Draumen om tredjegullet!

[Kokos]

Som QBee sier så er en så tidlig graviditet symptomfri og selv om du kjenner din egen kropp veldig godt så er det også fullt mulig at hjernen skaper fysiske symptomer på tilstander som ikke er der. Inntil det motsatte er bevist så krysser jeg fingrene for at det er det som skjer nå.

Skjønner uansett godt at denne ventetiden føles litt uutholdelig og at det er vanskelig å ikke ta sorgene på forskudd. Det er nok en naturlig forsvarsmekanisme.

[Mirabella76]

Man blir tullerusk i rugetiden, jeg også. Men du, jeg tror det er umulig å konkludere med noe som helst så tidlig. Du kjenner sikkert kroppen din godt altså, men en såå tidlig graviditet er uansett symptomfri. Jeg skal ikke si at du må tenke positivt, for jeg vet at uansett hvor hardt man prøver så er de 14 dagene en berg og dalbane med opp- og nedturer. Det er bare til å holde ut som best man kan, så har du svaret snart

Tullerusk ja, det er iallfall heilt sikkert at eg blir i denne rugetida! Rugetida er faktisk den verste tida i løpet av heile forsøket.

Eg har fortsatt ein dårlig følelse, men eg skal prøva å ikkje konkludera med noko heilt enda. For du har heilt rett! Det er umulig å vita noko sikkert heilt enda. Men magefølelsen min er uansett dårlig, så eg er veldig forberedt på at dette ikkje går veien. Så får eg heller få ein positiv overraskelse, om eg likevel skulle vera gravid.

[Mirabella76]

Som QBee sier så er en så tidlig graviditet symptomfri og selv om du kjenner din egen kropp veldig godt så er det også fullt mulig at hjernen skaper fysiske symptomer på tilstander som ikke er der. Inntil det motsatte er bevist så krysser jeg fingrene for at det er det som skjer nå.

Skjønner uansett godt at denne ventetiden føles litt uutholdelig og at det er vanskelig å ikke ta sorgene på forskudd. Det er nok en naturlig forsvarsmekanisme.

Då eg vart gravid med storesøster, kjente eg stikkingar i magen første gang allerede på dag 5 etter eggløysing. Og eg hadde sånne stikkingar i magen jevnlig, både før og etter testing. Med veslesøster kjente eg svake menssmerter i sida av magen jevnlig, før testing. I tillegg hadde eg store mengder vannaktig utflod, allerede før positiv test. Så sjølv om det ikkje er så mange tidlige symptom eg har hatt før når eg har vore gravid, så har det vore noko.

Derfor leiter eg heile tida etter nokon små tegn på at eg kan vera gravid, og det er frustrerande å ikkje merka noko som helst av mulige symptom. Så sjølv om eg veit at ein ikkje treng å ha graviditetssymptom så tidlig, og at alle svangerskap er forskjellige, så mistar eg litt motet når eg føler med heilt som vanlig.

Denne ventetida følest ganske uutholdelig, ja. Men eg får berre halda ut ventetida så godt eg kan, og prøva å ikkje gi opp håpet, så lenge eg ikkje veit heilt sikkert at forsøket har mislykkast.

Endret 20. oktober 2015 av Mirabella76

[Enamorada]

Hvor mange dager etter innsett er det?

[Mirabella76]

Hvor mange dager etter innsett er det?

Eg hadde innsett på dag 2 etter egguttak. I dag er eg på dag 8 etter innsett, og dag 10 etter uttak. Egguthentingsdagen blir vel rekna som eggløysingsdagen.

[Mirabella76]

Viss eg tidligare var 90 % sikker på at eg ikkje er gravid, så er eg no 99,9% sikker på at eg ikkje er det! Eg føler meg så lite gravid som det er mulig å bli. Samme kor godt eg kjenner etter, så har eg ikkje kjent noko som helst som kan minna om eit bittelite symptom ein gang, sidan dagen etter innsett. Har egentlig skjønt veldig lenge at håpet er ute, men no er er heilt sikker.

