Hvorfor er det så mange alenemødre i Norge?

[Kontormus]

Send en mail til Sifo og si at budsjettene deres ikke holder mål da... Forbruksforskerne burde ha kontroll!

Sifo er åpen om at det er myyye de ikke har tatt med i sine regnestykker... så det trenger jeg nok ikke si fra om

[pressplay]

Du er på glatta når du nekter å tro at et barn koster mer enn XXX kr osv.

Vel, saken er at du ikke vet. Det står skrevet litt om det i uttallige tråder hvilke utgifter det medfører å ha barn i forskjellige aldere.

Før fantes det småbarnstillegg, og det var det sikkert en grunn til. Spedbarn vokser fort, bruker bleier (selv om disse koster det halve nå i forhold til for noen år siden) og spiser egen mat. Er en stund siden jeg handlet slikt selv, men disse glassene og grøtblandingene koster nok en del å kjøpe. Det er dessuten en del utstyr som skal skaffes til veie.

Større barn er heller ikke billige, og de blir ikke billigere med alderen.

Riktignok bør en ha en anstendig bolig når en får barn, men det er altså ingen lettvindt vei inn i boligmarkedet.

Slike påstander og holdninger som du forfekter har en tendens til å tystne når en får slike erfaringer selv. Det er kanskje ikke så dumt og tie når de som faktisk har erfart og være med og uten barn uttaler seg...

Du er nok på glatta selv. Det er ikke meningen at barnebidraget skal dekke 100% av utgiftene ved å ha barn. Du må bidra selv. Det er heller ikke meningen at staten skal dekke 100% av de "ekstrautgifter" det er å ha barn. Du skal dekke det selv. Så selv om det koster mer enn 4000 å ha et barn så skal du dekke det overskytende selv. Det er jo selvklart. Samfunnet skal jo ikke dekke alt for deg selv om du er aleneforsørger.

Endret 10. september 2013 av pressplay

[pressplay]

Ja klart det. Hadde det ikke vært noe aleneforsørger stønader så hadde aldri faren til mitt barn dratt sin vei uten å se seg tilbake!!!

Kanskje han hadde angret etter å ha møtt sønnen sin, bestemt seg for å fokusere på det som faktisk var viktig og tatt seg selv i nakkeskinnet?

Dette kunne med enkelhet blitt gjort mer rettferdig. Hvis man har satt barn til verden burde man blitt stilt mer til ansvar. Altså man måtte enten støtte barnet mer økonomisk eller være i et parforhold med barnemoren. En modell som kunne virket er en ansvarsmodell der både far og mor har valg:

1. Barneforeldrene bor sammen med samme stønader som i dag.

2. Mor krever foreldreomsorg, far frasier seg den. Far må da påregne å betale mye i barnebidrag. Samme om rollene er snudd om. Man kan altså ikke stikke fra ansvaret uten å kompensere økonomisk.

3. Mor og far krever foreldreomsorg. Omsorgen blir da delt 50-50 om ikke annen løsning blir forhandlet fram mor og far seg imellom. Støtte er minimal utover stønader i punkt 1. Dette vil forhindre at den ene part blir ufrivillig satt i punkt nr. 2. Med andre ord kan f.eks mor ikke gå i fra far og kreve barnebidrag fra ham for å oppnå økonomisk vinning. Så lenge begge parter signaliserer at man ønsker å ta hånd om felles barn så skal begge få sjansen til det, enten via 50-50 tvang eller en minnelig løsning mellom mor og far der omsorgsfordeling og barnebidrag blir avtalt individuelt etter statlige retningslinjer.

4. Død, vold og rus. I slike tilfeller vil en ytterligere utvidelse av statlig stønad for den part som sitter igjen/blir tvunget til å gå fra partneren sin være rettferdig da dette er krisesituasjoner. Her har man altså ikke reelle valg.

