Konfirmasjon - er jeg sær?

[Stinelin]

Ja, jeg synes du er sær.

Jeg hadde følt at kjæresten hadde en veldig merkelig familie om jeg ikke hadde fått blitt med i konfirmasjon i slekta etter å ha vært sammen med ham i 2 år. Selv ble jeg tatt imot med åpne armer av svigerfamilien, og det la grunnlaget for et trivelig forhold til dem.

Der det er hjerterom er det husrom, sier jeg.

[AnonymBruker]

Frekt? Hva i alle dager er frekt å spørre om det er muligheter å ta med deres nye familiemedlem på en sammenkomst som dette? Det er i deres lille del av familien et nytt medlem, og det er jo helt naturlig at de da ser det normalt at han også kan få komme.

Min daværende kjæreste (som forøvrig de fleste ikke hadde truffet pga avstand etc) ble som en selvfølge invitert i min kusines konfirmasjon, som mitt følge.

Om det er noen man ser ofte eller ei, så skal det ikke ha så stor betydning ettersom det er snakk om tanter, onkler, kusiner ol. Hadde det vært kjæresten til din brors fars tremenning, da ville det vært noe helt annet, men denne siden av slekten er mer nært til tross for hvor ofte dere samles.

Syns det hele virker smålig og sært av deg når du lager noe så stort ut av en ekstra person, som faktisk er kommet inn i en del av familien.

Anonymous poster hash: 7a577...0bc

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg synes ikke du er sær. Jeg mener at en konfirmasjon ikke er det riktige "stedet" for noen (konfirmanten, deg, og de andre) å møte noen for første gang. Dessuten er han 22 år! Er han så lite selvstendig at han ikke kan finne på noe alene den dagen? Jeg var for lengst flyttet hjemmefra da jeg var på den alderen.

[Ingeborg!]

Ja, jeg synes du er sær. Faktisk veldig sær. Men det har antakelig noe med dine tanker rundt hvem det er naturlig å ha med som gjester i en konfirmasjon.

Kan legge til at vi har hatt konfirmasjoner til de eldste barna våre, jeg har også vært gjest i flere konfirmasjoner, og da har det (heldigvis) vært et nokså utvidet begrep med tanke på hvem som er familie - eller naturlige gjester.

Synes likevel at det er viktig at dere gjør det som er riktig for deres familie.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er sær. De er veldig unge, er bare kjærester, ikke engang forlovet eller samboere. Muligheten for at kjæresten ikke blir en del av familien i fremtiden er relativt stor, og dere ser dem ikke mer enn ca en gang i året. Jeg synes det ville være unaturlig å ha ham i et selskap for den nærmeste familien. Hadde de derimot vært forlovet eller samboere, ville muligheten for at han har en fremtid som familiemedlem vært stor, og konfirmasjonen kunne vært en fin anledning for ham å bli introdusert for familien.

Min niese dro også kjæresten sin med seg på alt av familiegreier, inkludert familiemiddag hos besteforeldrene i romjulen. Det er trangt om saligheten fra før i den lille leiligheten deres, og jeg syntes det var irriterende, siden de var veldig unge, og kun kjærester. Han ble også med i en konformasjon på andre siden av deres familie som bor langt unna, selv om han ikke var invitert. To måneder etter var det slutt mellom dem (de var sammen i litt over to år). Jeg syntes det var skikkelig frekt av dem å ta ham med.

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

[AnonymBruker]

Frekt? Hva i alle dager er frekt å spørre om det er muligheter å ta med deres nye familiemedlem på en sammenkomst som dette? Det er i deres lille del av familien et nytt medlem, og det er jo helt naturlig at de da ser det normalt at han også kan få komme.

Anonymous poster hash: 7a577...0bc

Beklager, det skal litt mer til for å bli en del av min "lille familie" enn å ha vært sammen med en niese i et par år altså.

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er sær. De er veldig unge, er bare kjærester, ikke engang forlovet eller samboere. Muligheten for at kjæresten ikke blir en del av familien i fremtiden er relativt stor, og dere ser dem ikke mer enn ca en gang i året. Jeg synes det ville være unaturlig å ha ham i et selskap for den nærmeste familien. Hadde de derimot vært forlovet eller samboere, ville muligheten for at han har en fremtid som familiemedlem vært stor, og konfirmasjonen kunne vært en fin anledning for ham å bli introdusert for familien.

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

Akkurat dette jeg mener.

Anonymous poster hash: 8e5dd...3c7

[skruf]

Ja, du er sær.

Bare det at du setter ei på 22 år på samme invitasjon som foreldrene.... hun burde fått sin egen invitasjon, og fått tatt med seg partneren over to år.

Hadde selv konfirmant ifjor, og jenta vår har to kusiner som er på samme alder, med partner, og vi sente egen invitasjon til jentene, der vi også skrev på navnet til partnerene. Hadde aldri møtt de før, men to år er lang nok tid til å få bli med i familien.

[Knitalong]

Ja, du er sær. Syns heller ikke det er holdbar grunn å si at dere ikke kjenner han. Han er endel av familien - om du vil eller ikke, å dette er en god anledning til å bli bedre kjent med han.

Dere kan jo også møte han før konfirmasjonen sånn at det ikke blir totalt ukjent for hverken dere eller han. De har sikkert anledning til å stikke innom før konfirmasjonen. Trenger dere hjelp, så spør familien om de kan komme å hjelpe til å rigge border og andre passende forberedelser. Da slår dere to fluer i en smekk, dere får hjelp å dere får treffe din nieses kjæreste.

I min datters konfirmasjon ifjor, ble søskenbarn med etablerte kjærester invitert. Med etablerte mener jeg de som hadde vært kjærester en stund.

