MENN:

[Sweet77]

Jo, men det er du som ikke ser forskjellen mellom huset ditt om du leier ut eller ikke leier ut.

Det blir det samme som med bil, om du ikke har lyst til å la pakistaner sitte på så er det ingen som nekter deg det, men om du driver taxivirksomhet så ville du brutt loven om du valgte å diskriminere pakistanere

Eksakt.

Driver man taxivirksomhet så er man "bedrift", man tilbyr en tjeneste, ergo skal ingen diskrimineres. Enig i den, og slik må det være. Her gjelder også lovgivningen så lenge du er "i tjeneste", idet du går av vakt så er bilen privat igjen, og da bestemmer man selv.

Leier du ut et rom i boligen din, derimot, så går ikke boligen "inn og ut" av tjeneste. Den er fortsatt ditt private hjem - av karakter. Men ikke ifølge loven. Ifølge den så kan du kriminaliseres for diskriminerende atferd dersom du er selektiv med hensyn til hvem du vil dele ditt hjem med. I det øyeblikk du leier ut et rom har du med andre ord, om vi skal følge lovens bokstav, frasagt deg rettighetene til å bestemme over din egen private sfære.

Hvilket er årsaken til at jeg synes denne delen av diskrimineringslovgivningen er helt på trynet. Det burde være et skille her, på utleie av rom i egen bolig og utleie av selvstendig leilighet.

Men nå håndheves jo heldigvis ikke denne delen av loven i særlig høy grad. Dermed kan man jo fortsette å bryte den, og ha muligheten til å leie ut rom til en som passer med deg - enten det er foretrukket kvinne, eller mann, eller en med en kultur som passer med din egen - uten å kompromisse for mye med privatlivets fred

Endret 4. mars 2013 av Flair

[Gjest Katten.]

Må si meg enig i de eksemplene du har kommet med, men hva mener du med diskriminering mot menn ift. boligmarkedet?

Litt under svarte jeg:

Burde vel heller stått leiemarkedet. Det er betraktelig vanskeligere som mann å leie leilighet kontra kvinne. "Vil kun leie ut til jenter." etc

Men det er bare flisespikkeri.

Når det gjelder utleie av rom i leiligheter syntes jeg ikke at det er særlig diskriminerende for en kvinnelig utleier å ønske å ha en kvinne å dele leiligheten sin med...

Nå så jeg nettopp bildet du la ut. På annonsen er det jo en kvinne som leier ut et rom og selvfølgelig foretrekker de fleste kvinner å dele leilighet med noen av samme kjønn. Både for sikkerhetsmessige grunner og praktiske grunner.

Det ville derimot vært diskriminerende hvis en utleier av en leiligheten spesifiserte at de ønsker en kvinnelig leietaker.

Jeg ser gjerne at du utdyper uthevede setning.

Enig. Eksempelet til flesvik er ikke særlig bra. Det er dog vanlig å foretrekke jenter når man leier ut også. De er ryddigere, roligere og mer ordentlige, noe som betyr mindre slitasje på boligen, og potensielt bedre naboforhold.

Er ikke dette diskriminering i praksis? Det å behandle individer på bakgrunn av hvilket kjønn de er samt irriterende stereotyper?

[Eriks]

Er ikke dette diskriminering i praksis? Det å behandle individer på bakgrunn av hvilket kjønn de er samt irriterende stereotyper?

Joda, absolutt, men når man har lagt inn en god del av sparepengene sine i en bolig så tar man alle nødvendige forholdsregler. Selv om man har opplevd menn som oppfører seg eksemplarisk, og kvinner som har stelt i stand trøbbel, så merker man personlig også at det er større sjanse for å treffe blink på leierboerfronten om man velger hunkjønn eller par over studentalderen, og spesielt holder seg unna yngre gutter.

Om du skulle leid ut boligen din, og fikk f.eks. 15 svar på annonsen, hvordan ville du valgt riktig person?

Endret 4. mars 2013 av Eriks

[Gjest Katten.]