Oh forbanna NAV som støtter aleneforsørgere i en overgangsfase, hvorfor måtte dere ta fra mitt barn muligheten til å ha en pappa i hus fra første stund? Hvorfor måtte dere gjøre sånn at jeg en dag må forklare hvorfor faren hans ikke vil se han?

Hva babler du om her? Det er vel ikke NAV sin feil at far ikke ble værende?

[Kontormus]

Du er nok på glatta selv. Det er ikke meningen at barnebidraget skal dekke 100% av utgiftene ved å ha barn. Du må bidra selv. Det er heller ikke meningen at staten skal dekke 100% av de "ekstrautgifter" det er å ha barn. Du skal dekke det selv. Så selv om det koster mer enn 4000 å ha et barn så skal du dekke det overskytende selv. Det er jo selvklart. Samfunnet skal jo ikke dekke alt for deg selv om du er aleneforsørger.

Nei, jeg har ikke hevdet at man IKKE skal dekke noe selv så jeg står rimelig støtt.

Poenget er at barnet i hovedsak skal forsørges av foreldrene, enten det er mor eller far, eller bare en faktisk. Det kan like godt være far selv om barnet bor hos mor.

Slutt å gnåle om at dette er inntekter som går til mor! Det er penger som skal sørge for at barn sikres en oppvekst som tilsvarer vilkårene for akeptabel standard.

Og det er slik at ALLE barn sponses i en viss grad gjennom barnetrygd og kontantstøtte.

For å si det som det er så er jeg pisse lei av alle disse hjernedøde oppgulpene fra arrogante idioter mot enslige mødre. Det finns snyltere alle steder i velferdssystemet, og da mener jeg SNYLTERE, altså de som snusker til seg penger de egentlig ikka har krav på.

De som bare mottar penger de gjennom lov har krav på kan du/dere gi faen i å terrorisere. Er rimelig sikkert på at enhver av dere egoistiske idioter benytter dere av goder vi gjennom demokrati har krav på. Så hvorfor i husleste skal DET være i orden, samt gi dere dere rett til å trakkasere en enkteltgruppe???

[Kontormus]

Dette kunne med enkelhet blitt gjort mer rettferdig. Hvis man har satt barn til verden burde man blitt stilt mer til ansvar. Altså man måtte enten støtte barnet mer økonomisk eller være i et parforhold med barnemoren. En modell som kunne virket er en ansvarsmodell der både far og mor har valg:

1. Barneforeldrene bor sammen med samme stønader som i dag.

2. Mor krever foreldreomsorg, far frasier seg den. Far må da påregne å betale mye i barnebidrag. Samme om rollene er snudd om. Man kan altså ikke stikke fra ansvaret uten å kompensere økonomisk.

3. Mor og far krever foreldreomsorg. Omsorgen blir da delt 50-50 om ikke annen løsning blir forhandlet fram mor og far seg imellom. Støtte er minimal utover stønader i punkt 1. Dette vil forhindre at den ene part blir ufrivillig satt i punkt nr. 2. Med andre ord kan f.eks mor ikke gå i fra far og kreve barnebidrag fra ham for å oppnå økonomisk vinning. Så lenge begge parter signaliserer at man ønsker å ta hånd om felles barn så skal begge få sjansen til det, enten via 50-50 tvang eller en minnelig løsning mellom mor og far der omsorgsfordeling og barnebidrag blir avtalt individuelt etter statlige retningslinjer.

4. Død, vold og rus. I slike tilfeller vil en ytterligere utvidelse av statlig stønad for den part som sitter igjen/blir tvunget til å gå fra partneren sin være rettferdig da dette er krisesituasjoner. Her har man altså ikke reelle valg.

Hva babler du om her? Det er vel ikke NAV sin feil at far ikke ble værende?

Det du lister opp her er faktisk akkurat slik det fungerer i det virkelige liv. Bortsett fra at en av partene i teorien ikke kan tvinges til å bli værende pga. økonomi.

Det siste punktet om rus, vold og dødsfall fungerer bare delvis. Når noen er døde er det ikke så vanskelig å dokumentere det. Men hva med resten? Enhver kan nekte for både å ruse seg og være voldelig.

