Morshjertet i samfunnsklemma

[Gjest meg]

. Unger i dag har mer tid med foreldrene sine enn noensinne! Hvordan greier folk å hoppe over dette hver eneste gang dette blir diskutert?

Og som sagt, artikkelforfatteren her kommer med utrolig mange drøye påstander om "fienden", uten ett eneste kildebelegg.

Det stemmer ikke at barn i dag har mer tid med foreldrene enn noensinne. Foreldrene var tilgjengelige selv om det to - tre generasjoner tilbake var vanlig å ha barnepike eller jobbe mye med barna til stede.

Du kommer selvmed utrolig drøye påstander uten kildebelegg.

[Gjest Riskjeks]

Det stemmer ikke at barn i dag har mer tid med foreldrene enn noensinne. Foreldrene var tilgjengelige selv om det to - tre generasjoner tilbake var vanlig å ha barnepike eller jobbe mye med barna til stede.

Du kommer selvmed utrolig drøye påstander uten kildebelegg.

Jeg trodde påstandene mine var allmennkunnskap Men fortell gjerne hva du trenger kildebelegg for.

Hvordan mener du foreldre var mer tilgjengelige for barna sine da det var 12 timers arbeidsdag f.eks? Selv om mødrene gjerne var hjemme med barna, hadde de mye jobb med husarbeid, så selv om de var mye fysisk i nærheten, hadde de ikke tid til å gjøre noe særlig med barna. Barn klarte seg stort sett selv, og var gjerne ute og lekte alene med andre barn hele dagen.

[Gjest asa]

Jeg lurer fortsatt på hvorfor denne diskusjonen alltid ender opp med å bestå av motpoler som hevder de har fasiten for alle foreldre i hele verden. I slike debatter finnes det aldri noen nyanser, enten er man opptatt av penger, status eller karriere, eller så er man en priviligert latsabb som ber andre spise kake.

Når foreldre, barn, bosteder og jobber er så forskjellige synes jeg det er utrolig at det finnes mennesker som mener de sitter på fasiten for hva alle andre bør gjøre.

(Som et apropos: Jeg har tre venner på facebook som alltid poster slike innlegg og benytter enhver anledning til å preke om at det er sosialt eksperiment å sende barn i barnehage. Disse tre har menn som tjener langt over gjennomsnittlig godt. Tilfeldig?)

Jeg har også sånne venninner. Som du sier, mennene deres tjener masse, men de er også noen gammeldagse drittsekker som ikke skammer seg å si at de aldri i sitt liv hadde skiftet bleia på ungen sin!

Mennene er aldri hjemme, ikke bare fordi de jobber mye, men fordi de anser at det er kvinnens jobb å oppdra og stelle barna. Ungene kjenner dem ikke, de er aldri sammen, og har ingen forhold til sine fedre.

Konene er så undertrykte at de har gitt opp sine egne karrierer og tør ikke å stille krav til sine menn. Selvfølgelig, ingen av dem kommer noen ganger til å innrømme dette, og derfor skryter de på FB av sin fantastiske cupcake-bakende liv som omsorgsfulle, perfekte hjemmeværende mødre..... Men i virkeligheten er de helt utmatta og utslitt .....

[ViljaH]

Det stemmer ikke at barn i dag har mer tid med foreldrene enn noensinne. Foreldrene var tilgjengelige selv om det to - tre generasjoner tilbake var vanlig å ha barnepike eller jobbe mye med barna til stede.

Du kommer selvmed utrolig drøye påstander uten kildebelegg.

Min sønn på 3,5 går i barnehage. Likevel har han mer facetime med sine foreldre, enn jeg hadde som aldri satte mine ben i en barnehage. Mine foreldre jobbet hjemme på gården, var ikke tid til å male og bake og lege sammen hver dag.

[Gjest gurimalla]

Jeg reagerer på bruken av ordet "morshjerte" hva er det? Er det kun de som er hjemmeværende som har "morshjerte", eller de som har dårlig samvittighet fordi de må jobbe har kanskje også "morshjerte", hva med meg da? Jeg har vel ikke noe "morshjerte" jeg da, for jeg er glad for at jeg har en jobb jeg trives i og jeg vil jobbe, jeg er riktignok ikke høyest på karrierestigen, men jeg gjør det vel så bra som jeg kan gjøre hvis jeg kun ønsker å jobbe 100%.

