Skravletråd juli - august 2013

[Synne-Marie]

Tja, det kjennes ut som det presser nedover Jeg syns nesten det kjennes ut som ungen er på tur ut noen ganger.

Jeg kan ikke huske om jeg hadde det sist forresten, det har i hvertfall vært mer av det denne gangen.

Vi har vel egentlig bestemt oss for navn, men må hilse på først og se om de passer.

Endret 24. juni 2013 av Synne-Marie

[Miss I.W.]

Jeg synes heller ikke å ha kjent det forrige gang, så jeg måtte google det! En lærer til stadig noe nytt!

Jeg har hatt mye nedpress de siste dagene og det er sikkelig ubehagelig innimellom. Kjennes ut som om han stanger stanger på skambenet og det er alt som holder han inne.

Kjenner at han ligger med hode nede fordi han hikker langt nedi underlivet mitt. Merkelig følelse! Og så kjenner jeg at han ligger sånn som før JM konstanterte at han lå med hodet ned.

Jeg håper kroppen min driver og gjør seg klar, og at han har lyst å komme noen uker før. Pga hans store størrelse og min svangerskapsdiabetes vil igansetting bli vurdert fra uke 37.

Det blir spennende framover!

Vasker forresten alt nytt to ganger jeg også. Det som er arvet blir kjørt på spedbarnsprogrammet som er et 2,5timers program med ekstra skyllinger osv. Genialt!

Navn er vanskelig. Er ikke direkte uenig, men min favoritt er ikke hans og omvent. Er liksom ikke noe som har utmerket seg, så det blir vel så vi bestemmer oss etter vi har truffet han!

Min favoritt er tippoldefaren min sitt og tilfeldigvis det samme navnet som treåringens "sjæreste", så jeg vet ikke om hun vil synes det er rart.

Endret 25. juni 2013 av Miss I.W.

[finkel]

Også lurer jeg også på om hun fortsatt ligger med hode ned, som hun gjorde ved sist kontroll for et par uker siden.

Men når jeg får kynnere, så blir magen flat der ved navlen. Men buler ut på høyre og venstre side på en måte? Jeg kjenner fortsatt mest spark på høyre side, som jeg alltid har gjort.. Hvordan vet jeg om hun ligger med hode ned lenger eller har snudd seg?

Hos meg buler det også ut på sidene, rumpa til venstre og bena ut til høyre. Stivner magen i en kynner akkurat når hun strekker seg ut så er det nesten innhul over navlen Har fått bekreftet gjentatte ganger at hodet er ned, så det høres likt ut Tror du ville merket forskjell om hodet hadde vært andre steder, det begynner å bli rimelig stort!

[TinyB]

Tror vi har bestemt oss for navn, men er jo en liten mulighet for at vi kommer på noe annet når babyen er født

[Mus-Katt]

Her buler hun også ut! Det er som om hun har basen mest på høyreside, er iallefall der jeg kjenner det er hardt osv..på venstre side føles det mer tomt...

For 2 uker siden lå hun i tverr, og jeg føler hun ligger litt skrevt fremdeles... Har jo enda tid, er 31 uker nå...

Angående navn, så har vi nok bestemt oss Skremmende..og spennende!

[Stinelin]

Her sliter vi med navn, like ille som sist. Å se barnet før vi bestemmer det er greit nok, men vi må ihvertfall ha et utvalg som jeg vet fungerer på forhånd. Når jeg har fått ut barnet er jeg ikke i stand til å resonnere eller argumentere, så det bør være avgjort noenlunde.

Vanskelig å kjenne hvordan de ligger. Da førstemann her lå i tverrleie hadde jeg en diger kul på hver side av magen, altså hodet og rompa. Det var greit å kjenne, men da hadde jeg jo fått det bekreftet på UL også. Men i uke 32 kan vel mye fortsatt skje?

Jeg var hos jordmor i dag, og hun mente knøttet lå i hodeleie! Krysser fingrene for normal fødsel denne gangen.