Rus krever en del for å bevise, og vold kan være spykisk og ikke nødvendigvis synlig. Selv synlig vold er vanskelig og bevise da det sjeldent er uhildedee vitner tilstede som kan bekrefte dette. Forestill deg hvilke ressurser som må til for å gjøre rede for slike forhold... hvem skal betale det???

Så siden dere krever at man skal tenke seg godt og lenge om før man velger partneren en får barn med, så syns jeg at dere gjør en slett jobb når dere legger fram forslag til hvordan man skal tvinge foreldrene alene til å forsørge barna, og ikke skattebetalerne. Dette er ikke mye gjennomtenkt!!

[AnonymBruker]

[qutoe]

Hva babler du om her? Det er vel ikke NAV sin feil at far ikke ble værende?

[pressplay]

De som bare mottar penger de gjennom lov har krav på kan du/dere gi faen i å terrorisere. Er rimelig sikkert på at enhver av dere egoistiske idioter benytter dere av goder vi gjennom demokrati har krav på. Så hvorfor i husleste skal DET være i orden, samt gi dere dere rett til å trakkasere en enkteltgruppe???

Skjønner at du går tom for argumenter når du påstår at jeg mener ting jeg ikke har sagt og du topper hele driten med å påta deg offerrollen og anklager oss for å terrorisere dere.

Jeg har lov til å ytre en mening uten å bli kalt for terrorist. Det jeg skriver er min mening om hvordan det burde vært og ikke annet. Så lenge disse pengene kommer fra fellesskapet har jeg en rett til å uttale meg.

Barnebidraget fra den part som ikke har hovedomsorgen skal IKKE dekke hele kostnaden. Det var du som argumenterte i eksemplet med 4000 i barnebidrag at det ikke var nok fordi det koster mer å oppdra en unge.

Nei, jeg har ikke hevdet at man IKKE skal dekke noe selv så jeg står rimelig støtt.

Poenget er at barnet i hovedsak skal forsørges av foreldrene, enten det er mor eller far, eller bare en faktisk. Det kan like godt være far selv om barnet bor hos mor.

Hva mener du her? At far skal stå for hovedforsørgelsen uansett?

I eksempelet til Abcdefgh viser det at en alenemor kan få utbetalt mer enn en person med gjennomsnittlig lønn (470 000) i 100% stilling og til og med få dekket utdannelsen sin. Det er faktisk ganske mye penger for å ikke gjøre noe.

[Kontormus]

Skjønner at du går tom for argumenter når du påstår at jeg mener ting jeg ikke har sagt og du topper hele driten med å påta deg offerrollen og anklager oss for å terrorisere dere.

Jeg har lov til å ytre en mening uten å bli kalt for terrorist. Det jeg skriver er min mening om hvordan det burde vært og ikke annet. Så lenge disse pengene kommer fra fellesskapet har jeg en rett til å uttale meg.

Barnebidraget fra den part som ikke har hovedomsorgen skal IKKE dekke hele kostnaden. Det var du som argumenterte i eksemplet med 4000 i barnebidrag at det ikke var nok fordi det koster mer å oppdra en unge.

Hva mener du her? At far skal stå for hovedforsørgelsen uansett?

I eksempelet til Abcdefgh viser det at en alenemor kan få utbetalt mer enn en person med gjennomsnittlig lønn (470 000) i 100% stilling og til og med få dekket utdannelsen sin. Det er faktisk ganske mye penger for å ikke gjøre noe.

For det første, jeg er ikke noe offer. Jeg mener på samme måte som deg med rett til å mene, at gruppen av enslige mødre blir stigmatisert, hengt ut og urettbessig beskyldt for å "stjele andres penger" fordi de mottar størreordninger som de har krav på i henhold til lov. Å anklage disse selv om du vet bedre er å"terrorisere".

