Å få leksjoner om sikker sex etter å ha blitt voldtatt.

-Ordene "dette må du tåle". Det er ikke opp til et annet menneske å vurdere hvor lite eller mye et annet menneske skal tåle!

 

Anonymkode: e454b...c88

[Gjest Hapi]

Var så syk at jeg måtte bruke begge hender for å sette bilen i revers, hadde tatt av fra 65 til 45 kilo, og fikk høre av legen at jeg måtte mosjonere.

Måtte sy et kutt på kneet da jeg var barn, og legen klarte ikke å gjøre det alene, min mor måtte hjelpe han og besvimte, i mellomtiden gikk bedøvelsen ut.

Frekventerer ikke legekontor akkurat, og har kun gode opplevelser med alternative behandlere.

[sjøhest]

Gikk til legen når jeg var 15-16 år. Hadde tenkt å endelig fortelle at jeg var alvorlig deprimert og tenkte på å ta livet av meg. Hadde mannet meg opp lenge. Fikk såvidt begynt å snakke før jeg fikk beskjed om å roe meg ned og gå hjem og ta en kopp varm te. 😑

[AnonymBruker]

Datteren min hadde vært syk med lungebetennelse i ti dager. Hun hadde de siste to dagene vært blålilla på leppene, blå på fingrene, hadde overflatisk kort pust og knapt spist på de ti dagene. Etter to typer antibiotika hadde crp nesten ikke gått ned. Oksygenmetning ble målt til 80-82%. Legen ga meg en leksjon i hvordan man tar vare på et febersykt barn (mye drikke, få spise hva man vil, gi paracet) samt at jeg fikk høre utallige ganger at jeg skulle slutte å bekymre meg. Deretter ble vi sendt hjem. 

Jeg kontaktet heldigvis legevakt senere på dagen og datteren ble lagt inn og lå på sykehus i en uke. Det er det verste jeg har opplevd av en lege og klage er sendt til fylkeslegen. 

Anonymkode: 016e8...926

[FrkIA]

Var på fest i en helt fremmed by en gang, hadde drukket en del mer enn det som er bra, telefonen min ble stjålet og jeg havnet i en krangel med ekskjæresten.. På den tiden hadde jeg det ikke særlig bra (depresjon etc), og endte med å løpe et godt stykke fra der alle de jeg kjente var før jeg plutselig fikk et skikkelig anfall av panikkangst (dette skjedde flere ganger på den tiden). Fikk ikke puste, hyperventilerte, gråt og lå på bakken. Ble funnet av noen som ringte ambulanse, og havnet på legevakten. I ambulansen fikk personalet roet meg ned en del, men jeg var fortsatt hikstende og slet med å puste når vi kom til legevakten. Der ble jeg møtt av verdens sureste sykepleiere som bare sa "Vi finner ingenting galt med deg, nå må du slutte å grine" før jeg ble dratt med ut igjen, fortsatt gråtende. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke var kjent i byen, ante ikke hvor jeg var, at bankkortene mine lå igjen et annet sted og at telefonen min var stjålet. Da fikk jeg bare beskjed om at "du kan gå ut døra, til høyre og så bare følge veien 6km, så kommer du dit du skal".... og så avsluttet hun med "Ja, og du kan banne på at foreldrene dine får brev om dette i posten" Jeg var 21 år. Så jeg gikk ut, prøvde å finne veien med endte med å gå i ring rundt sykehuset, gikk inn igjen gråtende og prøvde å forklare at jeg ikke fant veien og om noen kunne være så snill å hjelpe meg.. De sa bare "Nei" og sendte meg ut igjen. Midt på natten, uten penger, uten tlf og gråtende... Det er bare flaks at det ikke endte verre. 

[AnonymBruker]

Jeg var så uheldige å brekke ankelen og måtte operere. Dagen etter operasjonen skulle jeg reise hjem og fikk utlevert resept på smertestillende. Jeg så da at det var på en medisin jeg ikke kunne bruke og ga beskjed til sykepleieren om det ,da fikk jeg til svar at den medisinen var den typen de gir ved utreise  og sånn var det med den saken.Så var det bare å reise hjem uten virksom smertestillende da.

Anonymkode: 21bf2...236

[AnonymBruker]

Uff, mange mange vonde opplevelser. 

