Konfirmasjon - er jeg sær?

[AnonymBruker]

Min mann har blitt invitert i alle familiesammenkomster siden vi ble sammen, også mine søskenbarns konfirmasjoner.

Når det er sagt syns jeg det er litt rart at de spurte, det hadde nok vi aldri gjort. Er man ikke invitert så er man ikke invitert.

Anonymous poster hash: 2ac72...aa5

[AnonymBruker]

Synes ikke du er så sær, men jeg stusser veldig på hvorfor du inviterte vedkommende uten partner når personen faktisk har en?

Når du først inviterer personen burde du vel invitere partneren om ikke det fører til noen praktiske problemer for dere?

Slik det er nå mener jeg at du må være beredet på å faktisk forklare rasjonelt hvorfor du ikke ønsker å ha partneren der. For det er det som er tilfellet når du har invitert den ene, du tar et aktivt valg om å ekskludere noen som det ville være naturlig å ha der sammen med sin partner.

Du burde latt være å invitere den første om du ikke ville ha med partneren på lasset.

Anonymous poster hash: e818a...243

[AnonymBruker]

Min mann har blitt invitert i alle familiesammenkomster siden vi ble sammen, også mine søskenbarns konfirmasjoner.

Når det er sagt syns jeg det er litt rart at de spurte, det hadde nok vi aldri gjort. Er man ikke invitert så er man ikke invitert.

Anonymous poster hash: 2ac72...aa5

Jeg har etterhvert blitt mer og mer overrasket over hvor mange som spør om å få ta med seg noen eller om noen andre kan komme osv til konfirmasjoner, jul og bryllup som om det var en slags helgefest hvor man tar med seg en venninne eller venn fra skolen...

I mitt eget bryllup spurte svigers på vegne av deres egen datter om hun kunne ta med seg kjæresten hun hadde hatt i hele 2 måneder (altså etter invitasjonene var sendt ut). Vi sa ja til tross for at vi ikke hadde møtt kjæresten, og det angrer jeg på den dag i dag etter at de gikk rundt som nyforelskede tenåringer og introduserte seg for alle og la ut om sin til nyfunnede kjærlighet osv (også til min familie!), råklinet under middagen og mer eller mindre oppførte seg som om de to var de som ble gift og ellers så ut som de omtrent hadde sex i hvert hjørne i lokalet...

Så det jeg sitter igjen med fra min svigersøster i mitt bryllup er at hun gav sin nye kjæreste en handjob bak pianoet til store øyner fra bestemor. Toppers!

Anonymous poster hash: e818a...243

[fruBeist]

Så det jeg sitter igjen med fra min svigersøster i mitt bryllup er at hun gav sin nye kjæreste en handjob bak pianoet til store øyner fra bestemor. Toppers!

Anonymous poster hash: e818a...243

[temolitus]

jeg ble konfirmert i år, og det var helt naturlig å be kjæresten til kusinen min som hun har vært sammen med i nesten tre år

[AnonymBruker]

Ja du er sær. Man inviterer med partner.

Niksen, i en konfirmasjon er det FAMILIEMEDLEMMER av konfirmanten som er invitert. Og en kjæreste til en ungdom er ikke "partner", da får de gifte seg først.

Anonymous poster hash: b10bf...a23

[AnonymBruker]

Hvor lenge er man ungdom, siste AB? Jeg har vært sammen med samme mann siden jeg var 18 år og er nå 30. Så jeg hadde ikke blitt invitert fordi vi ikke er gift? merkelig.

Nei, vær nå litt hyggelig og la han komme. Jeg ser ikke én grunn til at selskapet forandrer seg med han til stede. Neste gang en slik problemstilling dukker opp, kan det være din sønn det gjelder...

Anonymous poster hash: a8d7a...9c4

[ViljaH]

Du er sær. Det er gjerne i familieselskaper at nye medlemmer blir introdusert og innlemmet.

[AnonymBruker]

Slik møtte min kjæreste min familie og slekt. Gjennom en konfirmasjon- det før vi hadde vært i forhold lenge.

