Utslitt stemamma etter ferie

[Ciara]

Virkelig? Dere hadde snudd? Avlyst hoteller og alt, og holdt ungen hjemme hele ferien?

Greit å sette grenser, men det er vel å overdrive kraftig.

[AnonymBruker]

TS her.

Noen her mener jeg skal underholde barnet på ferien, men kan ikke oppdra det. Hørtes spesielt ut... Det er forresten ikke lett å underholde en 6-åring når du selv sitter og spyr og er uggen i mange, mange mil... Jeg hadde derfor mer en nok med å følge med veien og sitte framme, hjelpe far med å tyde kart og følge med på at vi kjørte riktig, jeg hadde overhodet ikke overskudd til verken synging, leking eller noe annet enn meg selv akkurat da. Dette sier jeg ikke fordi det er så synd på meg, dette går jo over om noen uker, men jeg forteller det for å beskrive situasjonen i bilen både med formen min som gravid og trafikksituasjonen.

Noen sier DVD-spiller i bilen er kjekt å ha. Det har vi ikke tenkt på en gang. Noteres til neste biltur.

Vi har GPS i bilen, og 6-åringen følger med på etappene underveis. Men likevel greier det ikke helt å forstå hvor kjedelig det vil bli. Før vi skulle dra, forklare jeg 6-åringen at vi skulle stå opp om morgenen, kjøre hele dagen, helt til det ble kveld, og når kvelden kom var vi framme. Jeg sa at det kom helt sikkert til å bli kjedelig både for barn og voksne, men at det desto ble mer gøy når vi først var ankommet for da vi skulle vi gjøre sånn og sånn.

Jeg synd oppriktig synd på 6-åringen. Det kan umulig være noe gøy å stille masse spørsmål, og etter flere timer med plapring, får 6-åringen en beskjed om at nå er det nok, nå tar vi en pause, hvorpå plapringen fortsetter og fortsetter til voksne blir sinna. Det er jo nettopp derfor jeg spør om råd i denne tråden, ikke for å henge ut 6-åringen!! Vi valgte jo å dra på en barneferie sammen med 6-åringen (altså ingen voksenaktiviteter), da vil vi jo selvsagt at barnet skal ha det bra når vi først er på reise! At noen har fått for seg at jeg ikke ønsker å reise med 6-åringen, at jeg er en ond stemor og at jeg må ihvertfall ha en diagnose, at jeg umulig kan være glad i barnet fordi jeg har klagd.... Sorry men der tar dere helt feil. Jeg er involvert i 6-åringen i store deler av livet, vi har mange stunder sammen bare jeg og 6-åringen og har mange kosestunder sammen. At noen velger å tro noe annet, bare fordi jeg omtaler meg som stemor (og da MÅ jeg jo være ond og ønske barnet langt vekk), er deres problem...

At vi ikke inkluderer barnet i bilen er feil. I løpet av bilturen MÅ jeg og far snakke sammen om trafikksituasjonen (hvor vi skal kjøre), lese skilt, avklare spising og stopp, rett og slett føre en samtale, uten at det mases fra baksetet om hvert eneste ord vi sier. Når far er stressa fordi vi holder på å kjøre feil midt i et ukjent sentrum, og jeg prøver å følge med på skilter i tillegg, hjelper det IKKE å ha noen rett bak deg som tjatrer i vei. Resten av turen går jo med til prating med barnet nettopp fordi det på en måte er det eneste som foregår. Derav "det er ikke rom for egne tanker".

Flere skriver at det er dårlig planlegging å ha med en spykvalm gravid og en 6-åring på bilferie. Jeg må innrømme jeg opprettet en tråd med dette rett før vi dro, og jeg har grudd meg noe sinnsykt. Alternativet var at jeg ble igjen hjemme, men dette ønsket ikke far. Da ville de to også blitt hjemme og jeg ville ikke ødelegge ferieturen (som de hadde snakket om og gledet seg til lenge). Jeg håper far også ser nå at det var dårlig timing med bilferie akkurat nå. Vi har nettopp kommet hjem så vi har ikke fått tid til å snakke om det alene ennå. Men det er klart vi må ha en samtale om det....

Til de som sier jeg har skapt dårlig stemning; JEG sa ikke stort under bilturen, jeg hadde som sagt mer en nok med meg selv under spyinga. Men jeg syns synd på barnet som blir kjefta på og synd på far som helt sikkert ikke har lyst til å eksplodere i bilen. Det er derfor jeg noterer ned tips i denne tråden til neste tur, slik at dette slipper gjenta seg...

