Skravletråd juli - august 2013

[cypress]

Kniping glemmer jeg også... Blir i praksis bare når jeg og mannen ...

[Nique]

Dropper full barbering ja, er ikke så lett å komme til lengre

Jeg har veldig lyst å prøve badekar som smertelindring, ser for meg at man får på disse nettingtrusene, bikini dropper jeg. Tar med singlet eller noe slikt, det får holde til den bruken.

skal på forberedende kurs på sykehuset 3 uker før termin (noe kort tid før spør du meg) så skal forhøre meg litt da om hva som er anbefalt.

[siebaeo]

Mitt håp er jo å føde i badekar. Men bikini hadde jeg ikke tenkt på! Må høre med jm om hva som er vanlig..

[Synne-Marie]

Prøvde ut badekar sist, men hadde ikke noe på meg. Var jo stort sett bare meg og mannen der, og jeg hadde for vondt til å bekymre meg for antrekket

Gidder ikke barbere meg heller. Gjorde det ikke sist, og nå har magen blitt så stor at jeg ikke tror jeg når ned lenger heller

Jordmødrene ser jo nakne damer og underliv av alle sorter dagen lang, så gidder ikke å styre noe for deres del i hvertfall

[finkel]

Jeg epilerer bikinilinjen og det som nå plutselig blir strekt litt opp over trusekanten. Slutter nok med vanlig barbering fremover, sist gang var det sånn akkurat at jeg kom til! Kommer nok til å trimme litt før termin, men ikke barbere, regner jeg med.

Fødebag, ja! Det har jeg ikke tenkt på enda.

[Gjest Vevila]

Tror jeg pakker med en bikini og ser det litt an, tar ikke store plassen uansett.

Kniping ja.... ehm...

Var faktisk flinkere med det før jeg ble gravid, føler alt er blitt slappere nå så det er så lite motiverende å prøve. Selv om det vel egentlig er et tegn på at jeg burde knipe mere

[Stinelin]

For dårlig til å knipe jeg også...

Foresten. Skal dere barbere dere nedentil før fødsel? Har lest at det ikke er anbefalt, men jeg føler meg virkelig ikke vel med en "bush" der nede Å hvor lenge før er det man ikke bør barbere seg isåfall?

Jeg sliter skikkelig med og barbere meg der. Ser jo ingenting, og driver hele tiden og prøver og holde magen inne, for å kunne se Har dere noen tips? Føler ikke helt for at sambo skal gjøre det heller Jeg liker og ta meg av denslags selv

Jeg lar trekanten være, men vokser under og bak, og tar siste runde en måned før termin. Gjorde det sist også, synes det er veldig greit. Vokser ut litt, men veldig tynt og mykt. Greit å være litt hårfri mtp renselsen synes jeg, og jeg takler ikke å barbere der nede. Sikker og klør etter to dager, plager vettet av meg.

Dropper barbering, men tenker jeg stusser litt så man i alle fall kan se noe hvis jeg skal sy Leste at det var anbefalt å droppe barbering ca en mnd før termin, og håret mitt vokser som ugress!!

Har dere begynt, eller har dere tenkt å massere mellomkjøttet? Sliter utrolig mye med det, ligger å kaver som en hvalross i senga

Ellers; noen som skal føde i, eller bruke badekar som smertelindring? Har dere med dere bikini eller noe å ha på dere? Føler det er et teit spørsmål, men lurer på hva som er vanlig. Veldig usikker på hvordan jeg kommer til å føle meg når alt er i gang..

Jeg hadde ønske om badekar sist, men endte med keisersnitt. Ønsker fortsatt badekar denne gangen, men får uansett bruke det bare i åpningsfasen. Mot slutten skal de ha elektrode på hodet til babyen og andre ting på meg for å sjekke at alt går greit pga KS sist. Litt skuffa over det, men glad for at de passer på.

[Gjest Vevila]

37 uker i dag! Nå begynner jeg nesten å grue meg til fødselen!

Dere som har født før; hvordan kjentes riene ut for dere? Har hørt så mye forskjellig. Mamma mente det kunne sammenliknes med mageknip.. Og jeg er skikkelig dårlig til å takle mageknip

[Mus-Katt]

Huff, det blir bare til at jeg leser her inne og ikke skriver, da jeg føler jeg ikke har noe særlig å komme med!

Førstegangs her....

Hybelkaninen, som du ser har jeg ikke født før, men hva jeg har forstått så er det det at du vet hva resultatet er (en baby!) og dermed så takler man smertene på en helt annen måte enn på en dårlig søndag med magevondt, hvis du skjønner Men hva vet vel jeg!

Ikveld skal vi på føde-hotellet og se hvordan det ser ut, de har 8 rom, noen av de med basseng, så vi får se hvor jeg ender opp da hun skal ut.

Ellers synes jeg tiden går ganske raskt nå, hvordan har det vært for dere etter dere bikket 30 uker?

