Gå til innhold

DET HETER IKKE DET!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

I dag hørte jeg en reklame for kjøkken, hvor "annethvert" ord var kjøkken. Jeg har faktisk forståelse for at enkelte ikke kan/ikke har interesse for å si "kj", men ærlig talt; er det virkelig nødvendig å leie inn en av disse til akkurat denne reklamen? "Alle har rett på et kult sjøkken!"

*grøsser*

Ellers kom jeg over ordet "soppas" for noen dager siden. Aldri sett den versjonen før. (*Grøsser litt til*) Men så pass/såpass er vel valgfritt?

Redigert: Det irriterer meg voldsomt hver gang jeg leser han/hun/de i stedet for ham/henne/dem. Er det virkelig så vanskelig?

Endret av MarenogAron
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det heter ikke:

Å tape mot noen

Å dedikere noe til noen

Å stikke under en stol

Mulig du har rett, men hva heter det da? Jeg klarer ikke å se noen feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig du har rett, men hva heter det da? Jeg klarer ikke å se noen feil.

Man taper for noen. Vet ikke om "mot" også er tillatt, men jeg tviler.

Man dediserer noe til noen.

Man stikker noe under stol, ikke "under en stol".

Dedikere er også et begrep, men det betyr ikke helt det samme. Å dedisere betyr å tilegne noe til noen, gjerne som en liten gest til en person man setter pris på. Dedisere en seier til treneren sin, for eksempel, eller dedisere en bok til sin mentor. Å dedikere, derimot, er å tilpasse og forme noe til et bestemt formål. Hvis du skulle "dedikere" en bok til din mentor måtte boken handlet spesielt og konkret om denne mentoren din, og selv da blir det litt klønete språkbruk.

Anonymous poster hash: 486ff...42a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterer meg mer og mer over de som bruker "og" der det skal være "å". For noen år siden var det omvendt fenomen som var mest plagsomt og utbredt, men det later til å ha snudd. Ting som "Jeg skal prøve og snakke med dem", "jeg synes det er vanskelig og forstå dette" leser jeg hele tiden, og jeg får litt vondt hver gang jeg ser det.



Anonymous poster hash: 486ff...42a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man taper for noen. Vet ikke om "mot" også er tillatt, men jeg tviler.

Man dediserer noe til noen.

Man stikker noe under stol, ikke "under en stol".

Dedikere er også et begrep, men det betyr ikke helt det samme. Å dedisere betyr å tilegne noe til noen, gjerne som en liten gest til en person man setter pris på. Dedisere en seier til treneren sin, for eksempel, eller dedisere en bok til sin mentor. Å dedikere, derimot, er å tilpasse og forme noe til et bestemt formål. Hvis du skulle "dedikere" en bok til din mentor måtte boken handlet spesielt og konkret om denne mentoren din, og selv da blir det litt klønete språkbruk.

Anonymous poster hash: 486ff...42a

Takk for oppklaringen. Dedisere var jeg for så vidt klar over, men jeg har aldri hørt om noen som taper for noen. "Vålerenga tapte mot Rosenborg i går og neste helg spiller Odd mot Tromsø."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for oppklaringen. Dedisere var jeg for så vidt klar over, men jeg har aldri hørt om noen som taper for noen. "Vålerenga tapte mot Rosenborg i går og neste helg spiller Odd mot Tromsø."

Jeg ville personlig aldri brukt "tape mot" når mitt lag taper, og jeg er fotballidiot så det holder. Vi tapte for Brann, ikke mot Brann, i den grad noen som helst taper for Brann i år :)

Å "tape mot" er veldig utbredt, men det klinger ikke godt for meg og er altså historisk ikke riktig. Selv om det kan hende det har blitt en så utbredt feil at den har blitt tillatt, slik som "viss" nå er tillatt både i sin opprinnelige betydning (en viss sjanse, en viss person) og som substitutt for "hvis". Godt mulig det har med dialekt å gjøre også, selv er jeg oppvokst i Oslo vest for Akerselva.