Det er i selve prinsippet irrelelavnt HVOR MYE som betales i bidrag, prinsippet er at det er i hovedsak foreldrene som forsørger dem. Det er ikke mindre urettferdig at mødre alene førsørger barn fordi fedrene av en eller annen grunn ikke betaler noe. Og de finns det jammen nok av. Faktisk, så vil jeg hevde at det er flere av "snyltende" fedre.

Det er faktisk også irrelevant hvor mye summen av støtteordninger utgjør sammenlignet lønn osv. Det er ganske avslørende hva hensikten er når du utelater å legge til støtteordninger for de som faktisk har 470 000 kr i året. Pluss på hvilke fordeler de har, pluss på hva de mottar i barnetrygd, kontantstøtte og mulige skattelettelser. Differansen vil være konstant!

Og igjen: tanken bak systemet er å ivareta barna. SIden Staten ikke kan ta vare på alle barna selv, må foreldrene gjøre det. Siden enkelte foreldre ikke vil/kan, må bare en av dem gjøre det!

Slutt å sutre over enslige mødre. Hvis det hadde handlet om enslige fedre så hadde vel alt vært i orden. Så til syvende og sist så dreier dette seg om kjønnskamp, biologi og retten til å bestemme. Og det er min subjektive mening, riktig det...

[pressplay]

Nei, det handler ikke om retten til å bestemme. Det handler om plilkten til å ta ansvar for sine egne handlinger og ikke kreve at samfunnet skal ta imot hele tiden. Det er heller ikke en kjønnskamp. Jeg mener det samme når det er fedre som får stønad, men i praksis er det et stort flertall kvinner som er i den posisjon denne debatten gjelder. Det i seg selv er en diskusjon om likestilling i favør kvinner, men det får bli i en annen tråd.

Tråden tar opp det at det stort sett er kvinner som er aleneforeldre (har hovedomsorg) og mitt poeng er at det er for mange som velger å være aleneforeldre fordi støtteordninger er så godt at de velger å sette sitt eget behov foran barnets. Som regel er det kvinner som går og som regel er det kvinner som nyter godt av støtteordningene. Hvis en mann stikker fra sitt ansvar er det i dag muligheter for juridisk kreve inn disse midlene. Man kan ikke tvinge en person til å delta i sitt barns liv, men man kan tvinge denne personen til å betale for seg.

Jada, tanken er å ivareta barna, men det betyr ikke at det er at samfunnet skal sørge for at de har like mye økonomiske midler tilgjengelig som barn som vokser opp i et parforhold. Jeg er faktisk ikke interessert i å forsørge andre sine barn. Det er de voksnes oppgave å sørge for at de økonomiske rammene er til stedet når de blir født. Det handler om å ta ansvar.

[Gjest Gjest]

50/50 går bare bra hvis folk er forlikte og barna synes det er greit.

[Missy1]

Fikk du dekket dette evt, fikk tilskudd av NAV? Hvor stor leilighet hadde du før du fikk barnet?

Nei jeg fikk ikke dekket dette fra nav og fikk ikke noe tilskudd, men man mottar økonomisk støtte som alenemor og da går det an å prioritere slik at det gagner barnet

.

[Kontormus]

Nei, det handler ikke om retten til å bestemme. Det handler om plilkten til å ta ansvar for sine egne handlinger og ikke kreve at samfunnet skal ta imot hele tiden. Det er heller ikke en kjønnskamp. Jeg mener det samme når det er fedre som får stønad, men i praksis er det et stort flertall kvinner som er i den posisjon denne debatten gjelder. Det i seg selv er en diskusjon om likestilling i favør kvinner, men det får bli i en annen tråd.

Tråden tar opp det at det stort sett er kvinner som er aleneforeldre (har hovedomsorg) og mitt poeng er at det er for mange som velger å være aleneforeldre fordi støtteordninger er så godt at de velger å sette sitt eget behov foran barnets. Som regel er det kvinner som går og som regel er det kvinner som nyter godt av støtteordningene. Hvis en mann stikker fra sitt ansvar er det i dag muligheter for juridisk kreve inn disse midlene. Man kan ikke tvinge en person til å delta i sitt barns liv, men man kan tvinge denne personen til å betale for seg.