Viss eg får billigtestane eg har bestilt i posten i dag, så kjem eg til å ta ein test i morgon tidlig, berre for å få ein endelig bekreftelse. Måndag kjem eg uansett til å testa. Eg har ikkje nok tablettar (Lutinus) igjen til måndag kveld. Så viss eg hadde vore gravid, så måtte eg ha kjøpt ein ny pakke på måndag. Testdag er jo ikkje før tirsdag. Men eg vil vita svaret allerede måndag, sånn at eg slepper å kjøpa ein ny pakke med Lutinus til 500 kr, når eg føler meg så veldig sikker på at eg ikkje kjem til å få bruk for den.

Desse dagane med venting etter innsettet har virkelig ikkje vore noko kjekke. Eg har følt heile tida at dette ikkje har gått veien, og då er det skikkelig dritt å måtte gå så lenge å venta, før eg får det endelige svaret på at forsøket vårt er mislykka.

Endret 24. oktober 2015 av Mirabella76

[Kokos]

Uff, skjønner godt at dette er leit.

Nå er det uansett ikke lenge til du får endelig svar. Og jeg har stor tro på at dere vil lykkes! Om ikke denne gangen, så har dere heldigvis flere sjanser.

Jeg fortsetter å krysse alt jeg har!

[Mirabella76]

Uff, skjønner godt at dette er leit.

Nå er det uansett ikke lenge til du får endelig svar. Og jeg har stor tro på at dere vil lykkes! Om ikke denne gangen, så har dere heldigvis flere sjanser.

Jeg fortsetter å krysse alt jeg har!

Eg prøver å skyva alle dei vonde tankane vekk, og ikkje tenka for mykje på at det nok ikkje gjekk sånn som eg hadde håpa på, for då blir eg berre så lei meg. Men eg trur nok ikkje eg klarar å halda dei triste følelsene inni meg lenger, når eg ser den negative testen, og får ein endelig bekreftelse på det eg allerede veit. Då kjem nok tårene fram, tenker eg.

Eg må innrømma at eg ikkje hadde forventa meg dette resultatet. Ikkje var eg forberedt på at mannen min plutselig skulle ha så elendig sædkvalitet at egga måtte befruktast ved hjelp av ICSI, i staden for vanlig IVF. Og med 14 modne egg ut på egguttaket, og at så mange som 10 av egga vart befrukta, så skal eg ærlig innrømma at eg hadde rekna med å få sett inn 2 egg, og få fleire egg på frys. Men egga mine er tydeligvis av dårlig kvalitet, eller så er det den dårlige sædkvaliteten til mannen min, som gjer at nesten alle egga fell frå.

Før me starta med dette forsøket, følte eg med nesten 100% sikker på at me kom til å lykkast i løpet av dei 3 forsøka me har betalt for. Og eg trudde det fortsatt, når eg fekk så mange egg ut på egguttaket. For alle blodprøvane mine ser fine ut, og eg har både bra med eggreservar og god eggkvalitet, i forhold til alderen min. Og eg trudde mannen min hadde litt bedre sædkvalitet enn det han faktisk har. Og med tanke på at eg og mannen min også har to barn saman frå før, som me har fått uten prøverørsforsøk, og at eg vart naturlig gravid seinast i mars i år, så hadde eg ikkje forventa at det skulle bli så vanskelig som dette.

Derfor følest det som eit ganske stort sjokk for meg, og eg kjenner ein sterk frykt no for at eg aldri skal få oppleva å bli mamma igjen, som eg ikkje følte før me starta med denne prosessen. Då tenkte eg at med litt hjelp, så ordnar det seg heilt sikkert. No kjenner eg at eg er livredd for at det ikkje kjem til gå på desse 3 forsøka. For viss me har brukt opp dei 3 forsøka våre, og evt. fryseforsøk i tillegg, så veit eg at eg aldri vil få oppleve å bli mamma igjen. For mannen min nektar å betala for fleire forsøk, det har han sagt klart og tydelig frå om! Og eg har sagt at det var greit, for eg følte meg så sikker på at me ville lykkast. No er eg ikkje sikker i det heile tatt lenger.

