Rask tid, langsom tid

[attegløyma]

Eg seier det igjen; lektor... Dei fleste skular som tilset folk utan ped.sem har ein klausul på at kandidaten må ta ped.sem innan ein viss tid. Skoleeierne ein ordne det på eit vis, ofte internt. Hadde eg jobba so lektorno hadde eg hatt 490 000 i året før tillegg, og moglegheit til å gjere ein del av jobben heime på kveldstid når junior sov. Stabilt, trygt, engasjerande og godt betalt.

[Tornerosa]

Ja, du sier det igjen... En lærerjobb er ikke det aller fjerneste for meg, for å si det sånn. Er tross alt dobbelt belastet hjemmefra... Og jeg har prøvd meg innen undervisning. Relativt mye i barneskolen, to semestre på universitetet samt at jeg har holdt en tre kurs i fremmedspråk for unge voksne og for gamle voksne. Så jeg vet jeg kan. Men vil jeg? Veldig usikker. Barneskole - uh, lei av unger. Ungdomsskole - uh, redd for pubertale. Videregående - i såfall hvilke fag? Jeg ville satt kjempehøye krav til meg selv, krav om å være way ahead ungdommene jeg skulle undervise. Språkfag, jeg hadde taklet spansk i søvne. Norsk, det hadde vært en mulighet, men ville krevd ganske mye egenstudering. Jeg kunne hatt drama valgfag, hvis det er noe som heter det. Og det er vel det. Jeg burde taklet samfunnsfag, men nei, bare den delen av faget som er vinklet i retning av egne studier. Historie? Ikke interessert nok.

Og med ansettelse på en videregående skole, og med krav om at ped.sem taes innen en viss tid - hvordan skulle dette avvikles? Ved at man studerer ved siden av, og får mulighet til å ta praksis i arbeidstiden? Altså studerer ved siden av full jobb?

Kjenner at hjertet får krampe bare av tanken.

Aller helst vil jeg jobbe med events, innen barnekultur. Det er hva jeg aller helst vil.

[attegløyma]

Skal du studere ved sia av må du unngå norsk. Kva med å undervise på ei musikk, dans og dramatiske? Når vi har det her må de ha det der! Kva med drama i lærerutdanninga? Altså at du underviser lærar og førskulelærarar? Ped.sem e'kje vanskeleg, og då eg var på ungd.skulen hadde eg 22 t i veka, vgs er heller mindre så dit eg har forstått. Eg var kontraktlærar og, det tar krefter, men lærarjobben er grei. Så berre vêr restriktiv med kontraktlærar og unngå norsk medan du studerer, så går det greitt. Dersom du er lærar har du jo vinterferie og haustferien til å sprenglese, tider du no er på jobb.

[Cumulus]

Læreryrket er helt topp. Jeg får masse energi av å være lærer. Jeg får lov til å snakke mens mange hører på, flere timer for dagen! Og feriene, jeg elsker feriene. Høst og vinterferien blir det en del jobbing men det er jo noe man styrer selv. Jeg elsker at hver dag har sin rutine, sin farge. Mandag er deilig for da har jeg bare to timer med to favorittklasser, torsdag er heftig med fire timer på rappen. Men det er deilig at etter torsdag er det fredag, og så er det helg... Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok steget etter 10 år i et helt annet yrke. Men det første året var knallhardt!

[Tornerosa]

Skal du studere ved sia av må du unngå norsk. Kva med å undervise på ei musikk, dans og dramatiske? Når vi har det her må de ha det der! Kva med drama i lærerutdanninga? Altså at du underviser lærar og førskulelærarar? Ped.sem e'kje vanskeleg, og då eg var på ungd.skulen hadde eg 22 t i veka, vgs er heller mindre så dit eg har forstått. Eg var kontraktlærar og, det tar krefter, men lærarjobben er grei. Så berre vêr restriktiv med kontraktlærar og unngå norsk medan du studerer, så går det greitt. Dersom du er lærar har du jo vinterferie og haustferien til å sprenglese, tider du no er på jobb.

Hvorfor må jeg unngå norsk? Norsk er egentlig et av fagene jeg tror jeg ville likt best.