Skal ha ferie omtrent fram til permisjon, så det blir sikkert mange lange dager/uker her og lurer på hvordan jeg skal holde hjernen aktiv så jeg ikke flyr på veggen.

[Synne-Marie]

Jeg har nesten glemt hvordan det kjentes ut

Til og begynne med syns jeg det var mest som mensmurringer og satt i magen. Etterhvert kjente jeg det mest i ryggen, og at det kjentes ut som ekstrem mensverk.

Det jeg husker best er at akkurat når det ble så vondt at jeg trodde jeg ikke klarte mere var det "over", da startet pressriene og de var ikke så uutholdelige. Dette var nok også psykisk da jeg hadde sett for meg at jeg skulle ligge og pines i timevis, men så var jeg plutselig nesten ferdig i stedet

Jeg var veldig redd sist (skjønte jeg etterpå...), og det var egentlig verre enn smertene. Denne gangen vet jeg jo hva jeg går til, så da tror jeg igrunn det blir greiere.

Jeg prøvde badekar, lystgass og på slutten epidural.

[Gjest Vevila]

Ja, håper jeg klarer å fokusere på "premien" i alle timene med smerte. Tenker jeg tar med det siste ul bildet av baby så jeg lettere kan fokusere på poenget med smerten

Håper det er sterke menssmerter, og ikke mageknip smerter... Hadde en abort for noen år siden, og da var det sammenlignbart med menssmerter. Føler jeg har mer kontroll under slike smerter av en eller annen grunn.

Huff, Synne-Marie, hørtes ikke noe kjekt ut. Er det jeg er redd for skal skje med meg. Hvis riene plutselig kommer og er noe heeelt annet enn forventet er jeg redd jeg får panikk eller noe

Føler dette er den ene tingen i livet jeg ikke kan forberede meg skikkelig på uansett hvor mye jeg leser eller spør.

[Mus-Katt]

Håper det er sterke menssmerter, og ikke mageknip smerter... Hadde en abort for noen år siden, og da var det sammenlignbart med menssmerter. Føler jeg har mer kontroll under slike smerter av en eller annen grunn.

Ja..jeg mistet selv i uke 11 ifjor og det var veldig heftig, jordmor kom på besøk og hun sa jeg hadde virkelig rier. De kom og gikk og jeg visste ikke om jeg skulle ligge, sitte, stå eller gå, og det var smertetopper annenhvert minutt. Det var ganske rart da hun sa at, selvfølgelig var det ikke på størrelse med en baby, med at smertene med tanke på rier og det jeg følte da, vil jeg sikkert kjenne igjen ved en fremtidig fødsel men at på grunn av det mentale så har man noe å jobbe mot å se frem til. Håper også at jeg klarer å ha en god positiv instilling, hvorvidt det går an, når det faktisk er en 3kg + som kommer!

[Gjest Vevila]

Da er du jo litt forberedt i allefall Mus-katt! Tror det er verre for dem som ikke har opplevd noe lignende og gjerne aldri hatt noe særlig til menssmerter heller. Vi kommer oss jo garantert igjennom det i det minste, har ikke så mye annet valg

[Stinelin]

Jeg har bare hatt rier under abort, og det var som ekstreme menssmerter. Jeg kaster alltid opp når jeg har menssmerter, og er skikkelig dårlig på det. Det kommer både om munnen og nesa, og tårene spruter. Gruer meg nesten mest til å kaste opp og ha vondt samtidig. Og så er jeg også redd da, det er vel det verste. hadde håpet på lystgass, men det har de visst slutta med. Er mest redd for at smertene skal bli ekstreme og uutholdelige, og det er vel ganske vanlig ettersom jeg har skjønt. Huff, ender opp med å skremme meg selv.

Håper å få forberedt meg godt hos min nye jordmor, slik at jeg kanskje har noen teknikker jeg kan bruke. har opplevd før at tankene har veldig mye å si for opplevelsen, så jeg skal prøve å finne noen tanker som skal hjelpe.

Noen som har fine tanker som kan hjelpe...?

[Synne-Marie]

Altså det var bare helt på slutten det var skikkelig vondt, og da viste det jo seg at vi var nesten i mål. Frem til da var det vondt, men helt overkommelig.

Når man finner ut at man har ombestemt seg og bare vil hjem igjen, er det gjerne rett før barnet kommer

[siebaeo]

Jeg husker vel egentlig ikke hvordan rier kjennes ut.. Men jeg fikk etterrier en gang og det husker jeg egentlig mer av. Det var som en streng og stram smerte i eggstokkene og på siden av magen. Men om det var sånn riene var vet jeg ikke Jeg fikk epidural etter noen timer med stormrier og lystgass. Husker så klart at det var vondt men ikke HVOR vondt og hvordan.. Så fokuser også på at etterpå er det trolig glemt!! Hjernen er fantastisk sånn, den er programmert til å glemme smerter (sånn omtrent). Og så er man jo ganske rusa på egne hormoner også!

