Hva er DIN dypeste hemmelighet?

[AnonymBruker]

- Jeg er en jente som prater utrolig mye, og alle sier det. Alle tror jeg er selvsikker når jeg alltid prater, uansett om jeg kjenner personen eller ikke, for jeg finner alltid noe å prate om! Sannheten er at jeg prater når jeg er nervøs og stressa, og har sosial angst. Min eneste måte å "beskytte" meg selv når jeg møter nye folk og er redd, er å prate, gjerne hull i hodet på de. Venninnene mine sier jeg alltid er så grei å ha med meg på vors og fester hvor dem kjenner få, fordi jeg alltid liver opp stemninga med mitt glade og pratsomme vesen, men jeg er egentlig livredd og har ofte vondt i magen. Skal jo også nevnes at jeg LIKER å prate også, selv om jeg ikke er nervøs. 

 

- Jeg har store trust-issues når det gjelder ALLE. Stoler på de jeg er glad i, men ikke nok. Tror alltid at alle snakker dritt bak ryggen min og egentlig ikke liker meg. For mange år siden logget jeg på facebooken til min beste venninne for å lese hva hun og ei annen venninne hadde sagt om meg, fordi jeg innerst inne ikke trodde hun likte meg. Hadde forsåvidt rett, for de hadde pratet om meg og sagt flere ting som ikke er så positivt. Sånn er livet, og jeg prater ikke alltid positivt om alle jeg heller, og vet de er glad i meg, så det er egetnlig helt greit. Angrer selvfølgelig på dette, og har aldri gjort noe sånt igjen! 

 

- Litt som den over her. Jeg har nesten en avhengighet av å lete etter ting som sårer meg. Merker jeg at noe ikke er som før, bruker jeg MYE tid og energi på å tenke på ting som har såret meg tidligere. Som også nevt over, lest meldinger mellom venninnen min og ei annen venninne, fordi nysgjerrigheten min tar overhånd og jeg VIL vite om noen sårer meg.. Er utrolig slitsomt, og vil også si at dette er min aller verste egenskap. Dette går også ut over forholdet til meg og min kjære, da jeg alltid tenker over ting jeg ikke vil, leter etter grunner til å bli såret, og faktisk ender opp med å ikke ha det så veldig bra! 

- Noen dager, hvor livet mitt føles tungt og trist, ønsker jeg at bussen jeg sitter på kræsjer sånn at jeg blir hardt skadet. Går jeg på gata håper jeg nesten på å bli knivstukket, og ofte forestiller jeg meg hvordan det er å ligge på sykehuset og at noen faktisk er redd for å miste meg. Dette er heldigvis ikke ofte, for de gangene/dagene jeg har det på denne måten, har jeg det virkelig ikke bra.

 

- Jeg har jugd til psykologen min flere ganger. Jeg klarer, og kommer aldri til å klare, å åpne meg for et fremmed menneske på denne måten. Jeg har også adhd, og psykologen vil ikke skrive ut medisiner til meg når jeg er deprimert. Sannheten er faktisk at jeg BLIR deprimert av alle adhd-plagene mine, ikke motsatt. 

 

- Da jeg var 8 år, tvang en gutt som var to år eldre enn meg inn på rommet sitt og putta penisen sin inn i meg. Ikke at en 10-åring har så mye antydning til noen form for en stiv penis, men dette husker jeg så UTROLIG godt den dag i dag. Følte meg skitten og ekkel i mange år etter dette.

 

- Jeg har alltid fått høre av min eldre søster at jeg er søppel. Hun spurte tilogmed vennene mine hvorfor dem gadd å være venner med meg, da jeg gikk på barneskolen. Hun har alltid kritisert måten jeg snakker på, sminker meg på, kler meg på, spiser på, går på og gjør ALT på. Jeg er redd for henne den dag i dag, siden jeg aldri vet hvor jeg har hun. En dag er hun koselig, en annen dag har hun lagt meg for hat og uansett hvor koselig og hyggelig jeg er mot hun, får jeg skyllebøtta over hvor elendig og udugelig jeg er. Hun har også fortsatt kontakt med faren vår, og finner på ting med han uten å si i fra til meg fordi hun vil ha han for seg selv og har prøvd å utestenge meg fra familien på far-sida.  Jeg er glad i hun uansett, da. Men selvtilliten min er nok preget av dette den dag i dag. 