Idag er vi gift.

Du er ikke sær, men meget lite inkluderende og gjestfri i denne saken.

Anonymous poster hash: dbfbb...5a7

[Gjest Sobril]

Nok en grunn til å verken holde bryllup, barnedåp eller konfirmasjon. Da kommer den norske småligheten til syne. "Jeg ble ikke bedt, hvorfor skal jeg be" osv.

Man er ikke forpliktet til å invitere "kjærestene" til noen, men siden ting har blitt som de har blitt så ser jeg ikke problemet. Jeg ser heller ikke forskjellen på kjæreste, samboer, forlovede eller ektemake. Hvem er vi til å spå om forholdet vil vare på grunnlag av status?

Jeg synes det er sært (og lurer på hvor det ble av gjestfriheten og toleransen vi markerte så voldsomt for et par år siden). Hva med å bare være litt raus og ikke gruble særlig mer over det?

[Boletta]

Du er klok, Sobril!

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du da om jeg får spørre?

Samme det om mannen er 22 år, eller en eldre kar på 50, om han er kjæreste eller inngift. Alder og slike ting bør ikke være en grunn til å si nei til slike ting.

Ser for meg "njaaaaa, han er jo -bare- 22 og kjærest, så må si nei. Men spør igjen neste gang, når han nærmer seg 35 og de er gift"

Anonymous poster hash: 7a577...0bc

Hvis du hadde tatt deg tid til å lese ordentlig igjennom tråden ville du ha fått med deg at jeg har svart på det. Grunnen til at jeg spør, er at mitt inntrykk er at gjennomsnittsalderen på KG-brukerne har gått betraktelig ned i løpet av de siste par årene, og at det merkes i debatter. Jeg kan godt forstå at de som er veldig unge her har en annen holdning til trådens tema enn vi som tilhører foreldregenerasjonen deres, og vel så det.

Og om to år er det klart for bryllup mellom kusinen og kjæresten, og de lurer fælt på om de egentlig må invitere dere, for dere kjenner jo knapt brudgommen og han ble jo tross alt ikke invitert til deres familiesammenkomst...

Når skal man egentlig få bli kjent med kjærestens slekt om ikke ved nettopp sånne anledninger? Min samboer hilste på mine søskenbarn på den ene siden i nettopp konfirmasjonen til min fetters sønn. Jeg har hilst på hans slekt i flere omganger, i et par barnedåper, juleselskap og et bryllup.

Nei, de lurer selvsagt ikke på om de må invitere TS med familie, for de er allerede i familie, og selskrevne gjester i et eventuelt bryllup mellom dem.

-------------

Min holdning er at en konfirmasjon er en høytidelig familiefeiring, og det tror jeg alle er enige i. Det som er viktig: hva slags kotyme hver enkelt familie har rundt en anledning som dette vil alltid variere, men jeg synes det er viktig at det er familien som har konfirmanten, og som holder festen, legger premissene. For TS og henne familie var det unaturlig å invitere en ung kjæreste de aldri har møtt. Det burde svigerinnen/kusinen helt klart ha respektert. Han er ikke et barn, og kunne nok helt fint greid å underholde seg selv de timene selskapet varer.

Jeg har mange nieser og nevøer. De har alle hatt forhold av kortere og lengre varighet. Noen av kjærestene har jeg aldri hilst på engang, før de har vært ute av bildet. Noen har de vært sammen med i ett år, to år, tre år, før sommerfuglen har flydd videre til neste blomst - eller de har slått seg til ro sammen for alvor. Det kunne aldri falt meg inn å invitere alle disse kjærestene som har kommet og gått i noe så høytidelig som en konfirmasjon er for oss. Ved en hvilken som helst uformell sammenkomst, som f.eks et grillparty for diverse familie hjemme i hagen e.l: selvsagt!