Jeg har ingen dårlig samvittighet overfor mine barn, de er harmonsike og glade barn. De har vært i barnehagen siden de var 1 år, og der har de hatt det fint.

Begge mine foreldre hadde høy utdanning og greie karrierer, jeg hadde en trygg og god hverdag og følte aldri at jobben var viktigere enn meg. Jeg var forresten stolt av moren min som hadde en ordentlig jobb i stedet for å drikke kaffe med nabokjerringene hver dag (det gjorde mange husmødre på 70 tallet), det så helt forferdelig kjedelig ut!

[Citrus]

Synes bare artikkelen er dårlig og lite nyansert fordi - om jeg skulle hatt noen form for forståelse, respekt og sympati for denne kvinnens situasjon og valg - skulle jeg gjerne fått en følelse av at det faktisk er selvstendighet og mulighet til å velge hun vil fremme. Får mer følelsen av at hun vil rakke ned på dem som faktisk ønsker å arbeide og synes det er greit med barn i barnehage, sånt kan man visst ikke ønske å velge (da er visst ikke morshjerte tilstede?). Det blir jo feil da uansett, mener jeg, om man skal tvinge folk til å arbeide, eller om man skulle tvinge dem til å være hjemme.

[Kanutte]

Jeg har ikke morshjerte, jeg. Jeg koste meg de første månedene i foreldrepermisjon, deretter var jeg klar for jobb. Alle tre gangene. Jeg har i perioder jobbet mer enn 100 %. Jeg kunne ikke tenke meg å gå hjemme. Ikke kan jeg fordra husarbeid og ikke kan jeg fly på café hver dag. Jeg trenger stimuli i form av faste rutiner og jobb. Jeg blir sur og grinete. Rett og slett.

Jeg tenker at man må gjerne velge å være hjemme, men da kan man ikke sutre over dårlig råd eller at man blir minstepensjonist.

[Gjest Riskjeks]

Jeg lurer også på hva dette "morshjertet" er for noe... Jeg har bare ett

[Gjest Gjest]

Jeg synes det var glimrende skrevet om det politiske ønsket i dag. Satt helt på spissen, noe de fleste i denne tråden ikke har fått med seg, helt tydelig med kommentarer som faktisk underbygger det dama forsøker å si... Samtlige begynner momentant med argumenter direkte fra SITT PERSONLIGE liv. Og damer som velger noe annet; å være hjemme, de er både snyltere og dumme, for tenk når de blir skilt..

Vel vel. Jeg klarte det heller ikke, og får konsekvent servert at "Jeg hadde aaaldri orket å gå hjemme, jeg hadde kjeeedet meg ihjel, jeg er aaaltfor aktiv og rastløs av meg, var knapt hjemme i permisjon engang he he".

Det ER ikke lov å velge å være mamma, og bare mamma i dag. Ikke engang når helsa velger for deg..

[Kanutte]

Jeg synes det var glimrende skrevet om det politiske ønsket i dag. Satt helt på spissen, noe de fleste i denne tråden ikke har fått med seg, helt tydelig med kommentarer som faktisk underbygger det dama forsøker å si... Samtlige begynner momentant med argumenter direkte fra SITT PERSONLIGE liv. Og damer som velger noe annet; å være hjemme, de er både snyltere og dumme, for tenk når de blir skilt..

Vel vel. Jeg klarte det heller ikke, og får konsekvent servert at "Jeg hadde aaaldri orket å gå hjemme, jeg hadde kjeeedet meg ihjel, jeg er aaaltfor aktiv og rastløs av meg, var knapt hjemme i permisjon engang he he".

Det ER ikke lov å velge å være mamma, og bare mamma i dag. Ikke engang når helsa velger for deg..

Nei, jeg skjønner ikke helt deg som velger å være hjemme (her forutsetter jeg at man har et valg) fordi de er så fjernt. Jeg respekterer allikevel de som velger annerledes enn meg. Samtidig er jeg opptatt av at det skal være et veloverveid valg. Man må ta høyde for at man en dag kanskje må klare seg på egenhånd eller at man kan få mindre å rutte med som pensjonist.

