Utslitt stemamma etter ferie

[cheezewizz]

Ok. så det er bedre for deg at jeg sier det er en jente på 6 år? Eller en gutt på 6 år? Det kan umulig vitne om mitt syn på barn at jeg anonymiserer barnet fordi jeg ikke vil avsløre hvem han eller hun er

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Å omtale et barn som han/henne har ikke noe med anonymitet å gjøre, det handler om å se et menneske, ikke bare en "bråkemaskin" slik åpningsinnlegget kan gi inntrykk av.

[AnonymBruker]

Nei, nettopp. Det er ingenting du får gjort. Men det jeg sier er at dette visste du før du ble sammen med denne mannen. Du tok et valg, nå må du leve med det. Og slutt å klage, herregud, det er et seks år gammelt barn det er snakk om her!! Ikke akkurat noe barnet selv kan noe for.

Selvfølgelig er det ikke noe barnet selv kan noe for!! Har jeg sagt det? Jeg sier at hvis jeg var ene foreldreren til barnet hadde det vært mye lettere å være med å oppdra! Jeg spør om råd og tips i denne tråden for at NESTE ferie ikke skal bli likens! Det må vel bety at jeg fremdeles har tenkt meg på ferie med jenta eller gutten, sant?

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[AnonymBruker]

Barnet er et menneske. Slutt å kall barn for "det". Kall barnet han eller henne, som alle andre mennesker.

Prøv å holde deg til tema og ikke henge deg opp i og kverulere rundt ordbruk etc. Det er dårlig argumentasjon.

Ellers synes jeg de fleste punktene høres ut som ganske normale for en 6-åring.

Anonymous poster hash: b0122...db7

[Pimp]

Høres ut som et helt normalt barn. Synes synd på ham/henne. Var selv en gang på ferie med en gravid stemor, hennes mann, og dattera (6 år) til mannen. Kjerringa irriterte seg over hver eneste ting dattera gjorde.

Endret 23. juli 2013 av nihilisten

[AnonymBruker]

Å omtale et barn som han/henne har ikke noe med anonymitet å gjøre, det handler om å se et menneske, ikke bare en "bråkemaskin" slik åpningsinnlegget kan gi inntrykk av.

Egentlig burde du jo tolke åpningsinnlegget som at jeg klager på barnets oppdragelse, altså at jeg kritiserer mor eller far. Men jeg skal ikke kverulere.... Dessuten burde du lese en bok om pedagogikk, det står det konsekvent barnet....

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[cheezewizz]

Prøv å holde deg til tema og ikke henge deg opp i og kverulere rundt ordbruk etc. Det er dårlig argumentasjon.

Ellers synes jeg de fleste punktene høres ut som ganske normale for en 6-åring.

Anonymous poster hash: b0122...db7

Det er du som fortsatte å kverulere på det. Dårlig debattskikk å klage på meg når du står for kveruleringen. Neste gang kan dere planlegge noe som er litt mer gøy enn en biltur. En badeferie, som har vært nevnt tidligere, er en god plan, da barnet bruker energien sin på å svømme og plaske.

[cheezewizz]

Egentlig burde du jo tolke åpningsinnlegget som at jeg klager på barnets oppdragelse, altså at jeg kritiserer mor eller far. Men jeg skal ikke kverulere.... Dessuten burde du lese en bok om pedagogikk, det står det konsekvent barnet....

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Hvem var det som kverulerte, igjen? Barnet er ikke det samme som "det". Et barn er et menneske. Mennesker omtaler man som han/henne. Er ikke vanskeligere. Begynner å skjønne hvorfor du har problemer med barnet, det virker som om du er veldig glad i en krangel.

[AnonymBruker]

Vitner litt om ditt syn på barn, føler jeg.

Nettopp det jeg tenkte, takke meg til stemødre i fra hælvete

Anonymous poster hash: 3793a...917

[AnonymBruker]

Det er du som fortsatte å kverulere på det. Dårlig debattskikk å klage på meg når du står for kveruleringen. Neste gang kan dere planlegge noe som er litt mer gøy enn en biltur. En badeferie, som har vært nevnt tidligere, er en god plan, da barnet bruker energien sin på å svømme og plaske.

Du får lese innleggene før du svarer. Jeg er ikke TS - bare en som er virkelig lutlei alle de som kverulerer og hakker på ord, i stedet for å holde seg til det som er trådens tema..