Joda, absolutt, men når man har lagt inn en god del av sparepengene sine i en bolig så tar man alle nødvendige forholdsregler. Selv om man har opplevd menn som oppfører seg eksemplarisk, og kvinner som har stelt i stand trøbbel, så merker man personlig også at det er større sjanse for å treffe blink på leierboerfronten om man velger hunkjønn eller par over studentalderen, og spesielt holder seg unna yngre gutter.

Om du skulle leid ut boligen din, og fikk f.eks. 15 svar på annonsen, hvordan ville du valgt riktig person?

Personlig intervjuet samtlige. Den som virker som den mest stabile personen og som jeg har god tone med, blir valgt - uavhengig kjønn.

[Gjest molecules]

Vel, Katten, her kommer min forklaring til de uthevede setningene.

Praktiske grunner:

- Når man har mensen er det bedre å ha en kvinne boende hos seg enn en mann, siden jeg regner med at alle kvinner forstår seg på slikt.

- Det er oftest lettere å komme overens med noen av samme kjønn.

- Man trenger ikke å bekymre seg for hva man har på seg bestandig. Man kan for eksempel gå rundt i veldig lite klær, uten å tenke over det.

- Ofte kan kvinner være mer ryddigere enn menn.

Sikkerhetsmessige grunner:

- Hormoner: Regner også med at mange kvinner er litt skeptiske til å dele hus med en annen mann i tilfelle man utvikler/den ene utvikler følelser for hverandre/en annen.

- Frykt for å bli voldtatt. Jeg sier ikke at alle menn er voldtektsmenn (de færreste er det), men det må uten tvil være noe som mange tenker på når de skriver at de helst ønsker en jente å dele leiligheten sin med.

Fortsatt uenig med meg?

Endret 4. mars 2013 av molecules

[Gjest O___o]

Slik jeg ser det er det et stort område i Norge idag hvor menn generelt blir diskiminert på værste vis - og det er i forhold til barn. Mens man i hjemmet med tanke på omsorgsrollen, husarbeid osv har hatt enorm fremgang er det fremdeles slik at mange tenker på samme måte som på 50-tallet når det kommer til samlivsbrudd.

Jeg er helt enig i at menn har kommet seg mye når det gjelder fordelingen av arbeidsoppgaver i hjemmet,

men at det fortsatt er kvinner som primært får omsorgen for barn ved samlivsbrudd.

Jeg er bare ikke helt enig i fremstillingen av denne statistikken om at kvinner får omsorgen bare fordi de er kvinner

– jeg tror at det er mer sammensatt enn som så.

Det er ganske ironisk men også trist å se de som kjemper for likestilling på mange andre områder benytte den samme argumentasjonen de selv avviser.

Det er også slitsomt å hele tiden når den type debatter kommer opp måtte forklare at man selvsagt snakker om voksne oppegående fedre og ikke voldelige psykopater - noe som igrunn burde være unødvendig da man har lover som forbyr misshandling av barn.

Barnefordelingssaker er ikke så svart-hvite.

De er somregel mye mer sammensatt enn at « Mor får omsorgen – vel. Fordi hun er kvinne» .

Joda. Statistikken sier at mødre får oftere hovedomsorgen enn fedrene.

Men jeg tror vi må se det i et litt større perspektiv.

Kvinner tar oftere lengre foreldreperm / ubetalt foreldrepermisjon enn menn.

I hjemmet blir det ofte argumentert med

« Jammen, vi har råd til det, fordi mannen tjener så godt og vi ønsker ikke å sende barnet så tidlig i barnehagen »

Mor stagnerer ofte da jobbmessig, havner bakerst i køen av ansatte når det gjelder forfremmelser og bonuser.

Mor mister også div. rettigheter i forhold til trygd og pensjonspoeng.

Far jobber. Far jobber og kan klatre i jobben.

Når far jobber og klatrer i jobben, betyr det ofte litt mer jobb for far.

Kanskje litt mer overtid. Kanskje litt flere reisedager i året.

Mødre er oftere hjemme med sykt barn enn hva fedrene er.

