Delvis ufør venninne

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som er delvis ufør. Hun jobber godt under 50 %. Tidligere, når vi bare var bekjente, tenkte jeg ikke så mye over dette. Men nå som vi er blitt venninner, er det blitt litt annerledes. Jeg vet at det er psykiske årsaker til at hun er ufør. Hun hadde noen problemer for mange år siden, og er fortsatt ufør etter det. For meg virker hun nå veldig "frisk", glad og lykkelig. Så noen ganger føler jeg at det kan være urettferdig at hun har såpass mye fri, og har anledning til å gjøre bare det hun har lyst til, mens vi andre må jobbe. Hun kan jo si sånt som "i morgen er det fridagen min, så da skal jeg gjøre det og det". Kjenner nesten at jeg blir litt provosert over at hun legger ut sånn uten videre. Hadde hun hatt en fysisk sykdom hadde det nok vært lettere for meg å akseptere det. Men jeg synes det rett og slett er litt vanskelig når hun virker så frisk. Og hun har jo bedre økonomi enn meg som jobber.

Ellers er hun snill og grei. Så jeg synes det er synd at dette kommer litt i veien. Jeg pleier normalt ikke være misunnelig på venninner, men akkurat i dette tilfellet er jeg vel det. Eller at jeg føler det er urettferdig, på en måte.

Noen som har vært borti noe av det samme?

[AnonymBruker]

Hadde det vært bedre å være venninne med henne om hun var syk, trist og ulykkelig når dere var sammen? Er ikke sikkert hun er frisk, glad og lykkelig når dere ikke er sammen.

Anonym poster: 3a06eb0d2926977208f60275d5355b76

[Majott]

Psykiske årsaker kan være vel så begrensende som fysiske. Om hun hadde vært i full jobb, hadde hun nok fungert veldig dårlig ellers, tenker jeg.

Mens du antagelig fungerer godt i hverdagen med full jobb.

Hadde hun vært i full jobb, kunne hun kanskje ikke gledet seg over fridagen, ettersom hun måtte bruke den til å ta seg inn til neste dag i jobb. Mens du kan slappe av og nyte livet da.

Du høres ut som du er en dårlig venn som ikke unner dine venner å ha det bra. Skal de helst ha det litt verre en deg?

Du får melde henne til NAV, og se hva som skjer.

Endret 13. mars 2013 av Majott

[AnonymBruker]

Du tror ikke at det at hun jobber redusert er med på å opprettholde en så god funksjon, da? Og at dersom hun hadde jobbet mer, så hadde hun hatt det mindre ok i hverdagen?

Selvsagt kan det hende at hun er friskere nå enn før, men det mest sannsynlige er vel at hun har vært gjennom en prosess som har gjort at hun har funnet balansen mellom jobb, privatliv, helse og behandling.

Anonym poster: 4be4a104a6ac10ca88da899338ecc654

[AnonymBruker]

Jeg er i motsatt situasjon. Jeg er den syke som har masse fri. Men jeg har en fysisk sykdom, som ikke kan sees på utsiden. De gangene mine venner ser meg, er selvfølgelig de gangene jeg ikke er så dårlig, for jeg går naturligvis ikke ut eller inviterer noen hjem når jeg ikke føler meg bra.

Og det som nesten er verre enn å være syk er å bli ugglesett av sånne som deg. :frown: Er ingenting som trykker meg lenger ned i driten enn å få høre - jammen hei, er du ute på kaffè ? trodde du var syk jeg.

Får også dårlig samvittighet om jeg kler meg fint, tar på sminke og prøver å freshe meg opp, jeg er jo tross alt syk, så jeg burde jo da trossalt se ut som en hengslete xnarkoman

Anonym poster: 5b63eb374fdc5b8ad3895f344608d8d7

[Gjest Snuppi]

Du er misunnelig på din psykisk syke venninne??

Ja, ja....Nå har jeg lest det også.

[Gjest Gjest]

Du er misunnelig på din psykisk syke venninne??

Ja, ja....Nå har jeg lest det også.

Poenget var vel at hun ikke virker noe psykisk syk, og jeg kjenner henne jo. Jeg kjenner andre mennesker som virker sykere, men som jobber 80-100 %.

Hun virker vellykket på mange måter, og legger ut om dette til meg. Jeg som ikke er like vellykket, synes det kan bli litt mye. Selv har jeg forskjellige problemer, men er like fullt i stand til å jobbe 100 %. Men jeg skulle gjerne hatt masse fri.

[Gjest Snuppi]

Poenget var vel at hun ikke virker noe psykisk syk, og jeg kjenner henne jo. Jeg kjenner andre mennesker som virker sykere, men som jobber 80-100 %.