Skjønte ikke helt - "undervise på ei musikk, dans og dramatiske?" Jeg har jo ingen utdanning innen verken musikk, dans eller drama. Drama valgfag kunne funket, men jeg ville nok ikke hatt det nødvendige grunnlaget for å undervise på dramalinje. Ergo ville det også vært veldig feil å skulle undervise slike fag på høyere utdanning - der må de jammen kreve at folk har fordypninger og vel så det i dissse fagene...

Ang. sprenglesing i høst- og vinterferie... Da må læreryrket være veldig mye mindre anstrengende enn hva jobben min pr. i dag er. For når jeg endelig har ferie er jeg ikke i stand til noe som helst, annet enn å komme til hektene... Å skulle fylle all ledig tid med studier, når man i utgangspunktet jobber fullt, tror jeg ikke jeg er i stand til. Hadde jeg ikke vært alene med de to, så kanskje. Men ikke som situasjonen er, jeg tror jeg ville knekt nakken.

Fryktelig negativ nå, men... Prøver bare å være realistisk.

Læreryrket er helt topp. Jeg får masse energi av å være lærer. Jeg får lov til å snakke mens mange hører på, flere timer for dagen! Og feriene, jeg elsker feriene. Høst og vinterferien blir det en del jobbing men det er jo noe man styrer selv. Jeg elsker at hver dag har sin rutine, sin farge. Mandag er deilig for da har jeg bare to timer med to favorittklasser, torsdag er heftig med fire timer på rappen. Men det er deilig at etter torsdag er det fredag, og så er det helg... Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok steget etter 10 år i et helt annet yrke. Men det første året var knallhardt!

Men ville jeg greid å fylle en 100% jobb i videregående?? Glem fag som matte og andre realfag. Glem tysk og engelsk og gym, glem samfunnsfag og historie. Sosiologi og antropologi kunne jeg tatt. Men det er vel bare en del av samfunnsfageg. Og spansk. Og som sagt drama valgfag. That's it, tror jeg.

[Kosemose]

Å, jeg håper du får deg en jobb med kolleger! Jeg tenker så mye på det når jeg leser her. Folk dekker opp så mye av det sosiale på jobb. Har man det bra sosialt på jobb så er det mer overkommelig å tilbringe mange av ukas kvelder i eget selskap. Du er alene både på dagtid og på kveldstid du...

Så må jeg bare si at jeg tror det er veldig vanskelig å få jobb som ufaglært på VGS i din by. Med mindre du tenker deg ganske langt ut i periferien. Som ufaglært vil du aldri få fast ansettelse på en VGS, og du må søke på jobben din hvert eneste år. Og dette gjelder jo både ped.sem og undervisningsfaget. Så hvis du tenker VGS, bør du nok i allefall tenke på din egen spisskompetanse. (og fag som historie kan man nok bare glemme som ufaglært. "Alle" har jo historie i graden sin...)

Hvis du tenker ungdomsskole vil du nok ha helt andre muligheter for jobb. Jeg tror f.eks spansken din vil kunne være ganske populær i så måte. Og hva med å tilby teater som et valgfagtilbud? Valgfagene er jo på full fart inn i skolen igjen nå, og er kanskje andre ting og som du har kompetanse på, som kunne vært svært interessant i så måte? Ser jo at du ikke ønsker deg til verken barneskole eller ungdomsskole, men høres jo ellers ut som om du er ganske flink med barn... ?

(også er det jo ikke sånn at det kun er undervisningstimene som er arbeidsbyrden. Lærere skal ha 44 timers arbeidsuke i skoleåret, og av det utgjør 29 timer bundet tid, resten ubundet. Lærere skal jo jobbe inn all ekstra "ferie" (les: tvungen avspasering) gjennom skoleåret. Så tenker jeg at noen lærere gjør det (og vel så det) mens andre jobber svært lite utover den bundne tiden. Som "lærerunge" vet du jo alt om dette. Og til forskjell fra da du vokste opp så er vel andelen bundet tid en del større. Før kunne vel læreren gjøre hva han ville så lenge han var i klasserommet når timen startet. Mens nå er det økende krav til bundet tid, jobbing i team og samarbeid. Noe som nok er en god ting

[attegløyma]

