Hva er DIN dypeste hemmelighet?

[sportsidiot]

Har ikke lest tråden. Men min dypeste hemmelighet er at jeg faker ufør. Feiler meg ingenting, men omstendighetene gjorde at det ble slik. 100% ufør, max trygd, feiler absolutt ingenting. Anonymous poster hash: 00eb7...332

Lavmål.

//Sportsidiot

[AnonymBruker]

Jeg er kleptoman.

Stjeler 90 % av maten jeg spiser, masse sminke hver gang jeg er på kjøpesenter og andre ting jeg har lyst på.

Anonym poster: d0e6e4192e5fd4c83a9abac9fb000acb

Har du aldri blitt tatt? Trodde det var ganske vanskelig å stjele for tida pga. alle overvåkningkameraene

Anonymous poster hash: dc5c3...fc2

[AnonymBruker]

- Jeg har veldig lite empati. Må som regel fake det, men når jeg først føler noe, så begynner jeg å hylgråte... 

- Jeg er religiøs, men tør ikke å fortelle mine venner dette da jeg har valgt å leve et liv med mye festing, hatt sex osv. 

- Får veldig sjeldent dårlig samvittighet.

- Har blitt slått opp gjennom hele barndommen, både av mamma og mormor. Bare mine nærmeste vet dette, og jeg vil ikke fortelle det til flere.

- Jeg liker ikke familien min.

- Jeg vil egentlig ha mann og barn, men velger å studere medisin fordi jeg er redd for A4-livsstilen. Men som lege får jeg sikkert minimalt med tid til en fremtidig familie, og sikkert ikke en familie engang.

 

Anonymous poster hash: 790aa...9f4

[sportsidiot]

Spilte et onlinespill før, og fikk meg "nettkjæreste". Han var av typen som ble sur om jeg prioriterte venner, så jeg droppet sosiale kvelder for å chatte med han. Jeg var da 12-15 år gammel da dette pågikk. Møtte han aldri. Han var seff en catfish, men jeg var alt for naiv og trodde ikke sånt fantes. Har et veldig bra sosialliv i dag og mange venninner tross dette, hehe.

Jeg hadde ei bestevenninne på barneskolen. Vi var bestevenner frem til slutten av uskolen, da hun fortalte meg at hun hadde brukt meg hele tiden(?). Dette var min eneste venninne, og jeg stod helt uten venner. Siden den gang har jeg aldri klart å holde meg til ei bestevenninne. Får helt klaus hvis noen er for pågående.. Har i dag seks gode venninner som jeg stoler hundre prosent på. Jeg fikk ekstremt mange venner etter at hun ditchet meg, mens hun i dag ikke har noen. Karma.

//Sportsidiot

Endret 7. juni 2015 av sportsidiot

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om (om natten) og fantaserer om min tidligere psykolog. Når jeg ser på porno ser jeg for meg at det er jeg som er kvinnen og han mannen. Gud så pinlig. 

Anonymous poster hash: 5c95c...70c

[AnonymBruker]

For ca ett år siden sto det skikkelig dårlig til økonomisk (student). Var kommet masse uforutsette utgifter på en gang og bufferen var tømt. Hadde ikke penger til mat og tynte meg selv til det ytterste når det gjaldt sult. Plukket flasker som jeg pantet for å få råd til mat. Da dette ikke strakk til måtte jeg stjele mat. Det var ikke mye, men likevel. Skammer meg så uendelig mye!

Anonymous poster hash: d9253...fa1

[Tibbie]

Liker denne tråden! Tror den hjelper mange...

 

Mange sliter med lav selvtillitt, ensomhet og føler seg som tapere siden de ikke har venner, kjæreste ol.

 

Det er litt tabu i dag, siden folk liker å fremstå som "perfekte". På anonyme forum som dette og i tråder som denne kan man fort se at man ikke er en unormal taper, men at man bare er en av mange som har det likt. Veldig bra at folk åpner seg angående dette.

 

Tror det kan hjelpe på selvfølelsen til mage.

_____

Prøver å tenke ut noe jeg kan dele. Ser brukere her har mange spennende hemmeligheter. Guri så kjedelig jeg må være Kanskje jeg legger inn noe anonymt om jeg kommer på noe

[AnonymBruker]

Hmm. Det må ganske enkelt være at jeg juger støtt og stadig. Sjelden om store ting, men jeg har egentlig et ganske lemfeldig forhold til det å fortelle sannheten. Dessuten er jeg enormt selvopptatt. Jeg lytter jo når vennene mine forteller om seg selv og livet sitt og framstår sikkert som en god venninne, men egentlig bryr jeg meg ikke halvparten så mye som jeg gir uttrykk for. Usj, for en klyse jeg egentlig er!