Kvinner er ikke litt oftere hjemme med sykt barn – kvinner står for 3/4 av antall registrerte fraværs dager på grunn av sykt barn, mens menn står for 1/4.

Kvinner gjør fortsatt mer husarbeid enn menn.

Mødre møter oftere på foreldresamtaler osv. enn hva fedrene gjør.

Ofte foregår kommunikasjonen med skolen/barnehagen igjennom mor.

Mange kvinner jobber deltid.

De argumenterer ofte dette med at de ønsker å være mer med familien/barna.

Og i mange trivselsundersøkelser osv. viser det seg at mange kvinner foretrekker å være den som gjør mest husarbeid, være den som er oftest hjemme med sykt barn, være «den som ofrer karrieren» for familielivet

og mange kvinner trives med å arbeide deltid.

Mange kvinner gir også et uttrykk for at joda - de vil at fedre skal få en lengre permisjon - Men bare så lenge fedrenes permisjonstid ikke går ut over deres permisjon, og så lenge kvinnene ikke blir gitt muligheten til å få deler av den permisjonstiden.

I barnefordelingssakene er det ikke så svart hvitt at kvinner får mesteparten av omsorgen, fordi de er kvinner.

Den største jobben kvinner kan gjøre for egen likestilling, er i mine øyne,

• å jobbe mer (ikke jobbe deltid)
  
• ta utdanning
  
• la mannen "slippe til" mer i hjemmet / ta et større ansvar for de hverdagslige oppgavene.
  
• la menn være oftere hjemme med sykt barn
  
• gi far større råderett i forhold til permisjonen.
  

Som kvinne, likestillingsforkjemper og rødstrømpe,

er det ikke først og fremst dresskledde menn i lederstillingene og de politiske vervene som er hva jeg anser som den største utfordringen i kampen for likestilling.

Joda, de byr på noen utfordringer de og,

men det er først og fremst de kvinner selv, deres syn på seg selv og sin posisjon.

Det er tungt og vanskelig å forsøke å debattere konsekvensene av deltidsarbeid / fulltids-husmødre - når disse kvinnene selv trumfer tilbake med

" jammen jeg som kvinne må selv få bestemme over mitt liv. å velge å ikke jobbe er også et valg - men det er mitt valg "

og

" om jeg vil være hjemme eller ikke er en privatsak.

min familie angår ikke deg "

Endret 4. mars 2013 av O___o

[Gjest Katten.]

Vel, Katten, her kommer min forklaring til de uthevede setningene.

Praktiske grunner:

- Når man har mensen er det bedre å ha en kvinne boende hos seg enn en mann, siden jeg regner med at alle kvinner forstår seg på slikt.

- Det er oftest lettere å komme overens med noen av samme kjønn.

- Man trenger ikke å bekymre seg for hva man har på seg bestandig. Man kan for eksempel gå rundt i veldig lite klær, uten å tenke over det.

- Ofte kan kvinner være mer ryddigere enn menn.

Sikkerhetsmessige grunner:

- Hormoner: Regner også med at mange kvinner er litt skeptiske til å dele hus med en annen mann i tilfelle man utvikler/den ene utvikler følelser for hverandre/en annen.

- Frykt for å bli voldtatt. Jeg sier ikke at alle menn er voldtektsmenn (de færreste er det), men det må uten tvil være noe som mange tenker på når de skriver at de helst ønsker en jente å dele leiligheten sin med.

Fortsatt uenig med meg?

I utgangspunktet tenkte jeg at jeg bare skulle framheve noen få setninger, men ser at det egentlig gjelder samtlige:

Praktisk:

- De fleste menn vet hva mensen er og hvordan det fungerer.

- Hvem i allverden sier det er lettere å komme overens med en av samme kjønn?

- Mengde klær man føler er OK å ha på seg, avhenger av hvilket forhold en har til vedkommende, ikke kjønn.

- Stereotype av kjønn, som alt annet.

Sikkerhet:

- Det er da virkelig ikke ukjent at man kan utvikle følelser for en av samme kjønn.

- Det insinueres jo at alle menn er voldtektsmenn. Kvinner begår overgrep òg.