[ViljaH]

Jeg synes det var glimrende skrevet om det politiske ønsket i dag. Satt helt på spissen, noe de fleste i denne tråden ikke har fått med seg, helt tydelig med kommentarer som faktisk underbygger det dama forsøker å si... Samtlige begynner momentant med argumenter direkte fra SITT PERSONLIGE liv. Og damer som velger noe annet; å være hjemme, de er både snyltere og dumme, for tenk når de blir skilt..

Vel vel. Jeg klarte det heller ikke, og får konsekvent servert at "Jeg hadde aaaldri orket å gå hjemme, jeg hadde kjeeedet meg ihjel, jeg er aaaltfor aktiv og rastløs av meg, var knapt hjemme i permisjon engang he he".

Det ER ikke lov å velge å være mamma, og bare mamma i dag. Ikke engang når helsa velger for deg..

Hun er vel inne på at man burde få penger for å passe egne barn. Hvor skal de pengene komme fra? Skatteinntekter fra kvinner som jobber. Joda, da er det jo fint at noen jobber.

[Gjest navnelapp]

Og kva med fedrehjartet, kvar er det? På jobb, tippar eg.

[Gjest meg]

Selv om mødrene gjerne var hjemme med barna, hadde de mye jobb med husarbeid, så selv om de var mye fysisk i nærheten, hadde de ikke tid til å gjøre noe særlig med barna. Barn klarte seg stort sett selv, og var gjerne ute og lekte alene med andre barn hele dagen.

Dette er ikke nødvendigvis sant. Barn som leker i huset mens foreldrene/mor jobber der, har samvær med foreldrene sine. De kan prate, se på hva mor gjør, hjelpe til, osv. Man trenger ikke å gjøre noe sammen for å være sammen. Det er en trygghet for barn som er ute og leker, at de kan komme inn og få brødskive, plaster etc. Det finnes en del kritikk av den forskningen som går utifra at bare tid hvor foreldrene konsentrerer seg fullt og helt om barnet, skal regnes som tid de er sammen.

[Gjest Gjest]

Kj

Fantastisk skrevet!

http://www.dagen.no/...yMHyHw.facebook

Fantastisk skrevet!

http://www.dagen.no/...yMHyHw.facebook

Skrevet av et dumt nek det der.

[AnonymBruker]

Dette er ikke nødvendigvis sant. Barn som leker i huset mens foreldrene/mor jobber der, har samvær med foreldrene sine. De kan prate, se på hva mor gjør, hjelpe til, osv. Man trenger ikke å gjøre noe sammen for å være sammen. Det er en trygghet for barn som er ute og leker, at de kan komme inn og få brødskive, plaster etc. Det finnes en del kritikk av den forskningen som går utifra at bare tid hvor foreldrene konsentrerer seg fullt og helt om barnet, skal regnes som tid de er sammen.

Så barn som går i barnehage får ikke plaster og mat?

Dummeste jeg har hørt.

Anonym poster: a53eed6e2aa161da5cfc0aaa6fa2e3c9

[Gjest navnelapp]

Dette er ikke nødvendigvis sant. Barn som leker i huset mens foreldrene/mor jobber der, har samvær med foreldrene sine. De kan prate, se på hva mor gjør, hjelpe til, osv. Man trenger ikke å gjøre noe sammen for å være sammen. Det er en trygghet for barn som er ute og leker, at de kan komme inn og få brødskive, plaster etc. Det finnes en del kritikk av den forskningen som går utifra at bare tid hvor foreldrene konsentrerer seg fullt og helt om barnet, skal regnes som tid de er sammen.

Du forstår vel at skilnaden er at i barnehagen er dei saman med andre barn, og der er vaksne som faktisk har det som einaste fokus å sørge for at dagen blir bra for barna? Når den eine lagar mat kan den andre passe på at alle har det bra? Eg vaks opp med heimeverande mor langt frå folk, med ingen å leike med anna enn mine irriterande småsøsken. Eg hata det, av mange grunnar. Eg skulle ønske eg kunne gått i barnehagen, det hadde gjort meg sosialt meir kompetent, det hadde lært meg masse nye ting og det hadde stimulert meg langt meir enn det ei sliten og frustrert trebarnsmor klarte å gjere. Denne romantiseringa av heimeverande mødre som evig bollebakande og kosemosande er tvers igjennom urealistisk, langt på veg uredeleg.

