Gå til innhold

Jeg har så innmari lyst å knekke nakken på katten!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Miranda2011

Når du "etterhvert blir lei" av dem, så er det relevant. Etter 20 år med katt burde du vite hvor lenge en katt lever og prøve å tenke deg om du vil bli lei av dem eller ikke. Vi har også hatt katt omtrent like lenge som deg, og jeg kan ikke si vi noen gang har "blitt lei". Gensere blir jeg lei. Ikke levende vesener. Da hadde jeg ikke fått meg dyr.

Anonymous poster hash: cb94d...eaa

Kattene ble 20 år ja, for katt å være hadde de et langt liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har hatt flere katter i barndommen og savner alle sammen. Èn av disse kattene hadde vi da vi skulle flytte til et sted hvor vi ikke lenger kunne ha katt. Syntes det var grusomt at vi måtte gi den bort, men vissheten om at den skulle fortsette å bo der den var kjent (nye eiere på stedet sa ja til å ta vare på den) gjorde det litt lettere.

Så fikk vi vite at kjerringa vi ga pus til hadde oppdaget at hun ikke tålte katter allikevel, så de hadde avlivet katten vår uten å si noe til oss. :frustrert: Da var jeg sint! Og nei, det tar ikke bare et par uker å komme over et kjæledyr, har mistet andre dyr og savnet sitter i lenge. Man blir jo så innmari glad i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å gå fysisk til verks på en kattunge.

Anonymous poster hash: 7cf75...bb2

Nå er det å ta en katt i nakkeskinnet HELT normalt. Kattemammaen bærer sine unger på den måten. Katter har INGEN vondt av å bli tatt i nakkeskinnet, det er en måte å fortelle at du er sjefen.

Du trenger ikke å rive og dra, men lett og forsiktig men fortsatt bestemt.

Jeg har vært katteeier fra jeg kom til verden, og tro meg, ingen katt blir mishandlet av å bli tatt i nakkeskinet.

Det er selvfølgelig en forskjell på å gjøre katten vondt, og fortelle hvem som er sjef.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det å ta en katt i nakkeskinnet HELT normalt. Kattemammaen bærer sine unger på den måten. Katter har INGEN vondt av å bli tatt i nakkeskinnet, det er en måte å fortelle at du er sjefen.

Du trenger ikke å rive og dra, men lett og forsiktig men fortsatt bestemt.

Jeg har vært katteeier fra jeg kom til verden, og tro meg, ingen katt blir mishandlet av å bli tatt i nakkeskinet.

Det er selvfølgelig en forskjell på å gjøre katten vondt, og fortelle hvem som er sjef.

Å la en katt med hele sin kroppsvekt henge etter nakkeskinnet blir ikke mindre vondt fordi du mener du har en god baktanke. Hvem som er sjef? Det er katten det. Du kan prøve å lære den hva som er riktig og galt ved å for eksempel flytte den vekk fra kjøkkenbenken eller rose den når den bruker klorestativet. Kattunger trenger rollemodeller (ikke en sjef). Men en voksen katt er selvstendig, den er sin egen sjef, og ofte også alle andres sjef.

Selv om kattemammaen bærer ungene etter nakken, når de er bitte bitte små, så betyr det ikke at et menneske skal gjøre det samme. Ikke får vi det samme grepet, og ikke aner vi egentlig hva vi driver med. Har du sett ei kattemor dra en kattunge på 10 måneder etter skinnet? Eller når kattungen har blitt voksen? Har du sett hvordan dette skinnet "krymper" dess eldre de blir? La dyremetoder bli i dyreverden.

Jeg blir genuint lei meg når jeg ser at du tror dette er riktig etter å ha hatt katt i kanskje flere tiår, jeg får en mistanke om at du ikke har klart å lese kattene dine så godt. Det er rett og slett utdatert!

Anonymous poster hash: 8c540...129

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da voldsomt..og nei, jeg skjemmes absolutt ikke over mine verdier. Å få gitt bort voksne katter er ganske så umulig å få gjort, men så klart prøvde vi, er enig med deg i at jeg burde skrevet det. Poenget mitt var at det er bedre å avlive enn å ha dyr som ikke er "velkomne" i et hjem. Dyr fortjener et godt hjem, som jeg sa.

Men da var jo ikke kjeftinga myntet på deg, for du prøvde å omplassere dem først. Jeg tok jo forbehold om det i innlegget mitt, og forstår godt at katten muligens ikke trives med eiere som ønsker den vekk.

Dumt at du gikk lei, og også litt rart siden du har hatt katter så lenge.