Oppkutta frukt, vann, mange nye spill og bøker var på plass. Men jeg har notert meg ned tips om nattekjøring og DVD-spiller i bilen. Fly er nok ikke aktuelt for oss dessverre. Vi skal også ha en samtale om oppdragelse og grensesetting slik at de to søskenene får en nogenlunde samme oppdragelse i hjemmet sitt. Da kommer vel min rolle mer frem også, og hva jeg kan gjøre/ikke gjøre i forhold til grensesetting.

Til alle som er bekymret for 6-åringens ferieopplevelse; til tross for at han/hun har blirr kjeftet på og irettesatt mange ganger i løpet av disse to ukene, er han/hun storfornøyd med alt vi har gjort, stedene vi har besøkt, ungene som han/hun lekte med og tingene han/hun har kjøpt seg. Han/hun virket nesten lei seg sa vi fortalte at "i morgen skal vi kjøre hjem vet du".

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[Myrthel]

Virkelig? Dere hadde snudd? Avlyst hoteller og alt, og holdt ungen hjemme hele ferien?

Greit å sette grenser, men det er vel å overdrive kraftig.

Det er viktig å være konsekvente, for å unngå slik oppførsel som TS beskriver. Så JA, hadde jeg opplevd en slik unge på tur - hadde jeg snudd. Jeg hadde ikke godtatt å blitt trakasert av et lite barn, for deretter å gi det flotte opplevelser. Men jeg hadde tatt en skikkelig alvorsprat med barnet, og forklart hva konsevensene ble før jeg hadde snudd. Viktig å gjøre det klart for barnet at han/hun selv velger hva som skjer videre. ("Er du vrang/masete/krevende drar vi hjem og du får ikke kjøre karuseller... Er du snill og grei fra nå av får du.....";-)

[Gjest Inggolf]

Nå har jeg lest igjennom hele tråden i ett og ser at det har kommet mange idiotiske svar fra brukere som trekker sine egne konklusjoner og ser/trekker sammenhenger som ikke samsvarer med det TS skriver.

Heldigvis så har det kommet en del gode innlegg med både konstruktiv kritikk og gode tips til senere ferier.

Selv har jeg verken mann, stebarn eller bil og er dermed også uten erfaring/tips til deg men alikevell så fikk jeg bare et behov for å si til deg TS, at jeg synes det virker som at du bryr deg langt mer om denne 6åringen enn enkelte her i tråden tydeligvis antar. Hadde du ikke brydd deg mye om han/henne så hadde du heller ikke oppretta denne tråden tenker jeg.

Kanskje du får brukt noen av disse innkommende tipsene allerede på hjemturen?

[skruf]

TS her.

Noen her mener jeg skal underholde barnet på ferien, men kan ikke oppdra det. Hørtes spesielt ut... Det er forresten ikke lett å underholde en 6-åring når du selv sitter og spyr og er uggen i mange, mange mil... Jeg hadde derfor mer en nok med å følge med veien og sitte framme, hjelpe far med å tyde kart og følge med på at vi kjørte riktig, jeg hadde overhodet ikke overskudd til verken synging, leking eller noe annet enn meg selv akkurat da. Dette sier jeg ikke fordi det er så synd på meg, dette går jo over om noen uker, men jeg forteller det for å beskrive situasjonen i bilen både med formen min som gravid og trafikksituasjonen.

Noen sier DVD-spiller i bilen er kjekt å ha. Det har vi ikke tenkt på en gang. Noteres til neste biltur.

Vi har GPS i bilen, og 6-åringen følger med på etappene underveis. Men likevel greier det ikke helt å forstå hvor kjedelig det vil bli. Før vi skulle dra, forklare jeg 6-åringen at vi skulle stå opp om morgenen, kjøre hele dagen, helt til det ble kveld, og når kvelden kom var vi framme. Jeg sa at det kom helt sikkert til å bli kjedelig både for barn og voksne, men at det desto ble mer gøy når vi først var ankommet for da vi skulle vi gjøre sånn og sånn.

