stressa mor brygger på nok en bekymring

[Kvakk]

to uker igjen idag til termin!

tror (og håper) ikke det blir noe på overtid, pga blodtrykket og at jeg har nekta å føde over 4 kg unge, og nå er jeg så klar for å føde normalt, så blir veldig skuffa om det blir noe annet.

Har såklart vært og lest på alle mulige steder, og mange skrekk-historier med høyt blodtrykk og fødsel tang og full revnings-pakke, men, det er jo tross alt ingen som VET, så får vel prøve å roe nevrosene litt ned...

kroppen er nødvendigvis TUNG med alle de ekstra kiloene, merker det veldig godt... hjelper jo ikke å ha vondt bekken heller, nej.

gleder meg veldig til bebiiii nå, og har alt begynt å planlegge nummer to... litt revet med av baby-hormoner

gøy å se "alle" begynner å få bebiene sine nå, og koselig med de som man har lest om som endelig har fått plantet frøet, <3

snufs!

æh, jo.. mannen har invitert familie på besøk en uke i oktober... altså, ikke uten å avtale det, men jeg kan jo ikke si nei heller, de kommer fra et annet land og de vil jo såklart møte tantebarnet sitt, og det må passe med skolefri osv for de, men jeg gleder meg ikke, ungen vil være knappe 3 mnd også ha 2 på ca 14 og mora på besøk i en uke.

OG når resten av familien fikk med seg at en søster skulle på besøk, da ville jaggu ei til komme, jeg har dog satt et LITE spørsmålstegn ved det, håper det ikke skjer, nok en uke og tre "fremmede" til...

blir utfordrende for noen som såvidt har innsett at pappaen må få holde ungen og, griner av tanken på at noen andre (enn pappaen) skal kose med MIN bebi, forhåpentligvis går den følelsen over.

nestegang blir det 3d-ultralyd.. kanskje, ER SÅ SPENT!!!!!!!!!

samtidig som... "nestegang vil vi ikke vite kjønnet"

[Yesterday]

Håper du får en enkelt og kjempe lett fødsel Frykter tang eller keisersnitt selv, men man kan ikke gå rundt å grue seg heller, selv om det er lettere sagt enn gjort.

Min svigermor sa at hun vil bo hos oss den første uken etter fødselen, da fikk jeg panikk og sa nei takk! Men hun har jeg jo møtt, så skjønner at du syns at det ikke høres noe særlig ut med "fremmede" overnattingsgjester så kort tid etter fødselen. Høres litt stress ut, og dere vet jo ikke hva slags baby dere får, om den er rolig eller urolig.

Jeg har og begynt å tenke på neste baby Vet dere forresten kjønnet nå?

[boks]

Ååå, tenk at det bare er to eller MAKS fire uker til du har lille gullet i armene

Håper du får en grei fødsel, hvertfall så greit det kan være å føde

Oida, alt det besøket hørtes noe stress ut, men enda "godt" det er når ungen er 3 mnd og ikke nyfødt.

Begynt å planlegge neste allerede ja Det er ganske sprekt gjort med tanke på at du har hatt noen plager

Ønsker deg og lille en riktig god helg!

[Kvakk]

måtte alle våre unger bare gli ut, som gele,

nei, jo, det er ikke lett med besøk, men det er ikke lett å si nei heller når de ikke bor i nærheten, og han har ikke hatt besøk av NOE familie på nesten ett år, så.. ja, det får gå som det går.

mamma hadde en lignende ide, om å ta ferie en uke når ungen var født, hun nevnte det såvidt for noen mnd. siden, og har ikke hørt noe mer etter, hun bør ha slått fra seg den ideen, for å si det mildt, hun går meg på nervene nok som det er, om hun ikke skal mase om alt mulig jeg gjør feil og. Dessuten røyker hun, og det er jeg veldig lite interessert i å kombinere med ungen.

Ja, det er sikkert både hysterisk, "nymotens" og undøvendig, men jeg vil virkelig ikke at noen skal ta i ungen uten å ha vaska seg først de første månedene. Når han blir eldre (over 3 mnd, ca), og videre har jeg ikke tenkt til å ha samme "standard", men inntil da så er det faktisk håndvask eller sprit først. Dessverre er det som å snakke til veggen å gi en sånn beskjed til familien, det gruer jeg meg til.

har vært en gutt på de fleste bildene, til han ble for stor og alt vi ser er hode, mage og lårbein,