Anonymous poster hash: 8c540...129

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Det blir så mye bedre ! Hadde det akkurat som deg TS . Jeg prøvde alt . Inne på soverommet eller ute av soverommet . Kloring å alt ! Var et kaos å jeg var helt utslitt helt til han ble 6 Mnd å kastrert . Nå sover han halve dagen . Jeg tok forresten å ignorerte han en periode noe som var vanskelig men det hjalp . Han klorer ikke på døren lenger "bank i bordet" :-) han sover og er mye mer rolig nå :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære deg, TS, for en absurd situasjon samboeren (evt eksen?) har satt deg i! Jeg ble helt satt ut da jeg leste den andre tråden du linket til - slo det ham aldri at det ikke nødvendigvis var gitt at katten og hunden ville trives sammen? Sånn på siden av at han totalt overkjørte deg og brøt en avtale dere har hatt i flere år, såklart, det er vi nok alle enige om at var ufattelig dårlig gjort av ham! Siden han ikke virket så veldig interessert i katter fra før ser jeg vel egentlig ikke for meg at han hadde så mye kunnskap eller erfaring heller, og det sier jo sitt at han ikke gidder ta ansvar for den.

Du har fått masse gode tips, og jeg har egentlig ikke så mye å tillegge, men en liten ting som kanskje kan hjelpe:

-Maten tåler han helt fint, er royal canin.

Royal Canin - som de fleste andre store merkene - er ikke særlig egnet kattemat, siden det er proppfullt av ting som katten ikke skal ha i kostholdet sitt, som maisgluten, soya, vegetabilske fibre, proteiner og så videre. Det inneholder ikke nok kjøtt til at katten holder seg sunn, og flere av ingrediensene kan dessverre være allergifremkallende eller på andre måter skadelige for katten.

En venninne av meg har verdens skjønneste lille perserfrøken, men hun slet mye med både urinveier og lettere nyreplager uten at dyrlegen kunne finne årsaken til problemet. Etter en stund fikk venninna mi nok av vage diagnoser og antibiotikakurer og tok med pusen til universitetsdyrlegen istedet. Hun fikk med en gang spørsmål om hva hun fôret katten med. Husker ikke om det var Royal Canin eller Eukanuba eller hva det var hun brukte, men hun fikk da forklaring om hva det inneholder, og hvorfor det ikke er bra for katten, samt tips om hvor hun kunne finne bedre kattemat. Det hun bruker nå er stort sett ren oppkvernet fugl, fisk og div kjøtt uten noen lumske tilsetningsstoffer. Hun handler det meste på nett og det er betydelig billigere enn merkefôret hun brukte før, og det er også økologisk. Etter en kort stund på det nye fôret ble katten langt mer normal i humøret og utagerer ikke slik den noen ganger kunne gjøre før, den sover bedre, røyter mye mindre og pelsen ser helt fantastisk ut. Dette er ca et år siden nå, og katten har ikke vært syk en eneste gang (bank i bordet). I tillegg er den mye mindre skeptisk til besøkende, og lettere å ha med å gjøre på alle vis.

Venninna mi fikk også høre at dyrleger ofte bare anbefaler det fôret de selger på klinikken, og det er derfor mye grums her. Jeg skal ikke være bastant og si at det er slik overalt, og det finnes for all del massevis av flotte og flinke dyrleger, men fôrbyttet gjorde virkelig underverker for katten til venninna mi så kanskje det kan hjelpe din også :) Gjør sikkert ikke noe om du sparer noen kroner på maten heller ;)

Håper alt ordner seg for det beste for deg, TS :blomst:



Anonymous poster hash: 0774f...195
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, TS, for en absurd situasjon samboeren (evt eksen?) har satt deg i! Jeg ble helt satt ut da jeg leste den andre tråden du linket til - slo det ham aldri at det ikke nødvendigvis var gitt at katten og hunden ville trives sammen? Sånn på siden av at han totalt overkjørte deg og brøt en avtale dere har hatt i flere år, såklart, det er vi nok alle enige om at var ufattelig dårlig gjort av ham! Siden han ikke virket så veldig interessert i katter fra før ser jeg vel egentlig ikke for meg at han hadde så mye kunnskap eller erfaring heller, og det sier jo sitt at han ikke gidder ta ansvar for den.

Du har fått masse gode tips, og jeg har egentlig ikke så mye å tillegge, men en liten ting som kanskje kan hjelpe:

Royal Canin - som de fleste andre store merkene - er ikke særlig egnet kattemat, siden det er proppfullt av ting som katten ikke skal ha i kostholdet sitt, som maisgluten, soya, vegetabilske fibre, proteiner og så videre. Det inneholder ikke nok kjøtt til at katten holder seg sunn, og flere av ingrediensene kan dessverre være allergifremkallende eller på andre måter skadelige for katten.