Jeg synd oppriktig synd på 6-åringen. Det kan umulig være noe gøy å stille masse spørsmål, og etter flere timer med plapring, får 6-åringen en beskjed om at nå er det nok, nå tar vi en pause, hvorpå plapringen fortsetter og fortsetter til voksne blir sinna. Det er jo nettopp derfor jeg spør om råd i denne tråden, ikke for å henge ut 6-åringen!! Vi valgte jo å dra på en barneferie sammen med 6-åringen (altså ingen voksenaktiviteter), da vil vi jo selvsagt at barnet skal ha det bra når vi først er på reise! At noen har fått for seg at jeg ikke ønsker å reise med 6-åringen, at jeg er en ond stemor og at jeg må ihvertfall ha en diagnose, at jeg umulig kan være glad i barnet fordi jeg har klagd.... Sorry men der tar dere helt feil. Jeg er involvert i 6-åringen i store deler av livet, vi har mange stunder sammen bare jeg og 6-åringen og har mange kosestunder sammen. At noen velger å tro noe annet, bare fordi jeg omtaler meg som stemor (og da MÅ jeg jo være ond og ønske barnet langt vekk), er deres problem...

At vi ikke inkluderer barnet i bilen er feil. I løpet av bilturen MÅ jeg og far snakke sammen om trafikksituasjonen (hvor vi skal kjøre), lese skilt, avklare spising og stopp, rett og slett føre en samtale, uten at det mases fra baksetet om hvert eneste ord vi sier. Når far er stressa fordi vi holder på å kjøre feil midt i et ukjent sentrum, og jeg prøver å følge med på skilter i tillegg, hjelper det IKKE å ha noen rett bak deg som tjatrer i vei. Resten av turen går jo med til prating med barnet nettopp fordi det på en måte er det eneste som foregår. Derav "det er ikke rom for egne tanker".

Flere skriver at det er dårlig planlegging å ha med en spykvalm gravid og en 6-åring på bilferie. Jeg må innrømme jeg opprettet en tråd med dette rett før vi dro, og jeg har grudd meg noe sinnsykt. Alternativet var at jeg ble igjen hjemme, men dette ønsket ikke far. Da ville de to også blitt hjemme og jeg ville ikke ødelegge ferieturen (som de hadde snakket om og gledet seg til lenge). Jeg håper far også ser nå at det var dårlig timing med bilferie akkurat nå. Vi har nettopp kommet hjem så vi har ikke fått tid til å snakke om det alene ennå. Men det er klart vi må ha en samtale om det....

Til de som sier jeg har skapt dårlig stemning; JEG sa ikke stort under bilturen, jeg hadde som sagt mer en nok med meg selv under spyinga. Men jeg syns synd på barnet som blir kjefta på og synd på far som helt sikkert ikke har lyst til å eksplodere i bilen. Det er derfor jeg noterer ned tips i denne tråden til neste tur, slik at dette slipper gjenta seg...

Oppkutta frukt, vann, mange nye spill og bøker var på plass. Men jeg har notert meg ned tips om nattekjøring og DVD-spiller i bilen. Fly er nok ikke aktuelt for oss dessverre. Vi skal også ha en samtale om oppdragelse og grensesetting slik at de to søskenene får en nogenlunde samme oppdragelse i hjemmet sitt. Da kommer vel min rolle mer frem også, og hva jeg kan gjøre/ikke gjøre i forhold til grensesetting.

Til alle som er bekymret for 6-åringens ferieopplevelse; til tross for at han/hun har blirr kjeftet på og irettesatt mange ganger i løpet av disse to ukene, er han/hun storfornøyd med alt vi har gjort, stedene vi har besøkt, ungene som han/hun lekte med og tingene han/hun har kjøpt seg. Han/hun virket nesten lei seg sa vi fortalte at "i morgen skal vi kjøre hjem vet du".

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Vi kjører ofte langturer med barna. Nå er de eldre, men de har jo også vært 6 år...

Et tips er å kjøpe en holder med flere lommer i til å henge på setet foran. Der kan barnet ha fargeleggingsblokk/fargestifter, div småleker, bøker/blader. Vi bruker også å la barnet ha med seg dvdspiller i bilen (festes foran på hodestøtten), og la barnet ha favorittfilmene sine med. Øretlf er og en fin ting, så slipper dere alle lydene fra filmen (vi kjøpte på biltema)

Nintento trøyer barnet seg også med.

Vi kjørte nettopp i 8 timer, og da lastet jeg ned spill og filmer og favorittmusikk på Ipaden min som barnet lånte.

Dere er iallefall heldige som ikke har et barn som er bilsykt!