[Kvakk]

jaaa! det er så nær og så fjernt, sukk; SPESIELT når man ikke kan gjøre en dritt, og budsjettet for shopping er stengt, man må visst ha mat og... :S

ja, 3 mnd, håper vi er blitt godt nok kjent med lillegutt da og ikke strever med å forstå han, eller at det er noe galt... risikoen for hyling hele natta må nesten de som vil komme på besøk til en unge som er 3 mnd ta selv.

neste ja.. jo, blir jo ikke akkurat yngre,

såpass igang med "planleggingen" at jeg valgte permisjon utifra å bli gravid igjen fort, 100% uttak nå, og 80% nestegang, for 80% av 80% blir litt lite igjen... men så har jeg lest at 100% lønner seg uansett. Den tid den sorg, har hvertfall tatt 100% nå, :D

god helg til deg og, )

[Yesterday]

måtte alle våre unger bare gli ut, som gele,

nei, jo, det er ikke lett med besøk, men det er ikke lett å si nei heller når de ikke bor i nærheten, og han har ikke hatt besøk av NOE familie på nesten ett år, så.. ja, det får gå som det går.

mamma hadde en lignende ide, om å ta ferie en uke når ungen var født, hun nevnte det såvidt for noen mnd. siden, og har ikke hørt noe mer etter, hun bør ha slått fra seg den ideen, for å si det mildt, hun går meg på nervene nok som det er, om hun ikke skal mase om alt mulig jeg gjør feil og. Dessuten røyker hun, og det er jeg veldig lite interessert i å kombinere med ungen.

Ja, det er sikkert både hysterisk, "nymotens" og undøvendig, men jeg vil virkelig ikke at noen skal ta i ungen uten å ha vaska seg først de første månedene. Når han blir eldre (over 3 mnd, ca), og videre har jeg ikke tenkt til å ha samme "standard", men inntil da så er det faktisk håndvask eller sprit først. Dessverre er det som å snakke til veggen å gi en sånn beskjed til familien, det gruer jeg meg til.

har vært en gutt på de fleste bildene, til han ble for stor og alt vi ser er hode, mage og lårbein,

Usj selv om jeg har røkt selv i flere år (sluttet for 2 år siden) så skal ingen få lov å røyke nær mitt barn! Har ikke tenkt på det med å vaske hendene, er egentlig lurt det!

Min mor er ikke så slitsom, men vil ikke ha henne heller hengende hos oss i flere dager i strekk Men det verste er tanken på svigermor, hun er ganske intens selv om hun egentlig mener alt godt så blir jeg fort sliten av henne, og det blir neppe lettere men en baby hun sikkert vil ta styringen over. Det er MIN baby! Hun har heldigvis ikke tatt det opp igjen hun heller så satser på at hun ikke spør på nytt

[Kvakk]

nå må den ungen snart komme ut, det er ikke plass til mer der inne.

Kan ikke spise, kvalm av alt, tvang ned en dose lactulose eller duplhlorac (ish) og det er den verste smaken som kan tenkes. Må drikke masse vann til, flytende fiber uten vann = problem ikke løst.

Har ikke sovet, lå bare der og smakte på magesyra, klokka fem ble det tidlig frokost og nå venter jeg bare på å dra på sjekk, for å være ærlig håper jeg blodtrykket er jævla høyt og de må sette meg igang, jeg er lei. LEI LEI LEI..

ellers, sola skinner!

[Yesterday]

Usj høres ikke noe særlig ut! Får håpe at ungen kommer ut snart da, iallefall at du slipper overtid! Du får løpe noen runder rundt legekontoret før du går inn

Her pøsregnet det nettopp, men har roet seg litt nå

[Nuttapia]

Klem til deg, Kvakk! Den siste tiden kan være nokså dryg, men når bebis er ute, så er ventetiden glemt og absolutt verdt det

[Favole]

Håper du slipper å vente så veldig mye lengre nå!

[Kvakk]

Lillegutt er her!! Han ble født 39+1, så ikke egentlig før tiden, men alt var satt igang, fra vannavgsng til rier.

Fikk tidlig vite at epidural var uaktuelt, men kunne få to doser spinal, hver dose varte 2 timer, mer kommer!

Ut kom han tilslutt med tang når jeg ikke orka å presse mer, men hodet ser normalt ut igjen.

Han er verdens nydeligste gutt, og jeg kan ikke forstå hvordan han kan være min. <3

Litt over 3 kg og 51 cm, så både stor og liten gutt, med masse hår!!!!

Siden jeg nesten tok kvelden så har det tatt litt tid før jeg kunne ta meg av han, men håper amminga kan komme igang snart, vil bare hjem, men må fikse kroppen og få snurra igang puppen først. Legesjekk imorgen, men hvordan kan noe feile noe så nydelig?! Han ser ikke ut som et spedbarn, men glatt og fin bebi

Fødehistorie kommer!