Eg trudde du jobba innanfor noke teatersystem, så rekna vel berre med at du hadde drama. Norsk bør du ikkje undervise i om du har behov for fritid, fordi rettebyrden er enorm, du må ta inn tre gonger meir arbeid for å få grunnlag til å sette tre karakterar. og sjølv om den eine er munnleg så blir det ofte skriftlege prøvr fordi pensum er så stort at ein ikkje kan ha framføringar nok til karaktergrunnlaget. På den andre sida vil du få norsk dersom det er i fagkrinsen din. Spansk er absolutt ditt største fortrinn vil eg tru. Eg var sliten i feriar men eg fekk jo tatt det eg måtte på dagtid. No var eg stort sett på jobb kvar dag i haust- og vinterferiane, men det var fordi eg hadde norsk og var kontaktlærar. Men uansett kva yrke du rettar deg mot bør du tenke ny jobb m fast arbeidstid og kolleger. Fast arbeidstid fordi det gjer livet lettare med ungar som må skyssast, og kolleger fordi det er kjekt å ha Men har ikkje du fått ein kollega? Eller misforsto eg? Ei dame, i fjor?

[Tornerosa]

Å, jeg håper du får deg en jobb med kolleger! Jeg tenker så mye på det når jeg leser her. Folk dekker opp så mye av det sosiale på jobb. Har man det bra sosialt på jobb så er det mer overkommelig å tilbringe mange av ukas kvelder i eget selskap. Du er alene både på dagtid og på kveldstid du...

Det er nettopp dét. Folk varer gjerne bare i noen år i den typen jobb som jeg har, for den er veldig ensom. Og når du i tillegg er alene på privaten... Det kan gå dagesvis uten at jeg snakker med andre voksne, sett bort fra kassadama på Rema. Og det kan gå ukesvis uten at jeg føler at jeg sosialiserer med noen, og får utbytte av det. Klart - det går ikke i lengden.

Så må jeg bare si at jeg tror det er veldig vanskelig å få jobb som ufaglært på VGS i din by. Med mindre du tenker deg ganske langt ut i periferien. Som ufaglært vil du aldri få fast ansettelse på en VGS, og du må søke på jobben din hvert eneste år. Og dette gjelder jo både ped.sem og undervisningsfaget. Så hvis du tenker VGS, bør du nok i allefall tenke på din egen spisskompetanse. (og fag som historie kan man nok bare glemme som ufaglært. "Alle" har jo historie i graden sin...)

Det ante meg. Jeg er jo i høyeste grad "faglært", men jeg har ikke ped... Faget mitt involverer jo stor forståelse for og kunnskap innen samfunssfag generelt, men i sin rendyrkede form har det dessverre liten plass i skolesystemet. Jeg tror forøvrig det en vakker dag kommer til å endres... Men den vakre dagen er ikke nå.

Hvis du tenker ungdomsskole vil du nok ha helt andre muligheter for jobb. Jeg tror f.eks spansken din vil kunne være ganske populær i så måte. Og hva med å tilby teater som et valgfagtilbud? Valgfagene er jo på full fart inn i skolen igjen nå, og er kanskje andre ting og som du har kompetanse på, som kunne vært svært interessant i så måte? Ser jo at du ikke ønsker deg til verken barneskole eller ungdomsskole, men høres jo ellers ut som om du er ganske flink med barn... ?

Vettaskremt ift pubertale fjortiser. Synes de er regelrett skumle. Spansk har jeg på mellomfagsnivå, i tillegg til at jeg snakker språket som en innfødt. Og selv om jeg ikke kan skilte med papir på min teaterkompetanse, har jeg i hvertfall veldig mange års erfaring innen instruksjon...

Flink og flink, joa, jeg tror det. Eller nei, jeg vet at jeg er. Men føler at jeg til enhver tid er flinkest med den alderen som mine unger innehar... Kanskje det blir aktuelt å jobbe på ungdomsskole når mine egne selv er der? Eller tja, nei, jeg vet ikke. Jeg merker at jeg blir mer og mer...hva skal jeg si, det er flere og flere ting med "barnemiljøet" som jeg misliker. Jo eldre de blir, jo mer tull blir det. På en måte.

