Gå til innhold

Rask tid, langsom tid


Tornerosa

Anbefalte innlegg

Utsprungne Märthalijler lukter jaggu sterkt... :sprettoy: Men de er jo pene, og pent vil man ha.

Det ble 2 x 10 min på sofaen, oppdaget at der sofaen står nå, kommer solen inn gjennom blyglassvinduene klokka 13.10. Normale mennesker får visst ny energi etter powernaps har jeg hørt, men jeg blir bare fryktelig grinete av det.

Jeg kunne lagt meg igjen nå, da ville jeg våknet i 19-20-tiden i kveld, kanskje senere. Så jeg dropper det. Da vil jo vips alene-døgnet mitt være over. Prøver å se det fra den positive siden, at i stedet for å i morgen sove til jeg ikke orker lenger, må jeg nå hente Hyggelig Dame på busstopp klokka 9.40. Det er å madrugar for meg, når det er snakk om søndag. Hvorfor har vi ikke det samme verbet på norsk? Madrugar, et manko i det norske språk.

Men Hyggelig Dame har inspirert meg, dvs. genseren hennes gjorde det. Hun hadde en ufattelig vakker genser på seg, og den skal jeg nå strikke til meg selv, har allerede bestilt garn. Men fant ikke mønsteret på samme side, selv om modellen var avbildet med anvisning til garn og mengde, så jeg har sendt mail til forhandleren.

Så hva gjør man da?? Fem på tre. Litt kvalm, ble litt mye godis. Katta løper ut og inn av kattedøren, blir lurt av sola, tror det er varmt og vårlig, men så er det bare svinekaldt. Vinduene er skitne, det er temmelig rotete i visse områder og på visse overflater. Støvete. Og så er jeg tørst, hele tiden er jeg tørst, kanskje jeg har fått diabetes.

Det må en liste til. Og så må jeg utsette meg for en flue på veggen, for jeg er fryktelig god til å lure meg selv. Eller skeie ut, skråne rett ut av den smale sti. Men hvis jeg skriver det - selv om kanskje ingen leser så vil bare tanken på at noen kan lese det, kanskje bety at Pippisyndromet ikke får helt overtaket. "Nå må du legge deg, Pippi! Nei, Pippi, jeg vil ikke!!"

Hva begynner jeg med?

1. Kjapp overflaterydding, stue og kjøkken

2. Telefon til forbanna helvetes D-Link

3. Ta ned, brette og legge på plass rene klær, sette på ny maskin

Det får jaggu holde i første omgang.

1 - 2 - 3 :kosteskaft:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da må man stoppe opp litt, for nå er det Den Magiske Timen. Dave Brubeck spiller over anlegget, og solen er gull. Blyglassvinduene i to orangefarger, to grønnfarger og to blåfarger lager det mest fantastiske fargespill i taket. Og i luften, luften i stuen blir farget av en kombinasjon av de seks fargene. Lun, trygg farge, til og med katta blir liggende og se i taket.

Man kan si det tar sin tid. Stua begynner å bli, begynner å falle på plass. Men her må støvsuges. Rotet er imidlertid forflyttet til kjøkkenet, så nå står kjøkkenet for tur.

Jeg skynder meg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ble det stopp, gitt. Jeg begynte å sortere dvd'er i stedet. Nå er de sortert etter tiår, fra 30-tallet og fram til i dag. Samt at noen er sortert på nasjonalitet eller språk; spansk, italiensk, fransk, tysk, polsk, svensk, dansk og norsk. Den eldste filmen jeg har er Chaplins The Kid fra 1921, den nest eldste er Anna Karenina fra 1935.

Blåst på stua (såfremt man greier å lukke øynene for kabelsalatene), kjøkkenet litt sånn bob-bob.

En fis i havet. Det er egentlig helt andre rom det virkelig trengs en innsats.

Fabian Stang har rørt meg, jeg måtte grine litt.

Og også grine litt av utsagnet "Dette er mitt år!", av alle steder dukket det opp i et interiørmagasin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, klokka er ikke elleve engang. Og jeg som er så trøtt! Jeg pleier aldri å være trøtt på denne tiden, på denne tiden pleier jeg å våkne, uansett hvor trøtt jeg må ha vært tidligere på dagen. Nå begynner Aftenen, egentlig. Men spørs hvor lenge jeg holder.