Jada, tanken er å ivareta barna, men det betyr ikke at det er at samfunnet skal sørge for at de har like mye økonomiske midler tilgjengelig som barn som vokser opp i et parforhold. Jeg er faktisk ikke interessert i å forsørge andre sine barn. Det er de voksnes oppgave å sørge for at de økonomiske rammene er til stedet når de blir født. Det handler om å ta ansvar.

Begge kjønnene har like mye ansvar, først i prosessen i forbindelse med barnets eksistens, dernest i prosessen med å forsørge det.

Noen vil kanskje velge å få et barn fordi de kan bruke barnet som "redskap" til selv og overleve. Men dette gjelder slett ikke alle, og er ikke engang så mange at de egner seg til å generalisere med.

Kvinner vil nok være uenig med deg i om at det er kvinner som velger å gå, da svært mange sitter alene ufrivillig. At støtteordningene gjelder for de som velger og gå også, trenger vi fordi det er veldig mange og sammensatte grunner til at disse ikke klarer og se andre muligheter.

Barn i parfohold er da også langt mer priveligert enn barn av enslige, både materielt og ofte også emosjonelt.

[Missy1]

Nei, det handler ikke om retten til å bestemme. Det handler om plilkten til å ta ansvar for sine egne handlinger og ikke kreve at samfunnet skal ta imot hele tiden. Det er heller ikke en kjønnskamp. Jeg mener det samme når det er fedre som får stønad, men i praksis er det et stort flertall kvinner som er i den posisjon denne debatten gjelder. Det i seg selv er en diskusjon om likestilling i favør kvinner, men det får bli i en annen tråd.

Tråden tar opp det at det stort sett er kvinner som er aleneforeldre (har hovedomsorg) og mitt poeng er at det er for mange som velger å være aleneforeldre fordi støtteordninger er så godt at de velger å sette sitt eget behov foran barnets. Som regel er det kvinner som går og som regel er det kvinner som nyter godt av støtteordningene. Hvis en mann stikker fra sitt ansvar er det i dag muligheter for juridisk kreve inn disse midlene. Man kan ikke tvinge en person til å delta i sitt barns liv, men man kan tvinge denne personen til å betale for seg.

Jada, tanken er å ivareta barna, men det betyr ikke at det er at samfunnet skal sørge for at de har like mye økonomiske midler tilgjengelig som barn som vokser opp i et parforhold. Jeg er faktisk ikke interessert i å forsørge andre sine barn. Det er de voksnes oppgave å sørge for at de økonomiske rammene er til stedet når de blir født. Det handler om å ta ansvar.

Det handler om plilkten til å ta ansvar for sine egne handlinger

Det burde du si til alle de fedrene som løper sin vei uten å se seg tilbake!!

[pressplay]

Det handler om plilkten til å ta ansvar for sine egne handlinger

Det burde du si til alle de fedrene som løper sin vei uten å se seg tilbake!!

Hvorfor skulle jeg si det? Hvorfor har jeg en slags plikt til å fortelle andre menn hvordan de skal være? Har jeg en kollektiv skyld for hva andre menn finner på bare fordi jeg er mann? Jeg snakker for meg, punktum.

Endret 10. september 2013 av pressplay

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle jeg si det? Hvorfor har jeg en slags plikt til å fortelle andre menn hvordan de skal være? Har jeg en kollektiv skyld for hva andre menn finner på bare fordi jeg er mann? Jeg snakker for meg, punktum.

Men du har visst en slags plikt å fortelle alenemødre hvordan de skal være...

[AnonymBruker]

Du er nok på glatta selv. Det er ikke meningen at barnebidraget skal dekke 100% av utgiftene ved å ha barn. Du må bidra selv. Det er heller ikke meningen at staten skal dekke 100% av de "ekstrautgifter" det er å ha barn. Du skal dekke det selv. Så selv om det koster mer enn 4000 å ha et barn så skal du dekke det overskytende selv. Det er jo selvklart. Samfunnet skal jo ikke dekke alt for deg selv om du er aleneforsørger.