(også er det jo ikke sånn at det kun er undervisningstimene som er arbeidsbyrden. Lærere skal ha 44 timers arbeidsuke i skoleåret, og av det utgjør 29 timer bundet tid, resten ubundet. Lærere skal jo jobbe inn all ekstra "ferie" (les: tvungen avspasering) gjennom skoleåret. Så tenker jeg at noen lærere gjør det (og vel så det) mens andre jobber svært lite utover den bundne tiden. Som "lærerunge" vet du jo alt om dette. Og til forskjell fra da du vokste opp så er vel andelen bundet tid en del større. Før kunne vel læreren gjøre hva han ville så lenge han var i klasserommet når timen startet. Mens nå er det økende krav til bundet tid, jobbing i team og samarbeid. Noe som nok er en god ting

Ting har endret seg siden jeg var barn, ja. Foreldrene mine var gjerne hjemme fra jobb i 14-tiden, husker jeg. Vi spiste middag 15.

Eg trudde du jobba innanfor noke teatersystem, så rekna vel berre med at du hadde drama.

Neida, det er ikke så enkelt. Har spilt mye teater selv, og har vel egentlig erfart at jeg har et slags "naturlig talent" for å aktivisere unger i teateraktiviteter. Har drevet i gamet i 8-9 år. Har jo et utall antall kurs, seminar og denslags, men ikke av typen som gir studiepoeng...

Norsk bør du ikkje undervise i om du har behov for fritid, fordi rettebyrden er enorm, du må ta inn tre gonger meir arbeid for å få grunnlag til å sette tre karakterar. og sjølv om den eine er munnleg så blir det ofte skriftlege prøvr fordi pensum er så stort at ein ikkje kan ha framføringar nok til karaktergrunnlaget. På den andre sida vil du få norsk dersom det er i fagkrinsen din.

Nettopp, og det er det ikke. Jeg har anvendt språkvitenskap og annet språkfag, men det blir jo noe annet. Dog er nok norskfaget noe av det som ville interessert meg mest, og hvor jeg vet at jeg har litt å fare med... Men igjen - ingenting formalisert.

Spansk er absolutt ditt største fortrinn vil eg tru. Eg var sliten i feriar men eg fekk jo tatt det eg måtte på dagtid. No var eg stort sett på jobb kvar dag i haust- og vinterferiane, men det var fordi eg hadde norsk og var kontaktlærar. Men uansett kva yrke du rettar deg mot bør du tenke ny jobb m fast arbeidstid og kolleger.

Fast arbeidstid fordi det gjer livet lettare med ungar som må skyssast, og kolleger fordi det er kjekt å ha Men har ikkje du fått ein kollega? Eller misforsto eg? Ei dame, i fjor?

Kolleger ja, men fast arbeidstid - veldig gjerne ikke. I mitt hodet gjør det ikke livet lettere, ift. unger som må skysses, eller det meste annet som har med unger å gjøre. Jeg har overlevd mye fordi jeg har hatt fleksibel arbeidstid, det mener jeg oppriktig. Det har defintivit også sine ulemper, men fordelene veier tyngre.

Har hatt en kollega i 3-4 år. Men først var jeg sykmeldt, så var hun sykmeldt, og først det siste halvåret har vi begge vært i full jobb. Men hun er en generasjon eldre enn meg, og det blir ikke noe arbeidsmiljø av to personer. Hun jobber dessuten med ganske andre ting enn hva jeg gjør. Og vi møtes én gang i uka.

5.5 år. I fem og et halvt år, pluss pluss, har jeg tråkket i universitetskorridorer. Men jeg føler mange ganger at jeg har utdannet meg til noe som ingen vet hva er, jeg finner ALDRI en stillingsannonse hvor min utdanning og kompetanse er spesielt nevnt.

Hadde det vært økonomisk sikkerhet i det, skulle jeg formet min egen arbeidsplass. Sammen med andre. Jeg har en fantastisk god idé, om jeg selv skal si det, men jeg tviler meget sterkt på at det er gjennomførbart. Det ville tatt en hel stilling i seg selv bare å jobbe for at det kunne realiseres. Og jeg kan ikke ha to jobber...

Har vært på jobb i hele dag, forøvrig. Dro hjemmefra 9.45, var hjemme igjen 18.30. Men selvfølgelig, selv om jeg var nervøs og engstelig på forhånd, ønsket meg langt vekk, var det grei skuring. Det gikk bra. Det var sågar en smule inspirerende, og jeg ble litt mindre fiendtlig innstilt til jobben...