For meg er det heller ikkje berre å bli gravid, og så er alt greit. Eg har mista tidlig i 2 av mine 4 graviditetar, og eg veit at det er stor sjanse for at det vil kunne skje igjen, viss eg skulle vera så heldig å bli gravid ein annan gang.

Akkurat no tør eg ikkje å tenka framover. Eg latar som om alt er som vanlig, og eg held følelsane inni meg så godt eg klarar. Men som sagt, når eg ser den negative testen, så kjem nok panikken og dei vonde følelsane for fullt!

Anar ikkje når eg orkar å gå i gang med nytt forsøk, men eg tippar det blir over nyttår. Det eg har lært av dette forsøket, er iallfall at eg ikkje må ha altfor store forventningar på forhånd. Ting går dessverre ikkje alltid sånn som ein håpar på, og denne gangen håpte eg tydeligvis på litt for mykje.

Takk for fingerkryssing forresten! Det treng eg virkelig no!

Endret 24. oktober 2015 av Mirabella76

[Susa]

[QBee]

helt normalt med den frykten, den tror jeg alle IVFere har kjent på en eller annen gang. Men de fleste lykkes ila 3 forsøk, og dere som har blitt gravide på egenhånd flere ganger i tillegg bør ha goode sjanser. Vet det føles håpløst innimellom, men det er det ikke!

Og det er ikke over før testdag.

[Mirabella76]

Takk! Endret 24. oktober 2015 av Mirabella76

[Mirabella76]

helt normalt med den frykten, den tror jeg alle IVFere har kjent på en eller annen gang. Men de fleste lykkes ila 3 forsøk, og dere som har blitt gravide på egenhånd flere ganger i tillegg bør ha goode sjanser. Vet det føles håpløst innimellom, men det er det ikke!

Og det er ikke over før testdag.

Nei, det er ikkje så lett når sånne negative tankar begynnar å svirra rundt i hovudet. Akkurat no følest det som om me aldri kjem til å lykkast. Men eg håpar du er rett i at me har ein sjanse til å lykkast innan forsøka våre er oppbrukt.

Alt følest virkelig heilt håplaust no, ja. Men eg håpar ting følest bedre når eg får dette forsøket litt på avstand, og kan begynna å planleggja neste forsøk.

Kanskje legen har nokon idear om kva me kan gjera annleis neste gang? Eg tenker at det kanskje kan vera lurt å dyrka alle egga til dag 5 etter egguttak, til dei blir blastocystar. Då er det større sjanse for at egget/egga eg får sett inn, er av god kvalitet. Denne gangen fekk eg jo sett inn eit egg allerede på dag 2 etter egguttak, men eg har heldigvis eit blastocyst-egg på frys. Faren med å dyrka alle egga i så mange dagar før innsett, er sjølvsagt at ein risikerer at det ikkje blir nokon egg igjen til innsett. Men er det egentlig nokon vits i å få sett inn eit egg som ser fint ut på dag 2, viss det aldri hadde utvikla seg vidare til blastocyststadiet i laboratoriet? Då ville vel egget uansett ha vore av for dårlig kvalitet, og gått til grunne etter innsett. Då må det vel vera bedre å få sett inn eit egg som ein veit at er av topp kvalitet!

Eg har bestilt billigtestar (strimmel), som kom i posten i dag. Eg tenkte å ta ein slik test i morgon tidlig, for no er eg lei av å venta, og vil vita 100% sikkert at eg ikkje er gravid. Så tar eg ein Clear Blue-test måndag morgon, viss mensen fortsatt ikkje har kome. Så veit eg heilt sikkert korleis ting ligg an, før eg ringer klinikken på tirsdag, som er den egentlige testdagen.