Jeg tror ikke jeg var redd på noe annet tidspunkt enn akkurat da vakumen ble tatt i bruk, det var litt skummelt fordi jeg følte det som unaturlig. Resten av fødselen følte jeg meg veldig godt i varetatt og trygg

Og jeg er ikke redd nå heller.. Men jeg er veldig spent på hvordan det skal skje denne gangen! Gleder meg til å få henne ut blant oss

[cypress]

Jeg opplevde riene som sterke menssmerter, altså i magen. Jordmor spurte stadig om smerten hadde flyttet seg over i ryggen, og så lenge den ikke hadde det, var jeg visstnok ikke nær fødsel, bare tre cm åpning Så tok de vannet mitt etter mange timer uten noen utvikling, og da flyttet smertene seg mer over i ryggen, og åpningen ble raskt større.

For min del var jeg aldri i tvil da jeg våknet med rier, om at dette var alvor. Jeg hadde hatt noe kynnere på slutten av svangerskapet, men de var aldri vonde, så forskjellen fra riene var åpenbar!

[Miss I.W.]

Har dere begynt, eller har dere tenkt å massere mellomkjøttet? Sliter utrolig mye med det, ligger å kaver som en hvalross i senga

Har ikke tenkt på det denne gangen, men prøvde sist. Kjære fikk jobben og gjorde den med iver i to dager, men så ble han vanskeligere å be! Nå kommer jeg seriøst ikke til selv, så det får bli som det blir!

Har sett at det var ei som hadde det på fødeavdelingen på FEM for en stund siden. Husker ikke om hun hadde truse da.

Hun med den røde bikinien? Tenke at hun hadde den på pga kameraene jeg... Og så var hun FRYKTELIG forfengelig å da.

Hun hadde forresten et sånt skjørt og ikke truse.

(Hun var imponerende rolig og stille da!)

Forsvinner ikke trusa vanligvis ganske tidlig likevel da? JM skal jo sjekke åpning osv.

Har venninner som har født i vann, men har ikke tenkt på så spørre om hva de hadde på seg. Var åpen for vann sist, men hadde ikke bikini med. Men fikk ikke prøvd det pga epiduralen.

Har, etter det jeg har lest i flere tråder, ganske lik fødsel med Siebaeo; igangsetting, masserier (den ene rien tok den andre, uten pauser i mellom), epidural (ble ikke spurt om det, men anbefalt det for å roe ned riene sånn at jeg ikke slet meg fullstendig ut) og til slutt ble snuppa tatt med vakum.

Jeg husker heller ikke hvor vondt jeg hadde det, men jævlig vondt var det! Synes å huske at riene var som kraftige kynnere, men vondere med mensmurringer i tillegg. Husker at jeg satt å lurte på når jeg skulle gå fra å kalle dem kynnere til at det var rier.

Når snuppa skulle ut hadde jeg dritvondt i ribbena på høyre side. Det kjentes ut som om hun tok spenntak. Etter fødselen måtte jeg på operasjonsbordet for å sy innvendig, så kjære og snuppa fikk den første timen alene.

Etterpå slet jeg med etterrier og redsel for at jeg skulle hoste sånn at stingene gikk. Det var ikke noe særlig!

Hele fødselen var en ut-av-meg-selv-opplevelse. Jeg var kun redd når vannet ble tatt (ble så overrasket) og når epiduralen ble satt (hun bommet flere ganger og jeg var redd for at hun skulle bomme sikkerlig og gjøre meg lam. Samtidig spydde jeg). Jeg agerte på instikt og på veiledingen fra JM, og ting bare gikk av seg selv.

På en måte gruer jeg meg mere denne gangen fordi jeg vet hva jeg går til. Sist var det godt med litt uvitenhet og naivitet, egentlig. Og så får jeg ikke lystgassen som jeg hadde så god hjelp av sist. Samtidig er det en mulighet for å få en "lettere" fødsel som starter med rier hjemme og den spenningen som hører med der. Føler jeg litt snytt siden jeg ble lagt inn sist, og ikke fikk gå hjemme å kjenne på riene og lure på når det var på tide å dra til føden.

Endret 12. juni 2013 av Miss I.W.

[siebaeo]

Du har rett! Og jeg deler så veldig følelsen av å bli snytt for de naturlige forberedelsene.. Har så utrolig lyst til å bli overrasket denne gangen..!

Da blir vi jo nesten som førstegangsfødende. Hva gjør vi?? Når ringer vi??

Innerst inne klarer jeg liksom ikke se at det kommer til å skje. Men jeg håper jo..

[Miss I.W.]

Ikke sant!

Vil veldig gjerne gå å telle minutter og lure på om jeg kan ringe føden! Det hører jo med!