Endret 31. juli 2013 av Knitalong

[AnonymBruker]

Ja, du er sær.

Bare det at du setter ei på 22 år på samme invitasjon som foreldrene.... hun burde fått sin egen invitasjon, og fått tatt med seg partneren over to år.

Hadde selv konfirmant ifjor, og jenta vår har to kusiner som er på samme alder, med partner, og vi sente egen invitasjon til jentene, der vi også skrev på navnet til partnerene. Hadde aldri møtt de før, men to år er lang nok tid til å få bli med i familien.

I vår store familie blir sånt både håpløst og unaturlig. Vi har tilsammen over 20 nieser og nevøer, og om alle deres mer eller mindre tilfeldige og mer varige kjærester skulle blitt invitert i konfiormasjoner måtte vi ikke bare bestilt dobbelt så stort lokale, dobbelt så mye mat, det ville også føles som en veldig lite familiær og intim sammenkomst. Ser ikke hvorfor det skulle føles mindre feil i en mindre familie.

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

[AnonymBruker]

Dere som mener en 22-årig kjæreste er et naturlig medlem av familie han aldri har møtt før, hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

[hjärterdam]

Skal i konfirmasjon om en liten mnd, og både min søsters og min kjære er invitert, ingen av oss har vært sammen mer enn et år. Vi fikk begge egne invitasjoner med kjæresten som en selvfølge.

Møter kusinen som konfirmeres 5-6 ganger i året, søsteren min møter henne 2-3 ganger.

Er glad jeg har en inkluderende familie

[skruf]

I vår store familie blir sånt både håpløst og unaturlig. Vi har tilsammen over 20 nieser og nevøer, og om alle deres mer eller mindre tilfeldige og mer varige kjærester skulle blitt invitert i konfiormasjoner måtte vi ikke bare bestilt dobbelt så stort lokale, dobbelt så mye mat, det ville også føles som en veldig lite familiær og intim sammenkomst. Ser ikke hvorfor det skulle føles mindre feil i en mindre familie.

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

I vår familie så skiller vi mellom nykjærester og langvarige forhold. De som er i langvarige forhold blir såklart bedt.. 2 år sammen er et langvarig forhold, selv om de ikke er forlovet eller samboere.

Hadde som sagt konfirmant ifjor, og vi var hele 56 personer i konfirmasjonen. Stor familie, og ville ikke utelukke noen.

Endret 1. august 2013 av Pomperipossa

[skruf]

Dere som mener en 22-årig kjæreste er et naturlig medlem av familie han aldri har møtt før, hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

Jeg er 36 år, og hadde konfirmant ifjor. Jenta vår har to kusiner, som har partnere jeg ikke har møtt før, men begge har vært sammen med kjærestene sine i noen år, og selvfølgelig ble de invitert.

[hjärterdam]

Vi er en stor familie, konfirmasjoner er på mellom 50 og 80 personer.

Likevel er det veldig likt som pomperipossa beskriver.

Er selv 28 og har ikke konfirmant før om 9 år, men ville invitert i tilfellet du skisserer.

[AnonymBruker]

Jeg er 36 år, og hadde konfirmant ifjor. Jenta vår har to kusiner, som har partnere jeg ikke har møtt før, men begge har vært sammen med kjærestene sine i noen år, og selvfølgelig ble de invitert.

For meg hadde det føles fullstendig feil å ha et fremmed menneske i mitt barns konfirmasjon. Kjærester kommer og går, og i mine øyne er man ikke i et etablert forhold før man har forpliktet seg som samboere eller forlovet/gift. Hvor mange fremmede mennesker skal man ha innom i familieselskaper, liksom?

Jeg er helt og holdent på linje med TS, og det overrasker meg at ikke flere er det. Jeg tenker tidene forandrer seg, og at yngre mennesker (jeg er ti år eldre enn deg) har et mindre konservativt forhold til familie og tradisjoner. Jeg synes det er helt ok at dere inkluderer kjærester i familiesammenkomster hvis det er det som er naturlig for dere. Samtidig synes jeg det er drøyt å kalle TS for sær når dette tydeligvis er noe som føles fullstendig feil og unaturlig for henne.

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

[Boletta]

Virker som om du egentlig var ute etter bekreftelse på at du har rett som ikke vil ha han der, men nå er litt fornærmet fordi mange synes du er sær. Jeg synes du er sær. Og jeg synes ikke det er frekt å spørre. Skal man ikke en gang få spørre??!

Kjærester er familie. Hvis man er raus og ikke sær.

Ps., jeg er 31

[AnonymBruker]

Virker som om du egentlig var ute etter bekreftelse på at du har rett som ikke vil ha han der, men nå er litt fornærmet fordi mange synes du er sær. Jeg synes du er sær. Og jeg synes ikke det er frekt å spørre. Skal man ikke en gang få spørre??!

Kjærester er familie. Hvis man er raus og ikke sær.

Ps., jeg er 31

Altså, man spør ikke om å få være med i et høytidelig familieselskap som man ikke er invitert i. Det vitner om manglende folkeskikk.

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

[Boletta]

Selv om anledningen er høytidelig, trenger man ikke nødvendigvis være så (selv)høytidelig?

[Knitalong]

Dere som mener en 22-årig kjæreste er et naturlig medlem av familie han aldri har møtt før, hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: a0ceb...b9d

Jeg hadde konfirmant ifjor, så jeg anser meg selv som godt voksen.

Min søster hadde også konfirmant ifjor, å der ble kun deres barns kjærester invitert, men det var p.g.a plassmangel. De hadde konfirmasjonen hjemme å hadde ikke anledning til å ha flere enn de aller nærmeste. Mens vi hadde selskapet på et lokale å hadde anledning til å invitere nevøer og niesers kjærester.