Dette med å stikke under stol fremfor under en stol er så språklig unaturlig i våre dager at jeg skjønner godt at man gjør feil. Likevel skal det altså egentlig bare hete å stikke under stol.

Det er forresten ikke meningen å høres veldig nevrotisk og streng ut her, bare tok det opp siden du først spurte hva som var galt :)

Anonymous poster hash: 486ff...42a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tendensen blant ungdom i Oslo-øst nå er å si da for når. Jeg bare advarer dere. De sier ting som:

Da vi skal ha prøve, kan vi ha med brus?

Endret av Rossin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville personlig aldri brukt "tape mot" når mitt lag taper, og jeg er fotballidiot så det holder. Vi tapte for Brann, ikke mot Brann, i den grad noen som helst taper for Brann i år :) Å "tape mot" er veldig utbredt, men det klinger ikke godt for meg og er altså historisk ikke riktig. Selv om det kan hende det har blitt en så utbredt feil at den har blitt tillatt, slik som "viss" nå er tillatt både i sin opprinnelige betydning (en viss sjanse, en viss person) og som substitutt for "hvis". Godt mulig det har med dialekt å gjøre også, selv er jeg oppvokst i Oslo vest for Akerselva. Dette med å stikke under stol fremfor under en stol er så språklig unaturlig i våre dager at jeg skjønner godt at man gjør feil. Likevel skal det altså egentlig bare hete å stikke under stol. Det er forresten ikke meningen å høres veldig nevrotisk og streng ut her, bare tok det opp siden du først spurte hva som var galt :)Anonymous poster hash: 486ff...42a

Jeg er bare glad til for å lære noe nytt :) Ser på meg selv som ganske pirkete selv når det kommer til språk, men jeg innrømmer glatt at det er en del her jeg ikke var klar over. Merker at jeg blir litt nervøs for at noen skal pirke på språklige feil når jeg poster i denne tråden.

Til siste post: Da/når irriterer meg også, men jeg hører nesten alltid motsatt feil (at man bruker når i stedet for da). Nå i ettertid er jeg glad for at mamma ofte rettet på meg da jeg var liten, og lærte meg at det heter "hver gang når, den gang da".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tendensen blant ungdom i Oslo-øst nå er å si da for når. Jeg bare advarer dere. De sier ting som:

Da vi skal ha prøve, kan vi ha med brus?

Ynk, dette gjør vondt å lese!

Vet ikke om det har blitt nevnt før, men det heter ikke fordel og bakdel, det heter fordel og ulempe.

Anonymous poster hash: 1feac...e32

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dedikere er også et begrep, men det betyr ikke helt det samme. Å dedisere betyr å tilegne noe til noen, gjerne som en liten gest til en person man setter pris på. Dedisere en seier til treneren sin, for eksempel, eller dedisere en bok til sin mentor. Å dedikere, derimot, er å tilpasse og forme noe til et bestemt formål. Hvis du skulle "dedikere" en bok til din mentor måtte boken handlet spesielt og konkret om denne mentoren din, og selv da blir det litt klønete språkbruk.

...men det er jo ganske megateit. At latin dedicatus på norsk av en heller annen grunn har fått to uttale/skrivemåter og to betydninger kan jeg ikke forstå at kan skyldes noe annet en språklig inkompetanse. Det er samme tullballet som har gitt oss prosjekt, men også projektor. Det er inkonsekvent og fjollete, og "feil" bruk av dette bør berømmes, ikke kritiseres.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det irriterer meg at folk skriver: Ordføreren var også TILSTEDE. Det heter til stede. Ikke tilstede.
Irriterer meg også at folk skriver: I følge VG.. Det skrives IFØLGE. Hvis du derimot kommer i følge med noen på en fest, så kan du bruke i følge.