Hun virker vellykket på mange måter, og legger ut om dette til meg. Jeg som ikke er like vellykket, synes det kan bli litt mye. Selv har jeg forskjellige problemer, men er like fullt i stand til å jobbe 100 %. Men jeg skulle gjerne hatt masse fri.

Du setter deg selv i en offerrolle.

Stakkars venninnen din som har en venn med så lite innsikt og forståelse!

Jeg har vært syk selv i en periode og kunne derfor ikke jobbe. Mennesker som deg var den verste sorten å møte på da min sykdom ikke var synlig utenpå.

Jeg så så frisk ut, men sannheten var en helt annen.

[AnonymBruker]

Poenget var vel at hun ikke virker noe psykisk syk, og jeg kjenner henne jo. Jeg kjenner andre mennesker som virker sykere, men som jobber 80-100 %.

Hun virker vellykket på mange måter, og legger ut om dette til meg. Jeg som ikke er like vellykket, synes det kan bli litt mye. Selv har jeg forskjellige problemer, men er like fullt i stand til å jobbe 100 %. Men jeg skulle gjerne hatt masse fri.

VIRKER ja. Kanskje hun er som meg og velger å ikke dele så mye om de mindre vellykka tingene i livet sitt ?

Anonym poster: 5b63eb374fdc5b8ad3895f344608d8d7

[Gjest Miradi]

Det skal mye til for å få en uføretrygd. Og da har kun også en kronisk lidelse som hun nok holde i sjakk ved å ha lavt stress + medisiner.

Når som helst kan hun få tilbakefall. Det unner du henne nok ikke.

Så den trygden er nok gitt henne for at hun kan leve et liv på evig forebygging.

[Gjest Evy]

Jeg er i motsatt situasjon. Jeg er den syke som har masse fri. Men jeg har en fysisk sykdom, som ikke kan sees på utsiden. De gangene mine venner ser meg, er selvfølgelig de gangene jeg ikke er så dårlig, for jeg går naturligvis ikke ut eller inviterer noen hjem når jeg ikke føler meg bra.

Og det som nesten er verre enn å være syk er å bli ugglesett av sånne som deg. :frown: Er ingenting som trykker meg lenger ned i driten enn å få høre - jammen hei, er du ute på kaffè ? trodde du var syk jeg.

Får også dårlig samvittighet om jeg kler meg fint, tar på sminke og prøver å freshe meg opp, jeg er jo tross alt syk, så jeg burde jo da trossalt se ut som en hengslete xnarkoman

Anonym poster: 5b63eb374fdc5b8ad3895f344608d8d7

Jeg har det også sånn. Møter mange uforstående mennesker som venter at jeg skal holde sengen 100% og ikke vise meg utendørs med mindre jeg skal til lege eller sykehus.

Jeg har en venninne som er delvis ufør. Hun jobber godt under 50 %. Tidligere, når vi bare var bekjente, tenkte jeg ikke så mye over dette. Men nå som vi er blitt venninner, er det blitt litt annerledes. Jeg vet at det er psykiske årsaker til at hun er ufør. Hun hadde noen problemer for mange år siden, og er fortsatt ufør etter det. For meg virker hun nå veldig "frisk", glad og lykkelig. Så noen ganger føler jeg at det kan være urettferdig at hun har såpass mye fri, og har anledning til å gjøre bare det hun har lyst til, mens vi andre må jobbe. Hun kan jo si sånt som "i morgen er det fridagen min, så da skal jeg gjøre det og det". Kjenner nesten at jeg blir litt provosert over at hun legger ut sånn uten videre. Hadde hun hatt en fysisk sykdom hadde det nok vært lettere for meg å akseptere det. Men jeg synes det rett og slett er litt vanskelig når hun virker så frisk. Og hun har jo bedre økonomi enn meg som jobber.

Ellers er hun snill og grei. Så jeg synes det er synd at dette kommer litt i veien. Jeg pleier normalt ikke være misunnelig på venninner, men akkurat i dette tilfellet er jeg vel det. Eller at jeg føler det er urettferdig, på en måte.

Noen som har vært borti noe av det samme?

Du minner meg svært om en tidligere venninne av meg. Pass deg så ikke du plutselig begynner å være stygg i munnen mot venninna di som tross alt ER uføretrygdet og sliter og viser deg sin beste side når hun orker møte folk. Min tidligere venninne likte ikke at jeg fikk noe å glede meg over. Selv om dette noe bare var en liten ting i hverdagen. Som feks mestre å nyte det å gå en kort tur.

[Gjest Gjest]

Jeg har det også sånn. Møter mange uforstående mennesker som venter at jeg skal holde sengen 100% og ikke vise meg utendørs med mindre jeg skal til lege eller sykehus.