En venninne av meg har verdens skjønneste lille perserfrøken, men hun slet mye med både urinveier og lettere nyreplager uten at dyrlegen kunne finne årsaken til problemet. Etter en stund fikk venninna mi nok av vage diagnoser og antibiotikakurer og tok med pusen til universitetsdyrlegen istedet. Hun fikk med en gang spørsmål om hva hun fôret katten med. Husker ikke om det var Royal Canin eller Eukanuba eller hva det var hun brukte, men hun fikk da forklaring om hva det inneholder, og hvorfor det ikke er bra for katten, samt tips om hvor hun kunne finne bedre kattemat. Det hun bruker nå er stort sett ren oppkvernet fugl, fisk og div kjøtt uten noen lumske tilsetningsstoffer. Hun handler det meste på nett og det er betydelig billigere enn merkefôret hun brukte før, og det er også økologisk. Etter en kort stund på det nye fôret ble katten langt mer normal i humøret og utagerer ikke slik den noen ganger kunne gjøre før, den sover bedre, røyter mye mindre og pelsen ser helt fantastisk ut. Dette er ca et år siden nå, og katten har ikke vært syk en eneste gang (bank i bordet). I tillegg er den mye mindre skeptisk til besøkende, og lettere å ha med å gjøre på alle vis.

Venninna mi fikk også høre at dyrleger ofte bare anbefaler det fôret de selger på klinikken, og det er derfor mye grums her. Jeg skal ikke være bastant og si at det er slik overalt, og det finnes for all del massevis av flotte og flinke dyrleger, men fôrbyttet gjorde virkelig underverker for katten til venninna mi så kanskje det kan hjelpe din også :) Gjør sikkert ikke noe om du sparer noen kroner på maten heller ;)

Håper alt ordner seg for det beste for deg, TS :blomst:

Anonymous poster hash: 0774f...195

OT, men har ikke dårlige erfaringer med Royal Canin har spreke og friske katter som røyter lite med nydelig pels, men om det ikke er så bra som de skal ha det til, er jeg veldig nysgjerrig på hvilket fôr venninna di kjøper? Kanskje noe å prøve tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men har ikke dårlige erfaringer med Royal Canin har spreke og friske katter som røyter lite med nydelig pels, men om det ikke er så bra som de skal ha det til, er jeg veldig nysgjerrig på hvilket fôr venninna di kjøper? Kanskje noe å prøve tenker jeg...

Jeg husker ikke hva merket het, men jeg skal spørre neste gang jeg prater med henne :) Eneste jeg vet for sikkert er at hun handler det på nett fra utlandet, så mulig google kan hjelpe. Mener å huske det kom i svarte eller mørkeblå vakumposer, og det består stort sett kun av oppmalt kjøtt, fugl eller fisk tilsatt vitaminer og mineraler. Ulempen er at det har mye mer begrenset holdbarhet enn tørrfor fordi det ikke inneholder konserveringsmidler, men de stoffene er uansett ikke kjempesunne for katten, og det går sikkert an å fryse det ned for å øke holdbarheten. Venninna mi lager også endel kattemat selv, jeg skal høre om hun har noen gode oppskrifter å dele :)

Anonymous poster hash: 0774f...195

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da voldsomt..og nei, jeg skjemmes absolutt ikke over mine verdier. Å få gitt bort voksne katter er ganske så umulig å få gjort, men så klart prøvde vi, er enig med deg i at jeg burde skrevet det. Poenget mitt var at det er bedre å avlive enn å ha dyr som ikke er "velkomne" i et hjem. Dyr fortjener et godt hjem, som jeg sa.

Prøvde dere Dyrebeskyttelsen?

Uansett hvor mye jeg prøver klarer jeg ikke å begripe hvordan det går an å bare bli lei dyrene sine, og deretter avlive dem! Var du ikke glade i dem? Håper du aldri skaffer deg nye katter/hunder eller andre dyr som kan leve mer enn et par år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BabyBlue

Mange folk tror det er enkelt å ha en katt. Men neida. Det første halvåret kan være et ordentlig styr. Synd du ikke visste det før du skaffet deg dyret.

Katten min fikk meg ofte til å tenke "hva er det jeg har gjort?!" de første månedene. Han var overdrevent hyper og helt klin kokkos (gauling og hoiing 24/7), men nå, 3 år etter, kan jeg ikke tenke meg et liv uten han. Kastrer dyret og ta godt vare på det, selv moren min som hatet katter er den dag i dag svært glad i katten vår.

Og for all del ikke korriger kattens atferd for mye. Det ligger ikke i deres natur å bli sjefet med. Ja, de skjønner ganske fort at de ikke skal gå på benken om du er konsekvent. Min gikk mye opp på border/benker da han var liten, men den dag i dag når han sjelden beveger seg dit hopper han ned bare jeg knipser med fingrene. Husk at en del av det å være kattunge, et lite barn, er å leke og oppdage og finne ut av farer og spennende saker. Og du får en verbal katt om du gir den oppmerksomhet så fort den åpner kjeften. Jeg har en pratsom rase, og måtte jobbe litt for å ikke ende opp med en katt som gaulet for ingenting.