Min far betalte min mor 3000 kroner mnd, som var 60% av det jeg brukte

Anonymous poster hash: f2249...f53

[Gjest Gjest]

jeg forstår at det å ta abort er vanskelig for mange kvinner, men er det ikke enda mer krevende å oppdra et barn i minst 18 år?

jeg tror antall alenemødre i norge skyldes først og fremst to faktorer: økonomi og biologi.

-kvinner er sikret en viss inntekt gjennom barnefar og stat, dermed vil den økonomiske utfordringen av å få barn i i stor grad være borte.

-når en kvinne blir gravid, tar følelsene over og fornuften forsvinner. de vil ha barn, fordi det er det de er "skapt" til.

å bli sint på en kvinne som vil beholde et barn alene, er som å bli sint på en hund som bjeffer. de gjør begge bare det de er skapt til å gjøre.

Du glemmer visst glatt de barna som ble til i et forhold og så ble det en ende på forholdet av en eller annen grunnen.

[Gjest Gjest]

[qutoe]

Hva babler du om her? Det er vel ikke NAV sin feil at far ikke ble værende?

Det er ikke NAV sin feil at folk blir syke, men de utbetaler likevel sykepenger.

Det er ikke NAV sin feil at du blir arbeidsledig, men du får likevel dagpenger.

osv....

Anonymous poster hash: 8c09c...426

[pressplay]

Endelig et forsøk på svar selv om du setter sammen tingene helt feil.

Missy1 skriver følgende (det handler om sin egen situasjon):

"Oh forbanna NAV som støtter aleneforsørgere i en overgangsfase, hvorfor måtte dere ta fra mitt barn muligheten til å ha en pappa i hus fra første stund? Hvorfor måtte dere gjøre sånn at jeg en dag må forklare hvorfor faren hans ikke vil se han?"

Dette er et svar på mitt innlegg der jeg mener at økonomisk støtte til aleneforeldre bør være strammer enn det er i dag. Hun prøver å svare sarkastisk til dette. Jeg spør hva hun baler om her og om hun mener det er NAV sin feil at far flyttet ut?

Hvordan får du dette til å handle om at jeg føler "en slags plikt å fortelle alenemødre hvordan de skal være..."?

Det er nå mye bedre å slenge litt skit tilbake til en meddebattant som sprer rundt seg med løgn om mine påstander enn å gjøre som deg og regelrett lyge om hva andre brukere har sagt bare for å vinne en argumentasjon.

For øvrig har mine uttalelser vært kjønnøytrale og gjelder både menn og kvinner i barnefordelingssaker. Begge foreldre har en plikt til å ta vare på avkommet sitt økonomisk selv om de ikke bor sammen med den andre forelderen. Jeg mener det bør være mindre stønad til enslige foreldre som har valgt å gå partneren sin, etter modell i mitt innlegg #123.

Dette er hva jeg i grunn og bunn mener i denne saken:

Jeg tror at hvis de økonomiske ordningene for par som går fra hverandre hadde vært trangere hadde det vært færre forhold gått i oppløsning fordi en av partene skulle "finne seg selv igjen".

Det er forskjell på et par som går fra hverandre og der den ene part dør. Ved dødsfall er det ingen til å betale barnebidrag og dermed er det mer fornuftig at staten trår til med forsørgerstøtte. Der partene går fra hverandre burde partene selv vært mer ansvarlig for den økonomiske belastningen det var å oppfostre barn utenfor parforhold.

Endret 11. september 2013 av pressplay

[Gjest Gjest]

Hvordan får du dette til å handle om at jeg føler "en slags plikt å fortelle alenemødre hvordan de skal være..."?

Fordi innleggene dine oser av at du føler deg moralsk overlegen.