[Gjest Måkehyl]

DVD i bilen, kjøre om natten så barnet sovner, stoppe ofte for å lufte barnet, mat med lite sukker og drikke uten sukker, spill på iPad eller mobiltelefon, ørepropper til mor (eventuelt headset med aktiv lyddemping, det har jeg), bytte på å kjøre og underholde ungen.

[Gjest cec]

Stakkars unge! Selv om du ikke er barnets mor, men "kun" stemor må du såklart være med å oppdra han når han er hos dere. Dette høres bare helt sprøtt ut. Bilferie må planlegges bedre enn hva dere gjorde. Legg inn hyppigere pauser og ha med nye bøker og leker til ungen. Hvis du ikke involverer deg i stebarnets oppdragelse, hvordan skal dere da få et godt forhold? Det er faktisk søskenet til ditt barn, ikke en fremmed unge.

[AnonymBruker]

Hva sier barnets far om ferien og - enda viktigere, om hvordan du skal ta del i barnets oppvekst og oppdragelse? Du er en del av familien og selvsagt skal du være en voksen-person for barnet. En voksenperson setter grenser, det må også de som jobber i barnehage gjøre uten å ringe foreldrene hver gang noe låser seg.

Mine barn har hatt stemødre og jeg har aldri blandet meg inn i hvordan de har det hjemme sammen med b.f. De opprettholdt også kontakten med stemor etter brudd med barnefar.

Synes atmosfæren ikke var gunstig og synes synd i barnet på denne turen som virker som et stressløp fra ende til annen for alle tre, men synes mest synd i barnet. Det virker ikke som du er vant til å håndtere barn og alle deres spillopper, men det er synd hvis du har låst deg fast i forestillingen om at bare far har noe han skal ha sagt. Dette må dere ta en prat om. Tror det også kan stresse far at du legger alt ansvaret på han. Han kjørte bilen, noe som jeg betrakter som en jobb under langtur, og med en grinete og masete unge og en kjæreste som er gravid og ønsker han skal løse alle problemer...

Du skrev ingenting i HI om oppkast og kvalme. Derfor har du vel fått mange ulike svar, men å starte på en lang bilferie under slike omstendigheter er det vel få som ville valgt. Hvis du virkelig var så plaget av svangerskapet burde dere snudd, evt latt de to fortsette mens du satte deg på et tog eller fly hjem.

Og grensesetting og oppdragelse må dere snakke om nå og ikke etter at barnet får et nytt søsken å forholde seg til. Det kan skape usikkerhet og sjalusi. Det undrer meg at du ikke for lenge siden har tatt del i oppdragelsen, det er noe man blir enig om når man involverer seg med en som har barn, eller noe jeg tar som en selvfølge. Når jeg passer andres barn må jeg sette grenser, hvis du forstår? Det er naturlig.

Anonymous poster hash: 3e8a2...9df

[ninuska_]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

ninuska_, mod

[Ciara]

Det er viktig å være konsekvente, for å unngå slik oppførsel som TS beskriver. Så JA, hadde jeg opplevd en slik unge på tur - hadde jeg snudd. Jeg hadde ikke godtatt å blitt trakasert av et lite barn, for deretter å gi det flotte opplevelser. Men jeg hadde tatt en skikkelig alvorsprat med barnet, og forklart hva konsevensene ble før jeg hadde snudd. Viktig å gjøre det klart for barnet at han/hun selv velger hva som skjer videre. ("Er du vrang/masete/krevende drar vi hjem og du får ikke kjøre karuseller... Er du snill og grei fra nå av får du.....";-)

Jeg er helt enig i at man skal være konsekvent, selvfølgelig. Har man sagt det må man gjennomføre.

Men å sette seg i den situasjonen at man truer med å avlyse hele ferien pga litt rabalder i bilen høres overdrevet ut. Vi er forskjellige, men jeg hadde syntes det var temmelig håpløst at hele ferien ble avlyst.

[Gjest Gjest]

Da tenker jeg at mange ferier måtte ha blitt avlyst... Hahaha...