 

- Verdens beste stefar, som egentlig alltid har vært god og snill mot meg hele oppveksten, og vært som en pappa for meg, kastet meg ned trappa da jeg var 14 år. Dette skjedde kun en gang. Jeg var nok en udugelig 14-åring, men grunnen var at søstera mi var stygg mot meg, og jeg reagerte med å bli utroooolig sint tilbake. Når jeg først blir sint og lei, reagerer jeg noe voldsomt(!). Han ble veldig sint for dette, og tok tak i meg og kastet meg ned trappa.  Dette har aldri skjedd igjen, men har hendt at han har blitt veldig sint, og da har jeg allid blitt redd og dratt ut resten av dagen. Den ene gangen det skjedde lå jeg under senga mi resten av dagen med en kjøkkenkniv (haha!!) og var redd for at han skulle slå meg eller noe. Han sa unnskyld etterpå, så har lagt dette bak meg. Merker fortsatt den dag i dag at jeg er redd for å gjøre han sint, men vet han er veldig glad i meg og ikke ville skadet meg med vilje uansett  

 

Det var vel det for denne gang. Var overraskende godt å få skrevet det ned! 

Anonymous poster hash: f7d45...4db

[AnonymBruker]

Rotet med fetteren min en gang...

Anonymous poster hash: 064b6...c97

[Nowayback]

Flere ting som ikke egner seg. Ellers må det være at jeg er ekstremt seksuelt frustrert!

[Brimi]

...

Endret 7. juni 2015 av Brimi

[AnonymBruker]

Jeg var gravid som 19-åring med min daværende kjæreste. Jeg var IKKE en av jentene som ønsket å blogge om å være mamma elns, jeg skammet meg over hele situasjonen. Like før jeg skulle fortelle han det fant jeg ut at han var utro som bare det og vi gjorde det slutt. Jeg spontanaborterte en uke senere. Jeg var nesten tre måneder på vei. Har aldri turt å fortelle det til noen, heller ikke min nåværende samboer. En god blanding av at jeg syns det er flaut og trist. En venninne av meg var like langt på vei. Hver gang jeg ser barnet hennes lurer jeg på hvordan barnet mitt hadde blitt.

Anonymous poster hash: 61a89...595

[AnonymBruker]

-Jeg har sosial angst og skammer meg egentlig litt for at jeg har det.

-Skulle ønske at mine foreldre og min søster likte meg og brydde seg om meg, men det kommer nok aldri til å skje. Det har alltid vært slik, og nå har jeg ikke sett dem på lenge.

-Jeg har samboer, men ingen venner. Føler meg ofte ensom, siden det ikke går an å snakke med han og han ofte ikke har tid til meg. Vet ikke hvordan jeg skal få meg venner. Tenker at ingen vil ha meg som venn, og at de ikke liker meg. Tenker også at de kommer til å synes at jeg er patetisk siden jeg ikke har venner, at jeg har gjort så mange feil, er dritkjedelig og ikke har jobb.

-Jeg tør ikke å ta bilde av meg selv, for å ha som profilbilde på face eller på instagram. Ikke det at jeg er sånn som må ta nye bilder av meg selv hele tiden, men føler meg for stygg.

-Da jeg var student turte jeg ofte ikke å gå på felleskjøkkenet for å lage meg mat. Et sted jeg bodde, så brukte jeg ikke kjøkkenet i det hele tatt. Husker at jeg ofte var sulten, men var livredd for å treffe på noen.

-Jeg føler meg som et fælt menneske, siden jeg er flink til å dømme andre og kritiserer dem til samboer. Jeg gir gjerne uttrykk for at jeg er en åpen person som ikke gjør det.

-Mange ganger har jeg bare mest lyst til å stikke av og aldri komme tilbake. Jeg tenker at veldig få hadde brydd seg.

Herregud, jeg føler noen ganger at livet er et svart hull. Jeg går til psykolog, men har fortsatt den følelsen av å ikke være verdt noe.

Anonymous poster hash: d43ec...ca0

[Miss moneypenny]

Jeg har bare en hemmelighet, og den er grusom. Det var en tid hvor jeg hadde skikkelig dårlig råd, og sendte feilaktige opplysninger på meldekort til nav. Det er ikke snakk om så mye penger, men jeg ble tatt, og venter nå på dommen. Det er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste før jeg sovner. Jeg er skikkelig redd for at jeg må i fengsel eller i det hele tatt få noe på rullebladet, og blir kvalm når jeg tenker på det.

Nå har jeg for første gang i mitt liv funnet ekte kjærlighet, og jeg hater tanken på at han skal finne ut hva jeg har gjort. Hater meg selv og tanken på hva dette vil gjøre mot mine nærmeste.

Grusomt, grusomt, grusomt.

Anonymous poster hash: 0b1cf...c39

Det er da ikke krise. Dumt gjort såklart, men ikke krise. Har ei venninne som har gjort det samme, og hun blir trukket når hun får skattepenger o.l.

[AnonymBruker]

At jeg ofte føler meg totalt ubrukelig, og gang på gang beviser det for meg selv ved å ikke en gang prøve. Er livredd for å gå gjennom hele livet på denne måten, men klarer likevel ikke å ta tak i det.