Jeg hadde kloremerker over hele meg 24/7 det første halvåret jeg hadde katten min. Han krevde mye mosjon og leking, men tro meg: ting blir bedre. Å ha kattunge er ikke bare fryd og gammen, de krever MYE. Å ha en voksen katt er så mye bedre enn å ha en baby i hus, uansett hvor skjønne de er. Om du bestemmer deg for å beholde katten får dere nok noen fine år sammen. Bare vær tålmodig og kjærlig med nurket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange folk tror det er enkelt å ha en katt. Men neida. Det første halvåret kan være et ordentlig styr. Synd du ikke visste det før du skaffet deg dyret.

Var ikke jeg som skaffet katten, var min samboer (nå eks-samboer) uten å informere meg i forkant.

Katten er fortsatt litt spirrevipp, men har roet seg noe etter kastrering. Lar meg sove om natten hvertfall.

Vi går mye bedre overens nå, katten og hunden er forsatt forelsket i hverandre, så da bruker de heldigvis mye energi på hverandre, og det hjelper på.

Anonymous poster hash: 43789...a4e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BabyBlue

Var ikke jeg som skaffet katten, var min samboer (nå eks-samboer) uten å informere meg i forkant.

Katten er fortsatt litt spirrevipp, men har roet seg noe etter kastrering. Lar meg sove om natten hvertfall.

Vi går mye bedre overens nå, katten og hunden er forsatt forelsket i hverandre, så da bruker de heldigvis mye energi på hverandre, og det hjelper på.

Anonymous poster hash: 43789...a4e

Så bra at ting ordner seg, 2 dyr er mindre styr enn ett egentlig. Min katt roet seg så mye etter kastrering at vi trodde han var syk, så det hjelper absolutt på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Avliv katten og kjøp hund... Hva i alle dager skal du med en katt du hater og som bare gjør tilværelsen helt forferdelig for deg?

AVLIVE??? Det er vel bedre at hun omplasserer katten...?

Anonymous poster hash: 004bd...aa5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avliver ingenting.

Håpet mer på tips som kunne hjelpe, så vi får sovet. Kattunge perioden kommer jo til å gå over en vakker dag og at den mest sannsynlig roer seg når vi får kastrert han og vokst opp litt.

Hehe, nei. Så ille er det ikke enda.

Skjønner det er stygt å spøke med, men jeg har ikke sovet mer enn en time omgangen siden Mai. Jeg er dønn sliten.

Jeg har lyst til å beholde den til den dør av alderdom, men akkurat nå er jeg helt utslitt.

Unger skal vi ikke ha da han er steril. Så ikke bekymre deg for det.

Hilsen TS.

Anonymous poster hash: 7cf75...bb2 [/acrony

Hva med omplassering...?

Anonymous poster hash: 004bd...aa5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som at 1. dere ikke har noe peiling på det å ha dyr. 2. det å ha peiling på å ha katt. Det høres ut som at det er noe katten absolutt IKKE er fornøyd med, for oppførselen dens tilsier det.

1. Hvor gammel var katten når den ble tatt fra mor?

2. Du sier du har "klorestokk". Vil det si en liten stokk? For det hjelper ikke en dritt. Kjøpt et kloreSTATIV, dess større, dess bedre.

3. Det høres ut som at pus kjeder seg. Jeg regner egentlig med at den gjør det.

4. Last ned appen "cat problem" på telefonen din, les, TA ANSVAR og lær litt om kattens væremåte! Uansett hvordan du vrir og vender på det; en katt gjør ikke faenskap for å være jævlig, den gjør det fordi noe ikke stemmer for den, finn ut av hva det er og løs problemet. Dere har valgt å ta til dere et dyr, da får dere tilpasse dere etter dens behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Høres ut som at 1. dere ikke har noe peiling på det å ha dyr. 2. det å ha peiling på å ha katt. Det høres ut som at det er noe katten absolutt IKKE er fornøyd med, for oppførselen dens tilsier det.

1. Hvor gammel var katten når den ble tatt fra mor?

2. Du sier du har "klorestokk". Vil det si en liten stokk? For det hjelper ikke en dritt. Kjøpt et kloreSTATIV, dess større, dess bedre.

3. Det høres ut som at pus kjeder seg. Jeg regner egentlig med at den gjør det.

4. Last ned appen "cat problem" på telefonen din, les, TA ANSVAR og lær litt om kattens væremåte! Uansett hvordan du vrir og vender på det; en katt gjør ikke faenskap for å være jævlig, den gjør det fordi noe ikke stemmer for den, finn ut av hva det er og løs problemet. Dere har valgt å ta til dere et dyr, da får dere tilpasse dere etter dens behov.

Tips 1:

Les gjennom tråden, ALT dette har blitt svart på før av ts.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...