[SummerJoy]

Det er viktig å være konsekvente, for å unngå slik oppførsel som TS beskriver. Så JA, hadde jeg opplevd en slik unge på tur - hadde jeg snudd. Jeg hadde ikke godtatt å blitt trakasert av et lite barn, for deretter å gi det flotte opplevelser. Men jeg hadde tatt en skikkelig alvorsprat med barnet, og forklart hva konsevensene ble før jeg hadde snudd. Viktig å gjøre det klart for barnet at han/hun selv velger hva som skjer videre. ("Er du vrang/masete/krevende drar vi hjem og du får ikke kjøre karuseller... Er du snill og grei fra nå av får du.....";-)

Det er jo bare helt fullstendig feil å gi ungene så mye makt at de kan bestemme om hele familien skal på ferie eller ei. For noe tull...

Og ærlig talt, trakasering? Det var nå og et ord å bruke om et BARNS oppførsel.

[Maestro]

Hvor mange ganger må jeg påpeke dette.... Det er ikke mitt eget barn, ergo kan jeg ikke stille mange krav og prøve å oppdra det, siden jeg ikke er forelderen! Det er derfor jeg sier det ikke er lett å være stemamma, hadde dette vært mitt eget barn hadde jeg kunnet stille flere krav og f.eks oppdradd det fra det var lite... Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Åh? Jeg har en stefar som kom inn i dette huset da jeg var ca 10. Å han stilte mye krav til meg, å noen nye regler osv. Selvfølgelig ble det baluba den gangen, men ser nå 10 år senere at han skal ikke bare inrette seg meg, men jeg måtte inrette meg til han også.

[SummerJoy]

1.Noen her mener jeg skal underholde barnet på ferien, men kan ikke oppdra det. Hørtes spesielt ut...

2. Til de som sier jeg har skapt dårlig stemning; JEG sa ikke stort under bilturen, jeg hadde som sagt mer en nok med meg selv under spyinga.

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Vet ikke hva som har skjedd med siteringen siden sist jeg var her inne, men jeg prøver...

1. Syns absolutt du kan delta i dette barnets oppdragelse. Når han er i "din" bil og i ditt hjem har du full rett til å legge føringer for hvilken oppførsel som er akseptabel eller ei, uavhengig av om det er ditt barn eller ikke. Du kan jo ikke bare sitte der som et voksent menneske uten meninger. Det må jo være utrolig forvirrende for barnet.

2. Det er ikke rart han maser når han ikke får din oppmerksomhet i det hele tatt. Jeg skjønner at du ikke orker å snakke så mye når du spyr og er kvalm, men det er jo helt på tryne å reise på tur i den tilstanden, og det er ikke ungen sin feil.

Når man kjører lang tur med ungene så MÅ man være forberedt på å underholde dem og snakke med dem - nettopp fordi man skal unngå at de kjeder seg. Så klart skal man kunne snakke med sidemannen uten å bli avbrutt, men at hovedoppgaven til den som ikke er sjåfør er å underholde barna, må man rett og slett bare være forberedt på. (Hvilepause kan man få når ungene ser på DVD - genialt i bil )

[AnonymBruker]

Kjære TS. Jeg ser du har fått mye pepper, (kanskje fra mødre som føler seg truffet og dermed går til angrep?) og tenkte jeg i det minste skulle bidra med litt forståelse.

Jeg er verken mor eller stemor, men jeg er den eneste i venninnegjengen uten barn. Jeg har deltatt på utallige bilturer, sammenkomster og diverse med unger som (etter min mening) ikke oppfører seg. Jeg skjønner at det ikke er barnas skyld, og ikke alltid foreldrenes skyld heller. Og som venninne uten egne barn kan man i hvert fall ikke si fra om barnas oppførsel!

Jeg skjønner at når man får egne barn , så blir det noe helt annet (og gratulerer med graviditet, forresten). Men mange har nok glemt hvordan det var før de ble med i denne klubben - før man skjønte hvordan det var var å elske noen høyere enn seg selv og ha forståelse og tålmodighet med dette lille vesenet uansett hva.

Det er ganske drøyt å gå til angrep på deg fordi du er gravid selv, kjære TS, og jeg håper ikke du tok det til deg. Å være stemor eller involvert i barnas liv på en annen måte er noe HELT ANNET enn å være forelder selv. Selv om jeg irriterer meg MYE over venninners barn, betyr ikke det at jeg blir en dårligere mor hvis jeg får barn selv.

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med tips for å takle neste bilferie bedre, men jeg kan i det minste støtte deg litt. Jeg har vært bevisst på at jeg ikke ville ha kjæreste med barn fra før av, fordi jeg hadde taklet dårlig den situasjonen du er i, så all ære til deg!

