Utslitt stemamma etter ferie

[Gjest lisr]

Stakkars lille gutt! Tror du ikke at han merker hvor dårlig stemning det er og hvor irritert du er, og at du drar med far på det. Du er nr 1 når du går inn i et forhold med en som har barn fra før av. DU SKAL TILPASSE DEG. Desverre, men slik er det når du går inn i en slik situasjon. Høres ut som om du irriteter deg veldig unødvendig mye for dette høres ut som en normal 6 åring. Du burde aldri uttrykke misnøye av barnet hans til partneren din. Tro meg, det vil dvele og han vil hate deg for det senere.

Jeg føler du baksnakker barnet rett og slett. Du fortjener ikke en så viktig plass i livet til et barn. Jeg garanterer deg at din irriterte holdning ødela store deler av ferieminnene i barndommen til dette barnet. Det har du ingen rett til! Skjerp deg, høres ikke ut som du fortjener en plass i dette barnets liv. Stakkar!

Og ja, ditt barn blir vel perfekt?

[Gjest åffårno]

Det var faktisk far som insisterte på reisemål og lengde, pga slekt vi besøker på veien til målet.

Jeg klager på barnet når det plager meg! Det kunne vel like så godt vært mitt eget barn, men da hadde jeg kunnet oppdra det og stilt litt fler krav!

Anonymous poster hash: 0537b...f7e

Ja, og da hadde du følt det bedre fordi da kan man kjefte mer på eget barn?

Bilferie er noe tull med unger som ikke elsker å kjøre bil og stort sett holder fred - biobarn eller ikke.

Det er jo far som har planlagt dårlig her, ser ikke hvorfor barnet er hovedtema.

Jeg kjeder og vettet av meg på en så lang biltur, og jeg er voksen.

[Jade]

Huff, synes synd på mine foreldre når jeg var liten. Spurte om vi var fremme etter bare 15 minutter. Og jeg og broren min ertet og kranglet med hverandre :-D Spydde gjorde jeg også!

Har du hørt med mannen din om du kan være med på dagligdags oppdragelse? Når man er stemor må man kunne irettesette bonusbarnet. Spesielt når far har litt kort lunte.

[AnonymBruker]

Har barnet noen diagnose? Og hvordan er barnet med moren? Samarbeider foreldrene godt? Kan være han ellerhun er sjalu på deg om bruddet var tøft? Nå vet ikke jeg årsaken til brudd og at du kom inn i bildet, men dette kan også påvirke barnet.

Anonymous poster hash: 0da6e...e4c

[gompen]

Tips til bilferie med barn... Stopp på steder med lekeplass iallefall hver andre/tredje time, så de får lufta seg. Kjøp drops og gi de så de har noe å sutte på, da blir det mindre prating. Engasjer barnet i leker som bil bingo, mitt skip er lastet med, telle biler, lyktestolper eller hva som helst. Sett på en lydbok eller musikk og syng med. Pek og fortell om ting dere ser på veien. Gi de en klokke og si at når viseren står på feks 12 og 4, da er vi fremme. Er det fint vær går det an å stoppe ved et vann og bade litt.

Ta dere god tid, ikke stress. Pauser fra kjøringen er alfa og omega. Det gjør både barn og voksne godt!

[Eliza Doalot]

Har barnet noen diagnose? Og hvordan er barnet med moren? Samarbeider foreldrene godt? Kan være han ellerhun er sjalu på deg om bruddet var tøft? Nå vet ikke jeg årsaken til brudd og at du kom inn i bildet, men dette kan også påvirke barnet.

Anonymous poster hash: 0da6e...e4c

Ærlig talt! Dette er helt normal oppførsel for en 6-åring og skyldes da ikke noe annet enn at han er 6 år!

Jeg synes det virker som om dere hr forberedt dere dårlig på denne turen. Som andre nevner, er det lurt å konkretisere for barnet hvor langt og lenge dere skal kjøre. Det er også lurt å legge opp til noen stopp underveis hvor det går an å få utløp for litt energi.