Hadde gledet meg til å sove lenge i morgen, hele denne uka har jeg gledet meg til det. Men så må jeg altså stå opp klokka 09. Det er til å grine av.

Jeg har 51 filmer jeg ikke har sett. Sikkert like mange bøker jeg ikke har lest. X antall koke- og bakebøker jeg aldri har benyttet, x antall garnnøster som var tenkt å skulle bli til ulike plagg. Jeg har instrumenter jeg aldri spiller på, brettspill jeg aldri har spil. Matvarer og ingredienser i skapene er tiltenkt a og b, men kastes fordi de går ut på dato. Fjorten tomme blomsterkrukker, elleve ubrukte bilderammer i ulike størrelser.

Og jeg vet hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn random svar (fjortissen i meg).

ja, hvorfor ET hamster? Alle andre dyr jeg kan komme på i farten bortsett fra dådyr (og de er jo et ..dyr) får lov til å være en, hvorfor er akkurat hamster intetkjønn?

jo og så... aktiviteter, mine har krav på å ha en fysisk aktivitet hver. Eller kanskje ikke krav, jeg vet ikke om jeg ville sette hardt mot hardt, foreløpig årner det seg selv, men jeg er kanskje litt for opptatt av det med å kjenne på fysisk glede i disse dager hvor folk mest sitter stille. Men jeg lurer på om jeg er for opptatt av det. Kanskje de bare skulle få være som de er, hva er bra støtte oppfølging veiledning hva er å stole på at alle slags folk er bra folk selv om de ikke styrer livene sine akkurat som jeg gjør.

Regel nummer to er at alt skal være i gåavstand :ler:

Ikke tull, asså! Men dette er Oslo, det er bare ikke snakk om at jeg skal sitte i en eller annen bilkø for å levere på den andre siden av byen etter skolen.

Mine er heller ikke noen ballvinnere helt, men jeg tror de liker treningene sine likevel og at noen er mye bedre er noe de bare godtar og ikke ser ut til å deppe over? Men mulig jeg er veldig naiv :fnise:

åja, så var det det med kvinnedagen, jeg lever nok også i boble, faller meg liksom ikke inn at noen fortsatt har sånne holdninger som du hørte på radio. På jobben min er en person en person, at noen av oss går i høye hæler er bare litt ekstra krydder. Hvem i alle dage ER de folka som tenker sånn? Ikke på tull. Og hvorfor, hva er motivasjonen for å måtte føle seg bedre enn kvinner? Jeg lar være å tippe, det er for lett å tillegge dem svake motiver.

Hmmm, er litt sliten, spørs om det blir forståelig noe av dette.

hadde nabokonetreff i går vet du. Anbefales. Veldig lavterskel. Rydda unna det grøvste og åpnet noen potetgullposer. Fant frem noen gøye spill og vin, men begge deler hadde de med selv også. Fikk jente- og gutte-tp-spørsmål i vertinnegave. Viste seg at jeg er best på guttespørsmål. men det er egentlig ingen bombe.

:ler: jeg husker du sa det der om at det bare ble vanskeligere da jeg hadde bittesmåbarn og syntes det var dødstøft, du tok nesten hele motet fra meg. ikke si sånt til slitne småbarnsmødre flere ganger, lat som ingenting! mener det

og den gang var jo ikke dine 4 og 6 engang.

Og niåringer på kjøpesenter? Jeg henger til stadighet på cc-vest (fordi jeg bor her, liksom) og her er det ikke snev av sånt. Selv om oslo vest liksom er værst på ca alt. Ble litt glad nå.

Forøvrig kjøpte jeg meg C og D i dag. Kjøper aldri blader, crazy woman i dag. Men ikke Kamille asså. Skal noen lære meg å vare gammal liksom.

lenge siden du har vært en fritidstur i Oslo eller?

Så kan jeg vise deg hvor mye bedre middag er enn smågodt.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klips: Det blir lettere. Og morsommere! Jeg sverger!