For en liten familie, som kanskje lever tett på hverandre, og har fettere og kusiner som ser hverandre ofte og har tette bånd, vil jeg kanskje ikke synes det ville vært rart å invitere en ung kjæreste, men i TS sitt tilfelle synes jeg det virker kunstig. Tenker meg inn i samme situasjon som denne 22 år gamle kjæresten, om jeg for 25 år siden skulle blitt invitert i konfirmasjon til min manns fetter, til familie og konfirmant som jeg aldri hadde truffet, så ville jeg rett og slett følt det uhyre ukomfortabelt. Hvilken glede skulle jeg hatt av å f.eks sitte og høre på taler om alt fetter x gjorde som liten, historier fra steder og situasjoner som var helt fjerne for meg? Og to år etter var jeg kanskje ikke lenger sammen med konfirmantens fetter?

Ingen av oss ble heller invitert i slike anledninger i hverandres familie før vi var samboere. Helt greit, og helt naturlig for oss begge.

At noen synes det er ok å ha en laid back stil, ser stort på det meste og inkluderer kjærester som kommer og går til høytidelige familieselskaper er jo fint for dem som liker å ha det slik, men man må respektere at andre har et annet syn.

Hadde min svigerinne spurt om hennes unge datteren kunne ta med seg en kjæreste vi aldri hadde møtt i vår sønns konfirmasjon hadde jeg nok ikke sagt nei, selv om det var det jeg aller helst hadde villet. Jeg hadde bare syntes at det ville være ganske tankeløst og en smule frekt av henne å ikke respektere at han faktisk ikke var invitert, og det hadde blitt et irritasjonsmoment.

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

[Edie]

Jeg er i mindretall skjønner jeg og synes ikke TS er sær.

I vår familie hadde det ikke vært naturlig å invitere kjæreste (da skulle de i så fall vært sammen mye lengre enn to år (som ikke er lenge)). I slike høytidelige familiesammenkomster hadde ikke kjæreste blir sett på som partner, da måtte de ha vært samboere, forlovede eller gift. Men skjønner ut fra denne tråden at de fleste har en annen oppfatning.

I andre, mindre formelle sammenkomster kunne det vært naturlig å be kjærester.

Og ja, jeg synes også det er frekt å invitere seg selv, eller andre. Er man ikke blitt invitert er man ikke det. Da er det en grunn til det og la det være. Det er frekt fordi det legger press på den som inviterer. Da blir hun plutselig frekk eller sær hvis hun sier nei. Ser dere det? Hadde gjort akkurat det samme som TS. Sagt ja og smilt og tatt godt i mot denne kjæresten, selv om jeg i prinsippet hadde vært i mot det.

Endret 4. august 2013 av Aricept

[solsolsol]

22 år og har vært sammen i to år! Da ville jeg regnet ham som familie. Og hvis jeg hadde vært kjæresten ville jeg blitt såret om jeg ikke ble invitert.

[AnonymBruker]

Da jeg var 23, hadde jeg vært sammen med kjæresten i 3,5år, og vi hadde bodd sammen i 2 av årene. Jeg ble invitert i bryllupsfest (uformel feiring etter at de giftet seg i utlandet) til min 20 år eldre fetter, mens han ble ikke det.

Ingen av oss tenkte noe over det. Vi var unge, og vi hadde ikke vært sammen så veldig lenge, men det hadde selvsagt vært hyggelig å bli invitert. Hadde vi begge blitt invitert etter bare to år sammen (og ikke en gang bodd sammen), hadde jeg syntes det var rart.

Jeg synes ikke TS er sær, og jeg hadde sikkert gjort det samme som TS. Skal alle fettere og kusiner ta med kjæresten sin, kan det også fort bli veldig mange flere gjester, gjester som hverken konfirmanten eller konfirmantens foreldre og søsken har noe forhold til.

Anonymous poster hash: 052ac...837

[Grønt blad]

Jeg har et spørsmål til dere som synes TS er sær, og som mener 22 år og 2 år som kjærester med selvfølge "kvalifiserer" til invitasjon.

Når går grensen for å få invitasjon? Eller mener dere man skal bli invitert fra første dag man er sammen?