Nå ser jeg mest svart på amminga. Da vi begynte å snakke om det i dag ble jeg kjempestressa og begynte å grine. Tror forrige runde var mer traumatisk enn jeg var klar over. Jordmor poengterte gang på gang at det er mitt valg, og at jeg kan droppe å amme, men jeg har ikke samvittighet til å ikke prøve. Ett alternativ er å bare gi råmelka, men jeg vet at jeg kommer til å presse meg selv lengre enn det.

Veldig spent på hvordan det går, man vet jo aldri hvordan det føles der og da.

[Synne-Marie]

Håper amminga går som en drøm denne gangen Stinelin! Ellers gjødsler både mm og mme barnet. Heldigvis

[Miss I.W.]

Det trenger jo ikke å bli sånn som sist. Håper du greier å senke skuldrene og starte på ny frisk! Og at du får en engel av ei ammehjelp på barsel!

[mocci]

Jeg er i likhet med Finkel i full gang med vaskegaloppen, vaskemaskina får virkelig vist hva den duger til. Jeg har nylig gått ut i ferie/perm, har ferie denne uken og deretter begynner jeg på perm. Vi var på fødsels forberedende kurs i siste uke, fikk blant annet omvisning på sykehuset. SHIT, plutselig gikk det opp for meg at jeg faktisk skal føde om få uker, skrekk og gru! Jeg har vel fortrengt tanken på fødsel tidligere, men det er ikke så lett lenger. Jeg har også vært på samtale hos en privat jordmor angående bearbeiding av tanker rundt fødsel, det var veldig nyttig faktisk! Stinelin, anbefaler en slik time hvis du i likhet med meg er redd for fødsel, jeg fikk mange tips til hvordan håndtere det hele. Jeg føler meg også mye roligere nå enn før samtalen. Men jeg er i likhet med dere redd for hvordan smertene vil påvirke meg, frykter at jeg skal bli helt skrekkslagen/hysterisk/stivne helt slik at jeg motarbeider kroppen noe som igjen vil føre til at fødselen går tregere. Men som sagt fikk en god del råd om hvordan jeg skal takle smertene best mulig. Får bare håpe jeg klarer å fokusere på dette under fødsel, at jeg ikke blir helt bortreist.

[Stinelin]

Jeg er i likhet med Finkel i full gang med vaskegaloppen, vaskemaskina får virkelig vist hva den duger til. Jeg har nylig gått ut i ferie/perm, har ferie denne uken og deretter begynner jeg på perm. Vi var på fødsels forberedende kurs i siste uke, fikk blant annet omvisning på sykehuset. SHIT, plutselig gikk det opp for meg at jeg faktisk skal føde om få uker, skrekk og gru! Jeg har vel fortrengt tanken på fødsel tidligere, men det er ikke så lett lenger. Jeg har også vært på samtale hos en privat jordmor angående bearbeiding av tanker rundt fødsel, det var veldig nyttig faktisk! Stinelin, anbefaler en slik time hvis du i likhet med meg er redd for fødsel, jeg fikk mange tips til hvordan håndtere det hele. Jeg føler meg også mye roligere nå enn før samtalen. Men jeg er i likhet med dere redd for hvordan smertene vil påvirke meg, frykter at jeg skal bli helt skrekkslagen/hysterisk/stivne helt slik at jeg motarbeider kroppen noe som igjen vil føre til at fødselen går tregere. Men som sagt fikk en god del råd om hvordan jeg skal takle smertene best mulig. Får bare håpe jeg klarer å fokusere på dette under fødsel, at jeg ikke blir helt bortreist.

Jeg har vært til slik samtale på sykehuset, og heldigvis har jordmora begynt å jobbe i kommunen vår, så nå går jeg fast hos henne. Hun er helt topp, og jeg skal ha mer oppfølging etterhvert som det nærmer seg. Det er smertene jeg er mest redd, er så utrolig pysete. Skulle ønske jeg var en av disse superdamene som går på med krum nakke og ikke er redde. Jeg har mest lyst til å løpe og gjemme meg, men tviler på om det hjelper.

