Morshjertet i samfunnsklemma

[Gjest loren]

Å herre min.. Det er godt man ikke trenger å være enige om alt.

Forøvrig merker jeg at jeg blir provosert over de som velger å være hjemme, og skal "belære" oss andre, spesielt de som bruker "det er bare å prioritere litt, så kan man være hjemme".

Prioritere, my ass. Hvis jeg skulle vært hjemme på fulltid nå ville min inntekt være på 970,- /mnd. En halv utvidet barnetrygd. Lykke til med å leve på den.

Det verste er at dama helt sikkert har noen gode poenger, men den hjerteskjærende måten hun forsøker å fremstille hverdagslivet på gjør at jeg får vondt av å lese det og dessverre går glipp av budskapet.

[AnonymBruker]

Vær hjemme med ungene, for all del, men ikke forvent at samfunnet skal komme og redde deg den dagen du blir skilt.

Reddningen er jo der allerede. Nesten halvparten av foreldre er jo skilt i dag, og jeg kan ikke akkurat se at de lider noen stor nød.

Anonym poster: 298dd088d966d5c2e5894b0e012e7321

[Shamin]

Forøvrig merker jeg at jeg blir provosert over de som velger å være hjemme, og skal "belære" oss andre, spesielt de som bruker "det er bare å prioritere litt, så kan man være hjemme".

Prioritere, my ass. Hvis jeg skulle vært hjemme på fulltid nå ville min inntekt være på 970,- /mnd. En halv utvidet barnetrygd. Lykke til med å leve på den.

Det er jo nettopp dette som er hennes poeng.

[Gjest loren]

Det er jo nettopp dette som er hennes poeng.

Hun viser det i så fall svært dårlig med den innledningen hun velger, som i mine øyne er en veldig ovenfra og ned.

Hun sier valget hennes er verdibasert - og det er det nok helt sikkert, og det er gode verdier å være hjemme sammen med barna sine, ikke misfrostå, det er ikke det jeg mener. Men det oppleves provoserende for de av oss som ikke ha, og ikke kommer til å ha muligheten til å velge det, når det begrunnes med "verdier".

Det blir faktisk å pakke inn "Jeg er en god mor (med mann med høy lønn), mens du som ikke velger dette er en dårlig en"

Igjen, det er godt mulig dama har gode poenger, men hun skriver helt forferdelig.

[Shamin]

Hun viser det i så fall svært dårlig med den innledningen hun velger, som i mine øyne er en veldig ovenfra og ned.

Hun sier valget hennes er verdibasert - og det er det nok helt sikkert, og det er gode verdier å være hjemme sammen med barna sine, ikke misfrostå, det er ikke det jeg mener. Men det oppleves provoserende for de av oss som ikke ha, og ikke kommer til å ha muligheten til å velge det, når det begrunnes med "verdier".

Det blir faktisk å pakke inn "Jeg er en god mor (med mann med høy lønn), mens du som ikke velger dette er en dårlig en"

Igjen, det er godt mulig dama har gode poenger, men hun skriver helt forferdelig.

Jeg blir litt usikker på om du har lest innlegget? Hun henviser jo nettopp til det at man ikke har den økonomiske muligheten til å ta det valget, det er hele poenget hennes, at hun ønsker dette endret. Endret 6. mars 2013 av Shamin

[Gjest loren]

Jeg blir litt usikker på om du har lest innlegget? Hun henviser jo nettopp til det at man ikke har den økonomiske muligheten til å ta det valget, det er hele poenget hennes, at hun ønsker dette endret.

Som nevnt før i debatten, jeg synes denne artikkelen var fryktelig krøkkete skrevet, så ja, det er mulig hun ikke har lykkes med å få frem poenget sitt til meg.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette var så aggressivt skrevet at jeg også syntes det var litt vanskelig å se nøyaktig hva hun ville si bak alle de store ordene hun bruker. Uttrykk deg enkelt, unngå altfor store ord, fikk vi beskjed om i norsktimene...

Blir også litt småprovosert over hvordan hun beskriver barnehagene, og det at mange små gråter hver dag i mange uker helt til de "gir opp". Hva med at de gråter helt til de begynner å trives, for eksempel?

Jeg skulle også ønske at vi slapp å jobbe fulltid begge to for å ha råd til en halvpart av en gammel tomannsbolig i et barnevennlig område i et urbant strøk. Hun har nok noen gode poenger, men for meg blir dette for bombastisk og svart-hvitt. I stedet for å åpne for leserens/lytterens meninger og tanker og refleksjoner i dette, kjører hun på som en mitraljøse med argumentene sine.

Anonym poster: 6de001c987abc3b778d4bfe0f0313a97

[Gjest Gjest]

Det er ikke alle som har RÅD til å være hjemme med barna sine, uansett hvor mye de måtte ønske det. Det er vel noe av sakens kjerne her.

