Lille, etterlengtede babyen vår <3

[**M**]

Herregud, jeg mistet passordet mitt fra brukeren, derfor har jeg vært borte i flere mnd haha

Skriver en lengre oppdatering i morgen, god natt!

[**M**]

Jeg elsker livet mitt!

Selv om jeg fortsatt sliter like mye med bekkensmerter daglig, og må ta høye doser smertestillende, har jeg det bedre enn noengang.

Mannen er hjemme i pappaperm, da mor er sykemeldt og "ute av stand til å ta seg av barnet på egenhånd."

Jeg måtte utsette mammapermisjonen og sykemelde meg. Greide ikke komme meg avgårde til behandlinger mer da kroppen var for svak til å styre med bæring av baby, bilkjøring, pakking, lite søvn, bøying... Huff, nei. Det sa bare stopp.

Nå er jeg i gang med et heftig treningsregime, som i følge legene er det eneste som "kanskje" vil fungere på bekkensmerten, før jeg stemples med diagnosen "kronisk bekkenleddssyndrom."

Jeg trener og krysser fingra for at det snart slipper....

Velvel. Idag har vi feiret prinsen med en halv kake på selveste halvtårsdagen! Han fikk smake ostekremen i ostekaken, det falt i smak

Han er så herlig! Så blid og god, det skinner godhet i øynene hans. Han står selv når vi holder han, ler, skravler med "babababa" og slår, klyper og lugger. Veldig glad for sistnevnte!

Livet er herlig med denne lille krabaten, særlig nå på våren med alle de koselige trilleturene vi tar alle tre nå som vi har dagene sammen.

Jeg avslutter for denne gang, det tar på å feire halvtårsdag!

God natt

[**M**]

Han sover forresten 19.00-07.00, som oftest med en til to melkemåltider i løpet av natten. Han er kjempeflink til å spise med skje, og spiser melk+grøt til frokost og kvelds, melk+frukt til lunsj og melk+gulrot/potetpurè til middag

Hvordan er det hjemme hos dere andre?

[*Frida*]

Kjekt med oppdatering!

Så trasig med dette bekkenet ditt, er det _kun_ graviditeten som er årsaken? Ingen andre skader, sjukdom eller sånn. Skikkelig uflaks? Høyres ikkje kjekt ut, men godt at du no har sjukemelding, og et håp om å trene det bort.

Min vesle er et par veker eldre enn din, men gjer stort sett det samme som du skriv. Søv 2030 til 0530-0600, men med opptil 4 oppvåkningar med pupp inni der. Skikkelig slitsomt med så oppstykka søvn over tid, men no må eg avvenne på natt snart. Skl begynne i jobb om 3 veker, og då må eg sove på natta! På dag er han lite interessert i pupp, men får graut, frukt og middag. Aktiv og fin, og ålar seg baklengs rundt på golvet

[**M**]

Jeg aner snart ikke, jeg.. Jeg har liksom ikke vondt på de "typiske" bekkenløsning-stedene heller. Det er kjempevondt akkurat et par cm ut på begge sider ved halebeinet, og det følger en rett linje ned gjennom hele rumpa. Sånn type isjias.

Det kan jo være det, rett og slett. Men spørsmålet er, hvorfor blir jeg ikke en smule bedre av hverken trening, medisiner, behandlinger, osv...? Er SÅ lei av å nærmest gråte av smerte daglig. Skikkelig frustrerende er det at legene på sykehuset her er 80 år gamle og nekter å slutte og....

Det går nok greit skal du se! Kanskje en del oppvåkninger i begynnelsen, men et tips er å bare gi litt vann da Da skjønner kanskje babyen at det ikke er melk å få lenger om det fungerer hos dere, det er et annet spørsmål hehe. Sånn sett har vi vært "heldige" med mme. Her tar far seg av mini både natt og morgen om dagen.

Vi har fått litt tyn fra legen på helsestasjonen. Han nekter nemlig å rulle fra rygg til mage og omvendt enda. Vi har han mye på magen, men han bare gidder ikke liksom. Ligger bare til han blir sliten, også hyler han helt til vi tar han opp.

Snur han seg ikke selv før om en mnd, så må vi til fysioterapaut fikk vi beskjed om

Lite nattinnlegg her våkner mye om natten av medisinene jeg bruker. Tror jeg er oppe hvertfall fem ganger hver natt. Tar på det og, kan man si. Får litt dårlig samvittighet over å ikke ha den tiden på morgenen med han, men sier til meg selv at den skulle jo pappaen hatt i pappapermen uansett 12 juni må jeg nok pent bite tennene sammen og ta hele dager selv igjen

Endret 13. april 2014 av **M**

[**M**]

Kjekt med oppdatering!