Man kan dra til London og se ting som alle vil se, man kan ha spillkvelder hjemme der alle kan være med på like fot og spille samme spill, man kan se film sammen som alle får noe ut av, man kan ha interessante samtaler (det kan man med mindre barn og, for all del, men ja...), gå fine kveldsturer sammen og man kan komme hjem til ferdig lagd middag (har ikke opplevd det selv, men hører rykter om at det går an), man kan lage arbeidslister der man fordeler husarbeidet på alle som bor der (dessverre gjerne i kombinasjon med økonomisk motivasjon). Pluttselig har man store, fornuftige og mer likeverdige folk i hus som man slipper å snakke til med litt høyere mothereese-tonefall. Deilig! Jeg lover!! (kjenner jeg ikke gidder å gå inn på temaet jenter og pubertet her, får eksem bare ved å tenke på det, men det som er så fint med jenter og pubertet, er at svingene går begge veier. Så om det er dramaqueen-utbrudd i det ene øyeblikket, så er det fornuftig, søt og god i det neste, og da er alt glemt).

Så må jeg bare kommentere dette med barn på kjøpesenter på lørdag formiddag, det kunne så vel vært mine barn du observerte og tenkte ditt om (og meg som mamman deres...). Helt ærlig: hva er så tragisk med at de er på samme sted til samme tid som du selv? Voksne har også godt av å være ute i det gnistrende været vet du ;)

Mine barn er ikke "kjøpesentervankere" i den forstand at de er på kjøpesenter hver ettermiddag. Ikke ukentlig engang. Men de syns det er kjempestas å i blant reise på senter sammen med en venn eller i en liten flokk. Da har de med seg oppsparte penger, kjøper seg burger, kaffelatte, titter på ting de ønsker seg, gjør sine små innkjøp, deler chips og milkshake på BurgerKing mens de fniser og skravler. Da føler de seg som store, urbane og selvstendige kaffelatte-drikkere. Hvorfor skal voksne mennesker som selv befinner seg på samme senter tenke dårlig om meg og mine barn av den grunn?

For mine barn er dette stor stas - de føler seg store, uavhengige og fri. De gjør rett og slett som unger alltid har gjort - øver seg på voksenting, utforsker voksenlivet. Og kaféliv, produkter, mote, konsument og det å dele en chips på BurgerKing er en del av vårt samfunn. Jeg orker ikke at andre voksne skal se med skjevt blikk på mine barn (eller på meg som uansvarlig mamma!) hvis de råker på dem på senteret vårt. Barna mine lever ellers liv som består av hver sin omfattende aktivietet som bedrives ute mange ganger hver uke (utendørs), lekser og skole og hjemmeliv/venneliv. Jeg vet alltid hvor de er og hva de gjør, de lever fornuftige og dessverre litt for gjennomregulerte liv. Som i blant innebærer et lite frislipp på kjøpesenteret, fnisende med lommepenger, dollartegn i øynene og is.

Jeg tenker våre kjøpesenter er klimatilpassede handlegater/torg der folk går for å handle, og for å være der det er andre mennesker, drikke kaffe, se på folk, treffe kjente, få impulser. Litt mer grellt og ikke fullt så koselig som en travel handlegate/torg i land med bedre klima, men drivkraften er kanskje noe av den samme? (og nå høres det sikkert ut som jeg tilbringer mye tid på kjøpesenter, men det gjør jeg ikke. Men har gjort, i andre perioder i livet. Og som gammel skal jeg bli en av de kjerringene som treffer andre gamle på kafé på nærmeste kjøpesenter hver formiddag!)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når du sier det sånn... :)

Det hele handler nok litt om diverse dårlige erfaringer jeg har hatt det siste året, etter at Det Gigantiske Senteret dukket opp - på den andre siden av gaten fra skolen. Mer om det senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann Tornerosa :)

Jeg drømte om deg i natt, og da jeg våknet gikk det opp for meg at jeg ikke hadde lest noe fra deg på lenge. Så da måtte jeg inn og "finne" deg. Synes det er veldig rart at jeg kan drømme om ett menneske jeg aldri har møtt eller har noe personlig forhold til :klo: Men det må jo bety at du og din historie har gjort inntrykk på meg.