Jeg er vant til bilferier fra jeg var barn selv, og har også reist på sånn ferie med egne barn. Jeg er vant til at det underveis brukes en del tid på leker og underholdning. Det omfatter alt fra biltellinger til spørrekonkuranser, i tillegg til at vi snakker om hvor vi skal og hva vi kjører forbi ("Førstemann til å se noe som begynner på B!")

Men, det er også helt ok at man av og til renger litt ro og fred. Da gjør vi gjerne avtaler ala "Om du hører et eventyr/ser en film nå, så kan vi ta en konkurranse/stoppe for is osv etterpå". Det pleier å fungere godt hos oss i allefall.

Så mitt råd til neste ferie: Forbered både dere selv og barnet bedre!

Hilsen Eliza som akkurat har tilbalelagt 180 mil med en 7-åring i baksetet.

[Gjest Stemora]

Er også stemor, og vet at det er lettere å irritere seg over stebarn, fordi man føler at man må tåle så mye, holde ut at barnet oppfører seg sånn og sånn osv. Den følelsen av at du ikke har så mye å si, den gjør at du holder mye inne i deg, og blir irritabel, og reagerer på hver eneste lille ting som er normal oppførsel egentlig...

Da jeg fikk egne barn oppdaget jeg jo at de gjør og sier mye man ikke ønsker de skal, man blir sliten, de skravler for mye, bråker for mye, maser for mye... Og jeg blir irritert når ikke de hører etter, og når de støyer når jeg trenger ro. Men det er på en annen måte, før da kan man ikke tenke at "det hadde sikkert vært annerledes hvis jeg hadde hatt mer å si ang oppdragelsen". Barn er barn, og ikke perfekte i forhold til hvordan DU (voksne) ønsker de skal være uansett, tror jeg...og det må man tåle

Man må bare tenke at er det barn med, så må man gjøre det beste ut av det. Da er man ikke på kjærestetur, men på familietur, og da må man inkludere barnet, og gi det masse oppmerksomhet en stund av turen, og så si at nå skal jeg og pappa prate litt, så du kan se en film, og så kan vi prate mer når den er ferdig.

Eneten det er stebarn eller egne barn,- barn krever mye, og hører ikke alltid etter. De kan være snille og kjempemorsomme og greie og høflige,-og likevel være irriterende, fordi du trenger mer ro, du vil ha en samtale med mannen osv. Ergo, det trenger ikke være barnet som gjør noe galt,- og det er ikke sikkert du hadde vært så mye mindre sliten hvis det hadde vært ditt eget barn. Du må tilrettelegge godt til bilturer, og finne på ting osv. Sjekk tips ang turer med barn, ferie med barn osv. Men aller viktigst; prøv å jobb litt med deg selv, slik at du blir litt mer tolerant Det går an å ta fly, og være bare noen dager sammen med stebarn og mann, det går an å droppe tur med stebarn, og ta en venninnetur istedet. Gjør det du føler er best for deg og barnet. Det kan da ikke være noe hyggelig for barnet hvis du mest føler at det er i veien,- og det kan ikke være noe hyggelig for deg når du synes det meste er irriterende. Lykke til! Håper du klarer å få en finere ferie til neste år! Det kan være en ide å ta en liten flytur istedet, og være sammen med andre som har barn, slik at ungen trøyer seg mer med andre barn, og ikke bare skal ha deres oppmerksomhet.

Du kan også tenke at ditt kommende barn kan havne i en slik situasjon, -å reise på ferie med en stemor som ikke har lyst å ha han med. Ganske hjerteskjærende tanke, ikke sant?

[AnonymBruker]

Her i huset har vi en regel om at vi ikke drar på bilferie, med mindre det er snakk om max 4 timers kjøretur. Dette har gjeldt for oss to uten barn også. Vi vet begge to at vi sev blir stressa i bil, man skal føllge med på veien og finne frem på ukjennet steder og dette er noe som gjør at vi begge to blir litt kortlunta. Så å reise på en lenger bilferie med barn er for oss totalt uaktuellt, nettopp fordi vi vet at vi ikke ville hatt tolmodighet til å takle et utolmodig barn.