Så trasig med dette bekkenet ditt, er det _kun_ graviditeten som er årsaken? Ingen andre skader, sjukdom eller sånn. Skikkelig uflaks? Høyres ikkje kjekt ut, men godt at du no har sjukemelding, og et håp om å trene det bort.

Min vesle er et par veker eldre enn din, men gjer stort sett det samme som du skriv. Søv 2030 til 0530-0600, men med opptil 4 oppvåkningar med pupp inni der. Skikkelig slitsomt med så oppstykka søvn over tid, men no må eg avvenne på natt snart. Skl begynne i jobb om 3 veker, og då må eg sove på natta! På dag er han lite interessert i pupp, men får graut, frukt og middag. Aktiv og fin, og ålar seg baklengs rundt på golvet

Glemte å trykke svar

[**M**]

Hvorfor er jeg så deppa om dagen?

Jeg har det jo så fint. Jeg har fått den fine lille gutten min, og jeg har mannen min hjemme. Og sola skinner. Vel, stort sett. Men allikevel så føler jeg meg så trist og lei, så sinnsykt sliten.

Jeg legger meg samtidig med mannen i 22-23 tiden, og står opp rundt 11. Da har mini og mannen vært oppe 4 timer allerede. Kanskje det er all den sterke smertestillende medisinen som sliter meg ut, det hadde i allefall ikke vært så rart.

Eller er det det at jeg sover så lenge, og føler at jeg går glipp av mye? Når jeg først er våken, så er er det vasking og rydding, besøk hit og dit, stress. At mini gråter store deler av dagen hjelper heller ikke på humøret (tannfrembrudd på gang, litt treig)

Noen som har noen gode råd til meg for å få opp humøret? Hvordan ser dagene deres ut for tiden?

[Yesterday]

Du har det tøft med bekkenet, ser for men at hvem som helst hadde blitt deppa av det Jeg har slitt litt med bekkenet etter fødselen men kan ikke sammenlignes med deg Jeg er så og si helt bra nå. Håper virkelig det du har ikke er kronisk! Blir du sløv av de smertestillende? Har du noen andre å snakke med enn mannen? Å få ting ut er alltid veldig godt. Har ikke noen gode råd egentlig for er vanskelig å se for meg hvordan du har det Kan du slappe av litt mer innimellom? Får du noe alenetid hvor du kan slappe av? At mannen f.eks triller en lang tur med Kasper? Har du noe venninnetid?

I begynnelsen av permisjonen var jeg ikke en lykkelig mamma. Først var mini alvorlig syk og så hadde vi avtaler nesten hver dag av typen lege, fysio, barnelege ol. Eneste lyspunktet var barseltreff og "lading" i helgene, heldigvis tok nesten alle de avtalene slutt.

Mini sov lenge i 11-12 timer uten en eneste oppvåkning, men nå sover han fra ca 18.30 til en gang mellom 4-7, da får han en flaske og sovner men ikke med en gang. Jeg nekter å stå opp før kl 6 Helst ikke før 7 heller.

Han nekter å drikke mme utenom den ene flaska på natta så han får grøt morgen og kveld, frukmos til lunsj og middag til middag. Jeg både lager hjemmelaget grøt, fruktmos og middag. Men kjøper også ferdiggreier, så det blir variert.

Jeg syns at det går greit nå men døgnet skulle gjerne hatt flere timer! Akkurat nå har mini vært forkjøla og i dårlig humør hele påska men han virket bedre i dag. Men han har også en veldig treg tann på vei, trur det plager han.

Men er herlig med utviklingen! Våre gutter er det bare en uke i mellom så de er ganske "like" sikkert Min begynte å rulle for noen få uker siden, leeeenge etter alle i begge barselgruppene så jeg var bekymret for det. Men han løfter/bruker knapt bena når han ligger på rygg så får oppfølging av en manuellterapeut. Jeg trur at han bare ikke gidder/skjønner, manuellterapeuten har ikke funnet noe galt. Han er en veldig rolig gutt og det trur jeg at hemmer han litt. Jeg var veldig rolig som liten og litt treg i utviklingen sier foreldrene mine. Er Kasper rolig?

For tiden gjør vi det vi skal av avtaler og sånt, ellers triller vi og slapper av sammen. Mini sover veldig lite på dagtid så det går i ett. Så husarbeid blir ikke prioritert i ukedagene her.

Håper tiden fremover blir lysere for dere

[**M**]

Hoi, her er jeg igjen.