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål til dere som synes TS er sær, og som mener 22 år og 2 år som kjærester med selvfølge "kvalifiserer" til invitasjon.

Når går grensen for å få invitasjon? Eller mener dere man skal bli invitert fra første dag man er sammen?

Meget godt spørsmål.

Jeg vil også spørre hva folk synes om at man inviterer med seg en gjest ekstra til noen andres konfirmasjon fordi man ønsker å bruke konfirmasjonen til å introdusere vedkommende for alle i konfirmasjonen?

I mine øyner er dette ganske frekt. De har vært sammen i to år og han har ikke blitt introdusert for besteforeldre o.l enda, og man tenker at det er greit å bruke noen andres anledning til å gjennomføre dette og inviterer han med?

Er dette så normalt som jeg får inntrykk av her i tråden? At bryllup, dåper og konfirmasjoner handler om å invitere slektninger, med deres nye partnere, som ikke har tatt initiativ til å selv dra på besøk til og hilse på resten av slekten?

En ting er om man har selv tatt initiativ og møtt besteforeldre, tanter o.l i familien før slike begivenheter, men å "kuppe" slike sammenkomster for å introdusere folk synes jeg egentlig ingenting om, men jeg er kanskje alene der?

Anonymous poster hash: e818a...243

[AnonymBruker]

Da jeg var 23, hadde jeg vært sammen med kjæresten i 3,5år, og vi hadde bodd sammen i 2 av årene. Jeg ble invitert i bryllupsfest (uformel feiring etter at de giftet seg i utlandet) til min 20 år eldre fetter, mens han ble ikke det.

Ingen av oss tenkte noe over det. Vi var unge, og vi hadde ikke vært sammen så veldig lenge, men det hadde selvsagt vært hyggelig å bli invitert. Hadde vi begge blitt invitert etter bare to år sammen (og ikke en gang bodd sammen), hadde jeg syntes det var rart.

Jeg synes ikke TS er sær, og jeg hadde sikkert gjort det samme som TS. Skal alle fettere og kusiner ta med kjæresten sin, kan det også fort bli veldig mange flere gjester, gjester som hverken konfirmanten eller konfirmantens foreldre og søsken har noe forhold til.

Anonymous poster hash: 052ac...837

Ifølge TS er det jo ikke bare hennes mann og barn som ikke har et forhold til denne nye personen, men han har ikke møtt besteforeldre o.l heller.

Tro meg når jeg sier at det kan være greit å la være å invitere helt fremmede mennesker til store begivenheter. Man vet aldri hvordan de oppfører seg, selv om det er den nye kjæresten til bror, søskenbarn og andre.

Det var jeg som skrev om min svigersøster som råklina og hadde omtrent sex i hvert et hjørne i mitt bryllup med denne nye kjæresten som hun krevde å få ta med seg. Når få andre har møtt dette mennesket så vet man egentlig ikke hva man har med å gjøre, vi inviterte en fremmed og hvordan han og svigersøster var sammen fikk både vi og flere se når svigersøster nedverdiget seg selv til å gi han en handjob "i skjul" bak pianoet hvor de trodde ingen så dem....

Jeg skjønner på mange måter at folk er skeptiske til å bare slippe fremmede til i slike sammenkomster, men om man selv vil møte dem kan man jo invitere dem. Men at andre krever å få ta dem med? Det synes jeg virkelig ingenting om.

Anonymous poster hash: e818a...243

[Gjest Violetta]

Det ble vel heller ikke stilt noe krav om at denne mannen skulle få komme. Det ble stilt et spørsmål.

[Gjest Sobril]

Det ble vel heller ikke stilt noe krav om at denne mannen skulle få komme. Det ble stilt et spørsmål.

Ja, det er det jeg mener å huske også.

Alle er vel stort sett enige om at man ikke ber hele slekta til høytidelige feiringer.

Spørsmålet var rundt denne ene spesifikke situasjonen og det er ingen som krever verken det ene eller andre.

Endret 4. august 2013 av Sobril