Anonym poster: 4a91b45cce33b1669543f199d59c06e7

Hvis man ikke har råd til å være hjemmeværende så er det slik det er. Personlig kunne jeg gjerne tenkt meg både et større hus og en ny bil, men det har jeg ikke råd til, og sånn er livet.

Hva er liksom løsningen på dette? Skal Staten begynne å finansiere hjemmeværende mødre? Det er jo fullstendig bakvendt å gi folk penger i mange år for ikke å jobbe.

[Gjest Riskjeks]

Jeg må også påpeke, som alltid i slike debatter, at forfatteren er utrolig historieløs (hvorfor er alle som er negative til barnehager det???)! Barn har til alle tider, kanskje med unntak av "glansperioden" på 1950-60-tallet, blitt oppdratt av andre personer i tillegg til foreldrene. Storfamilien, tjenestefolk, større unger, "barnekrybber" osv. Ja, i vikingtida var det til og med vanlig å sende bort unger til "oppfostring" hos andre mennesker, for å skape en allianse/vennskap med en annen slekt (da kan vi snakke om egoistiske foreldre ). Og før 2. v.k var det mange barn som måtte klare seg mye selv på dagtid, fordi husarbeid faktisk var ARBEID på den tida. Unger i dag har mer tid med foreldrene sine enn noensinne! Hvordan greier folk å hoppe over dette hver eneste gang dette blir diskutert?

Og som sagt, artikkelforfatteren her kommer med utrolig mange drøye påstander om "fienden", uten ett eneste kildebelegg.

[ViljaH]

I vår barnehage sier de at om barnet ikke roer seg men bare gråter og gråter og er helt fortvilet, så ringer de foreldrene og ber dem hente. De driver da ikke noe tortur-senter heller.

[Gjest Regine]

Og jeg lurer på hvorfor det i slike debatter alltid handler kun om mor. Hvr er far, som i alle andre sammenhenger er så viktig for barnebok dets utvikling? Gjelds ikke det lenger, eller er det bare et utrykk for at far egentlig har å holde seg unna hjemmet? Hvorfor snakker man ikke om dette som et felles ansvar for foreldrene?

Det er ganske trist at vi i slike diskusjoner ikke har kommet lenger enn at dette fortsatt egentlig er kvinnens ansvar. Hadde begge foreldrene feks redusert til å jobbe 80% når den rause norske permisjonen er over, ville mange, både arn og voksne, hatt roligere liv. Og ikke fortell meg at deter umulig - for de aller fleste av oss vilje det funket helt fint. Da ville vi også oppnå mer likeverd mellom de voksne, begge er forsørgere og begge gir omsorg. Og ikke som nå, at den ene gjør det ene, og overlater det andre til den andre. Og begge ville "tapt" pensjonspoeng.

[Havbris]

Synes ikke det hun skrev er spesielt godt. Historieløst. Greit å kline mest mulig ut i samme artikkel, men det hadde vært mer forståelig om det fikk en kontekst. Hun tar for seg utrolig mange problemstillinger underveis, men setter lite inn i en sammeng utover det valget hun har gjort selv mht egne barn. Bomskudd.

[Lillymin]

Vi lever i 2013, og vi har så mange valgmuligheter. Hvorfor ikke respektere hverandres valg, og holde fred. I stedet så er det noen som SKAL ha rett, og dermed noen som må føle seg som elendige dritt mødre eller steinalder-damer som ødelegger kvinnekampen e.l.

Vi er forskjellige... det betyr ikke at noen er verre enn andre...bare annerledes.

Jeg ønsker selv ikke å være hjemme med barn lengre enn permisjonens uker, men der betyr ikke at jeg ikke respekterer de som velger annerledes. Jeg forstår det kanskje ikke, og de forstår sikkert ikke meg, men det spiller vel ingen rolle! Vi kan velge, og det er kjempe flott. Kan det ikke være nok? Må vi bombadere hverandre med forskning som peker ene veien eller andre veien? Det eneste vi oppnår med det er at alle føler seg som dritt!!

[Ciara]

Jeg lurer fortsatt på hvorfor denne diskusjonen alltid ender opp med å bestå av motpoler som hevder de har fasiten for alle foreldre i hele verden. I slike debatter finnes det aldri noen nyanser, enten er man opptatt av penger, status eller karriere, eller så er man en priviligert latsabb som ber andre spise kake.

Når foreldre, barn, bosteder og jobber er så forskjellige synes jeg det er utrolig at det finnes mennesker som mener de sitter på fasiten for hva alle andre bør gjøre.