Ha en fin dag Tornerosa, og jeg håper jeg er sanndrømt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ler: Det har jeg også gjort, Sommersol! Det er vel nærmest en "folkesykdom" i vår tid, at man får et forhold til rare nicks på en skjerm. Så du håper at du er sanndrømt? Vant jeg en million? FEM? :danse:

Kjøpesentre. Det er mulig jeg er litt vel engstelig. For så klart, en planlagt økt på senteret sammen med venninner og noe kronasje i lomma - jeg skjønner jo veldig godt at det kan være stas. Men det har vært så mye greier rundt det hele... Det startet med at ungene fikk et av landsdelens største kjøpesentre et steinkast unna skolen sin, og med at gjenger av unger begynte å henge der rett etter skoletid. Dvs. mellom 14 og 16, "ulvetimen" (den tiden på døgnet da ungene gjør akkurat hva de vil - foreldrene er på jobb :ler: ). Så hadde vi en periode hvor nasking var et hett tema. F.eks. kom karene fra Rema'n på skolen for å bli dus med ungene - for å forebygge mer nasking.

Splitt og hersk blant ungene; hvem skal få være med på senteret, hvem har lov, hvem har penger, hvem spanderer godteri... Du aner ikke all driten som har vært, episode på episode. 11-åringer utstyres med 1000 kroner for å traske rundt på senteret og "kjøpe seg noe". Shoppegenene er i fri og vill utfoldelse, det er noen av disse jentene jeg virkelig får hakaslepp av. Jeg har ikke lyst til å bygge opp under denne trenden, den skremmer meg. (Siste nå er at to... Nei, for gjenkjennelig, men en skikkelig skrekkhistorie nådde meg for øret i forrige uke).

Men klart, nå blir de tolv som perler på en snor, det skal ikke være uaktuelt at de får ei senterøkt i ny og ne. Men ikke 9-åringene. Det mener jeg virkelig. Da skal jeg være der selv, i såfall, om ikke annet så i etasjen over... Min frøken 9 og tre av hennes venninner skulle handle bursdagsgaver på minisenteret. De ble i tre timer, alle foreldrene trodde at barna hadde gått hjem til en venninne. Så viser det seg - de avslørte seg galant - at de hadde bedrevet filmopptak mens de var der, med den enes mobil. I fri utfoldelse, herjing med handlevogner, tull og tøys blant reolene. Jeg så det ikke, men en far var så ille beskjemt at datteren måtte be om unnskyldning til senterledelsen... Så var da kanskje også denne jenta den mest "skyldige". Min er for pysete til slikt. Tror jeg.

I hvertfall...

...nei, må ta bussen nå. Konkluderer senere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... Konklusjonen er... Det er vel snakk om en slags "totalbelastning" her. Det er en del elementer i jentekulturen (11-12-åringene) som er i ferd med å utvikle seg som jeg ikke har særlig sansen for. Løsgjengeri på kjøpesenter er i ferd med å utkrystallisere seg som en ingrediens, så jeg er litt engstelig. Kanskje jeg ikke har noen grunn til det. Men som sagt, siste tids hendelser...

Uansett. Klart det ikke skal være noe totalforbud mot kjøpesentervanking. (Dog får ikke 9-åringen lov tli å være der alene foreløpig, det er stor forskjell på 9-åringer og 13-åringer). Det er senteret som oppholdssted og "fritidsklubb" jeg får litt hetta av. Men du har rett, Kosemose, kan hende bør Frk. Nesten 12 år få friere tøyler og velsignelse til å gå alene på venninneshopping. Hvis hun først tjener seg noen kroner... :roll:

Og:

Helt ærlig: hva er så tragisk med at de er på samme sted til samme tid som du selv? Voksne har også godt av å være ute i det gnistrende været vet du ;)

Hehe, jeg var der ikke! :flau:Dvs. jeg skulle ikke vært der, var det ikke for at jeg trodde jeg skulle få meg en Bedre Kaffe en stakket stund etter å ha blitt barnløs for et døgn... Og så er det litt langt inn til byen... Barn har dessuten bedre av frisk luft enn hva voksne har, det er jeg overbevist om! :ler:

Nok om det. Faktisk kjenner jeg at å la mine egne to gå alene sammen og shoppe på senter er langt mindre problematisk for meg enn å slippe den eldste løs sammen med vennegjenger. Så det handler kanskje om noe litt annet enn selve senteret.

I går kveld var jeg på øving. Kom hjem og innså at jeg hadde låst meg ute, nøklene lå i lomma på den andre jakken... Å ringe på og ringe var nytteløst, der inne sov man som steiner. (Regner med at de hadde våknet av brannalarmen... :sjenert: ). Så jeg måtte ta meg avgårde til venninne, i snøføyka, hun har ekstranøkkel. Årna sæ.