Du skriver veldig nedlatende om dette barnet, og er veldig kritiserende. Det du burde ha kritisert er faren som har lite innsikt i eget barn og hva som fungerer for det, og fars dårlige evne til å planlegge.

Råd for neste ferie:

- ikke dra på lang biltur

- ha alltid med ting til tidsfordriv for barnet, som er lett tilgjengelig uansett hvor dere er. Fks lydbøker, og håndholdte spil eller tegnesakerl til kafeturer hvor barnet blir utolmodig og dvd til bilturen. Blader som du har gjemt i veska og kan ta opp om det blir nødvendig med noe ekstra spennende.

- ha frukt tilgjengelig, oppkutta frukt gir litt væske og kan holde barnet litt okkupert når det maser om vann hele tiden (for bilturer hvor vann er dumt)

- dra på ferier hvor barnet slipper situasjoner dere vet er vanskelige som feks å være på kafe eller restaurant. Dra på hyttetur heller, turer til familie med hage hvor barnet kan utfolde seg, eller all inclusive ferie hvor dere har alt av mat og drikke lett tilgjengelig og slipper å planlegge neste måltid på en kafe etc.

Syntes det er trist at barnet får skylden for at dere drar på en ferie som på ingen måte passer til det utviklingsstadiet som akkurat dette barnet er på.

Anonymous poster hash: de055...104

[AnonymBruker]

Mange er enige i det at du skal bare finne deg i det og ikkje har noe å sei når du har volgt å gå in i et forhold med barn.
Hvis du har vært lenge i lag med mannen og kjenner ungen godt synes jeg gjerne at du og mannen kan bli enige om regler som gjelder hjemme og du kan godt tilrettelegge barnet og oppdra det når det er hjemme med deg.

Er sjølv stemor og følte det sånn at jeg bare måtte finne meg i det og hadde ingenting å sei, etter lang samtale med mannen blei vi enige om regler som gjeld hjemme med oss og vi begge to oppdrar barnet når det er her.

Men det er ikkje enkelt når mor har hovedomsorg så men barnet finner lett ut hva som er lov hjemme med mamma og hva som er lov hjemme med pappa.

beklager darlig norsk.

Anonymous poster hash: 9ee26...23a

[LukaFrost]

Neste år hadde jeg sagt til mannen at han får kjøre alene med barnet. Selv hadde jeg tatt tog/fly eller blitt hjemme. Bilferie er jo ikke akkurat spennende for barn, så jeg skjønner at barnet blir lei.

Jeg synes også at du kan slutte å gjemme deg bak at du er stemor ( her går jeg vel mot store deler av KG) og irettesette barnet når det trengs. Du bestemmer også i deres hjem og når hjemmet blir flyttet ut i bilen må du fortsette å være den voksne. Barnet kan ikke få gjøre som det vil selv om du er stemor.

[skruf]

Nå vet du hva du har å gå til.......hvis du tror det blir bedre bare fordi det er ditt biologiske barn så tar du feil..

Mange barn ER sånn, stebarn eller biologiske, uten at det trenger å være noe diagnose inne i bildet. Og som stemor så har du faktisk all rett til å be barnet roe seg ned, slutte å hyle uten grunn, snakke med inne-stemme osv osv.

Nå er mine barn blitt større, men på den alderen der føltes det av og til som i denne reklamen for Smash....(are we there yet? -NO, are we there yet? -NO, are we there yet? -NO osv osv)

Du bør uansett ta en samtale med mannen din ang grensesetting og din rolle i dette. Når ditt eget barn kommer så blir det feil at du skal oppdra bare ditt og grenesette det, og søskenene bør ha samme reglene og oppdragelsen.

[Silfen]

Dersom det der er normalt så er jeg jaggu glad jeg har unormale barn. Verken masing, overtidig drikking og tissing, hyling og ingen mulighet til å være rolig er noe jeg aldri hadde akseptert.

