Morshjertet i samfunnsklemma

[Gjest Riskjeks]

Bare noe tull, spør du meg. Dama vil ha respekt for sine egne valg - og det gjør hun ved å vise null respekt for andres? Hele innlegget er jo bygget på (selv)konstruerte fordommer og populisme. Ingen grunn til å ta henne seriøst.

[Gjest Riskjeks]

Faktum: det er ingen mødre, og ingen barn, i noen tid i verdenshistorien, som har det så vanvittig godt som vi har det i Norge i dag. Uansett omsorgsform. Jeg kjenner at jeg blir lettere irritert når morshjertet skal briste og det ene med det andre, fordi vi ikke er hjemme med full lønn til barna blir ti år...

Anonym poster: a155b0dc5047c2084ebe507eb69ecea9

100% enig.

[Larsern]

Faktum: det er ingen mødre, og ingen barn, i noen tid i verdenshistorien, som har det så vanvittig godt som vi har det i Norge i dag. Uansett omsorgsform. Jeg kjenner at jeg blir lettere irritert når morshjertet skal briste og det ene med det andre, fordi vi ikke er hjemme med full lønn til barna blir ti år...

Anonym poster: a155b0dc5047c2084ebe507eb69ecea9

Godt og konsist skrevet, det var egentlig den konklusjonen jeg sitter med selv etter å ha lest innlegget.

Klaging og syting.

[Gjest gumman]

Jeg syns det var veldig svart/hvitt og noe stigmatiserende. Jeg forstår meg ikke på den glorifiseringen av husmora på 50- og 60-tallet. Ja, mor var hjemme men ofte fordi hun måtte for det var i mange tilfeller uglesett å være ute i jobb som kvinne. Ja, mor var min var hjemme, men ikke for min skyld. Mine barn har fått tett oppfølging av lekser hele veien, vi har fulgt opp skole og fritidsysler, deltatt på foreldremøter og dugnader både her og der i tillegg til å bake boller og gjøre husarbeid. Mine foreldre har aldri fulgt opp barnas skolearbeid, fritidssysler var et fremmedord og husarbeide var alfa og omega, gud hva ville naboene si hvis det lå litt støv i seksjonen. Min mann kunne ikke ha med venner hjem for da drev hans mor og støvsugde mellom beina på dem, eller gikk etter dem og ryddet. Min far var arbeider og vi hadde ikke så stor plass så det var ikke rom for å ha med så mange venner hjem, mine barn har alltid hatt venner hjemme. Jeg har alltid lest mye for mine barn, det var det ikke mye av i min barndom.

Selvfølgelig var ikke alt svart/hvitt den gangen heller, siden ingen gikk i barnehage så var det jo mange barn å leke med hele tiden. Når vi gamle venner mimrer tilbake om gamle dager så har flere samme oppfatning som meg, mens andre har hatt foreldre som har vært mer aktive med sine barn.

Personlig har jeg ikke opplevd den tidsklemmen mange snakker om i dag, barnehageplass fikk vi ikke før barna var fire år såfremt det ikke var noe galt med barn eller foreldre så de måtte inn tidligere. Småbarnsplasser var et fremmedord. Mannen og jeg delte på permisjonen og så var barna hos svigerforeldre frem til de fikk plass i barnehage.

Når jeg ser tilbake på mine besteforeldres tid som foreldre så var det jo heller ikke bare idyllisk. Farmor var gårdkjerring og hadde ikke tid til kosebakst og å prioritere barna. Hun bakte for det var man gjorde, lagde all mat fra bunnen, slaktet og gjorde det en gårdkjerring måtte. Mine foreldre og mine svigerforeldre gikk ut i jobb tidlig, var ikke snakk om utdanning og høyere skole da, nei ut i jobb og tjen til maten. Les bøkene til Oskar Braaten, der ser man hvordan det var på den tiden. Ikke mye cupkakes og full fokus på barna på den tiden.

Alle tider har sin sjarm, ingen tider er bare svart/hvitt - det er noe positivt og negativt med alle tider.

[Gjest just presis]

Faktum: det er ingen mødre, og ingen barn, i noen tid i verdenshistorien, som har det så vanvittig godt som vi har det i Norge i dag. Uansett omsorgsform. Jeg kjenner at jeg blir lettere irritert når morshjertet skal briste og det ene med det andre, fordi vi ikke er hjemme med full lønn til barna blir ti år...

Anonym poster: a155b0dc5047c2084ebe507eb69ecea9

Akkurat!!

[Gjest Riskjeks]

Finnes heller ikke en eneste kildereferanse... Det sier vel alt, i grunnen.