Sent svar til deg Yesterday, beklager det Leste at flere her har unger som brøøøler om dagen, godt det ikke bare er oss

Det går fortsatt ikke så greit her. Bekkenet tar livet av meg snart Snakker med mange om det, men det får ikke smerten til å forsvinne. Den fæle, konstante smerten. Kronisk bekkenleddssyndrom. Jeg nekter å innse at det er kronisk, for slik vil jeg ikke leve.

Mannen er hjemme til 12 juli, så er jeg alene med K igjen til 28 august. Har ikke rett på sykepenger mer, så må bare fullføre permisjonen. AAP gir bare 60 % av vanlig inntekt, så det har vi ikke råd til.

Heldigvis sover lille mye, han er en rolig, blid og bedagelig liten fyr. Takk gud for at han ikke hylskriker og nekter å sove, da tror jeg ikke jeg hadde overlevd

Noen som kan gi meg noen positive vibber? Livet med smerter er vanskelig å leve. Det føles seriøst som om jeg går med konstante rier... Hver time, hele døgnet. Jeg er fæl til å synes synd på meg selv, men dette så jeg virkelig ikke for meg.

Hadde gitt alt for å være som dere. Oppegående nok til å gå fine trilleturer og leke og løfte de små. En sånn mamma vil jeg også være <3

[Yesterday]

Vet egentlig ikke hva jeg skal si, er ikke flink til å oppmuntre folk i slike tilfeller Håper legene finner en el annen løsning, en medisin el noe. Noe som funker BRA! Er ikke sånn her det skal være nei Veldig dumt at ikke NAV kan bidra mer.

Håper tiden fremover blir lysere

[**M**]

Jeg synes det er godt å ha et sted å skrive ned litt tanker. Derfor skal jeg prøve å skrive litt daglig fremover.

Lillemann har blitt så stor på denne korte tiden, jeg får jo nesten ikke fulgt med så mye som jeg er avhengig av å hvile. Han sitter snart helt selv på gulvet. Kan sitte i ti minutter alt før han bikker. Hihi, så god! <3

Han sier mamamamamamammamamaa hele dagen lang. Noen ganger papapapa, men mest mamamama I natt hadde jeg krefter til å ta han kl 4, pappaen sov og jeg våknet til babycallen, så jeg lot mannen få sove. Så fort mini fikk se meg så lyste han opp, akkurat som om han tenkte; "Nemmen? Mamma? Er det du som skal ta meg? :D" Lå i fanget mitt på stua. Helt alene i mørket, lyttet til regnet og koste oss Så la vi oss igjen, og mannen sto opp med han 08:30.

Godt med litt regn igjen og, for fy så varmt det har vært de siste ukene. Medisinene jeg bruker mot bekkensmertene gjør meg helt sinnsyk varm og gjør at jeg kaldsvetter, så tro meg - det er godt med pauser fra sola.

Kjenner jeg skulle ønske jeg hadde flere venninner å reise til på kveldstid. Jeg har venninner altså, men de bor så langt unna - de fleste studerer i storbyene. Har noen her hjemme, men de ønsker jeg rett og slett ikke å ha kontakt med lenger. De har hele tiden vært av og på, på en måte. Men etter jeg ble mor så satte de standarden, de har tatt initiativ til å hilse på meg og K ÈN gang på 8 mnd. Og da var han nyfødt. Sykt skuffa over dem. Ekte venninner bryter ikke kontakten slik. Ikke brydd seg om hvordan jeg sliter heller. Kjenner jeg blir provosert bare av å skrive det.....

Men ja. Skulle hatt litt mer "jentetid". Når jeg først reiser noe sted er det bare hjem til foreldrene mine liksom... Skulle hatt andre alternativer. Blitt godt kjent med nabojenta som har en datter som er tre uker eldre enn K, håper på å få et godt vennskap der

Dagene mine fungerer på smertestillende og en TENS-maskin. Det er en strømmaskin som er koblet til elektroder som jeg fester rundt på bekkenet. Når den maskinen står på - er jeg nesten smertefri. Smertene mine kan egentlig beskrives som flammer. Og jeg prøver å hindre at flammene (smertene) blir verre. Så jeg driver med brann"demping" hele døgnet, for å skulle slukke denne brannen fullstendig -det vet jeg enda ikke hvordan jeg skal få til Har enda ikke turt å innse at dette er noe jeg må leve med... Det var jo ikke slik det skulle bli. Så jeg lever i håpet enda litt til. Selv om diagnosen er kronisk bekkenleddssyndrom, så håper jeg det snart vil gi slipp.. Kan ikke gi opp enda.