*snip*

Det virker som om du forveksler like rettigheter og muligheter, med fullstendig balanse.

Poenget med likestilling er ikke at det skal være 50/50 fordelt med kjønn overalt, men at en skal ha like stor sjanse til å oppnå en ting, uavhengig kjønn.

[Gjest O___o]

Det virker som om du forveksler like rettigheter og muligheter, med fullstendig balanse.

Poenget med likestilling er ikke at det skal være 50/50 fordelt med kjønn overalt, men at en skal ha like stor sjanse til å oppnå en ting, uavhengig kjønn.

Da tror jeg du har misforstått hva jeg skrev.

[Gjest molecules]

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan du kan tro at det er diskriminerende å ønske en leieboer av samme kjønn. Ideen om likestilling er herlig, men for å være ærlig er det et uoppnåelig ideal. Det vil alltid være fordommer mot et kjønn og et kjønn som får mer goder enn andre.

Jeg står for at både menn og kvinner skal likestilles i et mye større grad enn det de er i dag, men å si at menn blir diskriminert i boligmarkedet, er bare tull.

Dine kommentarer:

- De fleste menn vet hva mensen er og hvordan det fungerer. Selvfølgelig vet jeg det, men dette er et godt eksempel på en av grunnene til at kvinner ønsker å dele leilighet med en annen kvinne. Oss kvinner kommer i dårlig humør, hyler av smerte og går rundt og føler oss som dritt når vi har mensen.

Mange menn, bortsett fra en kjæreste, som orker dette styret?

- Hvem i allverden sier det er lettere å komme overens med en av samme kjønn.

Ingen, men det finnes personer som er mer avslappet og komfortabel med å være rundt personer av samme kjønn.

- Mengde klær man føler er OK å ha på seg, avhenger av hvilket forhold en har til vedkommende, ikke kjønn.

Veldig sant, men du ba meg vise til praktiske grunner og dette er en av de. Hvis jeg delte et leilighet med en mann som jeg har nettopp har møtt (uansett om han er hyggelig o.l.) vil jeg ikke føle meg komfortabel med å gå rundt i huset i truse og singlet.

- Stereotype av kjønn, som alt annet.

Ja, det er det. Sier ikke at man skal IKKE leie til en mann pga. den stereotypiske mann, men det finnes nok kvinner som tenker slik.

- Det er da virkelig ikke ukjent at man kan utvikle følelser for en av samme kjønn.

Nei da, men hvis man er gammel nok til å leie en leilighet, regner jeg med at man har orden på sin seksualitet og vil dermed velge det kjønnet man IKKE er tiltrukket til.

- Det insinueres jo at alle menn er voldtektsmenn. Kvinner begår overgrep òg

- Begge kjønn begår overgrep, men likestilling eller ei, vil det finnes kvinner som vil helst bo med en annen kvinne pga. faren for dette.

Endret 4. mars 2013 av molecules

[Gjest O___o]

men å si at menn blir diskriminert i boligmarkedet, er bare tull.

Menn blir diskriminert på leiemarkedet.

Det er ikke noe " å si at " eller " bare tull ".

Menn BLIR diskriminert på leiemarkedet.

[Eriks]

Jeg står for at både menn og kvinner skal likestilles i et mye større grad enn det de er i dag, men å si at menn blir diskriminert i boligmarkedet, er bare tull.

Hvorfor er det bare tull? Da jeg så gjennom haugevis av boliger var det to ting som gikk igjen. Ingen krav til kjønn, eller kun kvinner. En sjelden gang var det 'menn foretrekkes'. Blant 'ingen krav' er det også sannsynlig at kvinner foretrekkes, uten at det sies høyt.

Jeg sier ikke at man trenger å(eller burde) fikse problemet, men å si at diskrimineringen ikke er til stede i boligmarkedet er sneversynt.

Endret 4. mars 2013 av Eriks

[flesvik]

Den største jobben kvinner kan gjøre for egen likestilling, er i mine øyne,

• å jobbe mer (ikke jobbe deltid)
  
• ta utdanning
  
• la mannen "slippe til" mer i hjemmet / ta et større ansvar for de hverdagslige oppgavene.
  