Du minner meg svært om en tidligere venninne av meg. Pass deg så ikke du plutselig begynner å være stygg i munnen mot venninna di som tross alt ER uføretrygdet og sliter og viser deg sin beste side når hun orker møte folk. Min tidligere venninne likte ikke at jeg fikk noe å glede meg over. Selv om dette noe bare var en liten ting i hverdagen. Som feks mestre å nyte det å gå en kort tur.

Jeg ser henne ganske ofte, hvor hun alltid er i godt humør. Så hun er nok i en ganske annen situasjon enn dere to uføre som har uttalt dere her.

[Gjest Gjest]

Det skal mye til for å få en uføretrygd. Og da har kun også en kronisk lidelse som hun nok holde i sjakk ved å ha lavt stress + medisiner.

Når som helst kan hun få tilbakefall. Det unner du henne nok ikke.

Så den trygden er nok gitt henne for at hun kan leve et liv på evig forebygging.

Det kan være noe i dette, kanskje. Jeg får prøve å tenke at det er slik.

TS

[Gjest Snuppi]

Jeg ser henne ganske ofte, hvor hun alltid er i godt humør. Så hun er nok i en ganske annen situasjon enn dere to uføre som har uttalt dere her.

Slutt å synes synd på deg selv for at hun er syk og må derfor jobbe 50%.

Du får ingen sympati her.

Har du hørt om noe som heter livskvalitet og muligheten til å takle livet, Du vet, leve så normalt som mulig!

Endret 13. mars 2013 av Snuppi

[Gjest Evy]

Jeg ser henne ganske ofte, hvor hun alltid er i godt humør. Så hun er nok i en ganske annen situasjon enn dere to uføre som har uttalt dere her.

Kanskje du skulle snakke med henne om tankene dine?

[Miss Lucky]

Jeg føler meg nesten litt truffet.

Jeg er selv syk, og 100% hjemmeværende pga sykdomen min. Jeg er så heldig å ha en samboer som ofte tar meg med på reiser i både inn og utland, vi bor på flotte hoteller, spiser god mat og shopper dyre ting. Jeg får titt og ofte høre - du orker å reise på ferie asså, men jobbe klarer du ikke ?

Ting er ikke alltid som det kan se ut som, for nei jeg er ikke frisk og rask på ferie, jeg tilbringer faktisk mye tid i sengen på hotellrommet, og vi bruker mye penger på å få til reisene enklest mulig med tanke på feks transport (dyrere flybiletter for å slippe venting på flyplasser, taxi til og fra stortsett alt)

Jeg ser også alltid (stortsett) fresh ut på bilder, det betyr alikevel ikke at det er slik jeg alltid ser ut. Det er slik jeg ser ut de gangene jeg faktisk deltar på noe, og i det hele tatt lar meg fotografere.

Jeg har også en blogg der jeg blogger om alle feriene og opplevelsene mine, også der fremstår alt som fint og flott. Ikke fordi det alltid er det, men fordi det er det jeg velger å dele. Jeg ser ikke poenget med å dele hvor dårlig formen min er, eller hvor mange dager det er siden jeg har fått vasket håret. Så bak kulissene er ting ofte litt annerledes.

Endret 13. mars 2013 av Miss Lucky

[Gjest Gjest]

Slutt å synes synd på deg selv for at hun er syk og må derfor jobbe 50%.

Må bare presisere at hun jobber godt under 50 %. Vil ikke avsløre nøyaktig prosent her.

[Gjest Snerk]

Utifra det jeg har lest, fortjener du ikke å ha henne som venninne. Hun fortjener en som forstår.

[Gjest Snuppi]

Må bare presisere at hun jobber godt under 50 %. Vil ikke avsløre nøyaktig prosent her.

Du fremstiller deg selv som en meget smålig og misunnelig person!

[Gjest Gjest]

Du ser ikke venninna di 100%. Av tida. Hvordan ho har det innenfor husets 4 vegger vet du ingenting om. For min del er jeg ikke med andre når jeg er paykisk dårlig og dermed ser de heller ikke den siden av meg. For de som ikke er i min innerste krets vil si jeg er oppegående,glad,frisk og rask, men de ser meg jo ikke i dårlige perioder eller når jeg er innlagt, for da sosialiserer jeg meg ( naturlig nok) ikke.

Om jeg skal på tur feks så gleder jeg meg veldig utad. Men lite vet folk om at jeg greier ikke glede meg eller ha forventninger ofr det kan hende jeg må avlyse pga formen. Dette vet jo heller ikke folk for det er ikke noe jeg sier (naturlig nok)