Anonymous poster hash: b0122...db7

[AnonymBruker]

Beklager, men dette høres ut som en normal seksåring. Min yngste er akkurat slik for tiden, man kan bli gal av mindre:) Dere må bare holde hodet kaldt og ignorere de verste vaktene. Dette går over.

Anonymous poster hash: 330ee...cda

[AnonymBruker]

Barna mine snakker også fra baksetet, og har alltid gjort det. Vi har vært på lange bilferier, de og jeg eller sammen med min mann også.

Vi benytter faktisk tiden sammen i bilen og i ferien til å være sammen, ikke krangle.

Kan virke som om barnet ønsker oppmerksomhet fra far, og deg, og at h*n føler et savn etter far. Kanskje dere skal gi barnet litt mer av deres tid?

Når det er sagt så virker dette som en fullstendig normal 6-åring. Tror ikke jeg har opplevd eller kjenner en på den alderen som ikke skravler hele døgnet.

Jeg synes ikke synd på deg etter denne turen, jeg sitter igjen og synes synd på barnet.

Anonymous poster hash: 493a8...0d3

[cheezewizz]

Du får lese innleggene før du svarer. Jeg er ikke TS - bare en som er virkelig lutlei alle de som kverulerer og hakker på ord, i stedet for å holde seg til det som er trådens tema..

Anonymous poster hash: b0122...db7

Da beklager jeg misforståelsen.

[AnonymBruker]

Det er du som fortsatte å kverulere på det. Dårlig debattskikk å klage på meg når du står for kveruleringen. Neste gang kan dere planlegge noe som er litt mer gøy enn en biltur. En badeferie, som har vært nevnt tidligere, er en god plan, da barnet bruker energien sin på å svømme og plaske.

Til informasjon så var vi på badeferie, tivoli, lekeland....mye rom for utløp av energi....

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[AnonymBruker]

Barna mine snakker også fra baksetet, og har alltid gjort det. Vi har vært på lange bilferier, de og jeg eller sammen med min mann også.

Vi benytter faktisk tiden sammen i bilen og i ferien til å være sammen, ikke krangle.

Kan virke som om barnet ønsker oppmerksomhet fra far, og deg, og at h*n føler et savn etter far. Kanskje dere skal gi barnet litt mer av deres tid?

Når det er sagt så virker dette som en fullstendig normal 6-åring. Tror ikke jeg har opplevd eller kjenner en på den alderen som ikke skravler hele døgnet.

Jeg synes ikke synd på deg etter denne turen, jeg sitter igjen og synes synd på barnet.

Anonymous poster hash: 493a8...0d3

Barnet får jo all tid. Det er ikke rom for egne tanker.....

Jeg er TS og jeg syns også synd på barnet. Hvorfor tror du jeg opprettet denne tråden? Jeg vil ikke at neste ferie skal bli likedan!

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

[AnonymBruker]

Barnet får jo all tid. Det er ikke rom for egne tanker.....

Jeg er TS og jeg syns også synd på barnet. Hvorfor tror du jeg opprettet denne tråden? Jeg vil ikke at neste ferie skal bli likedan!

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Da kanskje du skal lese hele innlegget mitt og se hva jeg skriver. Har ikke sagt at du ikke ønsker å dra på ferie igjen, har jeg?

Og måten du svarer meg på tyder på at du har alle piggene ute nå. Synd for barnet.

Anonymous poster hash: 493a8...0d3

[Gjest Rori]

Selvfølgelig er det ikke noe barnet selv kan noe for!! Har jeg sagt det? Jeg sier at hvis jeg var ene foreldreren til barnet hadde det vært mye lettere å være med å oppdra! Jeg spør om råd og tips i denne tråden for at NESTE ferie ikke skal bli likens! Det må vel bety at jeg fremdeles har tenkt meg på ferie med jenta eller gutten, sant?

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Ja men nå er du ikke moren til det barnet, da må du pent la faren og moren stå for oppdragelsen. Men for meg og flere andre her høres det ut som en hvilken som helst seksåring, det er jo en trassalder og noe man må forvente og lære seg å leve med. Underhold barnet bedre på neste tur og ikke la deg irritere. Heller se på det som erfaring før neste barn kommer.