 

Anonymous poster hash: 1eae6...b88

[sweg]

Jeg har lagt merke til at jeg har tendenser til å være en lystløgner. Hater dette.

[AnonymBruker]

Min dypeste hemmelighet ja..

 

Er vel fler.. 

-Når jeg var mindre(barn) og var på sentra på sentrum så kunne jeg fint drikke opp drikke eller spise opp  mat som var igjen på tallerkner/glass etc. (rett og slett ufyselig og kvalmt når jeg tenker på det i dag.)

 Men med dårlig økonomi hjemme så var det sjeldenheter og få spise ute.

 

-Har liten eller ingen empati for noe(n) utenom ting som treffer meg selv har jeg merket. Hvis jeg føler  det samme, eller opplever samme så bryr jeg meg. Men om andre ting så lytter jeg, men konsentrerer  meg om helt andre ting.

 

-Jeg er deprimert, har store depresjoner. Spesielt etter et nylig brudd. Men sier det ikke til noen

 selvom det sikkert vises på mils avstand. For flaut og gå til lege/psykolog også. 

 

-Men likevel er jeg utrolig følsom. Kan grine av det meste romantiske/triste og følsomme på tv.

 Dette ble jeg etter min første store kjærlighet dumpet meg. Og etter jeg fikk barn. Om ex samboer lå 

 ved siden av meg kunne jeg fint gråte uten at hun hørte det. Dette skjedde fler ganger. Holdt det skjult.

 

Har sikkert fler dype hemmeligheter, men ingen fler som jeg kommer på nå

Anonymous poster hash: c1840...18f

[AnonymBruker]

Hadde bodd 4 år i utlandet før jeg og mamma og pappa + lillebror flyttet tilbake til norge, og hjembyen. Jeg begynte på vgs, og det gikk helt fint i begynnelsen, selv om jeg knapt kjente noen der, trodde jeg og et par andre jenter i klassen kom godt overens, men så ble en annen  venninne sjalu, og jeg ble frosset ut. Så i 3 år hadde jeg omtrent ingen venner, var den mest ensomme tiden i mitt liv. Hun som begynte å fryse meg ut kommenterte hele tiden at jeg ikke snakket norsk bra nok, jeg hadde bodd 4 år i Boston, så norsken var litt rusten men engelsken var super.  Uansett, den bitchen gjorde livet ganske surt for meg, ble aldri invitert med til noe om hun var der, tilbrakte nesten alle friminuttene alene på skole biblioteket. 

 

Det verste var at broren min raskt fikk masse venner, på sin skole, så mamma og pappa gikk hele tiden ut i fra at det var noe alvorlig galt med meg som ikke hadde venner! Derfor gikk jeg ofte lange turer, eller gikk på trening, latet som jeg hadde venner jeg var hos. Etter vgs flyttet jeg langt vekk, fikk raskt mange venner, har i dag et veldig godt nettverk. Syns det er veldig sårt å ikke ha noen venner fra vgs, særlig når mamma på 60 fremdels treffer sine vgs venner, og hun lurer alltid på hvorfor jeg ikke har noen venner fra hjembyen. Har aldri fortalt noen om denne tiden, det er vondt og flaut:(

Anonymous poster hash: aad05...9a0

[AnonymBruker]

-Har prøvd hasj, ikke mange som vet. Og angrer på det.

-Har sosial angst. Har mye venner, men liker ikke å ut å møte dem.

 Liker ikke å ut på fest. Liker meg best i eget lag.

 Klarer ikke si nei til noen om noen spør om å jobbe/ ta over/ hjelpe til.

 

 Har hatt selvmordstanker.

 Klarer ikke åpne meg for familien. Alltid sur å likegyldig, selvom jeg vil si alt. Men føler ikke jeg kan.

 Hater familiesammenkomster.

 Brydde meg kun om ex og mitt barn og hennes familie. 

 Sliter med å stole på folk, spesielt potensielle kjærester.

 Trenger bekreftelse all mas. 

 trenger å bli vist omsorg og kjærlighet.

 hater selvbildet mitt og utseende

 er ikke spesielt glad i meg selv.

 

 Jeg er en vandrende katastrofe. Rart jeg egentlig har klart å fått familie hus bil hund venner jobb og alt det der. Men det meste forsvinner med et nytt forhold, da blir jeg glad. Selvom jeg mangler kjæreste nå så da er det tilbake til scratch igjen.