Nå står restelasagne på menyen, før vi får besøk av kompisen til mannen og hans datter på snart 3 år

Endret 25. mai 2014 av **M**

[**M**]

Ingen god start på uken, egentlig.. Dagen startet med legetime hos en vikar. Vikaren vill redusere bruken min av smertestillende. Hvordan i alle dager kan de redusere smertestillende på en pasient som ikke har en smule bedring på smertenivå og såvidt klarer hverdagen på dosen jeg står på? Fortalte henne dette samtidig som jeg brast i gråt, og da sa hun vi skulle vente....

Har på nytt blitt henvist til utredning for rehabilitering. Det kan jo bli spennende.

Tok mot til meg og fortalte samboer at jeg sliter med psyken igjen... Det resulterte i to timers gråting og diskutering/krangling. Endte jo bra, men åh, for en påkjenning det er å krangle.

Kjenner jeg er veldig klar for en ny natts søvn. Håper det føles bedre å våkne i morgen enn det gjorde idag.

God natt

[**M**]

Lang fin solskinnsdag - tilbrakt i soverommets svale mørke.

Nå er jeg lei. Jeg er lei av å miste de fine dagene fordi jeg ligger i senga med smerter. Legen ringte meg kl ti idag, og jeg fikk hulket frem noen ord om at jeg er helt avhengig av å ha far hjemme med barnet en måned til, og at jeg trengte en henvisning til smerteklinikk.

Så nå sitter jeg her da. Lys våken, og fullstendig uthvilt kl 1700, etter å ha ligget i "koma" hele dagen. For et liv. Sånn vil jeg ikke ha det lenger.

I morgen begynner jeg i terapi. Har vært hos henne før. Men det er noen år siden. Trodde aldri jeg skulle behøve å reise dit igjen, men håper hun kan rydde i det fullstendige kaoset hodet mitt består av nå.

Ha en fin kveld, dere som måtte lese

[**M**]

Det er midnatt. Mann og baby har funnet sengen for lengst, mens jeg sitter på stua og glaner i veggen.

I morgen står vekkerklokken på 08:00. Dèt kan bli interessant.

[Gjest iGirl]

Tenker på deg og håper du vil føle deg bedre veldig snart.

[boks]

Uff, jeg får vondt langt inni meg for hvordan du har det **M**

Håper de kan hjelpe deg på smerteklinikken for du kan jo ikke ha det sånn

Vet ikke om det hjelper på de smertene du har, men har du forsøkt TENS-maskin?

Sender deg masse tanker

[**M**]

Uff, jeg får vondt langt inni meg for hvordan du har det **M**

Håper de kan hjelpe deg på smerteklinikken for du kan jo ikke ha det sånn

Vet ikke om det hjelper på de smertene du har, men har du forsøkt TENS-maskin?

Sender deg masse tanker

Du er god Takk for fine ord <3

Ja, TENS-maskinen er livreddende for meg på de verste smertetoppene. Jeg får en pause fra smerter når jeg har den på. Fantastisk oppfinnelse! Men jeg tror ikke jeg klarer å gå med den hele døgnet, den hjelper bare en liten stund

[**M**]

Kosekveld med film, godteri og mannen <3 Mini sovnet kl 19, så vi har slappet av og hatt en fin hjemmekveld idag. Har faktisk ikke kjent noe smerte siden 18:00, herlig med noen smertefrie timer! Trengte det nå.

God natt og god helg <3

[boks]

Så godt å lese **M**

Håper det blir fler av de fremover

[**M**]

God ettermiddag

Lillemann ligger på lekematta si og ser på Disney Junior (jada, litt av en tvslave allerede), og mannen loker på macen sin - som vanlig!

- og som vanlig sitter jeg og googler i hytt og pine om bekkenbehandlinger og ulike råd mot kroniske smerter, i håp om å finne en kur. Jeg kom over en artikkel om en dame som satt i rullestol, og ble frisk etter en uke takket være EN eneste homopatpille. Så da har jeg bestilt meg time hos homopat på torsdag. Her skal intet være uprøvd.

Har også bestilt meg en privat legetime, i håp om at denne (kvinnelige) legen har bedre tid til å lytte og får sendt avgårde noen henvisninger. Fastlegen er jo overbelastet og treg som pokker....

Blir en spennende uke, med andre ord!

Har også merket at smertene mine er vesentlig verre rundt menstruasjonstiden, humøret og... (Rart det der) Faktisk noen som har blitt bedre i bekkenet med hormonsprøyter, og også noen som blir verre av hormonprevensjon. Så da har jeg noe å utforske der også, etterhvert.

Jeg gjør mye rart om dagen, men jeg gir i allefall ikke opp!

Er så stas å se at lille er i ferd med å lære seg å krabbe Han har vært litt treg på det området i følge helsestasjonen (eller babynazistene som jeg kaller dem)

God lørdag <3

Endret 7. juni 2014 av **M**