• la menn være oftere hjemme med sykt barn
  
• gi far større råderett i forhold til permisjonen.
  

Som kvinne, likestillingsforkjemper og rødstrømpe,

er det ikke først og fremst dresskledde menn i lederstillingene og de politiske vervene som er hva jeg anser som den største utfordringen i kampen for likestilling.

Joda, de byr på noen utfordringer de og,

men det er først og fremst de kvinner selv, deres syn på seg selv og sin posisjon.

Det er tungt og vanskelig å forsøke å debattere konsekvensene av deltidsarbeid / fulltids-husmødre - når disse kvinnene selv trumfer tilbake med

" jammen jeg som kvinne må selv få bestemme over mitt liv. å velge å ikke jobbe er også et valg - men det er mitt valg "

og

" om jeg vil være hjemme eller ikke er en privatsak.

min familie angår ikke deg "

Så du er med andre ord en totalitær kommunist som vil at staten skal detaljstyre folks private liv...

Da tror jeg du har misforstått hva jeg skrev.

Det er vel ikke så mye å missforstå. Du skriver jo svart på hvitt at du syns de områdene likestillingsarbeidet har mest å gjøre er de i hjemmet hvor menn er underrepresentert og i høyere posisjoner hvor menn er overrepresentert. Du skriver ingen ting om Like muligheter, plikter og rettigheter. Du skriver om lik fordeling. Og da kun lik fordeling der hvor det passer deg. Akkurat som alle andre feminister...

Det er rimelig forutsigbart.

Og du som sier at menn fremdeles henger etter i arbeid i hjemmet. Kan ikke du finne frem tallene for hvor mye fritid totalt menn og kvinner har etter allt arbeid både i hjemmet og betalt arbeid? (dvs 24 timer - tid på jobb - tid på husarbeid)

Forskjellen er 17,4 timer i måneden.

Jeg har tallene, men det er jo artig og se hver gang jeg spør en feminist om dette så nekter hun eller "klarer ikke" å finne det frem. For det gjør nok litt for vondt i ideologien hennes og komme med slikt...

Endret 4. mars 2013 av flesvik

[Guybrush]

Slik jeg ser det er det et stort område i Norge idag hvor menn generelt blir diskiminert på værste vis - og det er i forhold til barn. Mens man i hjemmet med tanke på omsorgsrollen, husarbeid osv har hatt enorm fremgang er det fremdeles slik at mange tenker på samme måte som på 50-tallet når det kommer til samlivsbrudd.

Jeg er helt enig i at menn har kommet seg mye når det gjelder fordelingen av arbeidsoppgaver i hjemmet,

men at det fortsatt er kvinner som primært får omsorgen for barn ved samlivsbrudd.

Jeg er bare ikke helt enig i fremstillingen av denne statistikken om at kvinner får omsorgen bare fordi de er kvinner

– jeg tror at det er mer sammensatt enn som så.

Det er ganske ironisk men også trist å se de som kjemper for likestilling på mange andre områder benytte den samme argumentasjonen de selv avviser.

Det er også slitsomt å hele tiden når den type debatter kommer opp måtte forklare at man selvsagt snakker om voksne oppegående fedre og ikke voldelige psykopater - noe som igrunn burde være unødvendig da man har lover som forbyr misshandling av barn.

Barnefordelingssaker er ikke så svart-hvite.

De er somregel mye mer sammensatt enn at « Mor får omsorgen – vel. Fordi hun er kvinne» .

Joda. Statistikken sier at mødre får oftere hovedomsorgen enn fedrene.

Men jeg tror vi må se det i et litt større perspektiv.

Kvinner tar oftere lengre foreldreperm / ubetalt foreldrepermisjon enn menn.

I hjemmet blir det ofte argumentert med

« Jammen, vi har råd til det, fordi mannen tjener så godt og vi ønsker ikke å sende barnet så tidlig i barnehagen »

Mor stagnerer ofte da jobbmessig, havner bakerst i køen av ansatte når det gjelder forfremmelser og bonuser.