Anonymous poster hash: c1840...18f

[AnonymBruker]

Jeg har bare en hemmelighet, og den er grusom. Det var en tid hvor jeg hadde skikkelig dårlig råd, og sendte feilaktige opplysninger på meldekort til nav. Det er ikke snakk om så mye penger, men jeg ble tatt, og venter nå på dommen. Det er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste før jeg sovner. Jeg er skikkelig redd for at jeg må i fengsel eller i det hele tatt få noe på rullebladet, og blir kvalm når jeg tenker på det.

Nå har jeg for første gang i mitt liv funnet ekte kjærlighet, og jeg hater tanken på at han skal finne ut hva jeg har gjort. Hater meg selv og tanken på hva dette vil gjøre mot mine nærmeste. 

Grusomt, grusomt, grusomt.

Anonymous poster hash: 0b1cf...c39

[AnonymBruker]

Selvskader

Anonymous poster hash: 180d3...7bb

[AnonymBruker]

At jeg er en maktsyk og manipulerende bitch, mens alle tror jeg har et hjerte av gull..

Anonymous poster hash: 9e52e...9dc

[AnonymBruker]

At jeg har et seksuelt forhold til en gift mann, som i tillegg er ansatt i barnehagen til sønnen min.

Anonymous poster hash: eecd9...b9b

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig vondt selv, og jeg klarer ikke glede meg over at andre har det godt. Faktisk synes jeg egentlig det er fortjent at andre har det jævlig og. Jeg har vokst opp i et helvete av et hjem og ble utsatt for psykisk og fysisk vold og seksuelt misbruk, og på skolen ble jeg mobbet hver dag. Som voksen ble jeg utsatt for vold og trakassering av samboer, pluss mye mer.

 Jeg bærer dessverre på mye hat fordi jeg aldri har fått noen oppreisning eller unnskyldning fra noen av de som har skadet meg. Jeg tenker hele tiden at jeg bare vil dø. Jeg fantaserer også om å drepe noen av de som har ødelagt meg (kommer ikke til å gjøre det).

 

Jeg lyver så jeg tror det selv når jeg snakker med folk. Nesten så jeg har problemer med å skille løgn fra sannhet selv. Jeg er også redd hele tiden. Redd og lei meg. Det er meg.

Anonymous poster hash: 02b07...150

[Ulla Ullsokk]

Jeg har det veldig vondt selv, og jeg klarer ikke glede meg over at andre har det godt. Faktisk synes jeg egentlig det er fortjent at andre har det jævlig og. Jeg har vokst opp i et helvete av et hjem og ble utsatt for psykisk og fysisk vold og seksuelt misbruk, og på skolen ble jeg mobbet hver dag. Som voksen ble jeg utsatt for vold og trakassering av samboer, pluss mye mer. Jeg bærer dessverre på mye hat fordi jeg aldri har fått noen oppreisning eller unnskyldning fra noen av de som har skadet meg. Jeg tenker hele tiden at jeg bare vil dø. Jeg fantaserer også om å drepe noen av de som har ødelagt meg (kommer ikke til å gjøre det). Jeg lyver så jeg tror det selv når jeg snakker med folk. Nesten så jeg har problemer med å skille løgn fra sannhet selv. Jeg er også redd hele tiden. Redd og lei meg. Det er meg. Anonymous poster hash: 02b07...150

Ååå, du skulle hatt en skikkelig klem!

Håper du får hjelp av en god psykolog! Ingen fortjener å drasse på dette i bagasjen!

[Gjest Jean Valjean]

Det er hemmelig

[Brimi]

Det er en blanding av mye. Jeg er redd for "ånder" som går igjen. Ettersom vi bodde i et hus det hendte mye rart i da jeg var mindre. Jeg er redd noen kommer og tar meg, det mye etter min eks slo. Redd noen gjør meg vondt. Tankene er mye slik at "tenk om strømmen går, tenk om jeg ser noen, tenk om noen kommer og dreper meg her nå, tenk om noen gjør meg vondt" Bare skyggen av stolen på kjøkkenet kan gjøre meg over nervøs eller katta som spiser.

Mye er nok fra der vi bodde, usikkerheten jeg var opplevd i livet, min eks som slo ødela veldig mye og mye er alle skrekkhistoriene man hører, csi, skrekkfilmer og lignende. Helt på trynet egentlig.. Prøvd terapi, men har ikke fungert for meg. Prøver å finne et slags kurs av noe slag, eller den perfekte psykologen!

Vil anbefale deg å ta et KiB kurs (kurs i belastning). Der får du hjelp med tankene :-)