I kveld skulle jeg ut, jeg skule treffe en liten håndfull damer hvorav jeg bare kjenner én, og det bare litt, jeg så fram til det. Men så orket jeg ikke. Tenke seg til, jeg har vært alene hjemme siden onsdag og hadde sett fram til denne kvelden, men når det så kom til stykket, orket jeg ikke dra ut igjen da jeg kom hjem fra jobb. Da ble det sofa. Og jeg sovnet.

Jaja. Nye muligheter om en måned.

Og i morgen kan jeg sove lenge.

Kommende to uker byr på... Litt for mye. Men så, så roer det seg litt.

[Tornerosa]

Registrerer at kaffen på Dromedar fortsatt smaker like bra, men at den i det siste definitivt har tapt seg litt utseendemessig. Kanskje jeg bør lage meg en oversikt over hvem som er på jobb når, og så velge mine besøk med omhu.

Merittliste så langt i dag er å støvsuge kjelleren, etterlyse feieren som ikke hadde fikset å ringe på dørklokka mi og derfor hadde dratt sin vei (kom tilbake - pipe sjekket), ringe MIC og etablere kontakt (ny "jobb" som kontaktperson mellom Tryo og Terje Rypdal!), ekspedere noen jobbmailer, kjørt mange kilos stæsj til kontoret, og skrevet ut manus. Forlag neste. Nå skjer det.

Det som skjer, det skjer. Og skjer det ikke, skal det skje på annen måte. Det skal uansett skje.

Men det er jo bare en del av det hele, uansett. KONSEPTET. Det går for tregt, jeg har ikke tid, det blir bare små drypp her og der. Det er så bra, det er så spennende, det er så mange muligheter! Men NÅR? Pokker, altså. For få dager i uka, timer i døgnet, minutter i timen.

Men er litt roligere nå, etter lørdagen er jeg litt roligere. Skjønt det er full skrulle onsdag, torsdag, fredag denne uka. Og tirsdag, torsdag, fredag neste uke. Så nei, når jeg kjenner etter er jeg ikke så mye roligere... Jo, og lørdagen, lørdag 4. Hvis jeg da lukker øynene for den 7., så er det grei skuring. Så la meg si det sånn, fra klokka 20.00 tirsdag 7. mai - DA skal jeg slappe av litt. Virkelig. Og dedikere meg til KONSEPTET, prosjektet. Selvfølgelig jobbe, men visst pokker, begrepet avspasering skal komme til sin rett.

[Tornerosa]

Dette kan bli artig. Kontordag. Jeg blir svart med enstavelsesord, stramt ansikt og ingen blikkontakt. Hva har jeg gjort galt nå?

[Gjest Miss O'Hara]

8-4 liv er bare en vanesak, som det meste annet, og trygghet, mer lønn og mer forutsigbarhet virker som noe som kunne bidratt ganske mye i enklere retning til alenemorhverdagen du beskriver... selv om jeg skjønner det er skremmende å skulle endre noe. Man heller vel gjerne til det som er kjent Tenker vel at i en hverdag som krever ufroholdsmessig mye energi på logistikk og puslespill hadde spart ganske mye på fastere rammer.

Jobbhverdag ja. Don't get me started

(automatkaffe, ikke kafékaffe, for det koster penger )

[Tornerosa]

8-4 liv er bare en vanesak, som det meste annet, og trygghet, mer lønn og mer forutsigbarhet virker som noe som kunne bidratt ganske mye i enklere retning til alenemorhverdagen du beskriver... selv om jeg skjønner det er skremmende å skulle endre noe. Man heller vel gjerne til det som er kjent Tenker vel at i en hverdag som krever ufroholdsmessig mye energi på logistikk og puslespill hadde spart ganske mye på fastere rammer.

Jobbhverdag ja. Don't get me started

(automatkaffe, ikke kafékaffe, for det koster penger )

Ja, jeg tenker jo også det, at bundet arbeidstid muligens kunne forenklet noen biter av puslespillet... Men jeg er fryktelig usikker! Det er så altfor ofte at jeg må benytte kjernetid til greier som ikke er jobbrelatert, men selvfølgelig, kan man ikke, kan man ikke... Som nå i vår; mandager må jeg være hjemme 15.20 og onsdager 15.10. Fra høsten av må jeg være hjemme 13.50 på tirsdager. Så ja, det ville vært fryktelig skremmende å skulle inn i bundet arbeidstid, jeg er livredd for ringvirkningene det ville fått...