(Som et apropos: Jeg har tre venner på facebook som alltid poster slike innlegg og benytter enhver anledning til å preke om at det er sosialt eksperiment å sende barn i barnehage. Disse tre har menn som tjener langt over gjennomsnittlig godt. Tilfeldig?)

[Gjest tiden]

Jeg må også påpeke, som alltid i slike debatter, at forfatteren er utrolig historieløs (hvorfor er alle som er negative til barnehager det???)! Barn har til alle tider, kanskje med unntak av "glansperioden" på 1950-60-tallet, blitt oppdratt av andre personer i tillegg til foreldrene. Storfamilien, tjenestefolk, større unger, "barnekrybber" osv. Ja, i vikingtida var det til og med vanlig å sende bort unger til "oppfostring" hos andre mennesker, for å skape en allianse/vennskap med en annen slekt (da kan vi snakke om egoistiske foreldre ). Og før 2. v.k var det mange barn som måtte klare seg mye selv på dagtid, fordi husarbeid faktisk var ARBEID på den tida. Unger i dag har mer tid med foreldrene sine enn noensinne! Hvordan greier folk å hoppe over dette hver eneste gang dette blir diskutert?

Og som sagt, artikkelforfatteren her kommer med utrolig mange drøye påstander om "fienden", uten ett eneste kildebelegg.

Akkurat, folk setter alltid "glanstiden" på 50- og 60-tallet som standard uten å sjekke historikken..

[AnonymBruker]

Lurer på om disse som snakker så varmt om glanstiden på 50-60 tallet vil ha tilbake ordningen med samskatt?

Anonym poster: 2ab420ef81f9922a05d4e26dc9494f6e

[Shamin]

Lurer på om disse som snakker så varmt om glanstiden på 50-60 tallet vil ha tilbake ordningen med samskatt?

Anonym poster: 2ab420ef81f9922a05d4e26dc9494f6e

Dette innlegget snakker ikke varmt om tiden på 50-60 tallet. Poenget er at man var fanget da, men man er også fanget nå. Man har fortsatt ikke full valgfrihet.

[Havbris]

Rent skriveteknisk, kunne hun med fordel ha renset manuset sitt grundig. Hun slenger ut en drøss med påstander som hun ikke underbygger med en eneste referanse,og teksten er så fortettet at den ikke kommuniserer noe som helst til meg. Hadde hun dvelt litt ved et par av "poengene" sine så hadde jeg kanskje lyttet. Slik teksten står nå, så mistet hun meg som leser, etter et par avsnitt. Jeg skjønner ikke hvem hun henveder seg til og hva hun ønsker å kommunisere. Det virker som hun har skrevet ned tankene sine etter "assosiasjonsmetoden" i en monolog - uten å sette de i sammenheng.

[Gjest Gjest]

Det er tre ting jeg tenker:

- Jeg bryr meg veldig lite om hva andre gjør. (Selv om det indirekte påvirker meg, rent samfunnsøkonomisk sett.)

- Jeg syns folk overproblematiserer hverdagen, veldig.

- Jeg blir fascinert av at denne damen må dynge på med fancy utrykk som "verdibevisst livsfasevalg". Det er vel bare en overdrevet pompøs måte å si at man har tatt et valg man selv mener er best på.

Vi skal være velsignet glade for at vi er fanget i hverdagen i Norge og ikke i slummen i Dehli. Da snakker man mangel på valgfrihet. Satt på spissen, ja, men jeg har da selv vokst opp med en mamma som jobbet fullt, var bystyrerepresentant og tok kveldsstudier. Kunne ikke hatt det bedre eller hatt en bedre mamma. Det var ikke alltid superryddig hjemme, men jeg tok også ansvar og hjalp til. Ble selvstendig av det. Andre ville kanskej opplevd det annerledes.

Kjenner jeg er sabla lei hele debatten. Noen mødre vil gå hjemme og stulle og stelle, noen vil ikke det. Noen barn elsker barnehagen, noen gjør ikke det. Noen har menn som tjener nok til å forsørge seg, noen har ikke det. Vedribevisst livsfasevalg.... blæh.. Vi må slutte å problematisere sånn, det er det som er det største problemet, spør du meg. Og så bør vi slutte å dømme alle andre som tar andre valg enn oss og produsere slike makkverkartikler som denne for å slå ihjel "de andre" med hvorfor vårt valg er det rette.

Og da tror jeg jeg har lest mitt siste avisinnlegg om temaet og går tilbake til å gjøre det beste av hverdagen til meg og ungene.

[AnonymBruker]

Så rart at alle de som bor aleneklarer det økonomisk, men flytter par sammen, ja da får man dårlig råd om den ene jobber mindre?? Skjønner ikke.

Det er mange aleneboere i landet, de må da fint klare seg på en inntekt.

Anonym poster: 614bc78958570997321bbab4beaec3b3