[Gjest den gang og nå]

Jeg reagerer på bruken av ordet "morshjerte" hva er det? Er det kun de som er hjemmeværende som har "morshjerte", eller de som har dårlig samvittighet fordi de må jobbe har kanskje også "morshjerte", hva med meg da? Jeg har vel ikke noe "morshjerte" jeg da, for jeg er glad for at jeg har en jobb jeg trives i og jeg vil jobbe, jeg er riktignok ikke høyest på karrierestigen, men jeg gjør det vel så bra som jeg kan gjøre hvis jeg kun ønsker å jobbe 100%.

Jeg har ingen dårlig samvittighet overfor mine barn, de er harmonsike og glade barn. De har vært i barnehagen siden de var 1 år, og der har de hatt det fint.

Begge mine foreldre hadde høy utdanning og greie karrierer, jeg hadde en trygg og god hverdag og følte aldri at jobben var viktigere enn meg. Jeg var forresten stolt av moren min som hadde en ordentlig jobb i stedet for å drikke kaffe med nabokjerringene hver dag (det gjorde mange husmødre på 70 tallet), det så helt forferdelig kjedelig ut!

Jeg må vel også mangle morshjerte?

Jeg er vokst opp med en hjemmeværende mor, det var sånn det skulle være. Men ble jeg fulgt opp med lekser og sett i hverdagen? Nei, mine barn har fått mye mer praktisk og følelsesmessige oppfølging enn jeg fikk i min barndom til tross for at jeg har vært i jobb, ingen av dem fikk barnehageplass før de var 4, sånn har det også vært. Jeg var en usikker barnesjel, mine barn er harmoniske og trygge. Det var min opplevelse av min barndom med hjemmeværende mor, andre kan ha hatt det annerledes men det å være hjemme med barna er ingen garanti for trygge harmoniske barn. Det kommer helt an på foreldrene det.

[AnonymBruker]

Hvordan det var å være småbarnsmor og arbeider på 70-tallet: http://www.kampdager.no/arkiv/barnehager/artikkel_gulbrandsen.html

Anonym poster: 5488163c9da8ee9a91157803b4255c6e

[Gjest navnelapp]

Hvordan det var å være småbarnsmor og arbeider på 70-tallet: http://www.kampdager...ulbrandsen.html

Anonym poster: 5488163c9da8ee9a91157803b4255c6e

Det var ein god beskrivelse. Eller så kunne du gjere som mi mor, å gå heime og glefse til tre barn under skulealder i frustrasjon over manglande skulegang og jobb. Det endte med at ho tok artium som brevkurs, og så flytta ho ut då eg byrja i sjette klasse for å gå på lærarskule.

[AnonymBruker]

«De mødre som eier den lykke at de kan være sammen med sine barn dagen lang, som kan faa lov aa værne og stelle om dem og holde øie med dem, de kan vel vanskelig sætte sig ind i hvordan den gifte fabrikarbeidersken har det. Hun og manden maa gaa fra sine barn hver morgen før klokken seks. Barnene sover. Moren skjærer brød til dem, har fløte i koppen til dem, lægger etpar pinder i komfüren, saa kaffekjelen kan holde sig varm en stund utover. Hun breder over dem naar hun gaar, hun kysser dem, hun nikker mot dem før hun lukker døren efter sig, hun forlater dem. For mange timer. Men naar hun staar nede ved sin spindstol eller sin væv og lar tankerne gaa – da er det stuen eller kammerset hun ater ser foran sig. Vaakner ungene tidsnok til skolen, tru? Passer de paa aa faa sig litt mat? Ser de over leksene sine? Vasker de sig saa de ser ut som folk? – Og de som endnu ikke er begyndt paa skolen, passer de sig for varmen? Eller for vognene paa gata? Eller for elva? – Den mindste var saa svett i dag tidlig, skulde han væra sjuk, mon? Aa, gud give at klokka snart var ett, saa jeg kunde flye hjem og se til dom ei lita stønn!»

Sitat fra Oskar Braatens essay Akerselven

Anonym poster: 5488163c9da8ee9a91157803b4255c6e