Mor mister også div. rettigheter i forhold til trygd og pensjonspoeng.

Far jobber. Far jobber og kan klatre i jobben.

Når far jobber og klatrer i jobben, betyr det ofte litt mer jobb for far.

Kanskje litt mer overtid. Kanskje litt flere reisedager i året.

Mødre er oftere hjemme med sykt barn enn hva fedrene er.

Kvinner er ikke litt oftere hjemme med sykt barn – kvinner står for 3/4 av antall registrerte fraværs dager på grunn av sykt barn, mens menn står for 1/4.

Kvinner gjør fortsatt mer husarbeid enn menn.

Mødre møter oftere på foreldresamtaler osv. enn hva fedrene gjør.

Ofte foregår kommunikasjonen med skolen/barnehagen igjennom mor.

Mange kvinner jobber deltid.

De argumenterer ofte dette med at de ønsker å være mer med familien/barna.

Og i mange trivselsundersøkelser osv. viser det seg at mange kvinner foretrekker å være den som gjør mest husarbeid, være den som er oftest hjemme med sykt barn, være «den som ofrer karrieren» for familielivet

og mange kvinner trives med å arbeide deltid.

Mange kvinner gir også et uttrykk for at joda - de vil at fedre skal få en lengre permisjon - Men bare så lenge fedrenes permisjonstid ikke går ut over deres permisjon, og så lenge kvinnene ikke blir gitt muligheten til å få deler av den permisjonstiden.

I barnefordelingssakene er det ikke så svart hvitt at kvinner får mesteparten av omsorgen, fordi de er kvinner.

Den største jobben kvinner kan gjøre for egen likestilling, er i mine øyne,

• å jobbe mer (ikke jobbe deltid)
  
• ta utdanning
  
• la mannen "slippe til" mer i hjemmet / ta et større ansvar for de hverdagslige oppgavene.
  
• la menn være oftere hjemme med sykt barn
  
• gi far større råderett i forhold til permisjonen.
  

Som kvinne, likestillingsforkjemper og rødstrømpe,

er det ikke først og fremst dresskledde menn i lederstillingene og de politiske vervene som er hva jeg anser som den største utfordringen i kampen for likestilling.

Joda, de byr på noen utfordringer de og,

men det er først og fremst de kvinner selv, deres syn på seg selv og sin posisjon.

Det er tungt og vanskelig å forsøke å debattere konsekvensene av deltidsarbeid / fulltids-husmødre - når disse kvinnene selv trumfer tilbake med

" jammen jeg som kvinne må selv få bestemme over mitt liv. å velge å ikke jobbe er også et valg - men det er mitt valg "

og

" om jeg vil være hjemme eller ikke er en privatsak.

min familie angår ikke deg "

Så det du egentlig sier er at menn kommer best ut fordi de tjener mest penger, jobber mest, dør tidligst og har minst kontakt med barna sine...... Jeg kan gjerne bytte - vil du?

[Jalp]

TS:

Jeg synes initiativet ditt er prisverdig når du spør om hvordan menn oppfatter den diskrimineringen som rammer dem. Men jeg ser ikke poenget med å argumentere mot en oppfatning. Det kan oppfattes som bagatellisering.

Ellers er min frykt at diskriminering av menn vil medføre sår som vil prege samarbeidet mellom menn og kvinner i mange år. Problemet er at dette er såpass systematisk.

Man kan ta utgangspunkt i at likestillingsloven favoriserer kvinner. Allerede der er vi ute og kjøre. Så ser vi at de aller fleste offentlige instanser som skal påse at ingen diskrimineres på grunn av kjønn, totalt domineres av kvinner. Likestillingsombudet er radikalt kvinnedominert. Det sammer er departementet til Inga Marte Torkildsen. Det er disse som er premissleverandører for kjønnspolitikken, og det ser vi jo resultatene av. Kjønnsdiskriminering av menn er i praksis helt OK. Så ser vi akkurat samme slagsiden i mediene. Det er i all hovedsak kvinner som uttaler seg om kjønnsdiskriminering, og agendaen er nesten alltid kvinneundertrykkelse.