[mocci]

Jeg har vært til slik samtale på sykehuset, og heldigvis har jordmora begynt å jobbe i kommunen vår, så nå går jeg fast hos henne. Hun er helt topp, og jeg skal ha mer oppfølging etterhvert som det nærmer seg. Det er smertene jeg er mest redd, er så utrolig pysete. Skulle ønske jeg var en av disse superdamene som går på med krum nakke og ikke er redde. Jeg har mest lyst til å løpe og gjemme meg, men tviler på om det hjelper.

Samme her faktisk, jeg er også redd for smertene! Jeg syns det er ille nok med kraftige menssmerter, og tanken på disse X10 gjør meg ganske så skremt. Tviler på at jeg vil/klarer å gå gjennom fødsel uten bruk av epidural, ikke noe vits i å lure meg selv, er absolutt ikke urkvinnemateriale.

[siebaeo]

Jeg har bare gruet meg en gang (i løpet av mine to svangerskap), og det var i går Da ble jeg litt stressa fordi jeg føler litt at jeg bare skal ha vanlig ferie nå. Og så er plutselig termin der! Og så for meg avtalt tid og igangsetting igjen osv.. starter det av seg selv er man liksom midt i det og bare må følge med strømmen, uten å rekke å tenke så mye over det. Men jeg rekker nok å bli drittlei og jeg vet jo hvor motiverende for fødsel det er! Så nå er jeg tilbake på spent på en mer positiv måte igjen. Gleder meg mest til å se henne Og til å ikke ha vondt i ribbein og rygg lenger..

[Synne-Marie]

Jeg tror det er verre å være redd enn å ha det vondt. Men er veldig for epidural Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil ha det denne gangen. Hadde planlagt å lese meg opp på fødsel og fødeteknikker, men blir nok fødsel etter innfallsmetoden denne gangen og. Men en liten tur i badekaret blir det nok, syns og minnes at det lindret bra. Men har ingenting å bevise og kommer sikkert til å ta imot alt jeg blir bydd

Denne gangen har jeg i mente at det ikke er farlig å ha det vondt, tror det vil gjøre en stor forskjell. Også ser jeg veldig frem til å hilse på babyen!

[siebaeo]

Håååper på badekaret her og! Og at jeg ikke synes det er for varmt eller noe og ikke takler å føde der.. Epidiralen har jeg jo foreløpig valgt bort.. Åh, jeg ønsker så veldig å få til å føde av meg selv denne gangen

[Synne-Marie]

Håper du får det Siebaeo!

Jeg er litt der at det er akkurat det samme hvordan det skjer, bare det skjer SNART. Det er jo forferdelig å si det, men det har vært et grusomt svangerskap og jeg ser bare frem til det er over.

Endret 27. juni 2013 av Synne-Marie

[Synne-Marie]

De siste dagene har det kjentes ut som om blæra kommer i klem, eller som om baby klorer eller kliper i blæra. Er det noen andre som har kjent noe lignende? Kan liksom ikke huske det fra sist. Det er i hvertfall vilt ubehagelig. Ser for meg at det er lett at ting kommer i klem når det begynner å bli så trangt om plassen.

Kontroll i morgen, med UL og ctg. Såpass trygg på at alt er i orden, at jeg tenkte storebror skulle få bli med. Han har ønsket seg det lenge, men jeg har vært litt tilbakeholden. Trooor det blir vekstestimering og, og er veldig spent på den.

[Miss I.W.]

Jeg tror det er verre å være redd enn å ha det vondt. Men er veldig for epidural Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil ha det denne gangen. Hadde planlagt å lese meg opp på fødsel og fødeteknikker, men blir nok fødsel etter innfallsmetoden denne gangen og. Men en liten tur i badekaret blir det nok, syns og minnes at det lindret bra. Men har ingenting å bevise og kommer sikkert til å ta imot alt jeg blir bydd

Denne gangen har jeg i mente at det ikke er farlig å ha det vondt, tror det vil gjøre en stor forskjell. Også ser jeg veldig frem til å hilse på babyen!