[Harlekin]

Faktum: det er ingen mødre, og ingen barn, i noen tid i verdenshistorien, som har det så vanvittig godt som vi har det i Norge i dag. Uansett omsorgsform. Jeg kjenner at jeg blir lettere irritert når morshjertet skal briste og det ene med det andre, fordi vi ikke er hjemme med full lønn til barna blir ti år...

Anonym poster: a155b0dc5047c2084ebe507eb69ecea9

Så enig med deg

[AnonymBruker]

Jeg savner en mellomting. De som ønsker å være hjemme med barna burde kunne det uten å bli sett ned på og det samme gjelder mødre som foretrekker å komme seg ut i jobb etter fødselen.

Anonym poster: 4317264f518ac237f67b6aec07759667

[Gjest celine]

Jeg kom til:

"Mødrene leverer fra seg sine 10 måneder gamle babyer, og noen av dem gråter i flere uker, før de gir opp. 85 prosent av ettåringene er i offentlig institusjon mer enn 40 timer i uka. Det betyr at de får være sammen med foreldrene to slitne ettermiddagstimer hver dag. De står bak grinda i barnehagen 8-9 timer om dagen og venter på mor, med savn, skyhøyt kortisonnivå, manglende tilknytning og hypersosialisert."

og lurte på om Lill May Vestly hadde glemt å ta medisinen sin...

[AnonymBruker]

Jeg er delvis enig i innlegget, selv om det er noe overdrevet. Jeg skulle absolutt ønske at jeg hadde hatt muligheten til å være mer hjemme med barna nå mens de er små. Jeg får faktisk litt vondt i morshjertet mitt ved å tenke på at jeg får kun 2-3 timer med ungene hver ettermiddag, hvor vi da er slitne, skal lage middag, gjøre lekser osv. I går sovnet minstejenta på baderomsgulvet mens jeg pusset tennene til storebror, hun var helt utslitt. Vi står opp kl 05.30, og er ikke hjemme før kl 17.00. Så ja, jeg skulle ønske at jeg hadde hatt økonomi til å være mer sammen med barna mine. Jeg synes det er deilig å være tilbake i jobb, men kunne godt ha tenkt meg kortere dager. Da jeg skulle levere minstejenta i barnehagen i dag (etter en stressende morgen), begynte hun å gråte og strakk hendene mine opp mot meg. Til slutt måtte jeg bare gå, mens hun stod der å ropte etter meg. Får litt vondt av sånn, selv om jeg vet at hun har det bra i barnehagen.

Anonym poster: 4a91b45cce33b1669543f199d59c06e7

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk krav fra småbarnsforeldre begynner å ta helt av. Jeg skammer meg med tanke på hvor godt vi har det materielt i forhold til andre land og generasjoner før oss.

Vi skal ha alt lagt i hendene og yte minst mulig selv.

Anonym poster: 298dd088d966d5c2e5894b0e012e7321

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt problemet jeg. Hvis man ønsker å være hjemme med barna så er det jo ingen som stopper deg.

[Gjest Skogmann]

Bra skrevet og ikke overdrevet i det hele tatt.

Jeg er en av dem som ikke klarte presset. Presset om utdannelse, jobb, familie og barn. Resultatet er at jeg mer eller mindre er utmeldt fra det samfunnet som gjorde meg syk.

Anonym poster: 4317264f518ac237f67b6aec07759667

Hvilket "press"? Går du på vidregående fortsatt? Du har selv et ansvar for å takle hverdagen og livet ditt. Presset har du skapt selv, med god hjelp av media.

Selvsagt blir karriere, fostre opp barn, trene til birken, lage gourmet hver dag, ha "anbefalt sex 6 dager i uka", spennende ferier tre ganger i året osv osv alt for mye for folk flest. Det er ens eget ansvar å roe ned, melde seg ut av rotteracet og generelt ta ansvar for sitt eget liv.

Jeg jobber ikke mer enn jeg trenger, tjener bra, eier flere hus, trener nok, spiser bra og har attpåtil tid til familie og mine egne hobbyer og fritid. Jeg bare lager ikke så jævla mange problemer for meg selv ved å tro at jeg må tilfredsstille så mange krav jeg tror andre har til meg. Det er INGEN som stiller noen krav til meg..jeg er en voksen mann. Om Aftenposten ikke er fornøyd med mitt liv driter jeg lang vei i.

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk krav fra småbarnsforeldre begynner å ta helt av. Jeg skammer meg med tanke på hvor godt vi har det materielt i forhold til andre land og generasjoner før oss.