Så greia: Jeg snakket med dirigenten, litt sånn tilforlatelig i pausen. Slang ut av meg noe med ønsket arbeidssted, litt sånn spøkefullt men likevel i alvor. Og han reagerte på en måte som gjorde meg litt... yr. For jeg hadde vært perfekt til x og x, mente han, og akkurat nå er det varslet endringer som... :overrasket: "Vi er alltid på jakt etter de rette folka, og..." :hakeslepp: Men altså. Det er ikke han som bestemmer, selv om han er oppe i systemet. Kanskje han bestemmer litt, jeg vet ikke. Jeg lurer på om jeg bør sende en åpen søknad, gjøre meg synlig. Syndig, skrev jeg først. :ler:

Æsj, ikke tenk for mye på det. Det er nok uansett endringer som ligger litt fram i tid. Jeg vet ikke. Google litt, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle liksom tillate meg selv å jobbe med eget prosjekt. Jeg prøvde i dag, jeg prøvde mange ganger forrige uke. Det føles som en livsnødvendighet, og iom at jeg jobber såpass mye ettermiddag/kveld/helg, synes jeg at jeg fortjener det. Men det går jo pokker ikke. Det er altfor mye som skjer, det kastes på meg og jeg får ikke ro nok, jeg greier ikke ignorerere. Jeg har sendt 30 e-poster i dag.

Jeg MÅ ha ei hel økt snart. Ei lang, herlig økt med fordypning i KP-prosjektet. I morgen, jeg må prøve i morgen. Må komme et skritt videre nå, har stoppet helt opp. Nå som jeg var så nær avslutning på første etappe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puste med magan, kanskje? Puster så overflatisk at jeg blir helt kald i halsen. Jøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn, da har jeg sendt e-post til min kommende sjef(!) hvor jeg etterspør informasjon om sakene. Skriver bare at jeg er interessert i å vite om hva som skjer, om hvor langt man er kommet i planleggingen og sånt.

Jepp. Jøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alle bordene mine er opptatt, og skulemetoden fungerer ikke. Pokker. Men jeg har spist mitt alpebrød med brie, det er blitt frokost tre dager i uka. Og jeg er halveis nedi kaffeglasset. Dette får være min store hemmelighet - jeg bruker altfor mye penger på café for tiden. Dog føles det som en livsnødvendighet for å overleve...

For jeg innser at jeg bare MÅ holde ut til sommeren. Dvs. til litt uti mai, da roer det hele seg. Det er to måneder igjen. To måneder hvor jeg kommer til å puste overflatisk, ha hjertebank og dårlig samvittighet for alt fra kosthold (hvor ofte lager jeg "skikkelig" middag for tiden?) og tid sammen med ungene (mandag så jeg den eldste i 20 minutter, sett bort fra den hektiske halvtimen på morgenen - noe som er litt for vanlig for tiden).

Ja, jeg SER at det er galskap. Jeg er altfor snill. Kortsiktig snill. Jeg lar dem få lov til altfor mye, de får ja til altfor mye. "Mamma, jeg og A spiser middag hos S i dag, er det greit? Og så skal vi bake etterpå." Jeg bør si nei. 1) fordi hun har masse lekser hun må gjøre og 2) fordi jeg knapt har sett henne på hele uka og 3) fordi disse bakeprosjektene tar litt av for tiden. For all del - positivt at de vil bake. Men det går i kaker og kjeks og boller. Og det spises jo. Men jeg sier ja, for "det sosiale" er jo så viktig, må vite. Og med det halvveis bedritne jentemiljøet i klassen - jeg kjenner jeg er redd for at hun ikke skal være med. "Kan S overnatte på fredag, mamma?" NEEEEI! kjenner jeg. "Ja... Det kan hun vel?" sier jeg.

Altfor snill. Og jeg greier ikke komme meg ut av det, ikke nå, ikke i vår. Nå må jeg bare stå løpet ut, så skal jeg virkelig prøve å være steinhard fra høsten av. Ikke bare prøve, jeg MÅ. To ting hver. Så kan de velge to andre ting neste år igjen. Jeg vet at det blir fryktelig vanskelig for dem å velge. Jeg vet at den minste kommer til å velge bort korps. Noe jeg synes er fryktelig synd, for jeg ser at hun er ganske ivrig og har hatt veldig fin framgang med instrumentet. Dessuten er hun her sammen med et par jenter hun ellers ikke er sammen med. Jeg ønsker for henne flere ben å stå på, hun har en tendens til å klikke sammen med én venninne. Det blir så sårbart. Og så består aspirantkorpset av bare sju unger, og hovedkorpset holder på å rakne helt. Så jeg får til og med dårlig samvittighet overfor korpset (!) om hun slutter. Og overfor dirigenten hennes, han er helt super.