Håper du og far kan diskutere fremtidig oppdragelse for deres felles barn og at han kan implementere det hos sitt barn også. På den måten får du fremmet ditt syn uten at det blir hakking på hans barn, siden det jo bør være likt for begge to.

[AnonymBruker]

Mye av oppførselen til barnet tror jeg er innenfor normalen, og noe en kan forvente av et barn i den alderen. Samtidig virker det kanskje som barnet kjeder seg litt ekstra og ikke blir tilstrekkelig stimulert - nå har ikke jeg så greie på barn, men det kan være kjedelig å reise bare sammen med voksne som "glemmer" barnets behov for lek, fysisk aktivitet osv. Prøv å ta litt mer hensyn til disse behovene. En annen ting er at dere må huske å gi barnet plass også - om det hele tiden blir en sirkel med mas og avbrytelser fra barnets side, uten at det får "dedikert" tid, blir det bare stress og dårlig stemning. Barn er ganske vare for de voksnes stressnivå og humør.

Jeg tenker også at du må kunne korrigere barnet i noen situasjoner selv om du "bare" er stemor. For eksempel når barnet er til sjenanse for andre på restaurant eller andre ganger hvor det virkelig er på sin plass. Har du snakket med mannen din om dette? Jeg er i forhold med en med barn selv, og vi har ikke vært sammen så lenge at jeg føler jeg kan irettesette, men om vi skulle flyttet sammen er det noe som måtte vært et tema. Ikke at jeg skal "ta over" eller overstyre oppdragelsen (tror heller ikke det er behov for det da jeg liker måten barnet er på, og fars måte å håndtere ting på), men å ha muligheten til å sette noen grenser i mitt eget hjem og liv. Om far ikke ønsker noen innblanding fra meg kommer det ikke til å bli aktuelt å bo sammen.

Anonymous poster hash: 16047...226

[AnonymBruker]

Det er som å høre min stesønn det der. Han er også 6 år. Har selv en på 5 år og han har også noe av de trekkene, men er en del roligere. Det er utrolig slitsomt og enda mer slitsomt når det ikke er ens egen. Synes det er tull med alle svarene du får om at dette måtte du regne meg og har valgt selv etc. Noen barn er slitsomme og det må være lov å beklage seg litt. Jeg synes godt du kan si ifra til barnet du også, han må respektere deg og det må vel være mulig å være med på å bestemme ferien? Det er tross alt ditt liv dette også, greit man skal ta hensyn til barna, men også til seg selv. Hvis faren insisterer på flere bilturer så får du ta med i-pad med øretelefonene og lydbok så får pappaen ta alle spørsmålene og masingen. Så får du ta deg en kveldstur på kvelden når barnet skal legges. Hvis det ermeningen at du ikke skal delta i oppdragelsen så må det være greit;-)

Anonymous poster hash: 1578d...fbb

[Lou Salome]

Beskrivelsen av barnets oppførsel stemmer på en prikk hvordan min femåring oppfører seg i tilsvarende situasjoner/ferier, og jeg kan ikke skylde på at jeg ikke deltar i oppdragelsen.

Ha alltid med dvd-spiller, Ipad eller lignende på restaurant/ kafe og kanskje i bil. Tegnesaker. Regn med å måtte snakke med barnet kontinuerlig hele ferien/dets våkne tid. Regn med å måtte spille barnemusikk/hørespill hele bilturen. Ikke innbill dere at biltur eller restaurantbesøk er for barnets skyld, selv h*n får noe godt, blir underholdt, skal til noe gøy. Dette var deres ferie, ikke hans/hennes. Ikke forvent fin oppførsel med begrunnelsen: Nå har vi vært på tivoli i fem timer, da burde barnet være stille/oppføre seg ekstra fint og stille etterpå. Barns logikk er ikke slik, etter noe gøy ønsker man bare MER gøy, og er opprørt fordi det tok slutt.

Har du noen tips til å få barn til ikke å tulle og dra ut tiden ved leggetid til strikken ryker og alt blir enda mer baluba, særlig nå i ferien, vær så snill å kom med det!