Vi skal ha alt lagt i hendene og yte minst mulig selv.

Anonym poster: 298dd088d966d5c2e5894b0e012e7321

Er det så himla mye å be om at man får ta del i sine egne barns oppvekst? I såfall er vel jeg kravstor da.

Vi bor i NORGE! ikke i andre land.

Jeg betaler skatt til NORGE! ikke til andre land.

Jeg er med på å øke antall innbyggere her i NORGE! og ikke i andre land.

Anonym poster: 4317264f518ac237f67b6aec07759667

[Antlers]

Faktum: det er ingen mødre, og ingen barn, i noen tid i verdenshistorien, som har det så vanvittig godt som vi har det i Norge i dag. Uansett omsorgsform. Jeg kjenner at jeg blir lettere irritert når morshjertet skal briste og det ene med det andre, fordi vi ikke er hjemme med full lønn til barna blir ti år...

Anonym poster: a155b0dc5047c2084ebe507eb69ecea9

Mener du på papiret, eller i virkeligheten? For det er to vidt forskjellige ting.

Det er jo flott at mor og far (som antageligvis bor i hvert sitt hus) har råd til å overøse barnet med alskens dyre gaver og leker, men det blir heller verdiløst når de aldri har tid til å sette seg ned for å spille vriåtter. Mindre barn får sine behov dekket i barnehagen, om man tenker på at de ikke skal måtte gå sultne, at de ikke går rundt med våt bleie hele dagen, samt at de får leke med jevnaldrende - men dette kan aldri erstatte en tilstedeværende mor. Jeg synes det er direkte sykt at så mange små barn tilbringer mesteparten av sin våkne tid sammen med utenforstående. Hadde aldri klart å bare gamble på at de ikke kom til å ta psykisk skade av det.

Jeg stiller meg 99% bak det Lill May Vestly skriver, og det eneste jeg kan si meg uenig i er det jeg har uthevet under:

Kriminaliteten øker. Rus brer om seg, og det er vanskelig å finne ungdom som ikke bruker hasj.

Endret 6. mars 2013 av Antlers

[AnonymBruker]

Er det så himla mye å be om at man får ta del i sine egne barns oppvekst? I såfall er vel jeg kravstor da.

Vi bor i NORGE! ikke i andre land.

Jeg betaler skatt til NORGE! ikke til andre land.

Jeg er med på å øke antall innbyggere her i NORGE! og ikke i andre land.

Anonym poster: 4317264f518ac237f67b6aec07759667

Men hva er det som hindrer deg, med alt vi allerede har i dag?

Å ta del i barnet oppvekst handler vel ikke bare om å holde barnet hånda, men også å skaffe barnet mat, klær og husly på ærlig og redelig vis.

Anonym poster: 298dd088d966d5c2e5894b0e012e7321

[AnonymBruker]

Men hva er det som hindrer deg, med alt vi allerede har i dag?

Å ta del i barnet oppvekst handler vel ikke bare om å holde barnet hånda, men også å skaffe barnet mat, klær og husly på ærlig og redelig vis.

Anonym poster: 298dd088d966d5c2e5894b0e012e7321

Skal jeg ha råd til det ene må jeg gi avkall på det andre. Dessuten er ikke oppdragelse ensbetydende med å "holde barnet i hånda"

Anonym poster: 4317264f518ac237f67b6aec07759667

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt problemet jeg. Hvis man ønsker å være hjemme med barna så er det jo ingen som stopper deg.

Det er ikke alle som har RÅD til å være hjemme med barna sine, uansett hvor mye de måtte ønske det. Det er vel noe av sakens kjerne her.

Anonym poster: 4a91b45cce33b1669543f199d59c06e7

[AnonymBruker]

Skal jeg ha råd til det ene må jeg gi avkall på det andre. Dessuten er ikke oppdragelse ensbetydende med å "holde barnet i hånda"

Anonym poster: 4317264f518ac237f67b6aec07759667

Tror jeg ramler litt ut her.

Ja, det aller fleste må gi avkall på det ene for å få det andre.

Ja, oppdragelse er ikke ensbetydende med å holde barnet i hånden. Det handler også om at man må oppdra ungen til at skal man kunne leve, så må man også bli selvstendig og klare å skaffe til veie nødvendig med mat, klær og husly til seg og sine.

Anonym poster: 298dd088d966d5c2e5894b0e012e7321

[Gjest Gjest]

Vær hjemme med ungene, for all del, men ikke forvent at samfunnet skal komme og redde deg den dagen du blir skilt.