3 år, ble holdt nede på gulvet og stukket i leggen forde de ikke fant årene i armene. Gikk i sjokk og lå i to døgn.

4 år på røntgen av urinveier. Ett kateter settes inn i urinrøret, jeg hadde vert med på det før og var vettskremt. Tuppen på kateteret knakk (de var av glass dengang) og jeg fikk ett kutt og skrek. Fikk beskjed om å holde kjeft ellers måtte pappa gå ut av rommet. Jeg kan nevne at denne typen undersøkelser har blitt brukt i forbindelse med forskning på barns reaksjoner under seksuelle overgrep, sier litt om hvorfor jeg var så redd. Ble kvalm bare av å gå forbi dørene inn til røntgen.

Derav har jeg sprøytefobi.

Blodprøve: sier ifra at jeg er redd men at jeg har gode årer så det bruker å gå greitt. Dama fyller 6 glass og på det 7. stopper blodet opp. Jeg er stiv av skrekk så jeg sitter helt stille. Dama kjefter og mener jeg bevege meg og så kastet hun de 6 glassene i søpla....Da dro jeg på sykehuslaben og tok de på ny der.

Fødsel;: fikk kjeft fordi jeg var redd for å sette epidural, jeg måtte for faen klare ett stikk  jeg som ville ha smertefri fødsel. Den karen fikk kjeft så det sang av jordmor da. Epidural en var ikke mitt valg men obligatorisk fordi det var tvillinger og setefødsel i ett.

Hos ønh spesialist pga eksem i ørene jeg ikke ble kvitt. Fikk en kur av fastlegen som hjalp og dermed kunne ikke spesialisten se hvor stort problem denne eksemen var. Jeg sa det som det var og spurte om han hadde noen gode råd for hva jeg skulle gjøre men "nei du har ikke eksem så det gidder jeg ikke snakke med deg om". To dager etter var ørene fulle igjen...

Mage plastikk: jeg har ett veldig skjemmende arr på magen. Legen som hadde operasjonen lovet at det skulle bli fikset når jeg var utvokst. Så, som voksen søkte jeg om å få det fikset og ble henvist. Spesialisten snakket i vei om hvor mye overheng man måtte ha for å få fikset magen. Jeg oppfylle ikke kravene så jeg kastet bort tiden hans. Jeg prøvde å få han til å forstå at jeg ikke var henvist pga overheng/for mye hud men pga arret. Da ble han bare sint...

Det var noen, har flere men nu er det leggetid.

Anonymkode: abfae...ecc

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen paranoid schizofreni. Da jeg sa jeg ville studere ble jeg møtt med:

"En person som deg burde ikke ta høyere utdannelse"

"Er det ikke bedre om du uføretrygder deg?"

"Tror du at du klarer å gjennomføre dette?"

Kunne fortsatt, men dere skjønner sikkert hva jeg prøver å få frem. Dette var kommentarer av behandlere og andre personer i helsevesenet. 

Det morsomme? Jeg har idag en mastergrad i teknologi og har en fultids jobb hvor jeg tjener fett. Gikk ut med litt over B i snitt. Livet kunne ikke vært bedre. Fastegen min spurte meg en dag da hun ikke kunne skjønne hvordan "en som deg" klarte å få slike resultater.

Fuck helsevesenet og fuck haterne.

Anonymkode: cf1a5...db4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har diagnosen paranoid schizofreni. Da jeg sa jeg ville studere ble jeg møtt med:

"En person som deg burde ikke ta høyere utdannelse"

"Er det ikke bedre om du uføretrygder deg?"

"Tror du at du klarer å gjennomføre dette?"

Kunne fortsatt, men dere skjønner sikkert hva jeg prøver å få frem. Dette var kommentarer av behandlere og andre personer i helsevesenet. 

Det morsomme? Jeg har idag en mastergrad i teknologi og har en fultids jobb hvor jeg tjener fett. Gikk ut med litt over B i snitt. Livet kunne ikke vært bedre. Fastegen min spurte meg en dag da hun ikke kunne skjønne hvordan "en som deg" klarte å få slike resultater.

Fuck helsevesenet og fuck haterne.

Anonymkode: cf1a5...db4

Lest "I morgen var jeg en løve" ?:) Bra for deg btw!^^,

Anonymkode: 85e75...4d8