Jeg er så enig i alt du skriver!! :Nikke:

Ja, takk til alt og ja, til å ta det som det kommer!

Det var dritvondt, men jeg lå jo ikke å "kjente" på smertene. Jeg gikk litt inni meg selv, og hverken tenkte eller følte så mye. Jeg var bare der og hadde en jobb å gjøre, på en måte.

Jeg er et planleggingsfreak og er kjempeflink til å krisemaksimere til vanlig , men når det kommer til fødselen er jeg avslappet nervøs. En kan ikke planlegge så mye og jeg føler ikke for å gå å grue meg for mye. Dette gjaldt forrige gang og denne gangen, selv om jeg er litt mere tankefull denne gangen. Jeg vet mere, på godt og vondt.

Var på siste samtale før den gode jordmoren går ut i ferie, i går. Jeg ble både inspirert og tankefull, og enda mere klar for å bli ferdig etter den.

Hun mente at jeg burde etterspørre en større undersøkelse for å sjekke om jeg faktisk greier å føde et stort barn på vanlig måte igjen. Jeg har vært av oppfattningen at jeg har gjort det før og greier det nok igjen, men hun minnet meg på den store riften jeg måtte sy narkose sist (utrolig hva en "glemmer"!), og mente at det kunne være fare for større komplikasjoner/skader i underlivet. Igjen ble keisersnitt nevnt... For fjerde gang... Jeg hadde liksom bestemt meg for at dèt vil jeg ikke ha, men nå må jeg prøve å være åpen for tanken. De gir jo ikke akkurat ut det på måfå, så blir det nevt er det for en god grunn. Men til sist er det fødselslegen som bestemmer.

Endret 28. juni 2013 av Miss I.W.

[Stinelin]

Jeg tar imot alt av smertestillende, men ser det an etterhvert. Er livredd nåler, men har forstått at epiduralen er en dråpe i havet når den føles nødvendig. Kjenner at jeg må begynne å forberede meg skikkelig snart, men har heldigvis en stund igjen og god tid.

[Nique]

Jeg er åpen for smertelindring, men epidural kommer sist på listen

Jeg har gjort meg endel tanker rundt de alternative smertelindringene som er tilgjengelig, så får jeg heller ta det som det kommer.

Tanken på smerte skremmer meg ikke, men jeg frykter å få panikk/angst, av en eller annen grunn. Tror kanskje lillesøsters fødsel har påvirket meg der

Etter råd fra JM, så har jeg da skrevet ønskebrev og lagt ved helsekortet, og mannen og jeg har pratet om det, men det er jo en helt ukjent situasjon for oss begge. Om to uker skal vi på fødselsforberedende kurs, tror det er greit for oss.

[siebaeo]

Må skrive ønskebrev jeg og! Jeg vet at man får Epidural om man føler det som heeelt nødvendig der jeg skal føde, men da må jeg overflyttes til vanlig avdeling i løpet av fødselen. Uansett, litt betryggende er det Jeg utelukker ingenting ut i fra forrige erfaring. Jeg kan bare ønske.

Jeg blir nesten litt stressa over at tiden går så fort om dagen jeg.. Jeg har en uke igjen på jobb og så planlegger vi å kjøre til svigers (3 timer kjøretur) og være en uke pluss. Innså plutselig at vi planla returen under to uker fra termin og fikk litt hetta. Jeg fødte jo solid på overtid sist, og tror jo egentlig ikke det skal skje noe før termin. Men det hadde jo vært utrolig typisk da.. i tillegg har jeg mer nedpress og stikkinger enn sist. TROR jeg da! En litt for lang og avslutningsvis humpete kjøretur i helga skremte meg litt, da føltes det som om hun var på vei ut. Og så er Dolly-leppene i anmars Fødetryne er nyyydelig!!