Anonymous poster hash: 13023...d1f

[MissEi]

Ungen er 6 år, hun/ han har ikke valgt bilferie, det er det dere som har. Dere burde legge bedre tilrette for barnet.. Du aner ikke hva du har i vente når barn nr 2 kommer.. Håper du behandler begge ungene likt, selv om den på 6 ikke er din...

[Longgone]

Ok. så det er bedre for deg at jeg sier det er en jente på 6 år? Eller en gutt på 6 år? Det kan umulig vitne om mitt syn på barn at jeg anonymiserer barnet fordi jeg ikke vil avsløre hvem han eller hun er

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Spiller det noen rolle når du allerede har blottlagt hele familieferien?

[Myrthel]

Det er jo bare helt fullstendig feil å gi ungene så mye makt at de kan bestemme om hele familien skal på ferie eller ei. For noe tull...

Og ærlig talt, trakasering? Det var nå og et ord å bruke om et BARNS oppførsel.

En ferietur med barn er lagt opp for barna. Jeg hadde aldri i verden dratt til Dyreparken, Tusenfryd, Legoland osv. hvis det ikke hadde vært for ungene. Ikke hadde jeg dratt på hoteller spesielt tilpasset barn heller. Jeg koser meg der fordi jeg gir mine barn gleden av å oppleve dette. Hvis barna hadde ødelagt reisen med bare trass, var det de som hadde gått glipp av ferie - ikke jeg.

Nå har vi aldri avlyst en ferie, men barna mine vet at de må oppføre seg. De vet at jeg er konsevent på ting. (Lover man barn en is hvis de er greie i butikken, får de ingen is hvis de oppfører seg dårlig.)

Man trenger ikke å være konsekvent mange gangene, før ungene forstår at de må oppføre seg. Jeg pratet mye med barna om hvilke valg de hadde hver dag fra de var små. (slå søstrene mot å kose de, hyle mot å forklare pent hvorfor de ikke var enige, negativt mot positivt hele veien. Hva ble konsekvensene av valget? De hadde/har alltid et valg - og valget de tar bestemmer hva som skjer videre...Ikke vanskelig for en 6 åring å forstå dette, hvis du forklarer med enkle ord og eksempler. Etterpå kan man minne de på dette valget, når de kommer opp i trassige situasjoner. Du velger....da blir konsevensen.....)

Tror barn blir mye tryggere hvis de har noen rundt seg som ikke vingler med regler hele tiden. De har noe fast å holde seg til. De kan ta et feil valg, og så kan vi snakke om hvorfor. De lærer mye av det, imotsetning til barn som vet at de kan trasse og hyle seg til alt mulig.

[Snakkis]

Det var faktisk far som insisterte på reisemål og lengde, pga slekt vi besøker på veien til målet. Hadde det vært opp til meg, hadde vi hatt hjemme-ferie! Mye mer stabilt og mye man kan finne på. Men dessverre ser ikke far på hjemme-ferie på samme måte...

Jeg klager på barnet når det plager meg! Det kunne vel like så godt vært mitt eget barn, men da hadde jeg kunnet oppdra det og stilt litt fler krav!

Barnet har noe digitalt spill det spiller på, bøker det kan lese i, men det er vel kjedelig i lengden, sikkert....

Jeg har kjent barnet lenge nå, og er klar over hvordan det er, men på en ferie blir det forferdelig intenst fra morgen til kveld, når det oppfører seg som det gjør og jeg føler jeg ikke kan gjøre så mye med det siden det ikke er mitt eget.

Jeg kan selvfølgelig fortelle far at neste år blir ikke bilferie aktuelt, men når far føler han må reise bort for å føle at han er på ferie, da sier det seg jo selv at det blir krøll...

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Det er bare slik unge dame, at tar man mannen som har barn, så tar man barna også. En nyhet til deg, dette er en typisk 6 åring. Jeg går selv gravid og har ett barn på 5 år fra ett tidligere forhold. Poden min er en svært aktiv liten krabat og vi har heller ikke avlastning fra mitt barn sin far. Hadde min mann hatt en slik adferd som du over barnet mitt hadde det vært på hode å ræva ut.

Du virker ikke særlig moden og det er skremmende at med slik innstillig at du venter barn. Tror du mannen din finner deg like sjarmerende når han finner ut hva slags holdninger du har til hans barn fra tidligere forhold.

Du må skjerpe deg. Slik er det å ha barn.

[Silfen]

Hva faen er det dere tullinger egentlig leser her?