Endret 24. oktober 2015 av Mirabella76

[pusilus]

Det er tøft med de 14 dagene fra innsett til testing.

[Mirabella76]

Det er tøft med de 14 dagene fra innsett til testing.

Ja, det er heilt klart dei to verste vekene i løpet av heile forsøket!

[Mirabella76]

Negativ graviditetstest i dag.

Eit anna resultat hadde vore sensasjonelt, for eg har ikkje følt meg gravid i det heile tatt. Eg kjenner nok kroppen min så godt, at eg veit når det er håp, og når det ikkje er det. Men sjølvsagt fryktelig trist at eg skulle ha rett.

Veit ikkje korleis ting blir framover no, og når me startar opp med nytt forsøk igjen. Akkurat no er eg berre sint og lei meg for at kroppen min gjer det så vanskelig for meg å bli gravid. Alle andre i min og mannen min sin familie/slekt blir gravide uten problem, så kvifor skal det vera så vanskelig for oss? Urettferdig, rett og slett!

Endret 25. oktober 2015 av Mirabella76

[Kokos]

[QBee]

Så trist med negativ test Det er en nedtur uansett hvor mye man "visste" på forhånd. Og ja, kjenner til følelsen av urettferdighet. Selv om man er så heldig å ha barn fra før, og det finnes dem som har det så mye verre, så er jo det med barn noe "alle andre" får til..

[Mirabella76]

Takk for klem!

[Mirabella76]

Så trist med negativ test Det er en nedtur uansett hvor mye man "visste" på forhånd. Og ja, kjenner til følelsen av urettferdighet. Selv om man er så heldig å ha barn fra før, og det finnes dem som har det så mye verre, så er jo det med barn noe "alle andre" får til..

Nei det hjelper ikkje, samme kor mykje eg visste det på forhånd! Eg håpte jo likevel på at det var ein liten sjanse for at eg tok feil - men eg kjenner tydeligvis kroppen min litt for godt.

Ja, eg misunner sånn andre som blir gravide akkurat når dei vil, og nesten tar det som ein selvfølge at det er sånn! Eg meinar sjølvsagt ikkje at alle andre eg kjenner blir kjempelett gravide, og ikkje tenker over kor heldige dei er. Men eg føler at det er veldig mange som har det sånn, og som ikkje forstår korleis det følest å ikkje kunne få dei barna ein ønskjer seg. Eg har to barn frå før, og eg veit at eg er kjempeheldig som har dei. Jentene mine betyr alt for meg i denne verden! Men det betyr likevel ikkje at eg ikkje ønskjer meg fleire, for eg har alltid ønska meg minst 4 barn!

Sjølvsagt er det verre for dei som er heilt barnlause, og som må gjennom forsøk etter forsøk, og ikkje veit om dei nokon gang kjem til å bli foreldre. Det er alltid nokon som har det verre enn ein sjølv. Men det er også dei som kan bli gravide akkurat når dei vil! Eg har mange nok eksempel på det berre i min eigen familie. Og eg er den av meg og mine 4 søsken som alltid har elska barn, og har ønska meg stor familie. Så kvifor skal det akkurat vera eg som skal måtte streva sånn med å få barn? Når eg tenker sånne tankar, så synst eg berre dette her er så fryktelig urettferdig! Eg har mykje å vera glad for, eg veit jo det. Men det må vera lov å vera trist og lei seg innimellom, når ting ikkje går slik ein ønskjer.

Endret 25. oktober 2015 av Mirabella76

[Mirabella76]

Negativ Clear Blue-test i dag tidleg, 14 dpo. Så at alt håp er ute, er det dessverre ingen som helst tvil om!

Endret 26. oktober 2015 av Mirabella76