Anonymous poster hash: d6b08...149

[AnonymBruker]

Kanskje ikke så veldig ille akkurat, men veldig flaut...

Jeg klarer ikke å uttale mitt eget etternavn! Har amerikansk etternavn, og er egentlig veldig flink i engelsk, men akkurat dette "ordet" klarer jeg virkelig ike å si rikitg, så kommer bare ut forskjellige versjoner av det hver gang, og jeg gruer meg alltid til jeg må si det, spesielt om noen jeg kjenner er i nærheten og hører på...

Gleder meg skikkelig til den dagen jeg kan gifte meg og bytte etternavn!! Samboeren min har heldigvis ett veldig fint etternavn, og som er kjempelett å si :D men vi er dessverre alt for unge til gifte oss enda (22 og 23)

Anonymous poster hash: 0be14...367

[AnonymBruker]

Har aldri fortalt hele sannheten til noen om hva som egentlig hendte i de 3 årene som voldsoffer, med min x. Den dag idag, gruer jeg meg til hele sommersesongen når det er varmt ute pga da er han ute i byen her jeg bor. Han er narkoman. Fikk drapstrusler når jeg kom meg vekk. .. Og han har prøvd å kontakte meg igjen ved å lage antall nye Facebook profiler. Får aldri fred.

Prøver å leve et så normalt liv som mulig, men ved gjevne mellomrom får jeg flashback og klarer ikke sove pga frykt for at han skal komme og avslutte det han startet på.

Anonymous poster hash: 5d4f9...4eb

[Gjest Sleeve]

Jeg hater alle andre katter enn min egen. Synes katter er ekle dyr.

Skaffet meg katt kun for å holde mus unna gårdsplassen, og har selvfølgelig blitt glad i min katt, men det er kun han.

Om nabokattene nærmer seg verandaen vår slippes raskt hunden ut. Han vil jo bare leke (han liker katter), men det vet ikke de, så de løper heldigvis unna

[Brimi]

Det er da ikke krise. Dumt gjort såklart, men ikke krise. Har ei venninne som har gjort det samme, og hun blir trukket når hun får skattepenger o.l.

Hun venter på domfellelse. Hallo, så klart er det krise.

[AnonymBruker]

Jeg liker å bli undersøkt nedentil (GU) spesielt når legen tar 2 fingre inn. Alle gruer seg, men jeg syntes det er helt greit å ligge der i stolen med bena spredt. Legen min er forresten en dame..

Anonymous poster hash: 2a16b...e3e

[Ibanez]

-Jeg har sosial angst og skammer meg egentlig litt for at jeg har det.

-Skulle ønske at mine foreldre og min søster likte meg og brydde seg om meg, men det kommer nok aldri til å skje. Det har alltid vært slik, og nå har jeg ikke sett dem på lenge.

-Jeg har samboer, men ingen venner. Føler meg ofte ensom, siden det ikke går an å snakke med han og han ofte ikke har tid til meg. Vet ikke hvordan jeg skal få meg venner. Tenker at ingen vil ha meg som venn, og at de ikke liker meg. Tenker også at de kommer til å synes at jeg er patetisk siden jeg ikke har venner, at jeg har gjort så mange feil, er dritkjedelig og ikke har jobb.

-Jeg tør ikke å ta bilde av meg selv, for å ha som profilbilde på face eller på instagram. Ikke det at jeg er sånn som må ta nye bilder av meg selv hele tiden, men føler meg for stygg.

-Da jeg var student turte jeg ofte ikke å gå på felleskjøkkenet for å lage meg mat. Et sted jeg bodde, så brukte jeg ikke kjøkkenet i det hele tatt. Husker at jeg ofte var sulten, men var livredd for å treffe på noen.

-Jeg føler meg som et fælt menneske, siden jeg er flink til å dømme andre og kritiserer dem til samboer. Jeg gir gjerne uttrykk for at jeg er en åpen person som ikke gjør det.

-Mange ganger har jeg bare mest lyst til å stikke av og aldri komme tilbake. Jeg tenker at veldig få hadde brydd seg.

Herregud, jeg føler noen ganger at livet er et svart hull. Jeg går til psykolog, men har fortsatt den følelsen av å ikke være verdt noe.

Anonymous poster hash: d43ec...ca0

Send en PM om du vil prate, vet hvordan det er 

[Gjest Badebuksa]

Hvis jeg forteller den, røpes det jo?

[AnonymBruker]

Jeg har bare en hemmelighet, og den er grusom. Det var en tid hvor jeg hadde skikkelig dårlig råd, og sendte feilaktige opplysninger på meldekort til nav. Det er ikke snakk om så mye penger, men jeg ble tatt, og venter nå på dommen. Det er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste før jeg sovner. Jeg er skikkelig redd for at jeg må i fengsel eller i det hele tatt få noe på rullebladet, og blir kvalm når jeg tenker på det.