[litle_my]

Så skulle vi på 2 uker ferie i år. Jeg grudde meg, etter minnet fra i fjor om stress og mas og hvor sliten jeg var. Nå er vi kommet hjem og jeg er fullstendig utmattet.

Jeg, samboer og hans barn på seks år dro på bilferie. Ganske langt å kjøre. På forhånd hadde vi bestilt leilighet og lagt opp til aktiviteter. Jeg er gravid, og er generelt ikke i tipp-topp form.

1. Bilkjøringa. Barnet spør hvert kvarter om hvor langt det er til vi er framme/hvor lenge vi har kjørt. Barnet har ikke tidsbegrep så om vi sier 10 minutter eller 2 timer, så er det "aaaargh" til svar. Jeg er generelt kvalm og er sliten i hodet så har ikke behov for så mye snakk og styr. Barnet stiller tusen spørsmål om alt mellom himmel og jord, det er ikke stille et sekund. Far blir etter hvert sint, han forteller barnet at nå er det snakkepause, hvorpå det varer 2 minutter. Jeg blir sint også, men føler jeg ikke kan vise det på samme måte siden jeg ikke er forelderen.

Barnet er tørst, maser om drikke, far er streng og prøver begrense drikkinga men barnet maser og maser. Må tisse 2 ganger i halvtimen. Stress å finne sted å stoppe når vi kjærer på E6 uten mulighet til å stoppe tvert. Kjefting om drikkemengde og sutring over dobehov.

2. Barnet kommenterer alt fra baksetet. Jeg sier noe til far, barnet hører bruddstykker, eventuelt alt, og stiller spørsmål ved det jeg sa. Jeg prøver å forklare at jeg snakket til pappa nå. Dette gjentar seg ved hver eneste setning. jeg kjenner jeg holder på å eksplodere og begynner å snakke i koder/på engelsk for å slippe tusen spørsmål. Oppfølgingsspørsmål hva jeg sa på engelsk. Det ender med at jeg sier minimalt til far, for å unngå kommentarene fra barnet.

3. Barnet lager sirenelyder/ulvehyl/snakker bare tull, fra sekundet det står opp til det ligger og venter på å sovne om kvelden. Vi sier i fra flere ganger at vi ikke orker lydene, men barnet gir seg søren meg ikke. MÅ snakke med oss gjennom dodøra når det sitter på do, skal prate prate prate hele tida.

4. Barnet har lite folkeskikk. Tøyser på restaurant, stiller høye spørsmål slik at alle rundt oss kan høre det, peker på fremmede og stiller spørsmål, generelt ting jeg blir brydd over. Jeg føler jeg ikke kan begynne å oppdra et barn som ikke er mitt og som er i skolealder. Hva skal man si..?

5. Barnet bruker ufattelig lang tid på alt, som ender med at vi må vente og vente og vente... Kveldsstellet drøles bort til det uendelige, uansett om far og jeg er i stua eller om vi står rett ved siden av barnet og gir kommandoer om hva det skal gjøre. Det ender med at far eksploderer, og generelt er kveldene et mareritt når det gjelder leggetid.

Det er søren meg ikke lett å være stemor oppi alt dette; jeg har ikke vært med på oppdragelsen fra starten av og føler heller ikke jeg kan legge meg så mye borti ting nå, siden jeg ikke er forelderen til barnet. Men jeg er så ufattelig sliten!! Helt ærlig kommer jeg til å grue meg til fremtidige ferier for dette er slett ikke ferie for meg!

Hva gjør andre i sånne settinger, og hva bør vi tenke på framover?

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Det jeg leser her, er et barn som vil ha sin fars oppmerksomhet. Årsaken til at dette blir slitsomt er at far ikke responderer ordentlig på dette.

Det som er lurt å tenke på til senere er bl.a. å forberede barnet på hva som skal skje Eks: Vi skal kjøre bil helt til etter den tida vi bruker å spise middag! Du kan faktisk rekke å se 5 filmer før vi er framme! Da får barnet et tidsperspektiv på det.

Når dere skal på kafe eller liknende, er det viktig at dere på forhånd forteller hva dere forventer av barnet, deriblant at det ikke skal peke eller prate høyt eller hva det nå er. Men vær konkret!

Angående lyder/konstant prating sa jeg faktisk til min pratemaker at han måtte være stille litt, for hodet mitt var fullt. Men dette ble sagt med humor, altså litt FØR jeg hadde kommet til "Nå er det nok, jeg blir snart gal!!"