Nå kjenner jeg det igjen - jeg puster bare med halsen. Bare å fordype seg i dette gjør at jeg blir stressa.

Tenk om jeg til høsten har

1) ny jobb

2) unger som trenger kjøring bare én gang hver i løpet av uka

Det hadde vært noe, det. Tror jeg. Eller kanskje ville ny jobb betydd knekt nakke. Kjenner jeg blir litt svett av tanken på å skulle inngå i noe større, med flere, å jobbmessig bli evaluert og sett på. Vet hva jeg har, ikke hva jeg ville fått.

Pyse.

Har ikke fått svar fra han sjefen.

Det hoper seg igjen opp med e-post-kladder. Jeg var nede i elleve i går, nå er jeg igjen oppe i tjuetre.

Må fjerne nok en død fugl under hjørneskapet på kjøkkenet - oppdaget den for tre dager siden. Og så må jeg stake opp dusjen, den er temmelig tett igjen. For ikke å snakke om få fikset det trådløse nettet/routeren så også den stasjonære kommer på nett og så jeg kan bruke den for å gå inn i nettbanken og betale regninger som forlengst har forfalt... Og ikke minst få brukt den trådløse skriveren igjen. Begynner å bli litt krise nå. Har ringt D-Link flere ganger, men det er kø, kø, kø, gir opp etter 15 minutter. Og de har svinedyre tellerskritt, svina. Ikke vært i nettbanken på altfor lenge, får bare den idioitiske Java-beskjeden. "Du har ikke Java." Visst pokker har jeg Java! Den nyeste versjonen, til og med. Men neida, kommer ikke inn hos banken. Kunne gjort det fra den andre maskina, men den kommer altså ikke på nett... :roll: Og ungene klager; "Når skal du fikse det nettet!?! Har du ikke gjort det enda?"

:ler: <---- Krampelatter

I dag skal jeg sitter her i rolig majestet fram til 13.30, da kommer ei dame hit som jeg skal ha et møte med. 50/50 jobb/privat. Og så skal jeg møte storejenta på busstoppet borti gata her, og kjøre henne på øving. Håper hun får sitte på med noen hjem igjen, jeg har sendt sms men ikke fått svar. For jeg skal kjøre den andre ungen pluss to til på trening, jeg rekker ikke begge deler. Kommer til å være hjemme mellom 16.30 og 17.15, er hjemme igjen 19.30. Kommer til å se eldste i 13 minutter i bilen, samt etter klokka 20.00.

Og i morgen skal jeg til nabofylket, kommer hjem utpå ettermiddagen, de må være hjemme alene en stund. Pokker, ser nå at eldste skal på greier til 17.00. Da må jeg skynde meg. Må vel ta med den yngste, så hun slipper å være hjemme alene enda lenger. Vi må da finne på noe i byen mellom 17 og 18.45, litt lite å gjøre på å kjøre hjem og så ned igjen. Så er vi hjemme til slutt, 20.30.

Bare for å klage litt, lissom. :roll:

Nå går hun dama...! Mitt bord! :lur:

Endret av Tornerosa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn, mye bedre. :)

Kjempestore jenta mi, straks 12 år. Hun har laget en fantastisk tegneserie, jobbet masse med den i går, skolegreier. Den er virkelig bra. Artige figurer med artige navn, og vitser som det virkelig er snert i.

Og så har hun fått hull i ørene, omsider. For stakkar, moren hennes er av den håpløse oppfatning at gjennomhulling av kroppen til småpiker både utfordrer nervebaner og allergier. Men i en alder av 12 år har hun altså fått lov. Meget fornøyd, er hun. Og det er bra, for ellers er det mye hun ikke er så fornøyd med. :ler: Leggetider, strømpebukser, brødskiver, lekser generelt, min motvilje mot "Unge mødre" og andre slike oppbyggelige program. Listen er lang. Men de er vel programmert slik, 12 år gamle jentunger. I hvertfall de som skal konkurrere mot sin alenemor. Det er visst et syndrom, dette, i følge familievernkontoret. Jeg måtte be om litt rådslagning denne uka. Det er så vanskelig å være den som både stiller spørsmålene og gir svarene, alltid, alltid alltid. Selv om jeg mener at jeg har godt over snittet evner når det gjelder foreldrekompetanse, så kan en stakkar bli ganske matt og forvirret til tider...