Mange menn er rasende. Jeg synes ikke det er rart men jeg er virkelig bekymret fordi jeg ser en trykkoker som er i ferd med å koke over. Raseriet handler om oppfatningen av urettferdighet og at man tildels blir møtt med latterliggjøring når man påpeker urett. Man ender til slutt opp med rasende menn som har fått et kvinnesyn som samsvarer med ekstremfeministenes mannssyn. Og da er idealene om like rettigheter og muligheter verd nada. Da blir det viktigste å vinne over motparten.

Vi er etter min mening farlig nær en korsvei der man må velge. Skal man unngå åpen konflikt må det aksepteres og erkjenne at også menn lider under alvorlig kjønnsdiskriminering. Spørsmålet er: Samarbeid mot faenskapet eller en ødeleggende kjønnskonflikt. Egentlig handler det om respekt .

Endret 4. mars 2013 av Jalp

[Gjest O___o]

Så det du egentlig sier er at menn kommer best ut fordi de tjener mest penger, jobber mest, dør tidligst og har minst kontakt med barna sine...... Jeg kan gjerne bytte - vil du?

Virkelig?

Var dette hva du kom frem til ut i fra hva jeg skrev?

[Gjest O___o]

Så du er med andre ord en totalitær kommunist som vil at staten skal detaljstyre folks private liv...

Du skriver ingen ting om Like muligheter, plikter og rettigheter.

- Neihei?

Hva med hva jeg skriver om at kvinner bør jobbe mer (plikt)

og at fedre bør få en lengre/bedre permisjon/srettigheter (rettighet)?

Og du som sier at menn fremdeles henger etter i arbeid i hjemmet.

(...) Jeg har tallene, men det er jo artig og se hver gang jeg spør en feminist om dette så nekter hun eller "klarer ikke" å finne det frem.

Fordeling av husarbeid i hjemmet

Fordeling av husarbeid - og skillsmisser/samlivsbrudd

Litt om hvordan utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet kan påvirke kvinner

Dagbladet går til og med så langt å kalle deltidsarbeid / hjemmeværende mødre for en kvinnefelle

Ønsker du å vite mer om likestilling, tall og statistikk rundt temaet og arbeidsfordelinger i hjemmet,

kan du sikkert finne mer om dette i

NOU: 2012:15

Og

NOVAs rapport 2012:8

Generelt vil jeg si at jeg synes at det å gå til personangrep og det å komme med negative karakteristikker av motdebattanten kun bidrar til å ødelegge debatten.

[flesvik]

Så du er med andre ord en totalitær kommunist som vil at staten skal detaljstyre folks private liv...

Du skriver ingen ting om Like muligheter, plikter og rettigheter.

- Neihei?

Hva med hva jeg skriver om at kvinner bør jobbe mer (plikt)

og at fedre bør få en lengre/bedre permisjon/srettigheter (rettighet)?

Og du som sier at menn fremdeles henger etter i arbeid i hjemmet.

(...) Jeg har tallene, men det er jo artig og se hver gang jeg spør en feminist om dette så nekter hun eller "klarer ikke" å finne det frem.

Fordeling av husarbeid i hjemmet

Fordeling av husarbeid - og skillsmisser/samlivsbrudd

Litt om hvordan utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet kan påvirke kvinner

Dagbladet går til og med så langt å kalle deltidsarbeid / hjemmeværende mødre for en kvinnefelle

Ønsker du å vite mer om likestilling, tall og statistikk rundt temaet og arbeidsfordelinger i hjemmet,

kan du sikkert finne mer om dette i

NOU: 2012:15

Og

NOVAs rapport 2012:8

Generelt vil jeg si at jeg synes at det å gå til personangrep og det å komme med negative karakteristikker av motdebattanten kun bidrar til å ødelegge debatten.