Kafékaffe, ja. For meg finnes det ingen annen kaffe (annet enn skikkelig hjemmelaga) enn kafékaffe, og ikke hvilken som helst kafékaffe, heller, da blir det heller ingen kaffe!

Sånn kan det gå når man begynner å drikke kaffe i en alder av femogtredve, og man gikk rett på Dromedarkaffe.

[Gjest Miss O'Hara]

Fordelen med automatkaffe er at den er så vond at jeg aldri drikker den opp... det blir å stå der med den i hånda, ta en slurk og hive resten. Kalorier spart også

Her koster en vanlig latte 44 kroner Bare å gange det med antall kopper man drikker på et år får meg helt svett, så det er en luksus jeg sjelden unner meg lenger Ti kopper, 440 kroner, vanvittig (i tillegg til kaloriene, mener jeg, men det er det så kjedelig å tenke på ).

De aller fleste arbeidsgivere er fleksible på hjemmesituasjoner. Jeg vet ikke hvorfor du MÅ være hjemme 1350 på tirsdager (om det er noe du hadde helt enkelt sagt nei til om du hadde vært en som jobbet 8-4?), men langt de fleste type kontorjobber både privat og offentlig tilrettelegger. Om du ellers hadde hatt høyere lønn og faste rammer kunne du kanskje også hatt mulighet til å jobbe 90 % og tatt halve tirsdag fri for den saks skyld.

Tror tanken på dette er mer skremmende enn realitetene? Faste rammer, bedre økonomi, og masse tid til å drive med dine hjerteprosjekter på fritiden? Store unger som skysser seg selv med buss eller sykkel er vel også aktuelt rett rundt hjørnet?

[Tornerosa]

Fordelen med automatkaffe er at den er så vond at jeg aldri drikker den opp... det blir å stå der med den i hånda, ta en slurk og hive resten. Kalorier spart også

Her koster en vanlig latte 44 kroner Bare å gange det med antall kopper man drikker på et år får meg helt svett, så det er en luksus jeg sjelden unner meg lenger Ti kopper, 440 kroner, vanvittig (i tillegg til kaloriene, mener jeg, men det er det så kjedelig å tenke på ).

De aller fleste arbeidsgivere er fleksible på hjemmesituasjoner. Jeg vet ikke hvorfor du MÅ være hjemme 1350 på tirsdager (om det er noe du hadde helt enkelt sagt nei til om du hadde vært en som jobbet 8-4?), men langt de fleste type kontorjobber både privat og offentlig tilrettelegger. Om du ellers hadde hatt høyere lønn og faste rammer kunne du kanskje også hatt mulighet til å jobbe 90 % og tatt halve tirsdag fri for den saks skyld.

Tror tanken på dette er mer skremmende enn realitetene? Faste rammer, bedre økonomi, og masse tid til å drive med dine hjerteprosjekter på fritiden? Store unger som skysser seg selv med buss eller sykkel er vel også aktuelt rett rundt hjørnet?

Det med 13.50 tirsdager handler om en barneaktivitet jeg leder. Det er forsåvidt jobbrelatert, men på frivillig basis (skjønn det den som kan ), og vil jeg nok komme til å fortsette med denne uansett hvilken jobb jeg måtte ha. Jeg gleder meg til én ting (ok, litt satt på spissen) til neste skoleår: Det som er relatert til disse tirsdagene. Min baby, mitt eget produkt...

Det er mulig at tanken er mer skremmende, ja. Men det går ikke en uke uten at jeg priser meg lykkelig over å kunne jobbe når jeg vil, det oppstår konkrete situasjoner hvor jeg sender en takk til himlene for at jeg faktisk har mulighet til å sjonglere. Men igjen - vanesak. Og igjen - hvis man får annet i bytte mot denne friheten... Penger til å kjøpe kaffe, f.eks!

Men du, hvor mange kalorier er det egentlig i en kaffe? Og i en kaffe latte?