Sitter her og tenker på hva jeg kan glede meg til. Jeg burde jo kunne glede meg til helg, for eksempel. Men jeg gjør i grunnen ikke det. Kanskje jeg kan glede meg til påske. Da får jeg for det første Chile-relatert besøk, fredag - tirsdag. Men jeg er usikker, det er ikke ubetinget, i hvertfall. Litt engstelig for å skulle være vertinne over så mange dager, selv om jeg vet at dette i utgangspunktet er et veldig uformelt og avslappet prosjekt... Men likevel, det er noe med å ikke få være alene på så mange dager. Jeg kan bli gretten, jeg kan bli frustrert, jeg kan bli lei. Andre halvdel av påsken er ungene hjemme igjen. Vi har ingen planer, og det burde jeg selvfølgelig glede meg til og over. Kan godt si at jeg gjør det. Men sannheten er vel at jeg gruer meg litt. Til unger som kjeeeder seg, til å føle at jeg ikke har lyst til å gjøre noe som helst, til å kjenne på at vi skulle gjort det som "alle andre" gjør - peser rundt på ski eller henger med venner.

Men altså, glede seg til... Det er jo ting jeg ser fram til. Men det meste har heftelser ved seg - jeg gruer meg i tillegg. Det er en del ting som skal skje som forsåvidt er lystbetont og spennende, men det er så mye som kan gå galt. Og det er så mye jobb. Jeg blir matt og sliten av å tenke på det, i stedet for å kjenne at jeg gleder meg. For det krever så mye av meg.

Sommerferien, da? Jeg kan jo glede meg til juli måned, f.eks. Da har jeg ingen planer, og heller ingen jeg må legge planer for. Med andre ord - jeg har fri. Men gleder jeg meg? Det er jo dessuten så lenge til... Nei, her må det tenkes mer kortsiktig. Jeg kunne gledet meg til torsdagen, har planlagt å sammen med to venninner ha en uteaften. Men jeg har ikke barnevakt foreløpig, og jeg ser ikke helt hvordan jeg skal løse det. Så kunne jeg også gledet meg til lørdagen om tre uker, da er jeg invitert i 40-årsdag. Da må ungene overnatte hos venninner, tenker jeg. Jeg kjenner knapt andre som skal dit, da. Så er litt usikker på hvorvidt jeg gleder meg.

Nei, jeg tror jeg ganske enkelt skal gå over gata til Rema'n og kjøpe meg en :sjokolade: . Den vet jeg i hvertfall å glede meg over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blondine kommer inn på et bankkontor i Oslo og ber om å få et lån. Hun sier at hun skal sydpå i Europa på forretningsreise i to uker, og er nødt til at låne 5.000 kroner.

Bankmannen sier at han behøver en form for sikkerhet for lånet.

Blondinen gir ham da nøklerne og vognkort til en splitter ny Mercedes som står parkert på gaten utenfor banken.

Dette fungerer fint og banken aksepterer bilen som sikkerhet for lånet.

Bankmannen og de andre i banken får seg alle en god latter på blondinens bekostning, som bruker en Benz' til 1.8 millioner som sikkerhet for et lån på 5.000 kroner.

Han kjører så bilen ned i bankens garasje og parkerer den der.

To uker senere kommer blondinen igjen og betaler de 5.000 pluss rente 31 kroner tilbake.

Bankmannen sier til blondinen: "Vi er meget glade for at De ville låne hos oss, men vi er alle en smule forvirret... Mens De var borte sjekket vi Dem og oppdager, at De er multimillionær. Det, som forvirrer oss er, at De behøvde å låne 5.000 kroner?"

Blondinen svarer: "Hvor ellers i Oslo kan jeg parkere min bil i to uker for 31 kroner?!"

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Klips: Det blir lettere. Og morsommere! Jeg sverger!