Anonymous poster hash: ebd2e...1d8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Har sett flere ganger her på forumet at folk skriver "forsovet" når de mener "for så vidt". "Det var jo forsovet min feil". Grøss.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tendensen blant ungdom i Oslo-øst nå er å si da for når. Jeg bare advarer dere. De sier ting som:

Da vi skal ha prøve, kan vi ha med brus?

Oh lord, det er jo enda verre enn dialektfeilen min, hvor jeg sier når i stedet for da.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser litt på nytteverdien ved en meningsforskjell på da og når. Kan noen vise meg en setning der valg av ord endrer betydningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må lære seg at det ikke heter "stereotypier," men "stereotyper."

Og det finnes ikke noe som heter trikkesjåfør. Den som kjører en trikk er en trikkefører.

Anonymous poster hash: c3a77...48b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg stusser litt på nytteverdien ved en meningsforskjell på da og når. Kan noen vise meg en setning der valg av ord endrer betydningen?

Det er sjelden noen meningsforskjell fordi ordene rundt bøyes forskjellig. Alle forstår setningen "Når jeg var fire år likte jeg å danse", men det er jo fordi det også står "var" og "likte" der.

Men noen eksempler finnes det jo. "Da/Når jeg kom hjem hadde hun allerede spist middag". Det første betyr at man sikter til en konkret situasjon/hendelse, for eksempel at man forteller om noe som skjedde forrige tirsdag. Sistnevnte betyr at dette var normalen og noe som skjedde mange ganger, eksempelvis at man forteller om hvordan det var de årene man hadde en jobb med lange dager på kontoret.

Anonymous poster hash: 486ff...42a

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må lære seg at det ikke heter "stereotypier," men "stereotyper."

Og det finnes ikke noe som heter trikkesjåfør. Den som kjører en trikk er en trikkefører.

Anonymous poster hash: c3a77...48b

Helt sikker på det? Stereotypier er flertallsform at stereotypi.

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen bruker ordet stereotypier i denne teksten

Å bli mer bevisst stereotypier

Å få et mer bevisst forhold til stereotypier kan være en god forberedelse til et samarbeid med elever/skole® i utlandet. Elevene kan imidlertid også arbeide med temaet underveis.

Det anbefales å gå frem i tre trinn (punkt 1 – 3 nedenfor) og velge ut ett eller flere opplegg innad for hvert trinn. Oppleggene kan eventuelt tilpasses ved hjelp av forslag til ressurssider (4) eller egne ideer. Noen opplegg er korte og tidsøkonomiske, andre er mer krevende. Oppleggene kan også brukes som differensiering.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikker på det? Stereotypier er flertallsform at stereotypi.

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen bruker ordet stereotypier i denne teksten

Da er det nok i så fall nok en feil som er blitt godkjent de senere årene. Da jeg gikk på skolen i urtiden ble vi sterkt korrigert om vi skrev stereotypi.

Det er forresten merkelig inkonsekvent at ordnoken din skriver "stereotypi" og "stereotypt". Det burde følge logikken "stereotyp - stereotypt" eller "stereotypi - stereotypisk".

Jeg tror ofte språkrådet har mistet gangsynet. Stereotypi var forbudt da jeg gikk i skole.

Anonymous poster hash: c3a77...48b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det nok i så fall nok en feil som er blitt godkjent de senere årene. Da jeg gikk på skolen i urtiden ble vi sterkt korrigert om vi skrev stereotypi.

Det er forresten merkelig inkonsekvent at ordnoken din skriver "stereotypi" og "stereotypt". Det burde følge logikken "stereotyp - stereotypt" eller "stereotypi - stereotypisk".

Jeg tror ofte språkrådet har mistet gangsynet. Stereotypi var forbudt da jeg gikk i skole.

Anonymous poster hash: c3a77...48b

Da jeg gikk på skolen skrev vi chocolade og chauffeur.

Ordbøker formes av bruk, ikke omvendt. Språkrådets jobb er å sørge for normering, ikke presse folk til å holde på gamle rettskrivningsformer.

Anonymous poster hash: 6c560...ef3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...