Det du står i nå, er ikke uvanlig. Seksåringer er ofte slik, og i større grad når det er noe spesielt på ferde, som ferie med pappsen. :-)

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om hele ferien var preget av masing - både fra barnet og fra deg og far. Barnet oppfører seg på en måte som høres ganske normal ut for en seksåring, men som likevel virker masete for dere (og det har jeg full forståelse for). Men dere svarer tilbake og kjefter og maser på barnet. Hele situasjonen høres slitsom ut.

Da jeg var barn, reiste vi som familie ofte på bilferie sammen. Jeg har stort sett bare gode minner fra disse turene. Vi lekte ofte ulike leker i bilen, som "Mitt skip er lastet med...", "Min venn", "Selskap hos Keiseren" og diverse alfabetleker. Ellers hørte vi gjerne på musikk og sang med til sangene. Jeg vil også anbefale at en av dere deler av tiden sitter bak sammen med barnet. Jeg oppfatter det slik at barnet ikke bor fast hos dere, og h*n er nok oppmerksomhetssyk og trenger tid sammen med dere. Når du og far har private samtaler i forsetet, føler nok barnet seg utestengt. Jeg syns ikke det høres særlig hyggelig ut for barnet at dere snakker på engelsk til hverandre. Prøv å inkluder barnet mer og gjør hyggelige aktiviteter sammen i bilen; da roer nok masingen seg.

Ellers bør du og far bli enige om et sett med regler som gjelder for barnet. Særlig nå når dere også får et felles barn, er det viktig at barna oppdras så likt som mulig. Benytt det at dere venter barn til å sette dere ned og snakke om barneoppdragelse. Gi uttrykk for at du ønsker å være så involvert som mulig i livet til stebarnet; det setter nok far pris på. Men da må du vite hva han mener er ok og ikke i forhold til oppdragelse.

Prøv også å endre innstillingen din litt. Jeg oppfatter det slik at du ser på barnet som et irritasjonsmoment. Forsøk å heller betrakte barnet som en ressurs og en glede. En seksåring er utrolig gøyal og morosom; fokuser heller på det. Det er klart at dere blir slitne, men det hjelper ikke om du henger deg opp i og ramser opp alt du irriterer deg over ved barnet.

Anonymous poster hash: 2601f...798

[ablaze]

Jeg fikk vondt av barnet basert på TS sitt hovedinnlegg. 6-åringer er nysgjerrige, de kjeder seg lett - spesielt om de må sitte stille lenge.

For meg så høres det ut som om TS ønsker at barnet skal sitte stille og ikke si noe time etter time, og det synes selv jeg som voksen høres kjedelig ut. Mye av det som TS påpeker at irriterer henne er, som mange har nevnt, helt normal oppførsel. Jeg synes også at innlegget får det til å høres ut som om stemamma konstant irriterer seg over barnet og dette høres ut som om det har skapt dålig stemning hele ferien.

Jeg mener at i stedet for å irritere seg hele tiden så bør de voksne (begge) aktivt gå inn for å prøve å hjelpe barnet til å få tiden til å gå: Synge, spille musikk, spille bil-spill, sette seg bak sammen med barnet osv. Jeg forstår at det kan være tøft å være på biltur med en 6-åring, men da burde man selvfølgelig legge hele turen opp rundt denne.

Neste gang så må dere tydeligvis planlegge bedre, dvs tiden i bilen - ikke bare badeland o.l. utenom bilkjøringen. Det er ikke slik at dersom et baren får bade i 4 timer så sitter det stille i bilen de 4 neste.. Dere bør legge opp til hyppige pauser, mange forskjellige aktiviteter i bilen og her aktiviteter som involverer alle - ikke bare barnet alene.

[Gjest Spirula]

Alt dette hørtes kjent ut.

Jeg synes ikke det er rart du er sliten, men et tips til neste gang er hva mine foreldre gjorde med meg, og jeg gjorde med mine barn på lange bilturer, aktivisering.

Vi brukte tiden til å lære om trafikkregler, lære skilt, notere ned bilnummer på møtende biler (hvis barnet kan bokstaver og tall), tegne opp ruten på et kart, og la barnet følge med på kartet, og lignende.

Tiden gikk veldig fort på den måten.