Så gøy :) Men jeg synes det er lett nå, asså. Det jeg skrev refererte til da de var babyer og sånn, nå er de 9 og 7 og ikke noe problem i det hele tatt, bare kos :)

(Måtte få det på det rene, jeg er så takknemlig for hvordan jeg har det nå, nemlig, så ville ikke noen skulle tro jeg klager. Fordelen er jo at siden jeg syntes det var så slit med babyer, så syns jeg det er helt suverent å kjøre til en håndballhall kl. 9 søndag morgen og denslags, bare fordi jeg er så takknemlig for å slippe å ha skrikende uforutsigbare smårollinger :ler: Helt sant!)

Men nå handler vel debatten om noe annet her, skal lese meg opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Debatten handler om en nesten-tolv-åring som legger igjen beskjed på svareren min, etter at hun har ringt og bedyret at "jeg har lyst på noe godt" og sagt at hun akter å lage eggedosis for tredje gang på én uke, og fått nei: "Jeg ville bare si at det er ganske frekt å bare legge på når noen snakker til en!"

Ja, jeg la på. Jeg måtte legge på, for hun skulle diskutere, diskutere, diskutere. Du kan spise mat, sa jeg. Hvis du er sulten kan du spise mat, du finner alltids noe å spise som ikke involverer en desiliter sukker. Hun gir seg ikke, og til slutt får hun beskjed om at vet du, dette diskuterer jeg ikke noe mer, og dermed et klikk i øret. Hun får bare mene at det er "frekt".

Den som hadde hatt en slik liten baby som dama på nabobordet bysser i armene sine! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jajajaja, her sitter mann, katta i ball og med høyt inntak av sesam & fibre FINN CRISP og vellagret Norvegia. Samt drikke. Sånn blir det. Phu.... Torsdagskveld fra Nydalen. Og HAHH! har fikset det trådløse! Det skulle ikke så mye til, litt flaut, egentlig... Har dessuten fjerna den døde fuglen samt satt på en vaskemaskin. Og introdusert nesten-12-åringen for flere musikallåter, det er liksom hennes greie for tiden. En stund siden nå, da. Hun har forhåpentligvis sovet i en time nå.

Java er fortsatt et hatobjekt.

Skal til nabofylket i morgen. 80% privat, 20% jobb. Tror kanskje jeg gleder meg litt. Har bestemt meg for å ta tog i stedet for bil, jeg blir så fryktelig trøtt bak rattet, litt småfarlig.

Veldig bra, egentlig. Tidligere i kveld var jeg superfrustrert (unger), det var svart - men så går det over. Det vanskelige blekner og jeg føler at "det er vel egentlig ikke så ille..." Og så varer følelsen, helt til neste gang jeg må slåss. Og det blir jo ganske snart. :) Jaja, nuvel.

Skulle hatt litt sjokolade nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knallvær, igjen. Skulle egentlig ønske det var ruskevær, så kunne jeg bo i sofaen med god samvittighet... :sjenert: Men neida, det er noen få minus og gnistrende sol - og fortsatt hvitt. Man burde ut i den friske luften, man burde pakker unger og ski inn i bil og kjøre til et sted man gjør sånt, går på ski. Jeg vet ikke hvor man gjør sånt, egentlig Eller man burde ta med seg unger og akebrett rett bortenfor her, herje litt. Vedder på at det er masse folk der allerede. Eller i det minste burde man ut og gå en lengre tur. For det er jo helligbrøde og intet mindre enn skam å sitte inne en hel lørdag når det ser ut sånn på utsiden.

:sukk:

Men 11-åringen forsvant til en venninne for halvannen time siden, jeg stod opp for en halvtime siden og sitter i pysj i sofaen, minsta ved siden av meg og leser bok og ser på tv, samtidig.

Helgas tidspunkter er 18.00 - 19.30 i kveld, og 17.00 - 20.00 i morgen, det siste må jeg bruke en time på til i dag, til foreberedelser.

Hva har jeg lyst til? Treffe noen mennesker, gjerne utendørs(!), deretter dra hjem (til dem!) og lage middag, spise sammen. Kanskje til kvelds, lørdagskveld sammen med noen. Så slitsomt, kjedelig og intetsigende å være helgas ubestridte kreative leder, den eneste, diktatoren, alltid, alltid.

Men som vanlig skal jeg prøve å gjøre det beste ut av det.

Endret av Tornerosa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...