Så du greier ikke å bruke en standard sitatfunksjon på et forum. Og du greier ikke å finne frem enkle tall på hvor mye fritid menn og kvinner har etter at man har trukket fra arbeid i hjemmet OG betalt arbeid.

Kan ikke si at jeg er veldig overasket...

Her er tallene siden du ikke klarer det selv:

Fra SSB sin tidsbruk undersøkelse 2010

http://www.ssb.no/ku...-aar/2012-01-18

Som du ser så bruker menn totalt 7,37 timer daglig på arbeid (som sagt både inntektsgivende og husholdnings arbeid kombinert pluss utdanning). Mens kvinner bruker 6,79 timer daglig på det samme.

Månedlig blir det da:

- Menn: 221,1 timer i måneden

- Kvinner: 203,7 timer i måneden

Kvinner har altså 17,4 timer mer fri enn menn i måneden når vi tar med alt av arbeid.

Og du klager på at kvinner har for mye arbeid fordi de gjør mer i hjemmet (3,5 vs 3 timer daglig)...

Logikk anyone?

Og hva annet kan du være for enn totalitær kommunisme når du klager over hvordan folk velger å organisere seg i sitt privatliv i hjemmet? Det er jo eneste måten du kan gjøre noe med dette "problemet"

Og så og si alt av de argumenter du har kommet med her har gått på fordeling. Du vil ha lik fordeling der hvor det passer deg. Fordeling av hvor mye folk jobber, fordeling av hvor mye man tar i permisjon, fordeling i hvor mye husarbeid man gjør, osv.

Og nei å jobbe så og så mange timer er ikke "en plikt"... Igjen disse totalitære kommunistiske tendensene fra deg.

Jeg tror du burde slå opp ordet "plikt" i ordboka, også ordet "arbeid"/"jobb". For du har åpenbart ikke forstått hva de betyr. Hvis hvor mange timer du skal jobbe er som du sier "en plikt", da heter det ikke en jobb lengre, da heter det slavearbeid...

Og jeg vet ikke hvilke personangrep du snakker om, bortsett fra at jeg har kalt deg for feminist, men det har du jo også kalt deg selv så jeg ser ikke helt skaden.

Endret 4. mars 2013 av flesvik

[Gjest O___o]

" Goddag, mann! "

" Økseskaft! "

[Guybrush]

Virkelig?

Var dette hva du kom frem til ut i fra hva jeg skrev?

Enten det eller du innser ikke resultaet av det du prøver å få frem. Morsomt - jeg får mer og mer følelsen av at hele målet ditt med tråden er å trolle mannfolk på generell basis. Mitt særdeles forsiktige og objektive tilnærming til problemet rundt omsorg for barn ved samlivsbrudd ble behandlet på svært negativt og kritisk vis fra din side. Jeg så lite og ingen vilje til å se forbi egne gamle matriarkiske holdninger og annerkjenne kjønnene som likestilt.

Med andre ord - du vil ikke ha likestilling innen omsorg, men du nekter å godta forskjeller mellom kjønnene på andre områder - i ordboken tror jeg dette kalles en hykler

Og ja, du skriver at vi menn har det så himla mye bedre fordi vi tjener bedre (dette gjør vi fordi vi jobber lengre, har mer overtid) og fordi kvinner fremdeles har mer permisjon med barna (som du vet er det noe som heter pappaperm - det er svært mange kvinner som ikke vil gi fra seg mer av "sin" perm enn dette).

Rasjonell tenking tilsier da at du mener kvinner har det værre fordi de jobber mindre, er mer sammen med barna sine, har mer permisjon, har mer fritid - mens mannfolka kommer bedre ut fordi de jobber mer, derfor får en større lønnsutbetaling og resultatet er selvagt at man har mindre fritid, mindre tid med barn osv.

Hvis man kommer med uttalelser må man også akseptere å stå for konsekvensen av disse uttalelsene.

[Gjest O___o]

Hvis man kommer med uttalelser må man også akseptere å stå for konsekvensen av disse uttalelsene.

Hva jeg skriver og hvordan du tolker hva jeg skriver

- er to forskjellige ting.