Jeg kan bare ikke tenke meg én jobb som er relativt sannsynlig tilgjengelig for meg. Jeg vet jo hva jeg kan brukes til, det er bare det at slike jobber ikke vokser over alt, og dessuten sjelden utlyses. Tror jeg.

Nei, man skulle vel tatt en langt mer konkret og håndfast utdannelse...

[Tornerosa]

120, i en dobbel med lettmelk. Det er jammen godt innenfor.

[Gjest Miss O'Hara]

Å i det hele tatt ha valget om å lede en aktivitet uten å få lønn for det høres ut som luksus, og iallfall en luksus jeg ikke hadde hatt råd til å unne meg uansett hvor morsomt jeg hadde syntes det var - men nå sitter jo jeg på tredje året i en jobb jeg overlever for lønnas skyld, så who am I to talk? Men jeg har hatt for dårlig råd "i gamle dager" til at det er en situasjon jeg er villig til å sette meg i igjen, jeg har behov for den tryggheten og det spillerommet økonomi gir meg, så man er vel bare forskjellig skrudd sammen. Det er få ting som er mer belastende enn å såvidt få endene til å møtes, for min del iallfall. Ofrer gjerne kaffen for eksempel - 100 kopper kaffe er 4400 kroner, noe som er tusenlappen mer enn å leie leilighet i Toscana en uke. Ofrer gjerne kaffen da

Kjenner meg igjen i det med utdannelse, hadde jeg valgt utdannelse utfra interesser før i tiden er det fint lite jeg kunne gjort i dag, annet enn læreryrket, og det er sånn omtrent det absolutt siste jeg kan tenke meg. Mine interesser nå går i andre og mer matnyttige retninger, mangler bare en bitteliten Lottogevinst for å kunne studere igjen

120 - det er halve frokosten det, og null næring. Flere av dem per uke og det er opptil flere kilo på ett år.

Hiv litt sukker i også så...

Åh, nå fikk jeg lyst på kaffe! *googler Toscana*

[Tornerosa]

Å i det hele tatt ha valget om å lede en aktivitet uten å få lønn for det høres ut som luksus, og iallfall en luksus jeg ikke hadde hatt råd til å unne meg uansett hvor morsomt jeg hadde syntes det var - men nå sitter jo jeg på tredje året i en jobb jeg overlever for lønnas skyld, så who am I to talk? Men jeg har hatt for dårlig råd "i gamle dager" til at det er en situasjon jeg er villig til å sette meg i igjen, jeg har behov for den tryggheten og det spillerommet økonomi gir meg, så man er vel bare forskjellig skrudd sammen. Det er få ting som er mer belastende enn å såvidt få endene til å møtes, for min del iallfall. Ofrer gjerne kaffen for eksempel - 100 kopper kaffe er 4400 kroner, noe som er tusenlappen mer enn å leie leilighet i Toscana en uke. Ofrer gjerne kaffen da

Kjenner meg igjen i det med utdannelse, hadde jeg valgt utdannelse utfra interesser før i tiden er det fint lite jeg kunne gjort i dag, annet enn læreryrket, og det er sånn omtrent det absolutt siste jeg kan tenke meg. Mine interesser nå går i andre og mer matnyttige retninger, mangler bare en bitteliten Lottogevinst for å kunne studere igjen

120 - det er halve frokosten det, og null næring. Flere av dem per uke og det er opptil flere kilo på ett år.

Hiv litt sukker i også så...

Åh, nå fikk jeg lyst på kaffe! *googler Toscana*

Bruker ikke sukker, da... Og en latte i høyt glass er jo *kremt* relativt mettende, så da spiser jeg kanskje litt mindre... "Kaffemåltid" - et godt begrep! Null næring, ok (hm....kalsium!), men det betyr en annen type næring som er vel så viktig - hyggen! Og det pleier gjerne å bli maks to i uka. Noen uker ingen, noen én, men maks to. Så ikke så reingæli, vel? Drikker aldri kaffe hjemme, veldig sjelden i andre anledninger enn i disse jobbe-på-café-besøkene.