[Nuttapia]

Gratulerer så mye, Kvakk

Tenk, nå er han her!! Han høres helt herlig ut, han veslekaren din

Håper alt er bra med deg, må si det hørtes dramatisk ut! Håper du kommer deg fort og at ammingen går som en lek når du først er i gang

[boks]

Gratulerer så mye med lille gutten Kvakk!

Håper du kommer fort til hektene igjen og kan kose deg med det lille vidunderet ditt

[Favole]

Gratulerer så mye med gutten! Håper det står bra til med dere begge nå

[Yesterday]

Gratulerer så mye! Jeg ble dratt ut med tang og hodeformen min er fin (trur jeg)

Kos dere masse i den første helga med baby!!

[Pyntestøv]

Hurra og gratulerer så mye !!

[Cerasus]

Hei Kvakk!

Hvordan går det med deg?

Håper du har en flott tid som nybakt mor.

[Kvakk]

tusen takk for alle gratulasjoner!

det har vært mye å gjøre, mest med matingen, kom hjem med beskjed om å mate han hver 3 time, pga. gulsotten, som sagt så gjort, men det var ikke like enkelt (sutring følger)

Fødselen (ganske detaljert):

Skulle på sykehuset til kontroll tirsdag 20, fikk igrunnen klar beskjed om at hjem kom jeg ikke. Blodtrykket mitt var høyt (mer enn vanlig, på tross av øket dose) OG det var eggehvitte i urinen, og selvom man blir vandt til å se svarte prikker og stjerner så er det ikke helt heldig. Dagen før hadde jeg virkelig stått på og bakt brød og kaker og stått hele dagen, og hadde så vondt at sove var umulig. Ikke lurt, ble konklusjonen.

Så da ble jeg lagt inn, men tilstanden min var på ingen måte "kritisk", så det var lenge mellom hver lege, og en målte lavt blodtrykk og ville sende meg hjem, men da refererte jeg til ALLE de andre og kjerringa holdt kjeft. Tilslutt ville de prøve å legge inn en ballong opp i skjeden i 24 timer for å prøve å få lurt igang noe modning / hormoner, men jeg var historisk pysete og det gjorde veldig vondt, så etter tre forsøk ga de opp det, og fikk noen modningspiller dytta opp der istedet iløpet av kvelden, de hadde ingen effekt.

Morgenen etter var jeg fortsatt ikke noe kritisk tilfelle, men hadde hvertfall fått sove litt. Ca klokken 12 ble det besluttet at legen skulle ta en titt i fødekanalen og se hva som kunne være en grei plan, var det mer modent, kunne han kanskje sette inn ett kateter (jeg hadde manna meg opp, og de tilsto at det var bedøvelse man kunne få) eller mer piller. Så opp i stolen, igang med bedøvelse, samme type som når man syr + gel. Og legen ble veldig fristet til å ta vannet, det kom som en overraskelse, på alle, og sykepleieren måtte minne han på at det var ganske fullt, og ikke sikkert noen ledige rom, hun ble sendt for å sjekke.

Det var ledig rom, og legen fikk utføre noe som må være favoritten hans, ta vannet! Aldri sett en så fornøyd lege før... Han tok vannet, det var ganske udramatisk og ikke vondt (kanskje all bedøvelsen?) og mens han var igang tøyde han og bøyde, jeg sa at han bare skulle gjøre det, nå var det jo bedøvd, så han holdt på en stund med det. Deretter festet han en kabel på hodet til barnet. Veldig rar følelse å ha en kabel inn til han, som siden ble koblet på en maskin.

Så var det bare å samle sakene sine og flytte til føderommet, koblet til drypp og vente og se...

Det hele var ganske plutselig og rart, visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller forvente.

Pga. kablen koblet til barnet og dryppet koblet til meg var det ganske begrenset hva jeg kunne gjøre, "gå rundt" ble mest tre skritt frem og tilbake, og endel vrikking på hoftene, det var visst bra sa de.

Tok en stund før det begynte å gjøre vondt, men vondere og vondere ble det, så dryppet fungerte. Litt justeringer innimellom for å få noen pauser, men ellers ganske intenst.

Da kom beskjeden, de turte ikke sette epidural på meg. Anestilegen klappet meg på skulderen og sa beklager. BEKLAGER hjalp ikke.