Nå har jeg for første gang i mitt liv funnet ekte kjærlighet, og jeg hater tanken på at han skal finne ut hva jeg har gjort. Hater meg selv og tanken på hva dette vil gjøre mot mine nærmeste.

Grusomt, grusomt, grusomt.

Anonymous poster hash: 0b1cf...c39

Alle kan gjøre dummest ting.prøv å ikke tenke så mye på det.jeg vet hvordan du har det.å der kommer til å gå bra jeg var ikke i samme situasjon men nesten jeg var akkurat som deg,tenkte på det hele tiden,konstant kvalm, men det går bra.fokuser på det du !pust med magen, utfallet kan du ikke gjøre noe med.det blir som det blir.

Og mest sannsynlig får du måntlige trekk.som sagt prøv å ikke tenke så mye på det

Klem til deg

Anonymous poster hash: a7334...e17

[AnonymBruker]

Jeg fikk akkurat høre at en gammel venninne har gått rundt å spredd falske rykter om meg for å ødelegge familien min. Jeg har tenkt til å slå henne til blods neste gang vi møtes.

Anonymous poster hash: 47c67...5b4

[AnonymBruker]

En del, deriblant mine foreldre, vet at min eksmann banket meg og prøvde å ta livet av meg mens vi var gift. Det de ikke vet er at han også voldtok meg gjentatte ganger slik at jeg ble gravid. Før jeg i det hele tatt klarte å komme meg ut av forholdet banket han meg opp, deriblant ved å sparke meg hardt i magen gjentatte ganger slik at jeg spontanabortete barnet. Jeg er glad for at barnet slapp å oppleve en slik far, og jeg hadde gått lenge før barnet hadde blitt født, men samtidig bærer jeg på en sterk sorg. Min samboer er den eneste som i dag vet den fulle og hele sannheten.

Anonymous poster hash: 04db2...e53

[AnonymBruker]

Alle kan gjøre dummest ting.prøv å ikke tenke så mye på det.jeg vet hvordan du har det.å der kommer til å gå bra jeg var ikke i samme situasjon men nesten jeg var akkurat som deg,tenkte på det hele tiden,konstant kvalm, men det går bra.fokuser på det du !pust med magen, utfallet kan du ikke gjøre noe med.det blir som det blir.

Og mest sannsynlig får du måntlige trekk.som sagt prøv å ikke tenke så mye på det

Klem til deg

Anonymous poster hash: a7334...e17

Vet du, livet går faktisk videre. Ikke helt det samme, men innen samme sjanger, skjedde meg. Det er kun min eks som vet om det, alle andre har jeg holdt det skjult for. Og jeg fikk en Mnd ubetinget fengsel, hjemmesoning. Helt jævlig grusomt når det sto på, men plutselig var det over. Masse lykke til til deg!

Anonymous poster hash: 32dde...d95

[AnonymBruker]

 

Min dypeste hemmelighet ja..

 

Er vel fler.. 

-Når jeg var mindre(barn) og var på sentra på sentrum så kunne jeg fint drikke opp drikke eller spise opp  mat som var igjen på tallerkner/glass etc. (rett og slett ufyselig og kvalmt når jeg tenker på det i dag.)

 Men med dårlig økonomi hjemme så var det sjeldenheter og få spise ute.

 

-Har liten eller ingen empati for noe(n) utenom ting som treffer meg selv har jeg merket. Hvis jeg føler  det samme, eller opplever samme så bryr jeg meg. Men om andre ting så lytter jeg, men konsentrerer  meg om helt andre ting.

 

-Jeg er deprimert, har store depresjoner. Spesielt etter et nylig brudd. Men sier det ikke til noen

 selvom det sikkert vises på mils avstand. For flaut og gå til lege/psykolog også. 

 

-Men likevel er jeg utrolig følsom. Kan grine av det meste romantiske/triste og følsomme på tv.

 Dette ble jeg etter min første store kjærlighet dumpet meg. Og etter jeg fikk barn. Om ex samboer lå 

 ved siden av meg kunne jeg fint gråte uten at hun hørte det. Dette skjedde fler ganger. Holdt det skjult.

 

Har sikkert fler dype hemmeligheter, men ingen fler som jeg kommer på nå

Anonymous poster hash: c1840...18f

 

 

Barn gjør mye rart og ekkelt, ikke tenk på det med restene. Det reflekterer ikke hvem du er nå som voksen. Kunne sikkert ha funnet på å gjøre det samme selv, hehe.

 

Er du deprimert så må du gå til psykolog for å bli bedre. Alle fortjener det, og det er ikke flaut! Vær så snill, for din egen del!

Anonymous poster hash: 6e985...865