[KatteLatte]

Jeg synes det høres ut som er utrygt barn som får for lite oppmerksomhet fra de voksne. Hvis h*n ikke får oppmerksomhet og blir sett uten å måtte gjøre noe for det selv, ja da blir det som dere opplever - barnet søker oppmerksomhet på den måten det kjenner til og vet fungerer. Jeg ville jobbet litt med relasjonen far har til barnet, sørget for at barnet blir sett og fulgt ordentlig opp av far, uten at barnet må be om det selv. Da vil dere få et tryggere barn uten konstant behov for oppmerksomhet, fordi h*n vet at h*n blir sett og er elsket uansett.

Også synes jeg at selv om du er stemor, så er det din plikt å delta i oppdragelsen. Alle voksne bør være med på å oppdra barn, det er ikke bare opp til de biologiske foreldrene og læreren på skolen. Ved å bli en del av denne familien er det din plikt og rett til å bidra med stebarn også.

[AnonymBruker]

Kjære TS.

Jeg har kun lest hovedinnlegget, så svarer ut fra det.

Jeg har to barn, en gutt på seks og ei tulle på 4. Vi var på bil/tog/båtferie nå for ikke lenge siden. Vi reiste i nesten ett døgn, noe som er slitsomt for både store og små. De er barn, og som du sier har de ikke tidsbegrep, så litt masing om hvor lenge det er igjen til vi er fremme er helt vanlig.

Min sønn er akkurat som du beskriver ditt stebarn. Han prater i ett sett, non stop! Det er om alt mellom himmel og jord, og han blander seg inn i samtalen vi voksne har oss i mellom. Spør hva vi mente med ditten og datten. Han lager lyder, skravler, erter lillesøster, maser osv. På slutten av ferien var jeg så lei av min egen unge at jeg hadde lyst til å la han være igjen på ferie mens vi andre dro hjem

Det jeg prøver å si, er at det er helt normal oppførsel i den alderen der. Selv om det er mitt eget barn, ble jeg drittlei ham! Det har ikke så mye oppdragelsen å gjøre, men mye med både alder og persontype. Jeg har også vært stemor, så jeg vet hvor vanskelig det er. Men nå er dere en familie, så da kan du godt si fra om at du er sliten av alt maset, det er lov. Dette er bare en forsmak på hva som venter deg når du får egne barn, det vil du fort finne ut av.

Anonymous poster hash: 4e443...596

[AnonymBruker]

Må bare tilføye noe ang leggetid: Nå er ungene mine i feriemodus, så leggingen er et sant mareritt. Det blir som regel sent før de sovner, og inntil da er det masse tull og tøys, inn og ut av soverommet, kjefting og krangling. Rett og slett slitsomt! Barn trenger rutiner, noe som har sklidd litt ut i ferien.

Anonymous poster hash: 4e443...596

[AnonymBruker]

Tenk hvis du hadde sittet i baksetet med to personer foran deg som satt og snakket hemmelig sammen hele tiden og ble sure hvis du ville være med i samtalen, og som ble sure hvis du ville gå på do. Hyggelig bilferie?

Du høres ut som forloveden til broren min. Hun ble sjalu på datteren hans, og tok større og større bit av pappaen til jenta. Jo mindre oppmerksomhet datteren fikk av pappa og stemor, jo tristere ble hun og jo verre oppførte hun seg. Da ble det mer kjeft og enda mindre oppmerksomhet. Det virket som forloveden skulle ønske datteren ikke eksisterte.

Og hvis han spør hvor langt det er igjen og han ikke skjønner tid, så vis ham, da vel. Så langt skal vi *vis en halvmeter med hendene*, så langt har vi igjen *vis om det er igjen litt eller mye*.

Anonymous poster hash: 6d933...557

[AnonymBruker]

Noe å tenke på før dere hopper inn i forhold der de har barn fra før. Det er INGEN dans på roser, så kanskje det var best å ikke innlede forhold til en opptatt mann. Man får som fortjent, mener jeg.

Anonymous poster hash: 0da6e...e4c