Det begynte å gjøre veldig vondt og blodtrykket ble høyere og høyere, tilslutt fikk jeg ikke puste, og da ble riene helt umenneskelige å ha med å gjøre sammen med følelsen av å være kvalt.

Kom til et punkt da kroppen ikke klarte mer, spy og nesten besvime oppi alt.

Var visst mulig å få spinal, to ganger, en spinal varer omtrent 2 timer.

Det tok sin tid før spinalmannen kom, de måtte tørke endel spy og skru av dryppet helt.

Veldig deilig når den ble satt, fikk slappet av litt, men så kom jeg på tiden, og da var det ingen tid å miste, fikk skrudd dryppet opp og reiste meg opp og gynget litt fra side til side igjen. Prøve alt for å få valuta for smertelindrende tid.

Etter spinalen var gått ut var det kommet ny jordmor, hun hadde mer kontroll på dryppet og riene kom saktere og var til å puste seg igjennom, men etter en stund gikk igjen blodtrykket opp og jeg fikk problemer med å puste, spinal nummer to ble bestilt, og jeg var veldig frustrert, det var siste to timer med lindring.

Veldig motivert for å få fortgang på det, men ungen hadde også sin begrensing på hva han tålte av stress med riene.

Sjekk av åpning rett etter spnal#2, 8cm, jeg tenkte DET MÅ GÅ! Opp og stå igjen, vrikke, gynge!

Nå begynte jeg å kjenne sterke smerter også MED bedøvelse, og så konstant på klokka, TIDEN GIKK UT SNART!

Kjente plutselig at noe kom lenger ned, og jordmor sjekket, joda, ungen var på vei nedover, og hun rådet meg til å stå, tyngdekraften ville hjelpe mest sa hun, så jeg sto.

Venter og venter på pressriene, de kjente jeg ikke som man skulle tror jeg, så det tok litt tid, men det var veldig deilig og frustrerende å presse, da forsvant smerten litt, men jeg var helt utslitt, så etter å ha presset og "ingenting" skjedde skjønte de endelig at jeg mente alvor når jeg sa at jeg ikke klarer mer, plutselig var rommet fult av folk og sugekopper og så var han ute, 14 timer senere, ca 0200.

En time med sying, og jeg ble dårligere og dårligere, klarte ikke å ha barnet på brystet, han var for tung for meg.

De mente jeg måtte drikke litt saft og det gikk over, jeg hadde så vondt at bare det å ligge var fælt, husker jeg ville ha en vanlig seng (fødesenger er ikke akkurat komfort) og et rom, og ikke bli etterlatt i den fæle senga på det kjipe rommet, men nei, der måtte jeg være.

De virket igrunnen ganske lei av meg, jeg hadde visst kjefta alle ut etter noter, men jeg følte meg veldig dårlig, prøvde å få i meg safta de maste om, og de hadde kommet inn med koselig brett mat.

Umulig å spise, jeg begynte å se hvitt og følte at jeg kunne fly, da fikk jeg dratt i snora og så ga jeg litt opp.

Rommet ble igjen fylt med halve avdelingen, hver sin sjekkliste, senga oppned, drypp, flytta over i en annen seng, tilslutt fikk jeg blod, men var fremdeles helt slått ut. Orket ikke holde barnet, og det var veldig trist.

Ble litt bedre av blodet, flyttet over på barsel ettermiddagen og fikk holde og kose og prøve å amme.

Gleden var kort, han måtte tas fra meg og legges i uv-lys, behandling for gulsott, han var ganske gul og umulig å vekke, en skummel opplevelse å være med på alene, det skjedde på natta.

Fremdeles følte jeg meg ikke bra, uten krefter, og veldig bekymret og full av hormoner, det sier seg selv at det var endel tårer den kvelden og dagen. Senere fikk jeg mer blod, og formen min begynte endelig å bli bedre, kunne gå rundt og faktisk bære han når han kom tilbake til meg.

Så begynnelsen på ammingen og tilknytningen var ikke helt heldig, men nå har vi vært hjemme i en uke, han er ikke gul lenger, men er kun våken når han vil ha mat. Gleder meg til å se de store nydelige øynene hans bare for at han vil se hva som er i verden.

[Yesterday]

Spennende lesing! Bra at det gikk bra til slutt, var sikkert fælt når det stod på Håper at gutten din kvikner til snart Har han fått et navn?

[Favole]

Selv om det virker som en dramatisk opplevelse, så var det likevel godt å få lese historien din Takk for at du delte! Godt at det gikk bra til slutt, selv om dere fikk en litt utfordrende start.

Håper det fortsetter å gå bedre med dere fremover. Stor klem!