Kanskje en slags form for luksus, ja. Men nå er det engang slik, at den aktiviteten er noe som (i utgangspunktet) gir mer energi enn det tar. Dvs. det tar energi på en litt annen måte enn mye annet, for det er så lystbetont. Når det er sagt - målet mitt er faktisk å heve noe lønn/honorar på dette. Hadde det ikke vært for den økonomiske ståa og at det av den grunn kan bli litt vanskelig å betale meg, så hadde det vært ganske grei skuring. Tror jeg skal få det til nå, også, men må bare jobbe litt mer for det. Ideelt sett skal jeg ha 4000 ekstra i måneden på dette... Det kan bety ca. 15 000 fra skolestart og fram til jul, det!

Tenker litt sånn at dersom jeg hadde hatt verdens kjipeste jobb, så skulle jeg i hvertfall hatt en slik liten karamell på fritiden. Noe skikkelig meningsfullt, noe hvor jeg fikk brukt mine evner og talenter. Da hadde det kanskje hatt litt mindre å si at jobben var kjip...? Å ha NOE som virkelig fyller en, liksom.

Ferdig med onsdagen. Onsdagen var laaaang, men gikk (selvfølgelig) bra. Fin avslutning med unger på den andre siden av byen, svarte til forhåpningene mine. Fornøyde unger, fornøyde foreldre, bra.

I morgen ny ilddåp, andre unger, andre foreldre. Langt høyere terskel, langt flere ting som kan gå galt. Krysser alle fingre...

Endret 24. april 2013 av Tornerosa

[Tornerosa]

Sånn. Check, check, check. Det gikk greit. Greit nok. Genet som heter "detblirikkevirkeligbraførjeggjørdetsjæl" har fått ny næring, men greit nok, det gikk greit nok. Et par nestenkatastrofer fordi Noen trodde at Noen hadde gjort - det er sånt som skjer nårmanikkegjørtingenesjæl, det måtte løses på en ikke optimal måte. Hadde definitiv vært et løft dersom Noen hadde hatt kontroll på tingene. Jaja, nuvel. Ferdig, i hvertfall.

Så også helga. Lørdagen var den første dagen på veldig, veldig, veldig mange uker at det ikke fantes ett eneste tidspunkt å forholde seg til. Det var magisk. Hadde dessuten bare én unge hele helga, det var også...annerledes.

Inneværende uke - tirsdag, torsdag, fredag - energiutladninger. Enda mer altkangågalt, enda mer harnoengjortjobbensin, enda mer herburdejeghatrådttil. Men jeg skal holde avstand, i den grad det er mulig. Nei. Det kjente jeg ble feil. Det er ikke mulig å holde avstand, jeg er nødt til å involvere meg, jeg er limet.

Og så kommer lørdagen, nok en dag med eksamensfølelse, men SÅ, fra da av blir det litt enklere. Eller, i uke 20 kommer både nok en "eksamen", en barneburdag OG 17. mai, så den uka blir ikke noe barneskirenn. For å bruke en annens ord. Jeg gruer meg til 17. mai, virkelig. Burde sikkert lagt en plan av noe slag, men skyver det litt foran foreløpig.

I dag - hjemmekontor ispedd husarbeid. Nei, omvendt.

[Klips]

Mon tro om du hadde vært det, altså sliten, om du hadde hatt den settingen der så godt som sju dager i uka? 26 dager i måneden?

Jammen det var jo ikke det jeg refererte til, men til disse venninnene noen hadde som var to voksne og valgte å jobbe 100% mens de klaget over at de var slitne. Eller noe sånn. Det var sammenhengen til kommentaren min, ikke ditt liv, alle vet at det er slitsomt. Sorry, dette er sikkert lenge siden, men jeg har ikke vært her på en stund og så var det et sånt flagg om at jeg var blitt sitert.

[Tornerosa]

Ja, nei, venninnene. Jeg husker ikke de greiene lenger. Jeg drømte forresten om deg i natt. Du hadde skjørt og genser, matchende, genseren var i samme bunnfarge som mønsteret på skjørtet, skjørtet var i samme bunnfarge som mønsteret på genseren. Tror det var noe lyst gulgrønnorange på gang. Hjemme hos deg, tror jeg. Men husker ikke stort nå...

Vil helst skru tiden fram til klokka 20 i kveld, men akkurat dét trikset er det vel ingen som har funnet ut hvordan gjøre foreløpig... Så det er vel bare å henge med. Men joda. Det går sikkert bra nok. Bra nok i dag, også.

Det begynner å klø og svi i øynene etter kort tid foran skjermen, ikke bra.